Vedlegg 2: Brev fra Nærings- og handelsdepartementetv/statsråden til næringskomiteen, datert 28. mai 2002
- Spørsmål til St.prp. nr. 51 (2002-2003)
- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv
- Næringsrettede fond
- Argentum fondsinvesteringer AS
- Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
- Fondet for forskning og nyskaping
- Investeringsfond for Nordvest-Russland, Investeringsfond for Øst-Europa og Tilskudd for næringssamarbeid med Nordvest-Russland m.m.
- Landbrukets utviklingsfond
- NORFUND
- SIVAs eierandeler i regionale såkorn- og venturefond
- SND invest AS
- Såkornordningen
Jeg viser til komiteens brev av 26.05.2003, hvor det bes om en fullstendig oversikt over samtlige næringsrettede fond som staten disponerer. Jeg vil i det følgende beskrive de operative fond som er relevante i forhold til behandlingen av Stortingsproposisjon nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Jeg omtaler ikke Folketrygdfondet, Statens petroleumsfond, Statens petroleumsforsikringsfond, Statens bankinvesteringsfond eller Statens banksikringsfond. Videre omtales heller ikke internasjonale investeringsordninger hvor Norge deltar med en mindre andel av finansieringen (for eksempel Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling, EBRD) og fond knyttet til garantier for eksportkreditter (for eksempel garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland).
Argentum forvalter totalt 2,45 mrd. kroner. Selskapet skal drives på forretningsmessige vilkår og opptre som kommersiell investor gjennom å investere sine midler i private investeringsfond og investeringsselskaper. Argentum er derfor ikke et fond i seg selv, men et redskap for staten for å investere i andre fond.
Formålet med selskapet er:
– å bedre tilgangen til risikovillig kapital og egenkapital for det nyskapende, forskningsbaserte næringslivet
– styrke nettverket mellom eiere, forvaltere, FoU- miljøer og virksomheter
– bidra til å utvikle og utløse nye muligheter innen bransjer og næringsklynger hvor Norge allerede står sterkt
– styrke konkurranseevnen og fremtidig verdiskaping i norsk næringsliv
– styrke det kompetente, langsiktige eierskapet i næringslivet gjennom å bygge opp sterke forvaltermiljøer
Argentum har så langt gått inn i tre ulike venturefond med investeringer pr. 01.03.2003 på om lag 680 mill. kroner.
Selskapet Argentum fondsinvesteringer AS ble formelt stiftet 1. oktober 2001 og er eiet av SIVA og SND med lik andel. Nærings- og handelsdepartementet overtok 1. januar 2002 forvaltningen av SIVA fra Kommunal- og regionaldepartementet. Dette innebærer at alle overordnete forvaltningsspørsmål tilknyttet investeringsselskapet nå er underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Argentums generalforsamling har vedtatt habilitetsregler for SND og SIVA. Disse sikrer at det ikke forekommer rolleblanding i SND og SIVA mellom institusjonenes utøvelse av sin ordinære virksomhet og deres eierrolle i investeringsselskapet. I Stortingsproposisjon nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv foreslår regjeringen å overføre eierskapet til Argentum fra SIVA og SND til Nærings- og handelsdepartementet.
Det vises for øvrig til omtale av Argentum fondsinvesteringer AS i kapittel 6.8 i Stortingsproposisjon nr. 51 (2002-2003).
Forskningsfondet ble stiftet 1. februar 2001 og er hjemlet i lov av 7. juli 2000 nr. 68 og forskrift av 11. oktober 2000 om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen. FHFs formål er å legge til rette for økt verdiskaping, miljøtilpasning, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringen. Avgiftsmidler skal nyttes til næringsrettet forskning og utvikling til nytte for hele eller deler av næringen. Tilsagn til FoU-aktiviteter gis i form av tilskudd. FHF skal samarbeide nært med (det øvrige) virkemiddelapparatet som er relevant for marin sektor, særlig Norges forskningsråd og SND.
FHF er ikke et "fond som staten disponerer", men finansieres som nevnt av en lovhjemlet avgift. Fondet administreres av Eksportutvalget for fisk. Innkreving av avgift er hjemlet i forskrift av 13. desember 2000 om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport til Eksportutvalget for fisk og til forskning og utvikling. Forskningsavgiften er på 3 promille av verdien av eksport av fisk og fiskeprodukter.
Samlet budsjett for 2003 er på omlag 119 mill. kroner. Fondet forvaltes av et styre på 7 medlemmer oppnevnt av Fiskeridepartementet og etter forslag fra sentrale næringsorganisasjoner. FHF har et eget, lite sekretariat etablert 15. mars 2001.
Forskningsfondet finansierer langsiktig og grunnleggende forskning, blant annet innenfor de tematiske satsingsområdene i forskningspolitikken. Deler av den årlige avkastningen fordeles direkte til universiteter og høgskoler, mens størstedelen forvaltes av Norges forskningsråd. Fondet er ikke et direkte tiltak for næringslivet, men mye av den fondsfinansierte forskningen er av betydning for næringslivet på mellomlang og lang sikt. Det vises ellers til omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Utdannings- og forskningsdepartementet, kapittel 286, post 50.
