Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klung­land og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, viser til at den norske deltakelsen i The OECD Halden Reactor Project, forkortet HRP, skal sikre landet grunnleggende kompetanse i reaktorteknologi og bidra til å bevare en tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i norske nærområder og sikre norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet. I tillegg skal prosjektet komme norsk industri og norsk forskning til gode.

Komiteen viser til at det i Stortinget har vært bred tilslutning til disse målsettingene, men forskningen ved Haldenreaktoren har også med jevne mellomrom blitt debattert bl.a. ut fra argumentet om at forskningen her bidrar til at gamle reaktorer i Øst-Europa holdes lenger i drift. På den andre siden kan det hevdes at reaktorene i Øst-Europa ville fortsatt likevel, men med dårligere sikkerhetsløsninger. Tilsvarende kan det argumenteres omkring MOX-forskningen. Mens forslagsstillerne argumenterer med at forskningen på MOX i Halden tilrettelegger for økt bruk av MOX internasjonalt, skriver Regjeringen i svarbrev til komiteen datert 2. mai 2003 at

"virksomheten i Halden vil etter regjeringens mening neppe ha avgjørende betydning for om nye land velger å ta i bruk MOX eller ikke."

Et annet argument som har blitt brukt for stenging er alderen til reaktoren. Når konsesjonen går ut i 2008, vil reaktoren være 50 år.

Komiteen viser til sist gang komiteen i forrige stortingsperiode hadde en drøftelse av spørsmålene knyttet til Haldenreaktoren i forbindelse med St.meld. nr. 22 (1998-1999) om videreføring av Haldenprosjektet, jf. Innst. S. nr. 126 (1998-1999). I denne innstillingen skrev bl.a. et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

"Dette flertall slutter seg til at det settes ned et utvalg som skal vurdere og gi anbefalinger knyttet til den fremtidige avviklingen av Halden-prosjektet. Utvalget bør se på mulighetene for å opprettholde den kompetanse som er nødvendig for vår rolle som pådriver for forbedret reaktorsikkerhet, avfallshåndtering og for å videreutvikle den nasjonale ulykkesberedskapen. Det bør også vurderes hva som kan videreføres av Halden-prosjektets industrirettede virksomhet, bl.a. kontrollromteknologien. Utvalget må også se på utfordringene knyttet til avstengning/riving av Halden-reaktoren, og det bør tre i funksjon i løpet av treårsperioden."

Komiteen viser til svarbrev til komiteen fra Nærings- og handelsdepartementet av 24. oktober 2003, som bekrefter at dette utvalget nå er i ferd med å tre i funksjon. Komiteen har merket seg at det i mandatet til utvalget bl.a. heter:

"Pr. i dag kan ingen med sikkerhet si hvor lenge Haldenreaktoren vil være i drift. IFE har fått driftskonsesjon fram til 21.12.2008. Viser det seg da at sikkerhetsforholdene rundt reaktoren fortsatt er tilfredsstillende, kan reaktoren bli forlenget. På den annen side kan reaktoren bli stengt også før 2008 hvis de tekniske og driftsmessige forholdene ved reaktoren skulle tilsi det."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, legger til grunn at Institutt for Energiteknikk, IFE, har fått konsesjon til å drive frem til 2008. Et vedtak i tråd med det som er fremmet i Dokument nr. 8:61 (2002-2003) vil endre rammevilkårene for driften midt i perioden, noe flertallet ikke slutter seg til. Flertallet vil imidlertid allerede nå peke på at det er viktig at Norge ved neste konsesjonsbehandling foretar en grundig vurdering av alle sidene ved driften av Haldenreaktoren. Flertallet vil derfor understreke at formålet med det utvalget som skal vurdere å gi anbefalinger knyttet til den fremtidige stengningen av reaktoren, bl.a. er å gi et beslutningsgrunnlag i forhold til spørsmålet om videre drift.

