1.1 Verdier, utfordringer og mål

1.1.1 Bakgrunn

De aller fleste barn og unge lever i trygge og gode økonomiske kår. Velstand er imidlertid ikke ensbetydende med å trives og å ha det godt. For enkelte preges hverdagen av utrygghet og ensomhet. Omsorgssvikt, vold, mobbing, rusmiddelmisbruk, vansker med å strekke til på skolen og problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet er også en del av virkeligheten for noen. For å gripe fatt i utfordringene legger Regjeringen frem en helhetlig melding om barne- og ungdomspolitikk. Utgangspunktet er vårt ansvar for egne liv og medansvar for fellesskapet. Gjennom barne- og ungdomspolitikken ønsker Regjeringen å synliggjøre foreldreansvaret og utfordre de mange gode krefter blant barn og unge til deltakelse og samfunnsansvar. Og de voksne utfordres til å slippe til de unges egne ressurser.

Målet er å bidra til en barne- og ungdomspolitikk som skaper en trygg, meningsfull og utviklende hverdag for flere. For å sikre dette må samarbeidet og samspillet mellom foreldre, offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner styrkes og videreutvikles. Det må stimuleres til verdibevisste valg, frivillig innsats, medansvar og foreldreskap. Å bedre barns og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnslivet er viktig.

Meldingen er en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet, jf. Innst. S. nr. 215 (1999-2000) og St.meld. nr. 50 (1998-1999) Utjamningsmeldinga, jf. Innst. S. nr. 222 (1999-2000) hvor Stortinget fattet følgende vedtak:

• – "Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om en helhetlig ungdomspolitikk" (vedtak 13. juni 2000 i forbindelse med St.meld. nr. 17)

• – "Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om fordeling av levekår for barn og unge i Norge" (vedtak 14. juni 2000 i forbindelse med St.meld. nr. 50)

Gjennom FNs barnekonvensjon har Norge forpliktet seg til å fremme barns og ungdoms rettigheter på en rekke områder. Dette er også et viktig grunnlag for meldingen.

Regjeringen har også lagt frem en stortingsmelding om barne- og ungdomsvernet, St.meld. nr. 40 (2001-2002).

1.1.2 Sentrale utfordringer

Det er flere utfordringer som må tas hensyn til ved utforming av en fremtidig barne- og ungdomspolitikk:

• – Endringer i levekår, familiestørrelse, flere samlivsbrudd, økt kommersialisering og seksualisering, nye og større rusutfordringer, en ny kommunikasjonsvirkelighet og en sterkere grad av organisering av fritiden stiller nye krav til det offentlige, frivillig sektor og har gjort foreldrerollen viktig på en ny måte. Kravene til foreldres deltakelse, økonomiske støtte og oppfølging av egne barn både i forhold til skole, utdanning og fritidsaktiviteter kan være med på å forsterke skillene mellom barn og unge med foreldre som gir tilstrekkelig støtte og hjelp, og de som har foreldre som av ulike grunner ikke har mulighet til å følge opp i samme grad.

• – Utdanning er viktigere i dag enn noen gang tidligere, både for den enkelte og som drivkraft for samfunnsutviklingen. Utdanning er avgjørende som premiss for å ha individuelle valgmuligheter senere i livet. Å sikre barn og unge lik rett og likeverdige muligheter til utdanning og kvalifisering er en sentral utfordring i barne- og ungdomspolitikken. I sammenheng med dette er det også viktig at det opprettholdes en fleksibilitet i utdanningssystemene som gjør det mulig for unge mennesker å revurdere tidligere valg. Det bør bli økt fokus både på mangfold og kvalitet i utdanningstilbudet.

• – Trygghet i familien er en forutsetning for en god personlig utvikling. Familien er barnets første og viktigste omsorgssted. Familien bygger trygghet, identitet og praktiserer verdiformidling. Derfor må det investeres her. Å styrke det varige samliv og familien og gi foreldre mulighet til å være aktive og positive voksenmodeller er både en privat og offentlig hovedutfordring i årene som kommer. Foreldrene må være tydelige og verdibevisste. Ekteskapet gir den beste og mest stabile samlivs- og familieramme for barns oppvekst. Men der foreldrene velger andre løsninger må det skapes en politikk som støtter opp om trygge og varige samliv. En må selv få velge samlivsform. Men i det mangfold av familietyper som finnes, må det være en rimelig sammenheng mellom rettighetskrav og plikter. Denne Regjeringen vil ha fokus på barns beste i samlivsdebatten.

• – Venner og jevnaldrende har også en sentral rolle i barns og ungdoms liv. Fellesskapet mellom jevnaldrende danner basis for samværsformer, interesser og aktiviteter. Her foregår læring og utprøving som det ofte ikke er mulig å få til sammen med voksne. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og møteplasser spiller en sentral rolle både som verdiarena og i forhold til å utvikle samfunnsbevissthet og ansvarsfølelse. Her "utdannes" opinionsledere og rollemodeller som kan prege ungdomsmiljøene positivt. Samtidig finnes det ungdomsgrupper preget av negative verdier og normsett. En hovedutfordring ved utforming av fremtidens politikk for barn og unge er å legge til rette for arenaer og møteplasser som kan styrke en positiv identitetsutvikling og gi muligheter for deltakelse og innflytelse. Det er tid for å løfte frem det personlige ansvar, dugnadsånden og gi den frivillige sektor bedre arbeidsvilkår.

• – Medier er en sentral del av barns og unges hverdag. De nye, interaktive kommunikasjonsmidlene og -mulighetene har innvirkning på hele oppveksten, både gjennom tidsbruk, ved verdiformidling og som referanse for identitetsskaping. Forskning viser at massemediene i større grad enn tidligere vektlegger individualistiske og materielle verdier. Det har skjedd endringer innholdsmessig i forhold til hva som defineres som det gode liv og hvilken type personer som fokuseres og bygges opp som forbilder. Økt kommersialisering, kjøpepress og reklame er trolig også med på å forsterke egosentriske holdninger og atferd. Parallelt ser vi en tiltagende tendens til å seksualisere barns og unges hverdag. Dette er utviklingstrekk som stiller oss overfor grunnleggende verdivalg og utfordringer i forhold til å bekjempe likegyldighet, til å ta vare på barndommen, menneskeverdet og våre fellesskapsverdier.

• – Et annet viktig trekk ved dagens samfunn er knyttet til globalisering. Økt mulighet for tettere kontakt og utveksling av ideer, erfaringer og handlingsmønstre på tvers av geografiske, kulturelle og språklige skillelinjer gir grunnlag for fornyet identitet. For unge mennesker skjer dette på mange måter; gjennom utdanning, medier, reiser og personlige kontakter. For at den økte globaliseringen skal kunne fungere positivt, er det en utfordring å bidra til en demokratisk utvikling, påvirknings­muligheter og etisk refleksjon og gjennom dette øke barns og unges muligheter til å realisere sine evner og mål. Dette er utfordringer vi også må ta gjennom et økt internasjonalt samarbeid.

• – Barn og unge deler ikke opp virkeligheten i administrative sektorer eller faglig begrunnede ansvarsområder. En aktiv offentlig politikk overfor barn og unge må på alle nivå reflektere et helhetssyn og ta utgangspunkt i enkeltmenneskets og gruppers behov. En utfordring for fremtidens politikk overfor barn og unge er å sikre helhet og tydelige prioriteringer i tjenester og tilbud. Dette skal utløse og styrke det mangfold som i dag finnes av frivillig innsats, initiativ og medansvar.