Formålet med disse fondene er å stille et statlig virkemiddel til rådighet for bedrifter som ønsker å internasjonalisere seg. Det skal legges vekt på at norske bedrifter ekspanderer sin virksomhet. Det var videre et viktig formål bak opprettelsen av fondene at man skulle støtte opp om utviklingsprosessene og omleggingen av økonomiene i Sentral- og Øst-Europa.
Alle tre fondene administreres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).
Investeringsfond for Nordvest-Russland og Investeringsfond for Øst-Europa foretar sine investeringer på markedsmessige betingelser. I henhold til EUs regelverk er ordningene uten subsidieelementer, er ikke konkurransevridende og trenger således ikke notifiseres til European Surveillance Authority (ESA).
– Opprettet i 1996 i forbindelse med omleggingene i Sør-Varanger
– Fondskapital: 150 mill. kroner.
– Dekningsområde: Murmansk oblast, Arkhangelsk oblast og Karelen.
– Kommersielt rettet fond. Investeringene skal gi en nærmere definert avkastning, og det skal betales utbytte på kapitalen til staten etter det 11. året.
– Fondet har pr. april 2003 investert ca. 10 mill. kroner i 7 prosjekter og gitt tilsagn for ca. 18 mill. kroner.
– Opprettet ved en engangsbevilgning i 1996 i forbindelse med omleggingene i Sør-Varanger.
– Fondet var opprinnelig på 30 mill. kroner.
– Dekningsområdet er Murmansk oblast, Arkhangelsk oblast og Karelen.
– Det er betalt ut ca. 23 mill. kroner av tilskuddsfondets midler så langt. Midlene har gått til i alt 62 forundersøkelser av mulige investeringsprosjekter i Nordvest-Russland. 20 av prosjektene er initiert av bedrifter i Sør-Varanger.
– Opprettet i 1997.
– Fondskapital: 120 mill. kroner.
– Dekningsområde: Landene i Sentral og Øst-Europa med unntak av områdene som dekkes av Investeringsfond for Nordvest-Russland
– Kommersielt rettet fond. Investeringene skal gi en nærmere definert avkastning, og det skal betales utbytte av kapitalen til staten etter det 11. året.
– Fondet har investert ca. 55 mill. kroner av fondskapitalen i en rekke prosjekter innenfor felt som energiproduksjon, trelastindustri, næringsmidler m.m.
Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde pr 31.12.2002 en kapital på 2 568 mill. kroner. Av kapitalen var 987 mill. kroner innestående beløp i statskassen og 1 581 mill. kroner var i form av utlån. Ansvar knyttet til innvilgede, ikke utbetalte tilskudd og investeringslån var pr 31.12.2002 på 1 040,0 mill. kroner.
LUF er et fond i Landbruksdepartementet uten eget styre. Fondsmidlene kan nyttes til tiltak som tar sikte på å styrke og bygge ut næringsgrunnlaget på landbrukseiendommer. Dette gjelder også om landbrukseiendommen er en del av en kombinert arbeidsplass. Fondsmidlene kan også nyttes til aktivitetsfremmende tiltak innen eller i tilknytning til landbruksnæringene.
Innvilgningsrammen for 2004 for ordninger under LUF er i jordbruksoppgjøret 2003 foreslått til 831,3 mill. kroner jf. St. prp. nr. 70 (2002-2003).
Av ordninger som er en del av LUF kan nevnes Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon, bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene), spesielle miljøtiltak, økologisk jordbruktilskudd til skogbruk og bioenergi og kvalitetssystem i landbruket.
Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, NORFUND, eies av Utenriksdepartementet og inngår som en integrert del av Regjeringens arbeid for å fremme næringsutvikling i utviklingsland. NORFUND hadde ved utgangen av 2002 en investeringsportefølje for prinsippgodkjente og gjennomførte prosjekter på 1 374 mill. kroner.
NORFUND medvirker til etablering av lønnsom næringsvirksomhet iutviklingsland ved å bidra med investeringskapital, lån og garantier på kommersielle vilkår. Fondet kan investere i utviklingsland med BNP/cap. inntil 5185 USD i form av direkte investeringer og ved deltakelse i lokale investeringsfond. For å styrke NORFUNDs aktiviteter i de minst utviklede land er det satt av egne midler til investeringer i disse landene.
NORFUNDs drift finansieres av dets løpende kapitalinntekter og avkastning på investeringer. Fordi avkastningen ligger flere år frem i tid og for å bygge opp fondet til en viss størrelse tilføres NORFUND årlig ny kapital over bistandsbudsjettet.
Energisektoren er viktig for næringsutvikling og økonomisk vekst og en sektor der man fra norsk side har særlig kompetanse. Dette er bakgrunnen for at energi er etablert som et eget satsningsområde for NORFUND. I 2002 dannet NORFUND sammen med Statkraft et eget selskap, Statkraft NORFUND Power Invest, som hovedsakelig vil investere innen vannkraftsektoren. Ved investeringer i fond arbeider NORFUND tett sammen med andre multilaterale aktører, blant annet International Finance Corporation (IFC), det britiske Commonwealth Development Corporation (CDC) og Inter-American Development Bank.
