Komiteen sine merknader
- Avtalar om basistilskot, driftstilskot og takstar for legar, fysioterapeutar og psykologar
- Behandling i utlandet
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til at det i forhandlinger mellom staten, Den norske lægeforening, Kommunenes Sentralforbund og de regionale helseforetakene ble enighet om en revidert avtale om basistilskudd for allmennleger, driftstilskudd for legespesialister og takster for tidsrommet 1. juli 2003–30. juni 2004. Det anbefalte forslaget vil innebære at gjeldende basistilskudd, driftstilskudd, takster og fondsavsetninger samlet blir økt med 1,0 prosent. Innenfor denne rammen er det avtalt at driftstilskuddet blir økt med 25 prosent.
Komiteen viser videre til at det i forhandlinger mellom staten, Norsk Fysioterapeutforbund og Kommunenes Sentralforbund ble enighet om en anbefalt revidert avtale om driftstilskudd og takster for fysioterapeuter. Avtalen skal gjelde fra 1. juli 2003 til 30. juni 2004. Avtalen forutsetter en regulering av takster og driftstilskudd med 1,2 prosent. Folketrygden skal som tidligere sette av 1,5 prosent av utbetalte refusjoner til fond for etter- og videreutdanning.
Komiteen viser ytterligere til at det i forhandlinger mellom staten, Norsk Psykologforening og de regionale helseforetakene ble enighet om en anbefalt revidert avtale om driftstilskudd og takster for spesialister i klinisk psykologi. Avtalen skal gjelde for tidsrommet 1. juli 2003-30. juni 2004. Avtalen forutsetter en samlet regulering av takster, driftstilskudd og avsetning til fondet for videre- og etterutdanning med 2,0 prosent.
Komiteen støtter de fremlagte bevilgningsforslagene i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de inngåtte avtaler innebærer en økning av flere egenandeler i helsevesenet. Til sammen utgjør økningen 75 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette representerer nye usosiale tiltak fra Regjeringen. Disse medlemmer mener at slike usosiale økninger av egenandeler ikke bør være nødvendige for å finansiere en normal inntektsutvikling for helseprofesjonsgrupper. Slik disse medlemmer ser det, er Regjeringen forpliktet til å følge opp de inngåtte avtalene om basistilskott, driftstilskott og takster. Dette gir lite rom for handlefrihet i Stortinget på et prinsipielt viktig område. Disse medlemmer vil ikke stemme imot de framforhandlede avtaler, men vil uttrykke en klar holdning mot de økte egenandelene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at de reviderte avtalene mellom Den norske lægeforening, Norsk Fysioterapiforbund, Norsk Psykologforening og staten innebærer økninger i egenandelene. Tilsvarende økninger i egenandelene er foreslått fra Regjeringas side i St.prp. nr. 65 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett vil gå imot den foreslåtte økningen i egenandelene som er en følge av avtalen mellom staten og legene, fysioterapeutene og psykologene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.prp. nr. 65 (2002-2003), Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, der takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter mv. er foreslått dekket inn gjennom økninger av egenandelene i helsevesenet. Disse medlemmer støtter ikke forslaget i St.prp. nr. 65 (2002-2003) om en økning av egenandelene og viser dermed til at oppgjøret med leger, psykologer og fysioterapeuter må dekkes inn på annen måte. For øvrig har disse medlemmer ikke merknader til takstoppgjøret.
Komiteen viser til proposisjonens redegjørelse om at prosjektet Kjøp av helsetjenester i utlandet har hatt et merforbruk i 2003 ut over det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 65 (2002-2003). Komiteen deler Regjeringens syn på at det er nødvendig at staten innfrir sine plikter overfor de pasienter som allerede er tilbudt behandling i utlandet gjennom prosjektet. Komiteen viser til at Odelstinget har til behandling Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) om endringer i loven om pasientrettigheter. Prosjektet er dermed i en overgangsfase.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter de fremlagte bevilgningsforslagene i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringa foreslår å dekke inn deler av de økte utgiftene til utenlandsbehandling ved å redusere kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler med 20 mill. kroner. Denne reduksjonen medfører at taket på støtte til kjøp av PC reduseres fra 12 000 kroner til 7 500 kroner for stasjonær PC og fra 15 000 til 9 000 for bærbar PC. Slik disse medlemmer ser det, er dette i realiteten en økning av egenandelene for dem som trenger slikt utstyr, selv om prisene på PC viser en nedadgående tendens.
Disse medlemmer vil gå imot en slik økning i egenandelene for en gruppe mennesker som på grunn av sykdom, skade eller lyte er avhengig av slikt datautstyr for å bedre sin evne til å klare dagliglivets situasjoner.
Disse medlemmer vil derfor stemme mot proposisjonens forslag om å sette ned Kap. 2661 post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler med 20 mill. kroner og fremmer følgende forslag:
"På statsbudsjettet for 2003 blir det gjort følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2309 | Tilfeldige utgifter | ||
1 | Driftsutgifter, reduseres med | 20 000 000 | |
fra kr 7 272 418 000 til kr 7 252 418 000" |