1.1.3 Verdier og mål

I utformingen av barne- og ungdomspolitikken vil Regjeringen legge vekt på å sikre gode levekår for alle. Politikken for barn og unge skal ha sin verdiforankring i de samme prinsipper som bør gjelde for det norske samfunnet generelt; respekt for menneskeverdet, likeverdstankegangen, solidaritet med de svake, verdsetting av personlig ansvar og medansvar for fellesskapet, frihet for enkeltmennesket, familien som trygghets-, verdi- og læringsfellesskap, toleranse, respekt for mangfold og annerledeshet, valgfrihet og ytringsfrihet. Mennesket, både voksne og barn, har så vel materielle som åndelige behov.

I balansen mellom individualitet og fellesskap må barne- og ungdomspolitikken vektlegge både valgfrihet for den enkelte og ansvar for andre. I fremtidens politikk overfor barn og unge er det også avgjørende å stimulere til engasjement og deltakelse, og gi mulighet for kritisk dialog og reell ytringsfrihet. Barns og unges aktive engasjement er avgjørende for å sikre et levende demokrati.

Regjeringens overordnede mål for barne- og ungdomspolitikken er å stimulere til:

• – gode og trygge oppvekstvilkår med plass for mangfoldet

• – en aktiv familiepolitikk som gir barn en god start

• – mulighet til selvstendighet og egenutvikling

• – medansvar og innflytelse over eget liv og i samfunnet

• – solidaritet, ansvar og respekt for andre

På bakgrunn av de store endringene på det familiepolitiske området har Regjeringen lagt frem en egen melding om familiepolitikken (St.meld. nr. 29 (2002-2003)).

1.2 Utforming og organisering av barne- og ungdomspolitikken

1.2.1 Grunnlag og retning

Et overordnet prinsipp for utforming og organisering av barne- og ungdomspolitikken er å sikre at barn og ungdoms behov og interesser settes i sentrum og at det stimuleres til medansvar. Den offentlige politikken må bygge på et helhetssyn, og bidra til at barns og unges interesser blir ivaretatt innenfor alle samfunnssektorer og på alle forvaltningsnivå.

Oppgave- og ansvarsdelingen i barne- og ungdomspolitikken stiller store krav til samarbeid og samordning, både på de enkelte forvaltningsnivå og mellom forvaltningsnivåene. Arbeid og oppgaver som berører barn og ungdom er i dag spredt mellom forskjellige instanser i forvaltningen, og mellom ulike forvaltningsnivå. De fleste departementene har oppgaver som berører barns og ungdoms oppvekst- og levekår, enten direkte eller indirekte.

Regjeringen ser det som en sentral oppgave å legge til rette for et godt samarbeid mellom de mange aktørene i barne- og ungdomspolitikken. De offentlige satsingene for å bedre barns og ungdoms oppvekstmiljø krever et nært samspill mellom sentrale og lokale krefter.

Det er viktig at lokale myndigheter legger opp et planmessig arbeid for å styrke oppvekstmiljøet og trekker med det frivillige organisasjonsliv. En må se sammenhengen mellom det offentlige arbeidet og innsats i regi av frivillige organisasjoner og grupper. Regjeringen ønsker at kommunene skal ta initiativ til dialog og samarbeid med barn og ungdom, med frivillige organisasjoner og grupper, med foreldre og andre ressurspersoner - og gjennom et slikt samarbeid komme frem til en strategi eller plan for hvordan en i fellesskap kan bedre oppvekstmiljøet lokalt.

FNs konvensjon om barnets rettigheter utgjør et viktig grunnlag for barne- og ungdomspolitikken. Regjeringen har fremmet en proposisjon om innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk lov (Ot.prp. nr. 45 (2002-2003)). Her foreslås å inkorporere barnekonvensjonen i norsk lov gjennom mennesrettsloven. Det foreslås lovendringer som vil synliggjøre barnekonvensjonens bestemmelser i lovgivningen på en bedre måte.

1.2.2 Samspill og samordning

Det er en utfordring å utnytte eksisterende ressurser i forvaltningen i et felles og varig løft for et bedre oppvekstmiljø. For å sikre dette er det behov for bedre samspill mellom forvaltningsnivåene, og for økt samarbeid og samordning på de enkelte forvaltningsnivå. Det er òg behov for styrket dialog og samarbeid med barn og ungdom, foreldre og frivillig sektor.

Siden Statens barne- og ungdomsråd ble nedlagt i 1986 har det ikke eksistert noe bredt sammensatt råd på sentralt nivå, som har arbeidet med spørsmål som gjelder oppvekstmiljøet for barn og unge på bred basis. Regjeringen vil ikke foreslå at det etableres et nytt samarbeidsråd, men vil videreutvikle dialogen og samarbeidet gjennom eksisterende fora, både i regi av frivillige organisasjoner og fag- og forskningsmiljøer. Det er av særlig betydning at de ulike fagdepartementene har en god dialog med representanter for barn, ungdom og foreldre.

Regjeringen vil òg legge vekt på å bedre samarbeidet mellom departementene, blant annet for å sikre at statlige myndigheter kommer med klare og entydige signal overfor kommunesektoren.

1.2.3 Satsingsområder og tiltak fremover

I meldingen drøftes oppgave- og ansvarsdelingen i barne- og ungdomspolitikken. Koordinering og samarbeid mellom forvaltningsnivåene står sentralt. Et gjennomgående tema er behovet for økt samspill mellom offentlige myndigheter, barn og ungdom, foreldre og frivillige organisasjoner. Videre drøftes betydningen av en lokal planlegging som ivaretar barns og ungdoms interesser på en bedre måte. Offentlig informasjon til barn og ungdom, samt behov for kunnskapsutvikling og forskning på barne- og ungdomsområdet er andre tema som drøftes i meldingen.

Når det gjelder utforming og organisering av barne- og ungdomspolitikken, foreslår Regjeringen følgende tiltak:

• – FNs barnekonvensjon. Regjeringen vil fremme en proposisjon om innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk lov.

• – Økt samspill og samarbeid mellom myndighetene og frivillig sektor - herunder barn, ungdom, foreldre og frivillige organisasjoner. Regjeringen vil styrke og videreutvikle dette samarbeidet på statlig nivå, og kommuner og fylker oppfordres til å gjøre det samme.

• – Strategi for bedring av oppvekstmiljøet lokalt. Kommunene oppfordres til å ta initiativ til dialog og samarbeid med barn og ungdom, med frivillige organisasjoner og grupper, med foreldre og andre ressurspersoner - og gjennom et slikt samarbeid komme fram til en strategi eller plan for hvordan en i fellesskap kan bedre oppvekstmiljøet lokalt.

• – Økt fokus på tverrdepartementalt samarbeid. Arbeidet med samordning departementene imellom skal videreutvikles og tydeliggjøres, blant annet for å sikre at statlige myndigheter kommer med klare og entydige signal overfor kommunesektoren.

• – Kontakt og samarbeid mellom statlige og lokale myndigheter. Sentrale myndigheters kontakt og samarbeid med regionale og lokale myndigheter på barne- og ungdomsområdet skal videreutvikles. Dette skal skje gjennom jevnlige konferanser og møter, samarbeid om kompetanseoppbygging, forsøks- og utviklingsarbeid og gjennom informasjonsutveksling og dialog.

• – Kompetanseoppbygging. Det vil bli lagt økt vekt på kompetanseoppbygging overfor de som arbeider med barne- og ungdomsspørsmål på lokalt nivå. Formidling av gode erfaringer fra lokalt arbeid vil stå sentralt, sammen med videre- og etterutdanning.

• – Støtte til lokalt forsøks- og utviklingsarbeid. Det vil fortsatt bli gitt støtte til lokalt forsøks- og utvik­lingsarbeid på barne- og ungdomsområdet, som kommunene kan lære og bli inspirert av. Kunnskap om lokalt arbeid er også viktig for videreutvikling av den statlige barne- og ungdomspolitikken.

