Spørsmål angående Stortingsproposisjon nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv

Jeg viser til komiteens brev av 19.05.2003.

I Stortingsproposisjon nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv drøftes tilknytningsformer til staten generelt i kapittel 5.6. Spørsmålet om tilknytningsform for den nye enheten er videre drøftet i kapittel 6.2.7. Jeg vil her ta for meg de viktigste argumentene som førte fram til konklusjonen om å foreslå særlov som tilknytningsform.

I vurderingen av tilknytningsform for den nye enheten var første trinn å avklare om enheten juridisk sett burde organiseres som en del av staten, eller om den burde være et eget juridisk subjekt.

Innenfor eller utenfor staten?

Enheten vil bli underlagt politisk styring, og vil være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette tilsier at en løsning kan være å organisere den innenfor staten, for eksempel som et forvaltningsorgan. Det er imidlertid flere andre forhold som taler for at en bør velge en organisasjonsmessig løsning som innebærer at den blir organisert som et eget juridisk subjekt. Velger en denne løsningen kan styringen skje gjennom foretaksmøtet og de årlige disposisjonsbrevene fra departementene. Innenfor denne rammen vil institusjonen ha stor grad av frihet i behandlingen av enkeltsaker og det kan settes klare resultatmål for virksomheten. Dette innebærer at departementene og regjeringen ikke blir involvert i behandlingen av enkeltsaker. Erfaringene fra Distriktenes Utbyggingsfond med politisk involvering i enkeltsaker var et avgjørende argument for at SND i 1993 ble opprettet som et eget juridisk subjekt.

Videre vil den nye enheten få en stor og sammensatt portefølje av virkemidler. Den vil også motta oppdrag fra fylkeskommunene, og i lys av deres nye og friere rolle bør departementene ikke vært involvert i hvordan disse oppdragene formuleres og løses. Dette tilsier en friere organisasjonmessig løsning enn en organisering som forvaltningsorgan.

Særlovselskap eller aksjeselskap?

Jeg har også vurdert om andre tilknytningsformer enn en særlov kunne være aktuelle ved organisering utenfor staten. I lys av ESAs kritikk av statsforetaksformen valgte jeg ikke å gå videre med denne. Det siste alternativet ville vært aksjeselskap. Aksjeselskapsformen er imidlertid etter mitt syn tilpasset bedrifter som i overveiende grad er kommersielle aktører med krav om avkastning på kapitalen. Med de tydelige nærings-, handels- og regionalpolitiske oppgaver som den nye enheten vil få, vurderte jeg det slik at denne formen ikke var passende. Videre ser jeg at det vil kunne utvanne aksjeselskapsformen dersom enheter med sektorpolitiske oppgaver organiseres på denne måten.

Den nye enheten vil befinne seg i overgangen mellom politikk og forretning. I vurderingen av tilknytningsform har jeg kommet til at en særlov best vil fange opp de spesielle hensynene som må tas i styringen. Jeg legger også vekt på at dagens lov om SND har vist seg å være et godt og hensiktsmessig styringsredskap, og jeg ønsker å bygge videre på de gode erfaringene med denne loven.