Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, mener meldingen gir en god oversikt over hvilke mål som er satt for Den kulturelle skolesekken, og hvordan den skal fungere i praksis. Komiteen støtter de overordnede målsettingene i meldingen om at Den kulturelle skolesekken skal medvirke til at alle elever i grunnskolen skal få et profesjonelt kulturtilbud. Elevene skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Komiteen mener det bør veksles mellom ulike formidlingsformer som f.eks. besøk av kunstnere på skolen eller at elevene besøker kunst- og kulturinstitusjoner. Komiteen mener at skolene bør legge opp til egenaktivitet i form av for- og etterarbeid i forbindelse med besøkene. Komiteen mener at elevens egen kulturaktivitet skal være en viktig del av dette arbeidet.

Komiteen vil understreke at å være publikummer ved en konsert, en teaterforestilling eller en kunstutstilling er å forstå som en aktiv kulturopplevelse. Men det er samtidig viktig at Den kulturelle skolesekken inneholder tiltak som gir rom for at elevene får arbeide med og opplæring i å utrykke seg gjennom det mangfoldige kulturelle språket, og at unges kulturproduksjoner blir gitt gode arenaer.

Komiteen vil også peke på den betydning kultur har for hver enkelt av oss. Dette gjelder særlig for barn som er i en lærefase der kultur vil være med på å legge grunnlaget for personlig utvikling og livskvalitet.

Komiteen mener at Den kulturelle skolesekken skal innlemme kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolen sine læremål, slik det kommer til uttrykk i skolens læreplanverk. Komiteen mener likevel det er viktig at Den kulturelle skolesekken i sin helhet innebærer et utvidet kulturtilbud utover den ordinære gjennomføringen av læreplanen.

Komiteen er enig i at grunnskoleelever skal være målgruppen for Den kulturelle skolesekken, og at skolen skal være en viktig arena for utviklingen av Den kulturelle skolesekken.

Komiteen understreker at "Den kulturelle skolesekken" skal være et tilbud til alle elever uavhengig av hvem som eier skolen.

Komiteen peker på viktigheten av å se meldingen i sammenheng med St.meld. nr. 39 (2002-2003) Ei Blot til Lyst og St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014.

Komiteen viser til bakgrunnen for Den kulturelle skolesekken og de erfaringer som er gjort bl.a. i Møre og Romsdal og i Sandefjord.

Komiteen er enig i at Den kulturelle skolesekken skal synliggjøre det kulturelle mangfoldet i et flerkulturelt Norge. Komiteen vil understreke at frivillige organisasjoner og kunstnere og kulturarbeidere utenfor etablerte miljøer også er viktige deler av dette mangfoldet og viser til at det i meldingen slås fast at elevene skal få tilgang til kunst- og kulturuttrykk av alle slag.

Komiteen vil videre legge vekt på at Den kulturelle skolesekken må ivareta deltakerperspektivet og legge til rette for at elevene selv får anledning til å utfolde seg, slik at de ikke blir bare passive mottakere av kunst- og kulturinntrykk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser også til regjeringen Stoltenberg sin satsing på Den kulturelle skolesekken og de vedtak som er gjort av Stortinget når det gjelder fordelingen av tippemidler som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet sto bak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at meldingen gir en god oversikt over hvilke mål som er satt for Den kulturelle skolesekken, og hvordan den skal fungere i praksis. Disse medlemmer støtter også de overordnende målsettingene i meldingen om at Den kulturelle skolesekken skal medvirke til at alle elever i grunnskolen skal få et godt kulturtilbud.

Disse medlemmer viser til den avtalen som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet om fordeling av tippenøkkelen. Noe som var ment å sikre et trygt økonomisk fundament for skolesekken. Men ulike vedtak og beslutninger gjort av et annet flertall og av Regjeringen kan resultere i at det økonomiske fundament slett ikke er trygt i fremtiden. Dette bekymrer disse medlemmer noe.

Det er for disse medlemmer svært viktig at mest mulig av de tildelte midlene kommer barna til gode, gjennom kulturopplevelser. Disse medlemmer ønsker derfor ikke at fylkeskommunene skal administrere ordningen. Da kan fort store deler av de tildelte ressurser bli borte i administrasjon.