• – Barne- og ungdomskommune. For å stimulere flere kommuner til å utvikle en god barne- og ungdomspolitikk vil Barne og familiedepartementet årlig utpeke en barne- og ungdomskommune. Dette skal være en kommune der barn og ungdom har innflytelse og som har utmerket seg gjennom et helhetlig, godt og langsiktig arbeid for å bedre oppvekstmiljøet.

• – Årlig konferanse for kommunesektoren om barne- og ungdomspolitikk. I tilknytning til utpeking av årets barne- og ungdomskommune vil det bli arrangert en fast årlig konferanse om barne- og ungdomspolitikk for kommunesektoren, rettet mot politikere, kommuneansatte og representanter for barne- og ungdomsmiljøene. Konferansen vil bli arrangert fortrinnsvis i den utvalgte kommunen eller i regionen. Et viktig siktemål vil være å sette søkelys på lokalt samarbeid og samspill for å bedre oppvekstmiljøet.

• – Konferanser og møter om barne- og ungdomspolitikk. I tillegg til en fast årlig konferanse vil det fortsatt bli arrangert andre konferanser, samlinger og møter om barne- og ungdomspolitikk - rettet mot fagfolk, politikere, foreldre, frivillige organisasjoner og barne- og ungdomsmiljøene.

• – Bedre koordinering av det lokale barne- og ungdomsarbeidet. Regjeringen mener det er viktig at arbeidet med barn og unge koordineres, og at noen har hovedansvaret for en slik koordinering. Kommunene må imidlertid stå fritt til å organisere dette arbeidet slik de ønsker, for eksempel ved at en person eller en etat tillegges dette ansvaret. Videre bør alle kommuner organisere seg på en slik måte at samarbeidet mellom etater og tjenester for barn og ungdom er godt sikret.

• – Lokal planlegging. Kommunene oppfordres til å ta bedre hensyn til barns og ungdoms interesser gjennom det lokale planarbeidet. Oppfølgingen av ordningene som er etablert for å sikre barns og ungdoms interesser - Rikspolitiske retningslinjer og barnerepresentantordningen - må bli bedre. Regjeringen vil blant annet gjennom oppfølging av Planlovutvalget bidra til å styrke rammene rundt lokal planlegging for barn og ungdom. Kommunene oppfordres til å sikre barn og ungdom økt deltakelse og innflytelse i lokal planlegging.

• – Informasjon til barn og ungdom. Koordineringen av offentlig informasjon rettet mot barn og ungdom må bli bedre. Barne- og familiedepartementet vil legge til rette for økt samarbeid på statlig nivå om informasjon til barn og unge. Ungdomstorget vil være det sentrale knutepunktet i Regjeringens videre satsing på ungdomsinformasjon på Internett. Dialogen med ungdomsmiljøene om videreutviklingen av det statlige informasjonsarbeidet rettet mot barn og ungdom skal styrkes.

• – Det lokale informasjonsarbeid. Dialogen med kommuner og fylker for å stimulere til videreutvikling av informasjonsarbeidet rettet mot barn og ungdom skal styrkes. Det er et mål å sikre at alle kommuner og fylker tilrettelegger for god informasjon til barn og ungdom.

• – Styrket forskning på barne- og ungdomsområdet. Regjeringen vil stimulere til en bred anlagt barne- og ungdomsforskning, både gjennom forskningsbevilgninger og gjennom kontakt og dialog med forskningsmiljøene. Siktemålet er å få til en nødvendig og langsiktig styrking av forskningsinnsatsen, som grunnlag for utvikling av en bedre barne- og ungdomspolitikk.

1.3 Barns og ungdoms deltakelse og innflytelse

1.3.1 Satsingsområder og tiltak fremover

I meldingen drøftes barns og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnet - og rammene og muligheten for dette på ulike forvaltningsnivå. Arbeidet i kommunene gis særskilt omtale. Betydningen av økt deltakelse både i politiske prosesser og beslutninger og på de ulike arenaer der barn og ungdom ferdes, fremheves. Både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner oppfordres til å tilrettelegge for økt innflytelse fra barn og ungdom. Dette betyr ikke at barn og ungdom skal ta avgjørelser for viktige samfunnsområder helt på egen hånd, men at det skal tas hensyn til deres ideer, tanker og forslag både ved planlegging, politikkutforming og i det daglige arbeidet på ulike arenaer.

I det videre arbeidet med å sikre barn og ungdom deltakelse og innflytelse er det viktig at både statlige og kommunale myndigheter følger opp. Barne- og familiedepartementet har et særlig ansvar for å følge opp helheten i det videre arbeidet, og for å ta initiativ som kan styrke det tverrdepartementale samarbeidet. En god oppfølging forutsetter at også fylkene og kommunene følger opp gjennom praktisk arbeid på lokalt nivå.

En viktig utfordring fremover er å stimulere til at antallet kommuner med systematisk medvirkning fra barn og ungdom øker, og at dette blir en viktig og ordinær del av arbeidet i kommunene. Etter hvert som kommunene vinner erfaringer vil det være interessant å se om de mål som er satt nås, og hvilke resultat arbeidet gir på lang sikt, både for de unge som deltar og for kommunene. En sentral problemstilling er hvilken betydning deltakelse i slikt arbeid har for ulike grupper av barn og unge, både i barndommen og i mer voksen alder. Videre vil det være interessant å få belyst hvilken betydning barn, og ungdoms deltakelse og innflytelse har for planlegging og politikkutforming i kommunene på sikt.

For å sikre et godt arbeid lokalt er det også av betydning med fortsatt idé- og erfaringsutveksling mellom barn og ungdom fra ulike kommuner. Et viktig siktemål er å styrke og videreutvikle det lokale arbeidet, og sikre barn og ungdom økt innflytelse på hvordan arbeidet skal legges opp i egen kommune.

Når det gjelder barns og ungdoms deltakelse og innflytelse, fremmer Regjeringen følgende tiltak:

• – Styrket innsats for å sikre barn og ungdom deltakelse og innflytelse. Det skal tas større hensyn til barns og ungdoms ideer, tanker og forslag både ved planlegging, politikkutforming og i det daglige arbeidet på ulike arenaer - både i kommuner, fylker og på statlig nivå.

• – Økt dialog med ungdomsmiljøene. Regjeringen vil styrke dialogen med ungdomsmiljøene gjennom mer systematisk direkte kontakt med frivillige organisasjoner og ungdomsgrupperinger.

• – Systematisk medvirkning i kommuner. Regjeringen vil stimulere til at antallet kommuner med systematisk medvirkning fra barn og ungdom øker, og at dette blir en viktig og ordinær del av arbeidet i kommunene.

• – Midler som barn og ungdom kan disponere selv. Regjeringen vil oppfordre alle kommuner til å avsette noe midler som barn og ungdom kan disponere selv til egne aktiviteter og til bedring av lokalmiljøet.

• – Støtte til lokalt forsøks- og utviklingsarbeid. Det vil bli tatt initiativ til forsøksarbeid med barns og ungdoms innflytelse i politiske beslutninger og prosesser i kommunene.

• – Informasjon og erfaringsutveksling. Statlige myndigheter vil også støtte opp om det lokale arbeidet gjennom konferanser og informasjons- og veiledningsmateriell. Blant annet vil det bli utgitt et idéhefte med eksempler fra lokalt arbeid med barns og ungdoms deltakelse og innflytelse. Videre vil det bli tatt initiativ til systematiske evalueringer for å se på erfaringer fra arbeidet med barns og unges medvirkning i kommuner og fylker.

