Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet,Marit Arnstad, viser til fremlagte forslag om anskaffelse av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTB) og tilpassing av forseriefartøyet KNM Skjold, samt anskaffelse av våpensystemer og løsninger for logistikk og opplæring. Prosjektet omfatter videre anskaffelse av våpensystemer, reservedeler, teknisk dokumentasjon og løsninger for logistikk og opplæring, mens missiler anskaffes utenfor prosjektet.

Komiteen ser at Regjeringen ber om tilslutning til kontrahering av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTB), og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold. Komiteen har merket seg at arbeidet med Skjold-klassen er tatt ut av prosjektet "Ny MTB-struktur", som også omfattet oppdatering av 14 MTB-er av Hauk-klassen.

Komiteenhar videre merket seg at fartøyene planlegges levert i perioden 2006-2009, med operativ drift fra 2009, og at årlig drifts- og vedlikehold av fartøyene vil være i størrelsesorden 150-160 mill. kroner.

Komiteen ser at den totale kostnadsramme for prosjektet blir 4 675 mill. kroner. Dette omfatter materiellinvesteringen (inklusive buffer for usikkerhet, og varer og tjenester Forsvaret skal levere) som er satt til 4 409 mill kroner, gjennomføringskostnader som er satt til 125 mill. kroner og bygge- og anleggskostnader som er satt til 141 mill. kroner. Prosjektet omfatter ikke anskaffelse av missiler.

Komiteen har merket seg at forhandlingsresultatet som foreligger, medfører en utbetaling på 2 064 mill. kroner for perioden 2002-2005, og at den øvrige summen ubetales i perioden 2006-2011, mens det i St.prp. nr. 55 (2001-2002) var satt av 880 mill. kroner til prosjektet for perioden 2002-2005.

Komiteen er tilfreds med at utenlandske leverandører har forpliktet seg til gjenanskaffelse av materiell hos norsk forsvarsindustri for over 1 mrd. kroner på 10 år.

Komiteen har merket seg at det i kontrakten som er forhandlet med Skjold Prime Consortium, som består av Umoe Mandal, Kongsberg Defence and Aerospace og Armaris, verken foreligger én hovedleverandør eller et solidarisk ansvar, og at dette således utgjør en risikofaktor i kontrakten.

Komiteen har også merket seg at det av tekniske risikoelement er endringer i våpensystem og på selve plattformen som kan gi de største økonomiske utslagene, og at det også er sårbarhet i forhold til bemanning.

Videre har komiteen forstått at det sammen med morselskapgarantiene (30 pst. for UM og KDA, 35 pst. Armaris) er finansiell risiko knyttet til leverandørkonkurs og feil som dukker opp i garantiperioden.

Komiteen har merket seg at Forsvarssjefens anbefaling forutsatte at rammen på 118 mrd. kroner holdes, og at neste fireårsperiode viderefører dette nivået.

Komiteenvil peke på at Norge har suverenitetsansvar over havområder som er sju ganger større enn landområdene. Barentshavet og Norskehavet er blant verdens mest produktive havområder. De klimatiske forholdene og mørketida gjør områdene særlig sårbare, og risikoen for skipsulykker og havari, økt petroleumsvirksomhet i nordområdene, transport av råolje og brukt atombrensel må møtes med offensive tiltak. Dette synliggjør behovet for en full gjennomgang av alle utfordringene i disse havområdene, inkludert de sikkerhetspolitiske, samt utarbeidelse av en helhetlig forvaltningsstrategi for disse enorme områdene. Dette må vektlegges i arbeidet med den neste langtidsproposisjonen.Komiteen vil derfor be Regjeringen i neste langtidsproposisjon se på den totale fartøystruktur i Sjøforsvaret og driften av denne.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at missiltorpedobåtene i Skjold-klassen vil gi en styrket kapasitet til suverenitetshåndheving, territorialsikring og til støtte for sivile operasjoner, og mener at dette er spesielt viktig i nordområdene.

Flertallet vil gi sin tilslutning til anskaffelse av de til sammen seks fartøyene som inngår i strukturen Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og hvor Stortinget fattet vedtak om anskaffelse av Skjold-klasse MTB. Flertallet gir også sin tilslutning til den gitte kostnadsrammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på de signaler som fremkommer i forbindelse med kontraktsinngåelsene. Det er en stor risiko å ikke ha én hovedleverandør å forholde seg til, da dette vil medføre usikkerhet om ansvarsavklaringer i forbindelse med økonomiske og logistikkmessige forhold.

Disse medlemmer ser òg på risikofordelingen mellom Forsvaret og del-leverandørene som et punkt som er bekymringsverdig, da det er Forsvaret som vil bli ansvarlig for den største risikodelen i prosjektet.

Det er oppsiktsvekkende at departementet har innledet forhandlinger på den måten vi ser her, all tidligere erfaring inkludert fregattprosjektet viser at det er avgjørende for et prosjekt at det er klare ansvars- og rapporteringslinjer. Dette er ikke ivaretatt med den løsningen som her er beskrevet. I og med at SPC ikke er et selvstendig rettssubjekt, og Forsvaret således har tre kontraktmotparter å forholde seg til, er det slik disse medlemmer ser det, ikke mulig å gjennomføre en forsvarlig kvalitetssikring av prosjektet.

Disse medlemmerser det somen nødvendighet at de kontraktsmessige forhold blir klargjort før endelig avtale med leverandørene blir inngått.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i proposisjonen fremgår at Forsvarets overkommando (FO) har anbefalt at beslutningen om Skjold utsettes til neste langtidsdokument våren 2004, og mener det er uheldig at Stortinget tar stilling til en investering i en slik størrelsesorden som bygging av Skjold-klasse MTB kort tid før Regjeringen skal legge fram et nytt langtidsdokument for Forsvaret. Dette medlem mener det pr. i dag ikke er lagt fram militærfaglige argumenter som tilsier at dette vil være prioriterte kapasiteter innenfor en ny forsvarsstruktur innen de økonomiske rammene som er fastlagt for Forsvaret i de nærmeste årene. Dette medlem understreker at dette er et svært kostbart prosjekt, og at mye tyder på at Forsvaret kan være på vei mot en ny ubalanse i forholdet mellom politiske vedtak som Forsvarets struktur og de økonomiske rammene. Dette medlem mener det realistiske svaret på en slik situasjon er å se på hvilke strukturelementer som kan nedprioriteres, framfor å skape forventninger om kraftig vekst i budsjettrammene for Forsvaret i årene som kommer. Dette medlem mener at det verken er sikkerhetspolitiske eller økonomiske argumenter for en ytterligere sterk vekst i rammene for det norske forsvaret, og at risikoen for å gjøre feilinvesteringer er overhengende dersom man ikke behandler så store investeringer som Skjold-klasse MTB i en helhetlig sammenheng.