Komiteen, medlemene frå Høgre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, frå Arbeidarpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, frå Framstegspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, frå Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og leiaren Rolf Rei­kvam, frå Kristeleg Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, frå Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, frå Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, viser til dokumentet.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og representanten Simonsen, peikar på at det sidan 1935 har vore obligatorisk sidemålsundervisning i realskolen/middelskolen og seinare i ungdomsskolen.

Fleirtalet viser vidare til at skriftleg opplæring i båe målformer har vore gjeldande i gymnaset og seinare i den vidaregåande skolen sidan 1907. Obligatorisk sidemålsundervisning er såleis ikkje noko som har kome gradvis, men noko som har lange tradisjonar i det norske skolestellet.

Fleirtalet er oppteke av å sikre elevane sin rett til å nytte eige språk i den vidaregåande skolen. Fleirtalet ser det som viktig å sikre og utvikle eleven sin dugleik i båe målformer.

Fleirtalet vil vidare peike på at det å meistre båe målformer er pålagd i ei rekkje stillingar, mellom anna innanfor skoleverket og kommune/statsadministrasjonen.

Fleirtalet viser til at endringar i lovverket som fører til at sidemålsundervisninga i skolen vert gjort valfri, vil vere ei endring av norsk språkpolitikk.

Fleirtaletber Regjeringa sjå til at dei språkpolitiske målsetjingane om jamstilling mellom dei to målformene våre vert ivaretekne i utdanningssystemet.

Fleirtaletslår fast at det er viktig å styrke norskopplæringa i skolen. Fleirtalet meiner at sidemålet har ein naturleg plass så vel i grunnskolen som i den vidaregåande skolen, og meiner også at sidemålsundervisninga er ein viktig del av skolen si formidling av den nasjonale kulturarven. Desse omsyna bør imidlertid ikkje hindre at ein vurderer metodar og innhald i norskopplæringa på dei ulike trinna, på same måten som ein vurderer andre fag i skolen.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har merka seg at det i dei seinare åra er åpna for forsøk med sidemålsundervisninga, og viser m.a. til forsøket som går føre seg ved Revetal ungdomsskole i Vestfold. Desse medlemene meiner forsøk med alternative undervisningsformer for sidemålsopplæring er viktig for å skaffe seg meir kunnskap.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og representanten Simonsen, viser også til svarbrevet 18. august 2003 frå statsråden der det heiter at:

"Jeg arbeider med sikte på å legge fram en samlet melding til Stortinget våren 2004, der Kvalitetsutvalgets forslag vurderes. I denne sammenhengen vil også norskfaget bli drøftet."

I samband med handsaminga av Kvalitetsutvalget si innstilling vil undervisninga i norsk bli handsama generelt, under dette også sidemålet. Målet vil vere å gjere norskundervisninga som heilskap betre.

Fleirtalet vil på denne bakgrunnen ikkje støtte forslaget, men legge det ved møteboka.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen vil gjøre skolens opplæring i skriftlig sidemål frivillig.

Disse medlemmer understreker at hensikten ikke er å ta bort nynorsk eller svekke nynorsk som språk, men å gi elever bedre mulighet til å bli flinke i valgt hovedmål samt åpne for språklig fordypning gjennom valgt sidemål. Etter disse medlemmers mening gjør man dette best ved å fjerne det obligatoriske krav om sidemålsundervisning og konsentrere undervisning og innsats om hovedmålet; altså elevens valgte hovedspråk.

Disse medlemmer viser til undersøkelser som dokumenterer at norske elevers lese- og skriveferdighet er dårligere enn i mange andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Disse medlemmer er bekymret over den store andel elever som etter 10 års grunnskoleundervisning ikke kan lese og skrive tilfredsstillende. Disse medlemmer ser derfor behov for en opprustning av norskfaget der tiden utnyttes på en god og læringseffektiv måte. Da må elevene få mer tid til å utvikle sitt eget skriftspråk gjennom konsentrasjon om eget valgt hovedmål.

Etter disse medlemmers syn kan den muntlige delen av sidemålsundervisningen ivaretas gjennom ordinær norskundervisning. Skriftlig sidemål bør derimot tilbys som valgfag slik at den enkelte elev selv kan bestemme om en ønsker fordypning i faget.