• – Ungdomsnettverk og database. Det vil bli stimulert til idé- og erfaringsutveksling mellom barns og ungdom fra ulike kommuner. Dette vil blant annet bli fulgt opp gjennom bygging av nettverk og gjennom etablering av en oppdatert database over ungdomsråd eller lignende innflytelsesorganer i kommunene.

• – Økt ungdomsdeltakelse i offentlige råd og utvalg. Kommuner og fylker oppfordres til i større grad å åpne for at ungdom får anledning til å fremme sine synspunkter gjennom deltakelse i råd og utvalg - og på møter i kommunestyre og fylkesting. Videre er det viktig å få hevet ungdomsrepresentasjonen i statlige styrer, råd og utvalg. Departementene oppfordres til å ta hensyn til dette ved oppnevning.

• – Bedre kontakt mellom barn, ungdom og politikere. Kommunene oppfordres til å sikre et mer forpliktende samarbeid mellom kommunestyret og ungdomsråd eller lignende innflytelsesorgan for barn og unge. Videre er det av betydning at kommunestyret og kommunale råd og utvalg tilrettelegger for at innbyggerne, også barn og ungdom, kan fremme spørsmål og synspunkter. Dette kan for eksempel skje gjennom åpen spørretime i tilknytning til møtene.

• – Ungdomskontakt. For å sikre ungdom bedre innflytelse over den lokale politikken oppfordres kommunene til å ha en egen ansvarsperson for ungdomskontakt.

1.4 Familie og oppvekst

1.4.1 Satsingsområder og tiltak fremover

Familien har gjennom hele historien vært den viktigste oppvekstarenaen. Slik er det også i dag. Selv om rammene rundt familien og oppfatningen av hva som er en familie har forandret seg, representerer familien fortsatt den viktigste og mest verdifulle rammen rundt oppveksten for barn og unge. Regjeringen har som et av sine hovedmål å styrke familien og foreldrenes rolle i samfunnet. En politikk som satser på å styrke familienes situasjon vil også bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve i, og vil medvirke til å sikre den oppvoksende generasjon et trygt oppvekstmiljø.

Når det gjelder familie og oppvekst, foreslår Regjeringen følgende tiltak:

• – Styrking av familiepolitikken. En egen stortingsmelding om den samlede familiepolitikken vil bli lagt frem i 2003. Her vil det bli fremmet tiltak som styrker familien, ekteskapet og de varige samliv. Meldingen vil også se på barns rettigheter og trygghet i samboerfamilier.

• – Økt pappapermisjon. Regjeringen vil bidra til å styrke kontakten mellom småbarnsfedre og deres barn gjennom en økning av pappapermisjonen.

• – Kontantstøtten. Regjeringen vil videreføre kontantstøtteordningen, øke beløpet og forbedre muligheten for å kombinere barnehage og kontantstøtten.

• – Adopsjonsstøtten. Regjeringen har som målsetting å heve adopsjonsstøtten for familier som adopterer barn fra utlandet.

• – Foreldreveiledning. Regjeringen vil videreutvikle arbeidet med foreldreveiledning. Dette vil skje i form av nye veiledningshefter, presentasjon av alt materiell på Internett, veiledningsmateriell til lærere, kompetanseheving av fagfolk og konferanser om temaet. På helsestasjoner vil det bli satt i gang spesielle prosjekt for foreldre med minoritetsbakgrunn som gir informasjon om hva det innebærer å ha barn i Norge.

• – Samlivstiltak. Regjeringen vil styrke og utvikle samlivstiltakene til å bli et allment tilbud over hele landet.

• – Familievernet. Familievernet skal styrkes blant annet gjennom en systematisk og helhetlig kompetanseutvikling for tjenesten og et økt fokus på barnas situasjon.

• – Økt satsing på barnehager. Regjeringen vil arbeide for full behovsdekning og lavere foreldrebetaling i barnehagene.

• – Ny finansieringsordning i barnehagesektoren. Det innføres en ny finansieringsordning som sikrer likestilling mellom kommunale og private barnehager.

• – Kvalitetsutvikling. Satsingen på kvalitetsutvikling i barnehagene videreføres.

• – Flerspråklige barn i barnehagene. Regjeringen vil gjennomføre forsøk i utvalgte kommuner med korttidstilbud i barnehage kombinert med norsk­opplæring for foreldre.

• – Økt fokus på forebyggende arbeid. Regjeringen vil fokusere mer på forebyggende arbeid i tidlig alder. For å sikre dette er det viktig med økt dialog mellom barnehagepersonale, foreldre, barnevern og andre offentlige tjenester som helsestasjon, skolehelsetjeneste og skoler.

• – Barn i familier med lav inntekt. For å forebygge og redusere fattigdom blant barn, er det viktig å styrke foreldrenes arbeidstilknytning. Målrettede forbedringer i offentlige tjenester, blant annet gjennom å legge opp til tverrfaglig arbeid lokalt, og et godt samspill med frivillig sektor, er også viktig. Regjeringen vil stimulere til gode og billige møtesteder for barn og ungdom lokalt, både i privat og offentlig regi. Regjeringen vil arbeide for at ingen barn skal stenges ute på grunn av høy betaling i barnehage eller skolefritidsordning eller egenandeler i grunnskolen. For å sikre en god innsats mot barnefattigdom er det også viktig med et bedre kunnskapsgrunnlag, både om omfang, konsekvenser og vurderinger av offentlig politikk og innsats. Regjeringen vil legge frem en egen tiltaksplan mot fattigdom.

1.5 Trygge og inkluderende lokalmiljø

1.5.1 Ansvarliggjøring og inkludering

Regjeringen ser det som viktig å stimulere til trygge og inkluderende lokalmiljø gjennom samspill mellom offentlige myndigheter, frivillige krefter, foreldre og barn og ungdom selv. Tilgang til gode og billige møteplasser for samvær, utfoldelse og aktivitet står sentralt. Møteplassene må utformes slik at alle barn og ungdommer sikres muligheter til å delta i fellesskapet.

Regjeringen ser det som viktig at det legges opp til økt innsats mot rusmiddelmisbruk i ungdomsmiljøene. En utfordring er å mobilisere barsn og unges evne til å stå imot rusmiddelmisbruk, og å satse på aktiviteter som bidrar til å utsette debutalderen og redusere konsumet.

I arbeidet med å sikre et godt lokalmiljø er det nødvendig at det rettes en særlig innsats inn mot å forebygge og bekjempe problematferd knyttet til vold og kriminalitet i barne- og ungdomsmiljøene.

Innsats mot rasisme og diskriminering er viktig for å sikre et godt oppvekstmiljø lokalt. Alle barn og unge skal ha likeverdige muligheter for deltakelse og engasjement, og det må legges til rette for inkludering og samhandling, både i skole og fritid. I arbeidet med å bekjempe rasisme og diskriminering er engasjement og innsats gjennom frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsmiljø av særlig betydning. Det er en stor utfordring for samfunnet å støtte opp om og videreutvikle det positive engasjementet og drivkraften som finnes i ungdomsmiljøene.

Lokale myndigheter har et viktig ansvar i arbeidet med å tilrettelegge for trygge og inkluderende lokalmiljø. For å sikre en god innsats må kommunene legge opp til et målrettet arbeid gjennom samspill mellom etater og tjenester lokalt og med frivillige krefter. Samspill og dialog med barn og ungdom og med foreldre er av stor betydning. Både statlige og lokale myndigheter har klare utfordringer, blant annet med tanke på faglig innhold og utvikling av innsatsen, og ikke minst unges medinnflytelse.

