Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli, Aud Gaundal og Rita Tveiten, fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til Regjeringens proposisjon til reindriftsavtalen for 2003/2004, som er forhandlet fram av partene, staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Flertallet har merket seg at avtalen har en ramme på 95 mill. kroner og er redusert tilsvarende provenyvirkningen av skattefradreget i forhold til inneværende avtale. Videre har flertallet merket seg som positivt omfordelingen av avtalens totale ramme, hvor en større andel av rammen nå går direkte til den enkelte reindriftsutøver.

Flertallet slutter seg til målet om at reindriften skal være bærekraftig, både i økologisk, økonomisk og kulturell forstand, og til at reindriftsavtalen er et av de viktigste operative virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene. Flertallet legger til grunn at reindriften som næring, kultur og livsform er unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Den fortjener derfor positiv oppmerksomhet og fokus på rammebetingelser som gjør at næringen kan sikres, utvikles og styrkes. Å sikre, utvikle og styrke reindriftsnæringen innebærer krevende utfordringer for både næringen og forvaltningen. I den forbindelse påpeker flertallet at de ressursmessige utfordringene må løses raskt. I dette arbeidet er felles virkelighetsforståelse og samhandling mellom de ulike aktørene en avgjørende forutsetning.

Flertallet har merket seg at reintallet i Vest-Finnmark reinbeiteområde har økt vesentlig de siste årene grunnet svært gunstige klimatiske forhold. Denne økningen vil vanskeliggjøre reintallstilpasningen, og vil på lang sikt være uheldig for næringens økologiske bærekraft. Flertallet er positiv til at det er satt i gang en prosess der man drøfter med de ulike reinbeitedistriktene ønskelige og aktuelle tiltak for å nå målet om det fastsatte høyeste reintallet. Videre at man på bakgrunn av disse drøftingene inngår en driftsavtale mellom Reindriftsforvaltningen og hvert enkelt distrikt/siida, der det skisseres hvordan man skal nå målet om det fastsatte høyeste reintallet. Flertallet har merket seg at tilpasningen til det fastsatte reintallet skal være gjennomført, i samarbeid med berørte distrikter, innen 1. april 2005. Flertallet ber Regjeringen ha en spesielt tett oppfølging for å sikre en reduksjon av reintallet. I den forbindelse vil flertallet påpeke at det er viktig at det stilles nødvendige midler til disposisjon slik at man får inngått driftsavtaler med reindriftsut­øverne i forkant av slaktesesongen 2003/2004.

Flertallet har merket seg som svært positivt at avtalepartene har blitt enige om en omlegging av tilskuddene til driftsenheter og tamreinlag - fra ordninger som i stor grad har vært faste beløp pr. driftsenhet til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Denne omleggingen som medfører en avvikling av produksjons- og produktivitetskravene medfører en betydelig forenkling av dagens tilskuddssystem, samtidig som flere vil få mulighet til å få tilskudd. Flertallet har merket seg som positivt at de direkte tilskuddene rettes mot verdiskaping og produksjon i reindriften, noe som vil kunne gi incentiv til å øke omsetningen ved å levere varer av høyere kvalitet og/eller ved å foredle varene ytterligere. Videre ser flertallet det som positivt at denne omleggingen medfører at man får verdsatt og synliggjort også den innsatsen som gjøres utover det arbeidet som utøves på fjellet, en innsats som i utstrakt grad blir ivaretatt av reindriftskvinnene. Omleggingene av støtteordningene over avtalen, samt innføringen av skattefradraget, innebærer etter flertallets mening at det er lagt til rette for en økt produksjon og verdiskaping fra næringen, og dermed på sikt en større økonomisk bærekraft.

Komiteen vil be departementet om å ha oppmerksomhet mot motorisert barmarksferdsel på Finnmarksvidda og den skade som denne påfører natur og beiteområder.

Komiteen har merket seg at verdiskapingsprogrammet for reindriften er videreført. Komiteen mener verdiskapingsprogrammet er et viktig tiltak for å sikre en positiv økonomisk og økologisk utvikling i næringen. Videre er komiteen positiv til de endringer Landbruksdepartementet har gjennomført i forhold til regelverket på hygienesiden ved at det nå åpnes for slakting av inntil 10 rein pr. driftsenhet som kan unntas fra forskriften og med det frambys i nærområdet direkte til forbruker, samt at det er gitt anledning til å benytte sesongslakteriene til slakting/slaktebehandling av rein utenom fastsatt sesong. Disse endringene bidrar etter komiteens mening til å legge til rette for større grad av tradisjonell slakting, samt økt fleksibilitet og verdiskaping i reindriftsnæringen. Komiteen vil poengtere at det er behov for endringer utover disse endringene når det gjelder slakting og bearbeiding av reinkjøtt for å få et regelverk mer i samsvar med reindriftens behov og tradisjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg som positivt at det er protokollført bl.a. enighet om at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er gitt i oppdrag å foreta en gjennomgang av frakttilskuddsordningen med sikte på å foreslå endringer som bedre ivaretar de små slakteriene, herunder forslag til kompensasjon for veterinærutgifter og premiering for slakting der transport av levende rein unngås.

