Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til at skal Forsvaret være i stand til å løse sine ulike operative oppgaver, må Forsvarets personell ha muligheter til regelmessig å gjennomføre realistiske øvelser. Komiteen viser til at det også er viktig å presisere at realistiske øvingsmuligheter er nødvendig for å sikre norsk militært personell på oppdrag.

Komiteenpåpeker at Forsvaret er godt kjent med de ulike problemstillingene forbundet med bruk av hvitt fosfor. Av denne grunn holder Forsvaret seg kontinuerlig oppdatert om forskning på området og vil selvfølgelig ta konsekvensen av eventuelle nye funn. I denne sammenheng har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) nylig foretatt en undersøkelse for blant annet å kartlegge behovet for eventuelle ytterligere begrensninger i forbindelse med bruk av hvitt fosfor. FFI forsøker blant annet å finne ut hvordan man reduserer helse- og miljørisikoen forbundet med bruk av røykgranater med hvitt fosfor.

Komiteen viser videre til at Forsvaret allerede har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede ulike aspekter ved bruk av røykgranater med hvitt fosfor på norske skytefelt, og i tillegg har Statens forurensningstilsyn (SFT) gitt Forsvaret pålegg, med svarfrist 30. september 2003, om å redegjøre for bruken av hvitt fosfor i ammunisjon.

Komiteen viser også til statsrådens brev datert 3. oktober 2003. Det er positivt at det nå er laget en oversikt over bruk av hvitt fosfor i 15 skytefelt. Vurderingen tar utgangspunkt i topografi, terreng og den mengde hvitt fosfor som er brukt. Uforbrent fosfor i restmateriale, i vann og innkapslet i jord kan forurense store områder over lang tid. Konsekvensene av for­urensning er svært alvorlig for dyre- og planteliv.

Komiteenhar merket seg at det er brukt mellom 2 200-8 700 kg hvitt fosfor de senere år, og at den vedlagte oversikten gir en pekepinn på omfanget knyttet til bruken av hvitt fosfor i norske skytefelt.

Komiteenhar videre merket seg at bruken av granater med hvitt fosfor har konsentrert seg til sju skytefelt. Forsvarsstaben opplyser at det enten er påvist hvitt fosfor, eller at det må antas at hvitt fosfor kan påvises i ulik grad for alle disse skytefeltene.

Komiteen mener at hvitt fosfor må omfattes av fremtidig kartlegging av forurensningstilstanden foretatt av NIVA (norsk institutt for vannforskning) eller andre. På kort sikt bør det gjennomføres et prøveprosjekt på ett felt.

Komiteenser det som positivt at Regjeringen så klart erkjenner at bruken av røykgranater med hvitt fosfor utgjør et miljøproblem, og at det er gjennomført tiltak som kan redusere miljøbelastningen ved bruken av denne ammunisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at forsvarsministeren i brev av 2. juli 2003 påpeker at dersom Forsvaret mister muligheten til å øve med røkgranater, ville de i visse situasjoner kunne bli påført tap som ellers kunne vært unngått. Statsråden fastholder også i sitt brev at Forsvaret er godt kjent med potensielle farer forbundet med hvitt fosfor, og at det alltid tas forholdsregler når slik ammunisjon brukes. Statsråden sier i sitt brev at nedslagsområdet skal være tørt og uten snø ved skyting, og at hvitt fosfor representerer liten risiko for miljøet dersom det benyttes riktig. Den miljømessige utfordringen ved bruk av fosforammunisjon er å rette nedslag og detonasjon mot fast og tørr mark, som er fri for snø og uten myr og vannspeil.

Flertallet har merket seg at det arbeides med å redusere helse- og miljørisikoen ved bruk av hvitt fosfor. Det er utredet ulike alternativer til hvitt fosfor som røykmiddel, men per i dag finnes det ikke noe tilfredsstillende alternativ. Statsråden har understreket at Forsvaret holder seg kontinuerlig oppdatert om forskning på området. Forsvarets forskningsinstitutt kartlegger behovet for eventuelle ytterligere begrensninger ved bruk av hvitt fosfor, eks. nærbrannrør (mindre uforbrent fosfor), fysisk preparering (nedslagsfelt på grunnfjell eller bruk av betong).

For Regionfelt Østlandet er forebyggende planarbeid og valg av nedslagsfelt en del av den pågående prosessen. Dette viser at Forsvaret tar utfordringene tilknyttet bruken av hvitt fosfor på alvor. I gamle skytefelt har ikke samme grundige vurdering og planarbeid vært gjennomført.

Flertallet ser at det per i dag ikke finnes noe tilfredsstillende alternativ, og at det er behov for å skjerme egne styrker mot innsyn for å hindre beskytning, samt øve på slike situasjoner. For våre soldaters sikkerhet er det derfor nødvendig at hvitt fosfor inntil videre brukes til røyklegging.

Flertallet mener at det må være en målsetting å finne alternativ bruk av hvitt fosfor i røykammunisjon, som er tilfredsstillende både for Forsvaret og miljøet. Når et slikt substitutt er tilgjengelig, vil bruken av hvitt fosfor på norske skytefelt avsluttes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det ikke foreligger tilstrekkelige undersøkelser til å underbygge påstander om at bruken av hvitt fosfor ikke har skadet dyre- og planteliv i skytefeltene, eller at slike skader kan oppstå på lang sikt. Disse medlemmer mener at en bør legge et føre-var-perspektiv til grunn for omgang med farlige miljøgifter som det her er snakk om, og opprettholder derfor forslagene om at det bør gjennomføres en omfattende kartlegging, og at en bør legge til rette for et forbud mot fosforgranater.