1.5.2 Satsingsområder og tiltak fremover

Meldingen gir en oversikt over arbeidet for å sikre trygge og inkluderende lokalmiljø. Gode og trygge møteplasser samt innsats for å bekjempe problematferd i barne- og ungdomsmiljøene knyttet til rus, vold, kriminalitet og rasisme står sentralt. Regjeringen ser det som viktig med målrettede satsinger, tydelige holdninger og gode forbilder for å bekjempe negative utvik­lingstrekk. De positive oppvekstvilkårene som gjelder for de fleste barn og unge, må utvides og styrkes for å fange opp og inkludere de som er i faresonen eller har falt utenfor. For å sikre en god utvikling fremheves betydningen av samspill mellom offentlige myndigheter, frivillige krefter, foreldre og barn og ungdom.

Når det gjelder arbeidet for å sikre trygge og inkluderende lokalmiljø, vil Regjeringen fremme følgende tiltak:

• – Møteplasser for samvær og utfoldelse. Det vil bli tatt initiativ til økt samarbeid på tvers av departementsgrensene for å få til en helhetlig satsing på gode møteplasser for barn og ungdom.

• – Gode og billige møteplasser i lokalmiljøene. Offentlige tilbud, som fritidsklubber, musikk- og kulturskoler mv., bør være gratis eller tilby deltakelse til svært lav pris. Frivillig aktiviteter som er lagt til offentlige bygg, anlegg og andre arenaer, som kommunale idrettsanlegg eller skolebygg, bør tilbys gode leievilkår slik at aktivitetene blir rimelige å delta på. Kommunene oppfordres til å gi arbeidet med uformelle møteplasser for samvær og kontakt de unge imellom økt prioritet. Møteplasser som er åpne for alle, og hvor prestasjonsnivå eller økonomisk evne ikke stenger for deltakelse, når også barn og ungdom som i liten grad deltar på andre organiserte arenaer i fritiden.

• – Funksjonshemmede barn og unge. Gjennom statlige støtteordninger til lokale møteplasser vil det fortsatt bli stilt krav om tilrettelegging for deltakelse og aktivitet for funksjonshemmede barn og unge.

• – Kompetanseutvikling i fritidsklubbsektoren. Barne- og familiedepartementet vil stimulere til kompetanseutvikling i fritidsklubbsektoren.

• – Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt. Staten ser det også som viktig å bedre de økonomiske rammevilkårene for frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt. Det gis blant annet støtte til dette gjennom Frifond-ordningen, som vil bli styrket. Kommunene oppfordres til å gi dette arbeidet økt prioritet.

• – Idrettsanlegg. Det bør satses på anlegg i lokalmiljøet som ivaretar barns og ungdoms behov for aktivitet i organiserte og egenorganiserte former. For å bedre tilbudet til barn og ungdom vil anleggstyper som fotballbaner (grus og kunstgress), flerbrukshaller og svømmehaller prioriteres.

• – Nærmiljøanlegg. Anleggsgruppen er prioritert. Det er et mål for Regjeringen at barn og ungdom i større grad skal få mulighet til å medvirke i de prosesser hvor aktiviteter og anlegg utformes.

• – Handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Regjeringen legger høsten 2002 frem en egen handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Planen vil vektlegge både forebyggende tiltak og et bedre behandlingstilbud. Barn og unge vil være en prioritert målgruppe.

• – Frivillige organisasjoner. Regjeringen vil bidra til en styrking av frivillige organisasjoners innsats og ansvar, herunder øke unge menneskers engasjement i rusmiddelpolitiske spørsmål.

• – Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Regjeringen vil øke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet. Det legges opp til en bred og målrettet innsats. Oppfølging av St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet står sentralt. Både styrket forebyggende innsats og klarere ansvarsplassering mellom de ulike instanser som møter mindreåriges lovbrudd er nødvendig. Derfor vil Regjeringen arbeide aktivt med å skape et forpliktende samarbeid mellom rettshåndhevere, hjelpeapparat, foreldre og den unge selv, slik at alle unge lovbrytere får en reaksjon på sine lovbrudd som kan bidra til ansvarliggjøring og derved åpner mulighet til en positiv utvikling. Fem departementer samarbeider om planen, som gjennomføres over fem år (2000-2004). Fokus rettes blant annet mot bedre tverretatlig/-faglig arbeid lokalt - og økt samspill mellom offentlige myndigheter og barn, ungdom, foreldre, frivillige organisasjoner og grupper.

• – Som en oppfølging av St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet tar Regjeringen sikte på å komme tilbake overfor Stortinget våren 2003 om de mer grunnleggende kriminal- og barnepolitiske spørsmålene som barne- og ungdomskriminaliteten reiser.

• – Holdningsskapende arbeid i skolen. Regjeringen vil styrke det forebyggende og holdningsskapende arbeid i skolen, blant annet gjennom økt innsats mot mobbing. Som et ledd i dette arbeidet vil Olweus sitt program mot mobbing bli tilbudt alle kommuner (grunnskolen) i løpet av 2003.

• – Oppfølgingen av ungdom med alvorlige atferdsproblemer skal styrkes.

• – Oppfølging av unge lovovertredere og kriminelle ungdomsgjenger. Dette skal blant annet skje gjennom raske reaksjoner, effektivisering av straffesakskjeden, bedre ettervern samt økt bruk av konfliktråd.

• – Ungdomskontrakter. Forsøk med Ungdomskontrakter gjennomføres i syv kommuner i Norge i perioden 2001-2003. På basis av erfaringene vil Regjeringen vurdere den videre oppfølgingen.

• – Odelstingsproposisjon om barne- og ungdomskriminalitet. Regjeringen vil fremme forslag til styrket innsats mot barne- og ungdomskriminalitet (jf. rapport fremlagt i juni 2001 fra en interdepartemental arbeidsgruppe). Justisdepartementet legger frem en odelstingsproposisjon med forslag som innebærer endringer både i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven. Aktuelle forslag som vurderes, blant annet: plikt for barn og foreldre til å møte for politiet for samtale, oppholdsforbud, plikt for politiet til å etterforske lovbrudd begått av barn under 15 år, endringer i reglene om taushetsplikt, konfliktrådsmegling som særvilkår for betingede dommer og påtaleunnlatelser, frist for avgjørelser av tiltalespørsmål dersom mistenkte er under 18 år og særskilt hjemmel for at politiets etter­forskning skal kunne tjene som forberedelse av saker etter barnevernsloven.

• – Handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering i juli 2002.

• – Økt innsats i skolen mot rasisme og diskriminering. Regjeringen vil styrke skolens arbeid på området, blant annet gjennom å utarbeide nytt materiell på bakgrunn av elevenes forslag til kjøreregler for et kulturelt mangfoldig Norge, årlig markering av dagen for avslutning av holocaust (27. januar) samt utdeling av pris til en skole som har utmerket seg i innsatsen mot rasisme og diskriminering.

• – Engasjement gjennom organisasjoner og barne- og ungdomsmiljø. Det vil fortsatt bli gitt støtte til innsats og engasjement mot rasisme og diskriminering gjennom barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsmiljøene.

• – Idébanken. Regjeringen vil videreføre Idébanken, som er en støtteordning for flerkulturelle barne- og ungdomsaktiviteter.

• – Odelstingsproposisjon om rasistiske symboler. Justisdepartementet legger sommeren 2002 frem en odelstingsproposisjon med forslag om å endre straffeloven § 135 a ("rasismeparagrafen"). Forslaget innebærer at det presiseres i bestemmelsen at også bruk av symboler kan være en straffbar rasistisk ytring. Tydeliggjøringen kan gi barn og unge økte motforestillinger mot å ta i bruk slike symboler.

• – Veiledning av kommuner som strir med nasjonalistiske ungdomsmiljø. Det vil bli gitt støtte til veiledning av kommuner for å motvirke rasistisk motivert vold, alvorlige konflikter mellom ungdomsgrupper og splitte nasjonalistiske ungdomsmiljø.

• – Oppfølging av ungdom og foreldre. Regjeringen vil bidra til å bedre oppfølgingen av ungdom i nasjonalistiske miljø og deres foreldre, både for å hjelpe ungdom ut av miljøene og hindre rekruttering. Det vil blant annet bli gitt støtte til videreføring av EXIT-programmet.

• – Nordisk samarbeid. Norge vil bidra til etablering av et nordisk ekspertforum om rasisme, nynazisme og kriminelle gjenger.

1.6 Skole og utdanning

1.6.1 Satsingsområder og tiltak fremover

Meldingen gir en bred presentasjon og gjennomgang av Regjeringens satsing i forhold til grunnskole og videregående opplæring. Det konstateres at den norske skolen får tilført meget betydelige ressurser, og at det er en meget sterk bemanning i årsverk sett i et historisk og internasjonalt perspektiv.

Norske elever trives stort sett godt på skolen. Dette er imidlertid ikke nok. Tross stor ressursinnsats skårer norske elever middels i basisfagene, sammenlignet med elever i andre land. Norske elevers læringsstrategier er svake, og det er et betydelig omfang av bråk og uro i klassene. Elevene gir nå selv uttrykk for at lærerne krever for lite av dem, både faglig og disiplinært.

Etter gjennomføringen av flere viktige skolepolitiske reformer med hovedvekt på struktur, organisasjon og ressurser, legger Regjeringen nå økt vekt på de mange kvalitative utfordringene som den norske skolen står overfor. Den store utfordringen fremover er å gi elevene både god faglig opplæring, motivasjon til læring og høy sosial kompetanse. Regjeringen ser et godt sosialt miljø, samarbeidsevne, disiplin, god klasseledelse og respekt for lærere og medelever som forutsetninger for gode og varige læringsresultater.

God læring i ung alder er det beste grunnlaget for motivasjon til videre læring senere i livet. Det viktigste i skolens mandat må derfor være å gi alle barn og unge muligheter til å realisere sine evner og talenter. Dette er samtidig skolens viktigste fordelingspolitiske oppgave - det beste tiltaket mot fattigdom og marginalisering i voksen alder er en god grunnutdanning for alle.

De store ressursene og de virkemidlene som skolen har til disposisjon må brukes bedre og mer fleksibelt, både for å styrke elevenes læringsutbytte og å bedre elevenes sosiale kompetanse. Ikke minst er det viktig å legge til rette for at elevene med de svakeste sosiale og/eller faglige læringsforutsetninger får tilfredsstillende opplæring i basisfagene. Også fremmedspråklige elevers læringsresultater gir grunn til bekymring.

Regjeringen vil også bidra til å styrke skolens fysiske miljø og bygningsmessige standard.

I Regjeringens program for modernisering og forenkling av offentlig sektor er utdanning et av de prioriterte områder. De tiltak som beskrives i meldingens kap. 7 skal styrke kvaliteten på tjenestetilbudet, gi økt brukermedvirkning, større frihet, mangfold og ansvar lokalt, og bidra til økt effektivitet i bruken av ressursene. For å følge opp Regjeringens arbeid for modernisering av grunnopplæringen er det etablert et eget prosjekt i Utdannings- og forskningsdepartementet som skal foreslå forbedringer i forhold til lov og regelverk, finansieringssystemer og kvalitetsutvikling.

Den store utfordringen er altså bedre kvalitet i skolen, bredt definert.

Når det gjelder skole og utdanning, vil Regjeringen fremme følgende tiltak:

• – Verdidebatt i skolen. Regjeringen ønsker å styrke verdiformidlingen og verdibevisstheten i skolen. Et treårig prosjekt, "Verdier i skolehverdagen", er under utvikling, og dette skal sammen med det generelle holdningsskapende arbeidet og andre tiltak og prosjekter støtte skolene med å formulere og gjennomføre en verdidebatt.

• – Tilpasset opplæring og spesialundervisning. Skolen er ikke kommet langt nok i å differensiere opplæringen i forhold til det brede spekteret av ulike behov blant elevene, og ikke fleksibel nok til å ivareta behovene fullt ut verken for de elever som føler at skolen er for teoritung, eller for de elevene som trenger mer å strekke seg etter. Vi har også begrenset kunnskap om effektene av spesialundervisningen. Utdannings- og forskningsdepartementet vil få utarbeidet en oppdatert kunnskapsstatus på dette feltet, for deretter å vurdere behovet for relevante oppfølgingstiltak fra 2003.

• – Gratis offentlig grunnskole. Regjeringen har nylig lagt frem en odelstingsproposisjon om retten til gratis grunnskoleopplæring, hvor det er foretatt en presisering av gratisprinsippet.

• – Gjennomgang av støtteordningen for elever i ordinær videregående opplæring. Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag til en revidert ordning fra skoleåret 2003-04. En forutsetning for revisjonen er at elever i rettighetsbasert opplæring ikke skal ha behov for å ta opp lån for å gjennomgå utdanningen, og at det bl.a. innføres en stipendordning hvor det også tas hensyn til utgifter til læremidler.

• – Ny lov om frittstående skoler. Regjeringen ser tilbudene fra frittstående skoler som et viktig supplement og alternativ til den offentlige skolen, og ønsker å øke innslaget av disse og dermed mangfoldet i sektoren. Regjeringen vil fremme forslag om avvikling av privatskoleloven til fordel for en ny friskolelov, med større rom for mangfold og færre begrensninger enn dagens lov. Lovforslaget vil bare gjelde grunnskolenivået, og åpne for godkjenning av internasjonale skoler. Lovproposisjonen planlegges fremlagt for Stortinget med siktemål å iverksette ny lov om friskoler fra høsten 2003.

• – Økt tilskudd til friskoler. Regjeringen tar i løpet av inneværende stortingsperiode sikte på å øke tilskuddet til friskolene ved å innlemme husleieutgiftene i tilskuddsgrunnlaget og øke tilskuddet fra 85 til 90 pst.

• – Reklame i skolen. Grunnskolen er i dag lite utsatt for reklame og kommersialisering. Situasjonen kan tenkes å endre seg. Regjeringen vil følge situasjonen og komme tilbake til en samlet gjennomgang av spørsmål knyttet til markedsføring mot barn og unge, herunder i skolen.

• – Styrket opplæring i grunnskolens basisfag. Regjeringen ønsker å styrke opplæringen i grunnskolen i basisfagene lesing, skriving og matematikk. Dette skal sikres dels gjennom økt timetall og styrking av begynneropplæringen, dels gjennom omlegging av lærerutdanningen og etter/videreutdanning for lærere og mer relevant bruk av IKT. Timetallet i norsk økes med gjennomsnittlig 1 time pr. uke i 2., 3. og 4. klasse fra og med høsten 2002.

• – Styrking av realfagene i hele utdanningsløpet. Utdannings- og forskningsdepartementet arbeider med å lage en helhetlig strategiplan for realfagene i hele utdanningsløpet. Læringssenteret arbeider med å lage en handlingsplan for styrking av matematikkfaget i skolen. Det er besluttet å opprette "Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen" fra 1. august 2002.

• – Etter- og videreutdanning. Regjeringen vil styrke etter- og videreutdanningen av skoleledere og lærere lokalt. Deler av det treårige (2000-2002) kompetanseutviklingsprogrammet Samtak vil bli vurdert videreført i 2003. Utdannings- og forsk­ningsdepartementet vil ellers samarbeide med Barne- og familiedepartementet om videreutdanning for førskolelærere i barnehagen.

• – IKT i skolen. Det skal lages en felles, nasjonal utdanningsportal som skal gjøre det lettere å finne læringsressurser på nettet, og det vil fra høsten 2002 bli gitt tilbud om grunnleggende opplæring i pedagogisk bruk av IKT for lærere. Arbeidet med digitale læremidler skal intensiveres og flere skoler skal få bredbåndstilknytning.

• – Økt valgfrihet og fordypning i allmennlærerutdanningen. I mars 2002 la Regjeringen frem en stortingsmelding om en ny og forsterket allmennlærerutdanning; St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen - Om ny lærerutdanning. I meldingen går Regjeringen inn for å opprettholde fire års utdanningsløp, men øke den valgfrie delen fra ett til to år og redusere den obligatoriske delen fra tre til to år. Det legges særlig vekt på å styrke fagene norsk og matematikk, som sammen med pedagogikk med profesjonskunnskap og KRL skal inngå i den obligatoriske delen. Her inngår også en enhet med grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring.

• – Godkjenning av realkompetanse fra innvandreres hjemland. For å få flere med innvandrerbakgrunn til å velge høyere utdanning, herunder lærerutdanning, vurderer Utdannings- og forskningsdepartementet å åpne for godkjenning av realkompetanse fra innvandreres hjemland ved opptak.

• – Problematferd og læringsmiljø. Utdannings- og forskningsdepartementet samarbeider med flere andre departementer, Læringssenteret, Barneombudet og øvrige instanser om ulike prosjekter, tiltak og handlingsplaner mv. i forhold til problematferd og læringsmiljøet. Det er også et nært samarbeid med Elevorganisasjonen i Norge og Foreldreutvalget for grunnskolen om tiltak på dette feltet. Arbeidet på området vil bli styrket og videreutviklet.

• – Veiledere om sosial kompetanse og om alvorlig problematferd. En veileder om sosial kompetanse vil foreligge sommeren 2002. To veiledere om håndtering av alvorlig problematferd vil foreligge ved årsskiftet 2002/2003.

• – Tiltak mot problematferd og mobbing. En forsk­ningsbasert studie av et stort antall tiltak og programmer mot problematferd og mobbing, fremhever bare ni ulike tiltak/programmer som egnet. Olweus program mot mobbing vil bli tilbudt grunnskolen i alle kommuner i løpet av 2003.

• – Styrking av elevenes rettigheter i forhold til arbeidsmiljøet. Regjeringen fremmet i mai 2002 forslag om en innskjerping i opplæringslovens bestemmelser om bl.a. det psykososiale miljøet, jf. Ot.prp. nr. 72 (2001-2002). Dette innebærer at skolen aktivt og systematisk skal arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, og elevene skal trekkes systematisk med.

• – Økt lokal handlefrihet. Utdannings- og forskningsdepartementet har igangsatt arbeid med forenkling og forbedring av regel- og avtaleverket med siktemål å øke den lokale handlefriheten. Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å ta den lokale handlefriheten i bruk, og søke om forsøk dersom det lokalt er ønske om større handlefrihet enn det som er mulig innenfor gjeldende regelverk og avtaleverk.

• – Belønning til skoler som utmerker seg. For å oppmuntre til økt innsats i kvalitetsutviklingsarbeidet, har Utdannings- og forskningsdepartementet besluttet å innføre en prøveordning med belønning til skoler som har utmerket seg. Inntil 100 bonusskoler vil få et engangstilskudd på 50 000 kroner. Dette gjelder skoler som etter 1. januar 2000 har iverksatt systematisk utviklingsarbeid og forsøk som har hevet kvaliteten på opplæringen. Inntil 25 demonstrasjonsskoler vil få tilskudd på 500 000 kroner pr. år i to år. Dette gjelder skoler som over tid har utmerket seg i opplæringen i prioriterte fag, i forbedring av læringsmiljøet eller når det gjelder utviklingen av skoleanlegg. Demonstrasjonsskolene skal også fungere som besøks- eller hospiteringsskoler for lærere og som praksisskoler for studenter.

• – Alternative opplæringstilbud. Regjeringen ønsker å styrke kunnskapsgrunnlaget om disse skoletilbudene. Etter Regjeringens foreløpige vurdering synes det å ligge godt til rette for å videreutvikle og bygge ut slike alternative tiltak, fortrinnsvis nært koplet til den ordinære skolen, med vekt på entreprenørskap og elevbedrifter mv.

• – Økt samspill mellom skole og lokalt næringsliv. Regjeringen vil intensivere arbeidet for å bedre integreringen av teori og praksis i skolen, og tar sikte på å fremme et lovforslag for å avvikle dagens ordning med sakkyndig vurdering for å kunne gå rett ut i et læreforhold i bedrift etter ungdomsskolen. En slik lovendring vil kunne iverksettes fra skolestart høsten 2003.

• – Ny lov om fagutdanning. For å bedre karrieremulighetene innenfor de yrkesfaglige studieretninger tar Regjeringen sikte på å legge frem forslag til ny lov om fagutdanning høsten 2002. Dette er korte yrkesutdanninger som kommer etter videregående opplæring, og som kan være et alternativ til en mer akademisk høyere utdanning.

• – Nye yrkesgrupper inn i skolen. Et annet virkemiddel i arbeidet for en mer åpen skole vil være å trekke nye yrkesgrupper og voksne med ulik yrkes­erfaring inn i skolen, bl.a. som ledd i en videreutvikling av lærerrollen. Forsøksvirksomhet pågår. Utdannings- og forskningsdepartementet vil ellers gjennom tilskudd til permisjonsordninger bidra til at lærere kan hospitere i det lokale arbeids- og næringsliv.

• – Bred gjennomgang av det 13-årige opplæringsløpet. Regjeringen oppnevnte høsten 2001 et utvalg (Kvalitetsutvalget) som har fått i oppdrag å vurdere struktur, innhold og organisering i hele grunnopplæringen. Utvalget skal foreslå strategier og tiltak som på kort og lang sikt kan bidra til en samlet grunnopplæring i norsk skole, innrettet mot den enkeltes, arbeidslivets og samfunnets fremtidige kompetansebehov. Hovedinnstillingen skal foreligge i april 2003.

• – Styrket utdannings- og yrkesveiledning. Utdannings- og forskningsdepartementet har satt i gang prosjektet "Delt rådgivningstjeneste" (2001-2003) som skal prøve ut nye modeller for organiseringen av rådgivningstjenesten, med formål å styrke utdannings- og yrkesveiledningen i ungdomsskolen og videregående opplæring.

• – Det fysiske skolemiljøet. Regjeringen har i Ot.prp. nr. 72 (2001-2002) fremmet forslag om et eget kapittel om skolemiljøet i opplæringsloven, som bl.a. innebærer presiseringer av innholdet i kravene til det fysiske skolemiljøet inne og ute, en lovfesting av prinsippet om universell utforming ved nybygg og påbygg og forbedrede prosessuelle muligheter med klagerett for elever og foreldre.

• – Opprustning av skolebygg. I statsbudsjettet for 2002 er det vedtatt at staten skal bidra til en ekstra satsing årene 2002-2009 for å ruste opp skolebygg i grunnskolen og videregående opplæring. Ordningen skal gjøre det mulig for kommunesektoren å ta opp rentefrie lån på 15 mrd. kroner til nybygg og utbedring av eksisterende skoleanlegg. Dessuten iverksetter Regjeringen fra 2002 en rådgivningstjeneste for utvikling av skoleanlegg.

• – Skolebibliotek. I prosjektet "Skolebibliotek som læringssenter 2003-2006" vil det bli utarbeidet standarder/normer for skolebibliotek.

