Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til at Europarådet i dag har 45 medlemsland, og at visjonen om en alleuropeisk organisasjon basert på felles verdier nesten er fullført. Dette er en utvikling komiteen støtter, samtidig som en ønsker å bevare organisasjonens verdigrunnlag og egenart. Komiteen er kjent med at Serbia og Montenegro nå er opptatt som medlem og at søknaden fra Monaco er under behandling. Behandlingen av søknaden fra Hviterussland er suspendert, fordi landet foreløpig har mangelfull respekt for rettsstatsprinsippene, menneskerettighetene og demokratiske verdier. Komiteen understreker at Europarådet har et ansvar for å hjelpe og følge opp egne medlemsland som har vanskeligheter med å følge opp de forpliktelser de har påtatt seg som medlemmer. Dette gjelder særlig i land og områder som tilhørte det tidligere Sovjetunionen og på Balkan. Komiteen er derfor tilfreds med at det vil være en prioritert oppgave for Europarådet å konsolidere sin rolle de neste årene særlig i disse landene når det gjelder menneskerettigheter, demokratisering og rettsstatsutvikling.

Komiteen er kjent med at det fremdeles er grunn til stor uro for situasjonen i Tsjetsjenia. Komiteen mener det er viktig at Europarådet fortsetter å kontinuerlig ha situasjonen i Tsjetsjenia på dagsordenen, og at ulike organ jevnlig har dialoger med russiske myndigheter. Komiteen er også bekymret over at partene i Nagorno-Karabakh-konflikten ikke har kommet nærmere en løsning, trass i at Armenia og Aserbajdsjan har forpliktet seg til å arbeide aktivt for dette.

Komiteen mener Europarådet vil møte utfordringer når EU etter planen utvider med 10 nye medlemsland i 2004, men at organisasjonen fortsatt vil være sentral for å unngå nye skillelinjer i Europa. Komiteen mener Norge som et land utenfor EU kan spille en samlende rolle med formannskapet i ministerkomiteen i 2004.

Komiteen er kjent med at EU-konventet er i ferd med å vurdere statusen for EUs eget charter for menneskerettighetsstandarder i Europa og for Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Komiteen mener det er svært viktig å unngå to konkurrerende menneskerettsstandarder i Europa. Europarådet har derfor også i 2002 arbeidet for at EU skal tiltre EMK og protokollene, og komiteen er kjent med at konventet vurderer dette som en mulighet.

Komiteen er bekymret for den stadig økende avstanden mellom krav og tilgjengelige ressurser i organisasjonen, og at dette i særdeleshet gjelder Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Det er urovekkende at domstolen kun klarer å behandle en tredjedel av sakene som kommer inn, og at mengden ubehandlede saker bare vokser. Komiteen er enig i at effektive tiltak må settes i verk, for å unngå at Europarådets apparat for å verne menneskerettighetene, demokratibyggingen og rettsstatsutbyggingen svekkes. Komiteen understreker at det primære ansvaret for å bedre menneskerettighetene ligger hos medlemslandene selv. Komiteen er tilfreds med at problemene ved EMD, sammen med ungdomsrelaterte temaer, vil være en prioritert oppgave for Norge med formannskapet i ministerkomiteen i 2004.

Komiteen mener Europarådet og OSSE i størst mulig grad bør samarbeide, da begge organisasjonene arbeider med demokratibygging og rettsstatsutvikling i samme områder.