Komiteen viser til at utvalget derfor må vektlegge hvordan en kan styrke aktiviteten knyttet til MTO (Menneske, Teknologi, Organisasjon), kontrollromsutvikling, industripsykologi, prosessovervåking og "virtual reality", slik at det fremdeles kan sikres kompetansearbeidsplasser i Halden og norsk kompetanse om bl.a. reaktorsikkerhet, dersom et flertall på Stortinget ønsker å legge reaktoren ned, eller sikkerhetshensyn nødvendiggjør en slik nedlegging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at MOX-teknologien sikrer en endelig destruksjon av våpenplutonium i motsetning til andre løsninger. Forskningen bidrar til at destruksjonen kan utføres på en sikker måte.

Flertallet viser til at forskningen i Halden støttes av en rekke deltagerland med mer enn 50 pst. av budsjettet. Dette nære samarbeidet gir verdifull forsk­ningskompetanse til Institutt for Energiteknikk og til tilgrensende forskningsmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om øyeblikkelig å stanse all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren (Dokument nr. 8:61 (2002-2003)). Disse medlemmer mener verken Regjeringens svarbrev til komiteen (vedlagt) eller partsinnlegget til eieren Institutt for Energiteknikk (IFE) tilbakeviser konklusjonene i rapporten fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) om MOX-forskningen i Haldenreaktoren. NUPI utredet konsekvensene av virksomheten og konkluderte med at MOX-forskningen i Haldenreaktoren strider imot en rekke miljø- og ikke-spredningshensyn som Norge tidligere har kjempet for.

Disse medlemmer finner det naivt og lite trolig at F&U på MOX på oppdrag fra eiere av reprosesseringsanlegg (som for eksempel Sellafieldeieren BNFL) ikke vil gjøre det lettere å utløse markedspotensialet for å utnytte gjenvunnet plutonium til produksjon av energi. Et slikt bidrag strider imot målet slått fast i St.meld. nr. 24 (2000-2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor Norge skal arbeide for at brukt kjernebrensel på sikt lagres direkte i stedet for å reprosesseres. Disse medlemmer påpeker at Regjeringen i sitt svarbrev skriver at Sellafield "har planer om å øke sin aktivitet i årene som kommer" og at "det nye Sellafieldanlegget og MOX-produksjonen kan føre til at vi får enda mer reprosessering i fremtiden". Det er nærliggende å spørre om hvilke motiver BNFL har for å kjøpe F&U på MOX fra IFE, om ikke for å gjennomføre sine egne planer.

Disse medlemmer understreker at det, i lys av føre-var-prinsippet og at Norge skal arbeide for at brukt kjernebrensel på sikt lagres direkte i stedet for å reprosesseres, ikke er tilstrekkelig med omtrentligheter som "virksomheten i Halden vil […] neppe ha avgjør­ende betydning for om nye land velger å ta i bruk MOX eller ikke" (Regjeringen i sitt svarbrev). Disse medlemmer mener dette bør granskes av et uavhengig offentlig utvalg.

Disse medlemmer mener videre det er uholdbart at det er tvil om i hvilken grad MOX-arbeidet i Haldenreaktoren utelukkende er sikkerhetsrelatert, slik det er forutsatt i Innst. S. nr. 126 (1998-1999). Disse medlemmer forutsetter at hvis arbeidet utelukkende er sikkerhetsrelatert, vil det være naturlig at alle forsk­ningsresultater, oppdragskontrakter, kundeoversikter og IFEs forretningsplaner for MOX-forskningen er offentlig tilgjengelige. Disse medlemmer mener dette materialet bør gjennomgås av et uavhengig offentlig utvalg for å vurdere om eksperimentene har til hensikt eller fører til at kostnadene ved bruk av MOX blir lavere. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et uavhengig offentlig utvalg for å vurdere om MOX-arbeidet ved Haldenreaktoren utelukkende er sikkerhetsrelatert og hvorvidt det i noen grad bidrar, direkte eller indirekte, til økt reprosessering av plutonium."