Disse medlemmer stiller seg skeptiske til at fylkeskommunen er den som skal motta og fordele 60 pst. av midlene til Den kulturelle skolesekken. Det er disse medlemmers ønske at midler blir fordelt pr. elev frem til den enkelte skole (altså disponert av skolens ledelse, i samarbeid med FAU).

Disse medlemmer mener at ABM-utvikling kan være sekretariat for Den kulturelle skolesekken, slik at kommunenes rapporter over bruk av midler fra Den kulturelle skolesekken går dit. På den måten vil ABM-utvikling fungere som en kontrollerende instans, slik at midlene blir brukt til kulturelle opplevelser for skoleelevene.

Forvaltningen av midlene kan Finansdepartementet gjøre, og fordele potten etter gitte kriterier til de ulike kommunene etter at Norsk Tipping AS har bestemt årets overskudd. Disse medlemmer er helt klar på at ikke under noen omstendighet skal midlene som er tiltenkt Den kulturelle skolesekken gå til drift.

Hvordan så den enkelte skole og den enkelte kommune velger å fordele midlene, mener disse medlemmer at kommunene selv må vurdere, men at det ikke skal brukes til annet enn til kulturopplevelser for barn og unge i grunnskolen, og at mest mulig av midlene skal gå til den enkelte skole.

Når det gjelder kompetansebygging hos dem som skal fordele og bruke disse ressursene, mener disse medlemmer at det må taes høyde for i lærerutdanningen i tiden fremover. Og at også videreutdanning av lærere kan være et virkemiddel. Men disse medlemmer er helt enige i at dette må gå på det ordinære budsjettet til den enkelte institusjon og kommune.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det primære målet med å øke det statlige bidraget til et kulturelt løft i grunnskolen gjennom Den kulturelle skolesekken, er å sikre barn og unge jevnlige møter med kultur og utøvere på et høyt nivå. Dette gjelder både innen musikk, teater, dans, visuell kunst, litteratur og film/animasjon. Med unntak av satsinga på Rikskonsertene og Riksutstillinger, har kultur vært et forsømt område overfor de unge. En komplett kulturell skolesekk skal sikre at alle barn og unge skal få mulighet til å:

• – delta aktivt og få opplæring innen ulike kulturområder

• – vise frem sine kulturaktiviteter

• – lære å kjenne kulturarven

• – møte kultur og utøvere på et høyt nivå

Skolene har lange og gode tradisjoner for å la elevene selv delta i kulturaktiviteter. Stadig større utfordringer, blant annet nedfelt i Læreplanverket, gjør at mange lærere har ønsker om og behov for å styrke sin egen kulturkompetanse. Det vil også være behov for å styrke den samla kulturkompetansen i grunnskolen, ved å la andre fagpersoner/-miljø komme inn i skolen. I mange kommuner er det etablert et godt samarbeid mellom grunnskolen og viktige fagmiljø, som for eksempel kulturskolene, bibliotekene og lokale museum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det må settes av midler til disse fagmiljøene, og grunnskolen, for å gjøre dem bedre i stand til å ta på seg nye utfordringer i grunnskolen. Midlene må kunne brukes til å styrke alle disse miljøenes formidlingskompetanse og til å nyttiggjøre eksisterende kompetanse, ved gjennomføring av konkrete tiltak i skolen. Dette bør primært skje gjennom de omtalte aktørenes ordinære driftsbudsjett. Disse medlemmer vil understreke at det er behov for å styrke disse driftsbudsjettene med bevilgninger over statsbudsjettet.

Etter at de nasjonale midlene fra Den kulturelle skolesekken har sikra at alle barn og unge får jevnlige møter med profesjonell kunst og kultur, kan den samme posten også brukes for å styrke den samla kulturkompetansen i grunnskolen.

Innhold i Den kulturelle skolesekken

Komiteen mener at Den kulturelle skolesekken skal ha en lokal forankring, men understreker betydningen av at tilbudet skal være profesjonelt og primært foregå i skoletiden. Dersom skoler/kommuner ønsker det, må det åpnes for å la aktivitetene skje på alternative tidspunkt.

Komiteen viser til viktigheten av et godt samarbeid mellom skole og kulturskole, lokale kunstnere, musikere, museum og bibliotek.

Komiteen mener det fortsatt er viktig for skolene å få besøk av Rikskonsertene. Disse konsertene blir tatt godt imot og er viktig i distriktene der kulturtilbudene generelt er mindre. Komiteen vil nevne Riksutstillingene og Norsk Form som gode kunstformidlere. Komiteen mener også at Norsk Scenekunstbruks formidlingsordning med forestillinger av frie sceniske grupper er et godt eksempel på scenekunstfeltet. Komiteen vil videre nevne Norsk Forfattersentrum som driver aktiv formidling av forfatterbesøk. I tillegg mener komiteen at de nasjonale institusjonene kan trekkes aktivt inn på kulturarv og kulturminnefeltet.

Komiteen mener departementet bør ta en gjennomgang av turneer og annen virksomhet som de nasjonale og regionale institusjonene gjennomfører, slik at dette best mulig kan koordineres med Den kulturelle skolesekken. Komiteen mener også at festivaler med statlig støtte bør inngå i samarbeidet med Den kulturelle skolesekken.

Komiteen viser ellers til at det i meldingen er drøftet utfordringer på det enkelte felt som har betydning for norsk kulturpolitikk generelt.

Komiteen er enig i at det gjennomføres bestemte satsinger på de ulike feltene, f.eks. på filmområdet. Komiteen mener den spesielle satsingen på film innenfor Den kulturelle skolesekken må strekke seg over flere år.

Komiteen viser til meldingens formuleringer om hvor viktig levende bilde/visuell kommunikasjon er:

"Å uttrykke seg med levende bilde og forstå visuell kommunikasjon kan i dagens samfunn sidestilles med å lese og skrive."

Komiteen vil understreke at Dissimilis har stor kompetanse når det gjelder tilrettelegging av kulturformidling for psykisk utviklingshemmede, og at de derfor bør kunne bidra i forhold til Den kulturelle skolesekken.

Komiteens flertall, alle unntattmedlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at kulturkontorene i mange kommuner sitter med viktig kompetanse som den enkelte kommune bør trekke inn. Den kulturelle skolesekken kan også bety en fornyet rolle for de kommunale kulturskolene.

Flertallet vil her vise til eksempler der kulturskolene fungerer som et kulturfaglig nav for skolene i en kommune.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at den kunnskapsformidling som foregår ved Vitensentrene på mange måter passer godt inn i den kulturelle skolesekken. Gode historier knyttet til natur, helse, miljø og teknologi er en integrert del av vår kultur og dermed en naturlig del av de opplevelser som kan og bør presenteres for barn og unge.

Organisering og økonomi i Den kulturelle skolesekken

Komiteen mener at det i det videre arbeidet med Den kulturelle skolesekken bør bygges på de eksisterende strukturene og den kompetanse som er bygd opp gjennom mange år, slik at parallelle administrative organer ikke bygges opp.

Komiteen mener det er svært viktig at ressursene i Den kulturelle skolesekken skal gå til gode tilbud til elevene og ikke til administrasjon. Komiteen mener fylkeskommunen selv må dekke kostnadene med å administrere Den kulturelle skolesekken. Dette skal være fylkeskommunens bidrag i satsingen.

Komiteen mener skolen skal være den lokale bestilleren der også eleven gis plass i utformingen av Den kulturelle skolesekken. Komiteen mener at det mange steder vil være kulturavdelingen i kommunen som er best egnet til å være koordinator overfor skolene, men vil peke på at det må være opp til den enkelte kommune å bestemme den administrative ordningen.

Komiteen mener videre at dersom en kommune ikke har utviklet Den kulturelle skolesekken, skal de få hjelp til dette av fylkeskommunen.

Komiteen mener det må være rom for lokale og regionale løsninger, og at samarbeidet bygger på dette.

Komiteen mener likevel at uansett hvilken modell man velger, må det være et obligatorisk tilbud som alle elever skal delta i.

Komiteen har merket seg at det i meldingen beskrives flere ulike modeller for hvordan arbeidet med Den kulturelle skolesekken kan bli organisert og at disse modellene fungerer på ulikt vis.

Komiteen mener det er viktig å utveksle lokale erfaringer mellom modeller lokalt, for eksempel fra Møre og Romsdal og Sandefjord. Komiteen mener derfor det blir viktig at ABM-utvikling sørger for en effektiv spredning av lokale erfaringer i Den kulturelle skolesekken.

Komiteen ønsker en evaluering av Den kulturelle skolesekken våren 2006 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å foreta en evaluering av Den kulturelle skolesekken i løpet av våren 2006 og legge denne fram for Stortinget."

Komiteen vil understreke at den satsingen det legges opp til, ikke skal erstatte eksisterende ressurser og aktiviteter på skole-, kunst- og kulturområdet, men være et tillegg.

Komiteen mener det er viktig at lærernes kompetanse er god når det gjelder Den kulturelle skolesekken. Manglende kompetanse må ikke bli en barriere som hindrer en vellykket gjennomføring av tiltakene. Komiteen mener at denne kompetansen kan fås gjennom den ordinære allmennlærerutdanningen, høgskolekurs, skolenes kursvirksomhet (RKK) eller gjennom kompetansehevende tiltak i regi av fylkeskommunen.

Komiteenmener at kompetanseheving bør komme gjennom ordinære midler, og ikke fra midlene til Den kulturelle skolesekken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at fylkeskommunene fortsatt skal administrere ordningen, men vil understreke betydningen av et godt samarbeid med kommunene og fylkesmannens utdanningsavdeling.

Flertallet bemerker at det i tillegg er viktig at representanter for aktuelle høgskoler, kulturinstitusjoner og fylkets kulturskoleråd er involvert i samarbeidet på fylkesnivå. Dette er for å sikre at tilbudene er av god kvalitet, har forankring i et bredt nettverk, og er i samsvar med målsettingene.

Flertallet mener verdien i Den kulturelle skolesekken er så stor at Regjeringen bør vurdere å videreføre modellen også i videregående skole. Dette bør skje etter at Den kulturelle skolesekken er godt forankret og en evaluering er gjennomført.

Flertallet mener det er spesielt viktig at det trekkes veksler på den kompetanse som finnes i kommunene, ikke minst i storbykommunene, slik det for eksempel gjøres i samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune om en egen storbymodell.

Flertallet er enig i at ABM-utvikling og Norsk kulturråd skal forvalte midlene etter kriterier fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet etter tilrådning fra styringsgruppen for Den kulturelle skolesekken. Flertallet mener at ordningen med at ABM-utvikling er sekretariat for Den kulturelle skolesekken, må inngå i evalueringen i 2006.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det store etterslepet Rikskonsertene har i forhold til sitt tilbud om skolekonserter. Etterslepet er for 2004 beregnet til anslagsvis 18 mill. kroner. Dette flertallet peker på viktigheten av at Rikskonsertenes tilbud må være et tilbud for alle, og dette flertallet ønsker derfor at det innenfor den sentrale ordningen åpnes for at det kan avsettes midler for å oppnå dette.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn ved fordelingen av midler til Den kulturelle skolesekken at det innenfor den sentrale ordningen settes av midler til utvidelse av Rikskonsertenes skolekonsertordning."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil spesielt bemerke at midler fra Den kulturelle skolesekken ikke må benyttes til Rikskonsertenes turnévirksomhet, men komme fra ordinære bevilgninger. Disse medlemmer vil bemerke at Rikskonsertene må få tilstrekkelig med ordinære midler til å møte behovene i kommunene. Dette gjelder også Riksutstillingene og Norsk Scenekunstbruk slik at alle fylkene kan delta i ordningen.

Disse medlemmer vil også understreke at midler fra Den kulturelle skolesekken ikke skal gå til å finansiere Vitensentrene, men at bevilgninger må skje over ordinære budsjetter.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at 40 pst. av det som går fra spillemidlene til kulturformål, fordeles til Den kulturelle skolesekken. Dette vil i henhold til departementets prognoser gi 120 mill. kroner i 2004 og 180 mill. kroner i 2005.

