Departementet redegjør i meldingen for ressurssituasjonen i grunnskolen og videregående opplæring. Meldingen er en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) og Innst. S. nr. 109 (2002-2003).

Departementet mener at utviklingen i ressursbruken i grunnskole og videregående opplæring må vurderes i lys av den generelle kommuneøkonomien. Det har vært en nedgang i kommunesektorens frie inntekter fra 1997 til 2001. Realinntektsveksten har kommet i form av øremerkede tilskudd. Ressursbruken i grunnskolen er imidlertid preget av et høyt ressursnivå og stor stabilitet i samme periode. Forskjellen i ressursbruk mellom kommuner har ikke økt.

Departementet mener denne utviklingen tyder på at grunnskolen stort sett er prioritert i kommunene, og at sektoren har vært relativt skjermet for innsparinger. Samlet sett tilsier utviklingen i ressurssituasjonen etter departementets oppfatning at grunnskolen etter innføring av L97 har gode muligheter til å gi alle elever likeverdig tilpasset opplæring og oppfølging i tråd med opplæringsloven.

Departementet legger til grunn at hovedprinsippene i dagens rammefinansiering bør opprettholdes. Det er ikke ønskelig å innføre nye bestemmelser om binding av ressurser, verken i lovverk eller finansiering. Men for at rammefinansieringssystemet skal virke etter hensikten, mener departementet det er viktig at kommunen sikres tilstrekkelig økonomisk handlingsrom i årene framover.

Når det gjelder videregående opplæring, er datagrunnlaget noe mangelfullt og gir ikke et fullstendig bilde av situasjonen. Ut fra det foreliggende materialet har departementet inntrykk av at situasjonen er stabil og at tilbudet til elevene er tilfredsstillende. Fra 2002 vil det bli en kraftig vekst i elevtallet fram til 2010. Dette stiller fylkeskommunene overfor store utfordringer. Departementet vil utrede spørsmålet om finansie­ring av videregående opplæring videre.

Departementet peker i meldingen på at det synes å være et betydelig etterslep i vedlikeholdet av den kommunale og fylkeskommunale bygningsmassen generelt, og spesielt når det gjelder skolebygg. Årsakene til mangelfullt vedlikehold av bygg må kartlegges nærmere, også om det kan være strukturelle årsaker og behov for endringer i dagens rammer for eiendomsforvaltning. Departementet viser til at Kommunal- og regionaldepartementet i løpet av 2003 vil opprette et offentlig utvalg som skal vurdere dette.

Departementet legger vekt på å kombinere økt handlefrihet for skoleeier med et mer målrettet statlig tilsyn med skolen, jf. omtalen av ny modell for den statlige utdanningsadministrasjonen i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett. Tilsynsmyndighetene skal påse at lovverket blir fulgt og at individuelle rettigheter blir oppfylt. Tilsynet skal også ha et utviklingsformål. Samtidig er det viktig å føre tilsyn med at skoleeiere følger opp resultatene fra kvalitetsvurderingene. Departementet vurderer derfor å legge fram lovforslag med sikte på at også resultatene av kvalitetsvurderingene blir gjenstand for tilsyn.

Departementet vil følge utviklingen i ressurssituasjonen i skolen nøye og se den i sammenheng med utviklingen av læringsutbytte og læringsmiljø. I meldingen varsles at regjeringen årlig vil gi Stortinget en redegjørelse for kvalitetsutviklingen i skolen sett i forhold til ressurssituasjonen. Denne vil omfatte både grunnskolen og videregående opplæring. Departementet vil i den sammenheng legge vekt på å gi Stortinget en oppdatert analyse basert på nasjonale og internasjonale undersøkelser av det faglige nivået i skolen, undersøkelser om læringsmiljø, data om ressurssituasjonen og etter hvert også resultatene fra det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering.