Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, er fornøyd med at departementet på en klargjørende måte har presentert gjennomgangen av Norges Fiskeriavtaler med andre land for 2003, og fisket etter avtalene for 2001 og 2002.

Selv om det fortsatt er en lang vei å gå før en kan slå fast at internasjonal fiskeri- og ressursforvaltning er tilfredsstillende, er komiteen tilfreds med at den internasjonale oppmerksomhet rundt forvaltningsspørsmål synes å øke i omfang. Likevel er det komiteens oppfatning at Norge også i årene som kommer må intensivere engasjementet rundt forvaltningsspørsmål, da det etter komiteens oppfatning fortsatt er flere uløste ressurs- og forvaltningsspørsmål i og rundt de avtaler Norge er satt til å inngå med andre land. Norge deltar i et meget omfattende fiskerisamarbeid med andre land. Etter komiteens oppfatning må Norge fortsatt ligge i front i alle spørsmål som angår en bærekraftig ressursforvaltning, og det samme i spørsmål hvor "føre-var"-begrepet må være gjeldende.

Komiteen har med interesse fulgt utviklingen av det norsk-russiske fiskerisamarbeidet, som på flere områder viser fremgang. Komiteen har registrert at Norge og Russland også for 2003 ble enige om å videreføre avtalen fra år 2000 om en totalkvote for norsk arktisk torsk på 395 000 tonn. Komiteen vil med stor interesse følge utviklingen og forventningene om oppbygging av den norsk-arktiske torsken, som følge av redusert fiskepress og oppbygging av gytebestandene som den eksisterende avtalen mellom Norge og Russland la opp til i år 2000. Det må etter komiteens oppfatning vurderes en videre utvikling i større grad i retning av felles forvaltnings, forsknings- og kontrolløsninger mellom Norge og Russland i Barentshavet.

Komiteen har merket seg at Norge har vært med på å få på plass langsiktige forvaltningsplaner på flere områder sammen med Russland og EU.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser i denne sammenhengen til ICES forvaltningsråd for fiskeriene i 2004. Om norsk-arktisk torsk sier ICES at

"For å høste bestanden innenfor trygge biologiske grenser anbefaler ICES en betydelig reduksjon i beskatningsgrad (fiskedødelighet) til under føre-var-grensen (0,40). Dette tilsvarer en fangst i 2004 på under 398 000 tonn."

Det vises videre til at dette rådet forsterkes av behovet for å gjenoppbygge aldersstrukturen i bestanden, da mesteparten av gytebestanden fortsatt er førstegangs­gytere.

Disse medlemmer har også merket seg at Havforskningsinstituttet har bemerket at det ikke kan tilrå at kvoten for 2004 settes i henhold til den langsiktige beslutningsregelen for kvotefastsettelse avtalt i den norsk-russiske fiskerikommisjon før det er verifisert at regelen gir tilstrekkelig sikkerhet for bestanden på lang sikt.

Komiteen mener at Norge fortsatt må arbeide for større grad av internasjonal forståelse for et felles regelverk i forvaltnings- og kontrollspørsmål. Komiteen ser med bekymring på at det fortsatt er en rekke uløste forvaltnings- og delingsspørsmål, og viser i denne forbindelse til bestandssituasjonen for flere fiskeslag i Nordsjøen. Komiteen har med bekymring registrert at torskebestanden i Nordsjøen ser ut til å være på et historisk lavmål, og har med interesse regist­rert at det internasjonale havforskningsrådet anbefaler full stans både i torskefisket og på de bestander der man risikerer å få torsk som bifangst. Komiteen frykter de langsiktige virkninger av den dårlige forfatningen som bestandssituasjonen i Nordsjøen avdekker, og anmoder Regjeringen i samarbeid med EU om å iverksette tiltak med sikte på å få på plass tryggere og mer langsiktige forvaltningsløsninger. Komiteen har registrert at EU på flere områder ikke ser ut til å følge råd fra norske og internasjonale havforskere mht. forvaltningstiltak.

Arbeidet de senere år med å hindre ulovlig og uregulert fiske må videreføres. Ressurs- og miljøkriminalitet er sannsynligvis fortsatt utbredt i de fleste internasjonale fiskerier. Derfor må det etter komiteens oppfatning arbeides videre med å få på plass "svartelisteordninger" for fartøy og aktører som blir tatt i slikt fusk.

Komiteen er også bekymret for loddebestanden i Barentshavet, og ber Regjeringen følge utviklingen nøye.

Komiteen har merket seg at kongekrabben er en ressurs som Norge forvalter sammen med Russland. Det er svært viktig at Regjeringen viderefører og intensiverer forskningsinnsatsen på denne arten. Komiteen ber Regjeringen bidra til å få på plass et uttak av krabbe som kan hindre en ukontrollert utbredelse i n­orske fiskerisoner. Det samme gjelder behovet for å få på plass tilstrekkelig fangstkapasitet for uttak av sjøpattedyr. Komiteen ber Regjeringen fortsette arbeidet med å legge til rette for at kvoten av sel kan tas i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer med bekymring utviklinga i kongekrabbebestanden. I denne sammenhengen viser disse medlemmer til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 162 (2002-2003) om forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Hallgeir H. Langeland, Heidi Sørensen og Åsa Elvik om å forvalte kongekrabben som en uønsket introdusert art.

Disse medlemmer viser til at komiteen tidligere har uttalt at norske myndigheter må legge til grunn et føre-var-prinsipp når det gjelder den videre forvaltning av kongekrabben, og at spredning av krabben ikke må komme ut av kontroll.

Komiteen har registrert at det ikke er kommet på plass en fempartsavtale om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i Nordøst-Atlanteren for 2003, og registrerer at det er inngått bilaterale avtaler med alle land, unntatt Island.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet viser til Framstegspartiet sine merknader i Innst. S. nr. 241(1998-1999) om Smottholavtalen, der Framstegspartiet gjekk imot avtalen då ein meinte at den ikkje var god nok og ikkje løyste Smottholproblematikken. Desse medlemene vil peike på at avtalen ikkje er endra, og er derfor usamde i at den vart prolongert utan at avtalen vart betra andsynes norske interesser og utan at Stortinget fekk handsame den på nytt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at nærings­komiteen i Innst. S. nr. 29 (2002-2003) Om dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2002 og fisket etter avtalane i 2000 og 2001, uttalte:

"Komiteen anmoder Regjeringen om å vurdere hvorvidt det i forbindelse med den årlige Stortingsmeldinga om de fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land og fisket etter tidligere avtaler, kan være aktuelt å informere om følgende:

• 1. Anbefalte og fastsatte kvoter for de viktigste bestandene.

• 2. Anbefalte og faktisk fiskepress for de viktigste bestandene.

• 3. Bestandsutviklinga for de viktigste bestandene.

Komiteen anmoder også Regjeringen om å vurdere om dette kan være grunnlag for en drøfting av opplysningene i forhold til de generelle fiskeripolitiske målsettinger om bærekraftig og lønnsom forvaltning."

Flertallet kan ikke se at departementet har vurdert dette spørsmålet i den framlagte St.meld. nr. 43 (2002-2003). Det oppstilles heller ingen grunn til hvorfor departementet ikke har funnet det nødvendig å gi den informasjonen som komiteen ba om ei vurdering av. Flertallet vil bemerke at informasjon om anbefalte og fastsatte kvoter, om anbefalt og faktisk fiskepress og om bestandsutviklinga for de viktigste bestandene, er informasjon som i større grad vil gjøre Stortinget i stand til å vurdere den informasjonen som den årlige meldinga gir.