Disse medlemmer støtter fordelingen av midlene med 60 pst. til fylkeskommunen og 40 pst. til sentrale prosjektmidler for 2003. Disse medlemmer mener at for 2004 skal fordelingen være 70 pst. til fylkeskommunene og 30 pst. til sentrale prosjektmidler. For 2005 skal fordelingen være henholdsvis 80 og 20 pst. Disse medlemmer begrunner dette med at midlene til Den kulturelle skolesekken vil øke totalt, og at det derfor vil være mer penger til prosjektmidler for 2004 og 2005 enn i 2003 selv om prosentfordelingen blir endret. Disse medlemmer er enige med meldingen der det presiseres at prosjektmidlene ikke skal brukes til generell driftsstøtte eller fra før etablerte tiltak, men komme i tillegg til dette.

Disse medlemmer mener at de sentrale utvik­lingsmidlene skal gå til utviklingsprosjekt som kan ha allmenn interesse og nytte. Forutsetningen for bruken av disse midlene er at prosjektene skal være nye og utviklende og ikke gå til produksjoner som finansieres over andre poster på budsjettet.

Disse medlemmer mener det er svært viktig at de tildelte midlene kommer barna til gode gjennom kulturopplevelser. Derfor er det en forutsetning at midlene ikke går til økt administrasjon i fordelingsleddene. Midlene som fordeles lokalt, skal gå uavkortet til kulturtiltak for elevene. Dette kan gjennomføres på flere måter, og departementet må komme tilbake til Stortinget med nærmere vurdering av hva som er mest hensiktsmessig.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at mest mulig av de tildelte midlene kommer barna til gode gjennom kulturopplevelser og vil derfor øke andelen av midlene fra den kulturelle skolesekken som går til lokale tiltak til 70 pst. i 2004 og 80 pst. i 2005. Midlene skal gå uavkortet til tiltak i kommunene, og departementet må komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan dette best kan sikres."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at kommunene har fått en vesentlig reduksjon av bevilgningene til kompetanseheving av lærere. Midlene er i stor grad overført til det nasjonale Læringssenteret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er behov for å ruste opp mange av de arenaene som blir brukt til kulturformidling for skoleelever. Aktører og skoler melder blant annet om mangel på mulighet for blending av vinduer, manglende strømuttak og dårlige sceneforhold. Statlige midler til "Hus for kultur" må også kunne brukes til å løse disse utfordringene. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen har redusert tilskuddet til kulturhus over statsbudsjettet, på tross av vedtaket i Stortinget vedrørende omfordeling av tippemidlene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det allerede er behov for en sterk økning i antallet produksjoner, særlig innen profesjonell scenekunst. Disse medlemmer mener at det bør settes i gang et større prosjekt for å løfte antallet gode produksjoner innen scenekunst, med tanke på å møte den økende etterspørselen for å fylle Den kulturelle skolesekken.

Disse medlemmer mener at Den kulturelle skolesekken etter hvert også bør omfatte både barnehager og den videregående skolen. Disse medlemmer mener videre at det allerede nå bør åpnes for, og aktivt oppfordres til, felles kulturopplevinger for de ulike utdanningsinstitusjonene. Dette er en unik sjanse til å etablere gode sammenhenger og allianser mellom barnehage, grunnskole og videregående skole. Dette må ikke skje på bekostning av tilbudene i grunnskolen.

Disse medlemmer vil gi alle elever i grunnskolene årlige møter med profesjonell scenekunst. Disse medlemmer mener derfor at institusjoner for scenekunst som mottar vesenlig statlig støtte, bør lage produksjoner som er tilpasset turneer i Den kulturelle skolesekken. Det gjelder både institusjoner med faste scener, regionteater og Riksteateret. Dette vil være å anse som en del av den ordinære driften, og skal ikke utløse ekstraordinære tilskudd. Ekstraordinære tiltak i skoleverket, ut over ordinær produksjon av scenekunst og turnévirksomhet, kan derimot utløse tilskudd av midler fra Den kulturelle skolesekken.