Komiteen har merket seg at NRL har en egen protokolltilførsel angående næringens tap av rein til rovvilt. NRL understreker at reindriftens evne til å overleve, både kulturelt og økonomisk, er alvorlig truet i flere områder og forutsetter at rovviltproblematikken finner sin løsning under arbeidet med ny rovviltmelding. I den forbindelse påpeker komiteen at framtidens rovviltforvaltning må legge til rette for at man kan opprettholde reindriftens tradisjonelle driftsmåter og metoder. Her viser komiteen til at det er viktig at reinen holdes i et miljø som gir god livskvalitet og som gir rom for å møte dens atferdsmessige behov. Komiteen har merket seg at reinens kondisjon har mye å si for rovvilttapene, ettersom dyr med dårlig kondisjon lettere blir tatt av rovvilt. Av den grunn er det avgjørende at man i de områdene hvor reintallet ikke er tilpasset beitegrunnlaget, får redusert reintallet slik at reinens kondisjon og motstandskraft mot rovviltskader forbedres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det i tillegg til avtalens ramme foreslås en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill. kroner til å dekke ekstraordinære kostnader som følge av radioaktivitet etter Tsjernobyl-ulykken. Flertallet merker seg de høye måleverdiene med påfølgende høy andel av kassasjon av reinkjøtt i slaktesesongen 2002/2003. Flertallet viser til regjeringens beslutning i 1986 om at den enkelte reineier skal holdes økonomisk skadesløs for konsekvensene av Tsjernobyl-ulykken og slutter seg til departementets forslag til bevilgning for å dekke utgiftene til dette.

Flertallet viser til at det er underdekning av reins­kjøtt i markedet. Flertallet mener det bør gjøres mer bl.a. i forhold til distribusjon av produkt fra reindriftsnæringen. Norske forbrukere mangler i dag tilbud på produkt.

Flertallet viser til at enkelte driver godt innen reiseliv og turisme. Flertallet mener dette kan være satsingsområde som kan utbygges mer. Opplevelser bl.a. basert på kultur og mattradisjon bør kunne videreutvikles innenfor verdiskapingsprogrammet for reindrift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, har lenge foreslått radikale endringer i reindriftspolitikken. Disse medlemmer mener rammevilkårene for næringen ikke skal skille seg vesentlig ut fra det som er vanlig i andre næringer. Den bør fungere friest mulig uten skadelige reguleringer som kan hemme utviklingsmulighetene i en mer konkurranseutsatt fremtid.

Disse medlemmer vil peke på at reindriftsnæringens statssubsidierte natur gjør at naturlige begrensninger satt av markedet ikke fungerer. Dagens tilskuddsordninger, selv etter endringer med innføring av produksjonspremie og reguleringsordninger, er uheldige virkemidler som motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering av reindriften. Dersom virksomheten baserer seg på forretningsmessige kriterier, og dermed signaliserer at dagens driftsmønster må endres, kan det oppnås et varig skifte og en tilfredsstillende tilpasning til markedet. Disse medlemmermener derfor at ordningen med en reindriftsavtale bør avskaffes.

Disse medlemmer konstaterer at mangeårige og varierte statlige virkemidler ikke har gitt nødvendige resultater fordi antallet yrkesutøvere og dyr er alt for høyt i forhold til beitegrunnlaget. Heller ikke avtalen for kommende periode inneholder bidrag som etter disse medlemmers oppfatning kan løse de reelle problemene.

Disse medlemmer viser spesielt til den bekymringsfulle situasjonen i Vest-Finnmark, der reindriftsstyret 30. januar 2002 fastsatte et øvre reintall på 64 300 dyr for sommerbeitene som senest skulle oppnås 1. april 2005, mens reintallet 1. april 2002 var på ca. 73 000 dyr. Disse medlemmer konstaterer at reintallet ifølge tellinger øker og ventelig vil være over 80 000 dyr 1. april 2003. Disse medlemmer viser til mangeårige signaler fra Stortinget som har forutsatt at Regjeringen skal vektlegge arbeidet med å redusere reintallet.

Disse medlemmer mener det ikke lenger kan aksepteres at utøverne i reindriften ikke følger opp de prosjekter Regjeringen iverksetter. Tiltak som blir forberedt og fremmet vil heller ikke denne gangen gi resultater som løser miljømessige, driftsmessige eller dyrevernmessige problemer. Disse medlemmer vil hevde at Regjeringen lovveien, og gjennom å benytte økonomiske sanksjonsmuligheter må nå de oppsatte mål innen fristen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre tilpasninger til det fastsatte reintallet for Vest-Finnmark reinbeite senest innen 1. april 2005."

Disse medlemmer mener det i arbeidet med reintallets reduksjoner må prioriteres å få ned antallet dyr i et distrikt totalt sett og slik at de gjenværende driftsenheter gis økonomisk bæreevne samt ansvarliggjøres i forhold til eget driftsgrunnlag. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 167 (1991-1992) En bærekraftig reindrift og Innst. S. nr. 233 (2001-2002) Om reindriftsavtalen 2002-2003.

Disse medlemmer registrerer at det fortsatt avsettes betydelige beløp fordi reinsdyr fortsatt omfattes av tiltak som reduserer radioaktiviteten. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger stilt spørsmålstegn ved om dette kan betraktes som en ren subsidieordning i form at et becquereltilskudd kamuflert som et virkemiddel mot radioaktivitet. Disse medlemmer vil vise til uttalelser fra forskningsmiljøer om at det ikke finnes faglig grunnlag for å bruke store beløp på tiltak. Disse medlemmer vil motsette seg de foreslåtte bevilgninger på kap. 1151 som følge av reindriftsavtalen.