Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2002 som presentert i St.meld. nr. 34 (2002-2003). Stortingsmeldingen omfatter begge virksomheter, noe som er nødvendig for å se et samlet bilde av personvernarbeidet.

Komiteen tar til orientering Arbeids- og administrasjonsdepartementets merknader til de to årsmeldingene.

Komiteen viser til at 2002 er første år hvor den nye arbeidsdelingen mellom Datatilsynet og Personvernnemnda har virket et helt år. Med Personvernnemnda som et uavhengig faglig organ sikres individets rettigheter.

Komiteen viser til at de erfaringer som er gjort med et uavhengig klageorgan, så langt viser at personvern synes å ha vært godt ivaretatt. Av de klager som er ferdigbehandlet har nemnden i de fleste saker opprettholdt tilsynets vedtak. Nemnden har i ett enkelt tilfelle gitt klager medhold - under henvisning til at dette har øket sikkerheten til brukerne (de overvåkede). Dette tilsier at nemnden med sine vedtak har vist god dømmekraft.

Komiteen viser til at Datatilsynet har gitt en grundig redegjørelse for sin virksomhet. Tilsynet har i denne redegjørelsen også oversikt over en rekke utvalgte temaer. Oversikten fungerer både som en innføring i sentrale problemstillinger og en liste over satsningsområder.

Komiteen mener at arbeidet for å trygge personvernet i høyeste grad har beholdt sin aktualitet. I de senere år er viktigheten igjen kommet sterkt i fokus som en følge av nye teknologiske muligheter, lavere kostnader ved å ta i bruk mulighetene og høy kompetanse om mulighetene. Komiteen mener at det er viktig at Datatilsynet fortsetter å være en aktiv deltaker i den offentlige debatt rundt personvernhensyn og nye teknologiske muligheter. Det er en stor verdi i at tilsynet fortsatt kan fremstå som en aktør med perspektiv på personvern og nytteverdi i nye digitale teknologier.

Komiteen deler Datatilsynets oppfatning av at:

"Personvern dreier seg om den enkeltes grunnleggende behov for å kunne trekke en beskyttende grense rundt sin egen person, slik at ikke andre krenker ens personlige integritet."

Komiteen mener personvern betyr retten til kontroll med opplysninger som gjelder en selv. Person­vern­aspektet må være en naturlig og integrert del i utviklingen av forvaltningen.

Komiteen viser til Datatilsynets sentrale rolle i forbindelse med personvern, ikke bare som forvalter av eksisterende regelverk, men også som premissgiver i forhold til videre utvikling av dette.

Komiteen har merket seg at Datatilsynet i flere offentlige utredninger ikke er ført opp som hørings­instans, og mener at dette er svært uheldig, og mener videre at departementene i større grad må vise hvilke drøftinger som ligger til grunn når saker ikke anses å bryte med personvernhensyn. Alle utredninger som har en personvernside bør ha Datatilsynet som direkte høringsinnstans.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti deler Datatilsynets bekymring i forhold til helsevesenets behandling av personopplysninger. Slike opplysninger er blant de mest sensitive vi har, og det er svært betenkelig at det nettopp er på dette feltet det er funnet flest og mest alvorlige brudd på regelverket.

Disse medlemmer har merket seg Datatilsynets kommentarer til lov om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven). I denne forbindelse viser Datatilsynet til at sentrale personvernhensyn ikke er drøftet. Disse medlemmer forutsetter at dette er rettet opp i den endelige loven, og viser til finanskomiteens innledende merknader i behandlingen av Ot.prp. nr. 72 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 100 (2002-2003).

Disse medlemmer viser til at Regjeringens lovforslag innbefatter en utvidelse av undersøkelses- og rapporteringsplikten til å gjelde flere grupper enn i dag. Videre at Økokrims særegne taushetsplikt i hvitvaskingssaker foreslås opphevet. Det må antas at disse endringene vil føre til en økning i antallet hvitvaskingssaker som blir behandlet av politiet og en økning i antallet transaksjoner som blir regnet som mistenkelige. Det er viktig at Økokrim overholder sin plikt til å slette registrerte opplysninger. Arbeidet til kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av penger må vektlegges og en forutsetter at departementet følger utviklingen på dette området nøye. I slike saker må behovet for kontroll drøftes og personvernhensyn må ivaretas. Begrunnelsen for økt inngripen i slike saker er forbindelsen til terrorisme. Det bør kreves en redegjørelse for hvilke trusler det er som gjør det enkelte tiltak nødvendig.

Disse medlemmer har merket seg klager i forbindelse med at mange sosialkontor rutinemessig krever detaljerte kontoutskrifter av klienter som en del av dokumentasjonen for utbetaling av sosialstøtte. Slike betalingstransaksjoner kan inneholde sensitive personopplysninger. Det er også slik at tilsynelatende trivielle opplysninger kan virke unødig krenkende å avgi til sosialkontoret.

Disse medlemmer viser til at det er et grunnkrav i personopplysningsloven at all behandling av personopplysninger skal være saklig begrunnet og relevant til formålet. Dette er viktig for å begrense innhenting av overskuddsinformasjon og bruk av slik informasjon.

Disse medlemmer støtter Datatilsynets anmodning til Sosialdepartementet om at det umiddelbart bør utformes klare retningslinjer for i hvilke tilfeller sosialtjenesten kan innhente kontoutskrifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at det umiddelbart bør utformes klare retningslinjer for hvilke tilfeller sosialtjenesten kan innhente kontoutskrifter."

Disse medlemmer vil bemerke at mange av klagesakene som blir behandlet i Personvernnemnda er av prinsipiell karakter og er vanskelige saker som har betydning for mange. Det betyr at sakene som blir behandlet av Personvernnemnda har behov for en bredere utredningsprosedyre. Disse medlemmer ser at dette kan bety lenger saksbehandlingstid og være mer ressurskrevende enn tidligere antatt. Personvernnemnda har 8 møter i året, men det kan være et behov for å se på om møtefrekvensen skal økes med ett møte i måneden for å korte ned på saksbehandlingstiden. Det avholdes også viktige seminarer for å styrke informasjonen til etater, departement og andre interesserte om tema rundt personvern og annet. Disse medlemmer vil be Regjeringen se på tiltak som er nødvendig for å styrke ressurstilgangen til Personvernnemnda for fortsatt å kunne opprettholde et høyt nivå på saksbehandlingen med en kort behandlingstid.