Disse medlemmer viser til læreplanverket for den 10-årige grunnskolen der målet for 8.-10. klasse under "Lese og skrive" er omtalt som "Dei skal kunne lese og skrive på nynorsk og bokmål for aktivt å verta med i ein nasjonal skriftkultur". Disse medlemmer viser videre til den detaljerte omtalen av læreplanverket for hhv. 8., 9. og 10. klasse der bruk av sidemål gradvis innarbeides som arbeidsspråk frem til 10. klasse og der det heter "arbeide med god spåkføring og formell dugleik i bokmål og nynorsk knytt til arbeidet med egne tekster".

Etter disse medlemmers syn er det betenkelig at hovedmål og sidemål er så tydelig likestilt gjennom læreplanverket. Opplæringsloven gir tydelig foreldre rett til å velge målform i lærebøkene til elevene til og med 7. klassetrinn og deretter elevene selv rett til å velge hovedmål. Opplæringsloven sier også at "dei to siste åra i grunnskolen skal elevane ha opplæring i begge målformer" men etter disse medlemmers syn innebærer ikke det at opplæring i hovedmål og sidemål skal og bør likestilles.

Disse medlemmer mener videre at en økende vekt på sidemålsopplæring som likestilt språk gjennom ungdomstrinnet i grunnskolen virker forvirrende, lite motiverende og legger beslag på verdifull undervisnings- og elevarbeidstid. Etter disse medlemmers oppfatning kunne denne tiden med fordel vært bedre brukt i arbeid med utelukkende ett skriftspråk. Når disse medlemmer ønsker å gjøre sidemålsopplæringen valgfri i videregående skole, har det også som konsekvens at læreplanverket for norsk på ungdomstrinnet må endres slik at det omfatter norskundervisning og mål om "god språkføring og formell dugleik" i det hovedmål som er valgt.

Disse medlemmer er kjent med at antall elever som i 2002 velger nynorsk som hovedmål, er knappe 15 pst. i grunnskolen og 8-9 pst. i videregående skole. Andelen har lenge vært jevnt synkende fra ca. 17 pst. i 1990. Til sammenligning peker disse medlemmer på at blant studenter ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen er det hhv. 2,5 pst. og ca. 14 pst. som oppgir at de bruker nynorsk, og når det gjelder målform på selvangivelsen er det vel 10 pst. som velger nynorsk, også ifølge statistikk for 2002.

Disse medlemmer registrerer også at tilbakemelding fra mange lærere er tydelige på at kvalitetsnivået på sidemålsstilen for svært mange elevers vedkommende er svakt og har vært svakt i mange år. Disse medlemmer har også merket seg uttalelser fra lærerhold om at svært mange elever ikke kan skrive et brukbart nynorsk etter 12 års skolegang. Når det samtidig antydes at 30 til 50 pst. av tiden til norskopplæring går med til sidemålsopplæring, kan det etter disse medlemmers mening stilles spørsmål om resultatet svarer til innsatsen.

Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å gjøre opp status for ressursinnsats og læringsresultater i norskfaget.

Disse medlemmer viser også til at våre naboland og svært mange andre land har en enhetlig riksgyldig skriftnorm.

Landets to norske standardspråk er både gjensidig forståelig og iblant til forveksling like. Disse medlemmer peker på at denne doble språkstandard medfører betydelige merutgifter; i denne sammenhengen peker disse medlemmer på ekstrautgiftene knyttet til undervisningstid og læremateriell. I en situasjon med stor fokus på ressurstilgangen til norsk skole er det viktig å peke på at prioritering av dobbel språkstandard og obligatorisk sidemålsundervisning har ressursmessige konsekvenser.

Disse medlemmer er kjent med en undersøkelse om holdninger og leseforståelse blant elever i videregående skole utført av NTNU på oppdrag frå Nasjonalt læremiddelsenter og basert på data innhentet i årene 1996-1997. I forbindelse med denne undersøkelsen har mer enn 5 200 elever besvart spørreskjema og blitt intervjuet. Disse medlemmer har merket seg at det ikke tidligere er gjort tilsvarende undersøkelser i Norge. Disse medlemmer har merket seg at syv av ti elever er negative til å lære nynorsk, mens nesten alle er positive til å lære bokmål. Nesten ingen nynorskelever mener de har problemer med å skrive bokmål. Disse medlemmer mener undersøkelsen viser stor avstand mellom elevenes ønsker og læreplanenes innhold. Disse medlemmer mener undersøkelsen viser oppsiktsvekkende negative resultater som bør få tydelige konsekvenser for både sidemålets stilling i skolens læreplanverk og nynorskens stilling generelt. Disse medlemmer viser også til den løpende diskusjon om ressurstildeling og ressursbruk i skolen - bl.a. vist i St.meld. nr. 33 (2002-2003), og minner om at dagens posisjon for sidemålet både binder læringsressurser og påvirker læringsresultat. Med de holdninger til nynorsk som vises gjennom undersøkelsen, er utbyttet av den omfattende satsing på likestilling av valgt hovedmål og sidemål i norsk skole meget dårlig og bør derfor føre til omfattende forandring.

Disse medlemmer viser til at opplæringslovens forskrifter åpner for at noen grupper elever gis rett til fritak fra opplæring og vurdering i sidemålet både i grunnskolen og i videregående skole. Disse medlemmer antar at fritaksreglene av mange elever oppfattes som urettferdig.

Disse medlemmer viser også her til læreplanverket for videregående opplæring angående norsk, der kravene til elevene varierer etter valg av studieretning. For yrkesfaglig studieretning er krav til norskopplæring lavere enn for allmenne og for økonomiske/administrative fag, der forskjellen bl.a. skyldes at yrkesfaglige studieretninger ikke har krav om bruk av skriftspråk både hovedmål og sidemål.

Disse medlemmer peker på at læreplanverket på dette trinn og ved dette skillet i utdanningssystemet ikke gjennomfører et obligatorisk krav om likestilte skriftlige ferdigheter i hovedmål og sidemål. Når det likevel gjennomføres for mange studieretningsfag, vil også dette etter disse medlemmers mening med rette oppfattes som urimelig og urettferdig. Et godt alternativ er etter disse medlemmers syn en ordning med fordypning gjennom valgfag for dem som ønsker dette.

Disse medlemmer har videre merket seg at nåværende regjering ved utdanningsministeren har gitt klare uttalelser om at søknader om forsøksvirksomhet med sidemål som valgfag vil bli avvist med den begrunnelse at lovverket ikke tillater dette. Disse medlemmer er også kjent med Vestfoldprosjektet, der Revetal ungdomsskole har fått tillatelse av utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen i Vestfold til å gi fritak for skriftlig sidemålsundervisning for alle klasser fra høsten 2002 for å prøve ut et alternativt undervisningsopplegg i sidemål. Disse medlemmer har merket seg forsøkets gode resultater; både når det gjelder skriftlige kunnskaper om sidemål og holdning til sidemål.

Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med en gjennomgang av lovverket, både for å tydeliggjøre hovedmålets stilling og for å åpne for ulike former for forsøk knyttet til sidemålsundervisning.

Avslutningsvis peker disse medlemmer på at en slik gjennomgang av lovverket også bør omfatte en nærmere vurdering av hva som bør kreves for å fremme krav om rådgivende avstemning om skifte av hovedmål og hvem som skal ha stemmerett i slike avstemninger. Disse medlemmer ønsker at foreldre får styrket rett til å velge hovedmål i den enkelte skole.

Disse medlemmer er vel kjent med at departementet vil fremme melding til Stortinget våren 2004 basert på Kvalitetsutvalgets innstilling om mange viktige sider ved grunnopplæringen i Norge. Like fullt avviser disse medlemmer den holdning at den kommende meldingen ikke skal gjøre det mulig å fremme egne saker om viktige forhold i grunnopplæringen. Ønsket om en bred drøftelse av norskfaget som omfatter alle sider knyttet til dagens ordning med hovedmål og sidemål, vil etter disse medlemmers syn bli bedre ivaretatt gjennom egen melding i stedet for en behandling som et av mange emner knyttet til oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2004 legge frem en egen melding om status for norskfaget i grunnskole og videregående skole knyttet til bruk av hovedmål og sidemål.

Stortinget forutsetter at både lov-, forskrifts- og læreplanendring som gjør valgt sidemål til tydelig valgfag i begge skoleslag, og lov-, forskrifts- og læreplanendring som åpner for forsøk med valgt sidemål som tydelig valgfag, vurderes i meldingen. Stortinget forutsetter videre at opplæringslovens bestemmelser om valg av målform i den enkelte skole og endring av målform i den enkelte skole, vurderes nærmere."