Som beskrevet i kapittel 6.7 i Stortingsproposisjon nr. 51 (2002-2003) er investeringer i såkorn- og venturefond en av SIVAs tre roller. Dette er på linje med såkornordningen heller ikke "fond som staten disponerer", men investeringer i fond som er majoritetseid av andre. Investeringene skal utløse privat kapital og bidra til utvikling av innovasjonssystemer over hele landet.
SIVA har eierandeler i 7 venturefond med en kapitalbase på ca. 700 mill. kroner og 8 såkornfond (inkl. forskningsparker med fond) med en kapitalbase på ca. 330 mill. kroner. Antallet engasjementer er økt noe i forhold til den status som ble gitt i St.prp. nr. 51 (2002-2003). Hver eierandel er på inntil 30%. Selskapene er knyttet til SIVAs øvrige engasjementer i forsknings- og kunnskapsparker, noe som gjør det mulig å samordne infrastruktur, innovasjonsselskaper og kompetent eierskap.
SND Invest AS er et investeringsselskap som tidligere var heleid av SND. SND Invest AS ble overført til Nærings- og handelsdepartement i 2002, og vurderes solgt til private.
Egenkapitalordningen som dannet grunnlaget for SND Invest AS, ble etablert i 1993 for å bedre tilgangen på egenkapital i et kapitalmarked som på den tid hadde få aktører. Siden oppstarten i 1993 er det investert ca 3,3 mrd. kroner i vel 300 bedrifter og en har deltatt aktivt på eiersiden.
SND Invest AS har som målsetting å være et ledende investeringsselskap med vekt på aktivt eierskap innenfor utvalgte bransjer. SND Invest AS vil primært søke minoritetsposisjoner samt investere sammen med andre investorer i bransjen. Høsten 2002 ble det etter en strategirevisjon internt i selskapet satset på å spisse investeringsfokus ytterligere, spesielt i forhold til bransje og fase. Bransjemessig ønsker SND Invest AS å fokusere på fire kjerneområder: olje og maritim, teknologi, sjømat, og service. Dette var en tilpasning for å innvestere i sektorer hvor det var observert sterk langsiktig vekst og der selskapet hadde god intern kompetanse. SND Invest AS investerer på foretningsmessig grunnlag hvor avkastningen skal stå i forhold til risiko.
Dagens portefølje er på rundt 100 selskaper og SND Invest AS anslår verdien på porteføljen til å være i overkant av 1 mrd. kroner. Dette er regnet som mulige realisert verdi over tid. I tillegg forvalter SND Invest AS Venturefondet AS som består av eierandeler i 6 regionale venturefond. Av disse fondene er 4 lukket og det er inngått avtaler om avvikling av fondene.
Som et resultat av et samarbeid mellom staten og private investorer ble det i 1997 etablert ett landsdekkende såkornfond (START-fondet), og fire regionale såkornfond som skulle dekke Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2000 ble det opprettet et eget fond for indre Østlandet. Målsettingen er å tilføre prosjekter en kombinasjon av tålmodig kapital og relevant kompetanse. Såkornfondene skal gå inn med egenkapital i risikoprosjekter med stort verdiskapingspotensial. Det er i tillegg et krav at fondene skal gå inn i en tidlig fase hvor det ordinært er vanskelig å oppnå finansiering i egenkapitalmarkedet.
"Såkornordningen" er det navnet som benyttes om statens engasjement. Dette engasjementet består av ansvarlige lån til de 100% privateide såkornselskapene. Det er knyttet 25% tapsfond til statens lån. Det er såkornselskapene som investerer midlene som er kommet både fra sine private eiere og staten. Såkornordningen er derfor ikke et "fond som staten disponerer".
Dersom ordningen blir fulltegnet med privat kapital, vil den ha en kapitalbase på 780 mill. kroner, hvorav 390 mill. kroner utgjøres av ansvarlige lån fra staten. Det har tatt tid å få inn den private andelen av kapitalen i de regionale fondene. Pr. 01.04.2003 gjensto det 32,1 mill. kroner i lån og 8 mill. kroner i tapsfond på ordningen. Det er fondene for Sørlandet, Vestlandet og Nord-Norge som ikke har den private kapitalen på plass. Ordningen omfatter nå 716 mill. kroner i privat og statlig kapital.
Fram til 01.04.2003 hadde såkornfondene investert for om lag 350 mill. kroner fordelt på 128 prosjekter. Ytterligere 150 mill. kroner er kommitert. Den typiske investeringen for de regionale såkornfondene er om lag 1-2 mill. kroner, mens det landsdekkende START-fondet har et snitt på 10 mill. kroner for sine investeringer. Summen av tapsavsetninger for samtlige fond er pr. 01.04.2003 på 55 mill. kroner.