Vedlegg 1: Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til forsvarskomiteen, datert 2. juli 2003.
Forsvarskomiteen har bedt om Forsvarsdepartementets synspunkter på forslag om forbud mot bruk av røykgranater med hvitt fosfor på norske skytefelt. I tillegg etterspør komiteen opplysninger vedrørende kostnader ved håndtering av hvitt fosfor, alternative røykleggingsprodukter og pris på disse, samt gjeldende praksis for bruk av hvitt fosfor i allierte NATO-land.
Det vil ta noe tid å skaffe til veie den nødvendige informasjon på disse feltene, men Forsvaret har allerede nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede ulike aspekter ved bruk av hvitt fosfor, inkludert de forhold som komiteen ønsker belyst. I tillegg har Statens forurensingstilsyn (SFT) nylig gitt Forsvaret pålegg, med svarfrist 30. september 2003, om å redegjøre for bruken av hvitt fosfor i ammunisjon. Så snart arbeidsgruppens konklusjoner og redegjørelsen til SFT er avgitt, vil Forsvarsdepartementet kunne gi et mer utfyllende svar på komiteens spørsmål.
For å være i stand til å løse sine ulike operative oppgaver må Forsvarets personell ha mulighet til regelmessig å gjennomføre realistiske øvelser. I likhet med mange andre aktiviteter i samfunnet, medfører Forsvarets virksomhet en viss belastning på miljøet, men ettersom Forsvaret er godt kjent med potensielle farer forbundet med hvitt fosfor, tas det alltid forholdsregler når slik ammunisjon brukes. Forut for alle øvelser rekognoserer skytefeltsadministrasjonen området hvor det er aktuelt å tillate bruk av ammunisjon med hvitt fosfor. Nedslagområdet skal være tørt og uten snø ved skyting. Det faktum at fosforgranater kun skytes mot noen få, nøye utvalgte målområder, gjør det mulig å etablere en systematisk overvåking av eventuelle miljøvirkinger, og begrenser risikoen for tilløp til skogbrann. Forsvaret har med andre ord en forsiktig og ansvarlig praksis når det gjelder bruk av hvitt fosfor.
Hvitt fosfor representerer liten risiko for miljøet dersom det benyttes riktig. Når granaten detoneres, og kommer i kontakt med luft, omdannes fosforet raskt til ikke-giftige forbindelser. Den miljømessige utfordringen knyttet til bruken av fosforammunisjon er derfor å rette nedslag og detonasjon mot fast, snøbar mark, uten myr og vannspeil. Dermed unngår man at partikler av stoffet blir liggende uomdannet i vann. Slike partikler vil ha en akutt giftvirkning på organismer som måtte få dem i seg.
Det er utredet ulike alternativer til hvitt fosfor som røykmiddel, men noe tilfredsstillende erstatning finnes ikke per i dag. Alternativ røykammunisjon på markedet er enten basert på rødt fosfor (RP) eller HC (hexacloretan). HC-røyk utelukkes på grunn av høy giftighet og RP har ulemper fordi det blant annet genererer mindre røyk og er vanskelig å antenne. Forsvarets forskingsinstitutt FFI har også utviklet et alternativ basert på titantetraklorid (TCC) og kalk. Ut fra et operativt synspunkt er alternativene til hvitt fosfor mindre egnet, blant annet fordi det tar for lang tid før en effektiv røykskjerm utvikles. For soldater under beskytning er tiden et kritisk element Dessuten er TCC meget flyktig og vil av den grunn lett kunne oppløses i vind og er derfor mindre egnet til effektiv og pålitelig røyklegging, FFI mener derfor at så fremt de brukes korrekt, er røykgranater med hvitt fosfor som røyksats det beste tilgjengelige alternativet.
Forsvaret er likevel godt kjent med de ulike problemstillingene forbundet med bruk av hvitt fosfor. Av denne grunn holder Forsvaret seg kontinuerlig oppdatert om forskning på området og vil selvfølgelig ta konsekvensen av eventuelle nye funn. I denne sammenheng har (FFI) nylig foretatt en undersøkelse for blant annet å kartlegge behovet for eventuelle ytterligere begrensninger i forbindelse med bruk av hvitt fosfor.
FFI forsøker blant annet å finne ut hvordan man kan redusere helse- og miljørisikoen forbundet med bruk av røykgranater med hvitt fosfor. Konklusjonen fra denne undersøkelsen vil foreligge i løpet av høsten. FFI gjennomførte også i 2002 omfattende prøvetaking i, og kartlegging av bruk av hvitt fosfor i Hjerkinn skytefelt. Sluttrapporten (FFI/rapport-2003/01224) konkluderer med at det ikke er vesentlige skadevirkninger av denne bruken.
Til orientering brukes det på landsbasis ca. 15 tonn hvitt fosfor hvert år av Hæren. Jeg kan som eksempel nevne at under den nylig avholdte "Øvelse Vår" på Hjerkinn, ble det planlagt brukt røykgranater med til sammen 3 014 kg hvitt fosfor, men det aktuelle ammunisjonsforbruk under øvelsen ble av miljøhensyn redusert til 544 kg.
Jeg har ikke informasjon om at andre allierte land har generelle forbud mot bruk av fosforholdige røykgranater. Med unntak av skytefeltet Eagle River Flate i Alaska, hvor det er påvist skade på en type andefugl, har amerikanske myndigheter ikke innført restriksjoner på bruk av hvitt fosfor. Andre steder er restriksjoner innført på grunn av skogbrannfare.
Jeg kan forsikre at Forsvaret tar alle former for miljøgifter meget alvorlig. Det er imidlertid viktig å presisere at realistiske øvingsmuligheter er nødvendig for å sikre norsk militært personell på oppdrag. Hvis våre avdelinger mister denne øvingsmuligheten med røykgranater, vil de i visse situasjoner kunne bli påført tap som ellers kunne vært unngått.