• – Sikrere skolevei. Utdannings- og forskningsdepartementet deltar sammen med flere departement og instanser i arbeidet med å utvikle tiltak for å gjøre skoleveien sikrere. Blant virkemidlene kan nevnes trafikkopplæring og kampanjer/informasjonsmateriell, fysisk atskillelse av gående og kjørende trafikk, veibelysning, sikrere krysningssteder og fjerning av sikthindre, fartsreduserende tiltak, skolepatruljer mv. Samarbeidet om disse tiltakene vil fortsette.

• – Samarbeid med foreldrene. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) skal ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng. Utdannings- og forsk­ningsdepartementet har ansvar for et treårig utvik­lingsprosjekt som har til hensikt å bidra til større foreldremedvirkning i grunnskolen (avsluttes sommeren 2002). FUG skal også iverksette tiltak som kan bidra til i større grad enn i dag å inkludere foreldre fra språklige minoriteter i hjem-skolesamarbeidet. Samarbeidet mellom hjem og skole er langt mindre omfattende i videregående opplæring enn i grunnskolen. Utdannings- og forskningsdepartementet ønsker derfor å iverksette et prosjekt i løpet av 2002 med siktemål å styrke samarbeidet mellom skole og hjem i hele grunnopplæringen, spesielt på videregående nivå.

• – Elevenes medvirkning. De nye bestemmelsene som nylig ble foreslått i opplæringsloven vil styrke elevenes innflytelse og involvering i spørsmål som gjelder både det psykososiale miljøet og det fysiske miljøet i skolen (omtalt nærmere foran). Regjeringen vil oppfordre den enkelte skole og lærer til å legge forholdene praktisk til rette for aktiv elevmedvirkning.

• – Skolefritidsordningen. Som grunnlag for videreutvikling av ordningen har Utdannings- og forsk­ningsdepartementet blant annet gitt Læringssenteret i oppdrag å få foretatt en evaluering av organisering og innhold i SFO. Evalueringen ble lagt frem i mai 2002, og viser gjennomgående gode resultater. Dessuten foregår det et forsøk i 20 kommuner med rammefinansiering av det øremerkede tilskuddet til SFO. Regjeringen vil senere vurdere om det skal iverksettes endringer i forbindelse med skolefritidsordningen.

1.7 Kultur og medier

1.7.1 Den kulturelle dimensjonen

Regjeringen ser det som viktig at politikken rettet mot barn og ungdom har samme mål og kvaliteter som kultur- og mediepolitikken for befolkningen for øvrig. Kulturen skal utfordre og berike livet, og gi grunnlag for kreativitet, nyskaping, bedre kommunikasjon og forståelse. Kultur- og mediepolitikken skal være inkluderende, fremme mangfold og stimulere til engasjement og verdibevissthet.

Det er viktig at barn og unge har innflytelse på utformingen av innsatsen og aktivitetene. Vi må ta vare på barns og unges egne ideer og engasjement. Barn og ungdom må få prøve ut et bredt felt av aktiviteter og opplevelser, både fordi det har egenverdi og fordi de kvalifiserer seg til medansvar og deltakelse i samfunnet. En offensiv kultur- og mediepolitikk er et nødvendig korrektiv og supplement til den kommersielle underholdningsindustrien, og den motvirker ensretting, intoleranse og kunnskapsløshet.

Undersøkelser tyder på at det som gir den beste sikkerheten for den kulturpolitiske satsingen rettet mot barn og ungdom, er at ansvaret legges til den delen av kommunesektoren som har ansvaret for kulturområdet for øvrig.

Mulighetene til å delta i kulturelle aktiviteter og organisasjoner, til å oppleve og bidra til kunst og kultur av god kvalitet, må inngå i en samlet barne- og ungdomspolitikk og forankres i det offentlige planarbeidet på alle nivå. Det må legges til rette for at barn og ungdom med særskilte behov sikres likeverdige muligheter til deltakelse.

Regjeringen ser det som viktig at innsatsen rettet mot barn og ungdom på kultur- og medieområdet styrkes og videreutvikles. De frivillige organisasjonene er viktige og skal sikres bedre rammevilkår og et enklere regelverk. Kulturinstitusjoner med statlig støtte skal fortsatt pålegges å prioritere tilbud og aktiviteter rettet mot barn og ungdom.

1.7.2 De frivillige barne- og ungdoms- organisa­sjonene

Regjeringen ser det som viktig å stimulere til mangfold og bredde i organisasjonslivet, gode økonomiske rammebetingelser for organisasjonens arbeid og et enklere regelverk for offentlig støtte.

Regjeringen ønsker å legge til rette for en politikk som stimulerer til et størst mulig mangfold av aktivitet i regi av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, et mangfold som speiler barns og unges interesser og engasjement til enhver tid. Politikken må tilrettelegge for dette. Statlige ambisjoner må også underordnes dette, selv om en også må bidra til stimuleringsmidler på viktige satsingsområder.

Barne- og ungdomsorganisasjonene må gis rammevilkår som gjør dem i stand til å drive en virksomhet basert på organisasjonens ideologi og formål. Regjeringen sier i Sem-erklæringen at støtten skal styrkes. Dette skal følges opp.

1.7.3 Satsingsområder og tiltak fremover

I meldingen drøftes innsats rettet mot barn og ungdom innenfor kultur- og mediepolitikken. Barn og ungdom er aktive brukere, skapere og utøvere på kultur- og medieområdet, og det er av betydning at det tilrettelegges for likeverdige muligheter for deltakelse og aktivitet. Både sentrale og lokale myndigheter har et ansvar for å stimulere til dette. Deltakelse og engasjement gjennom frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og idretten omtales særskilt. Videre drøftes utfordringer knyttet til medieutviklingen, og særlig Internett.

Innen områdene kultur og medier har Regjeringen fremmet følgende tiltak:

• – Stortingsmelding om kulturpolitikken. Kultur- og kirkedepartementet arbeider med en ny kulturmelding som vil bli fremmet for Stortinget i 2003. Barn og unge vil være et tema i meldingen.

• – Kulturinstitusjoner. Kulturinstitusjoner med statlig støtte skal fortsatt pålegges å prioritere tilbud og aktiviteter rettet mot barn og ungdom.

• – Deltakelse og innflytelse. Regjeringen ser det som viktig at barn og ungdom får økte muligheter for å delta i utforming og styring av tilbud og aktiviteter på kultur- og medieområdet.

• – Statlig støtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Den statlige støtten til barne- og ungdomsorganisasjonenes arbeid vil bli styrket.

• – Forenkling av regelverk. Regjeringen vil høsten 2002 presentere forslag til forenkling av regelverket for tilskudd til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes sentrale virksomhet.

• – Evaluering. Det skal gjennomføres en helhetlig evaluering av de statlige tilskuddsordningene rettet mot barne- og ungdomsorganisasjonene.

• – Forskning. Regjeringen vil stimulere til fortsatt forskning om barne- og ungdomsorganisasjonenes virke og samfunnsmessige funksjon generelt.

• – Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt. Frifond-ordningen vil bli styrket og videreført. Det skal også gjennomføres en forskningsmessig evaluering av ordningen.

• – Satsing på barne- og ungdomsidrett. Barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) utgjør de viktigste målgruppene for statlig idrettspolitikk.

• – Støtte til lokale idrettslag. Regjeringen vil styrke og evaluere tilskuddsordningen til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom.

• – Holdningsskapende arbeid innen idretten. Holdningsskapende informasjon om idrettens grunnverdier og informasjon og kunnskapsspredning om følgene av dopingmisbruk vil bli videreført.

• – Redusere det kommersielle presset. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene vil bli invitert til en dialog om hvordan en i samarbeid kan bidra til å redusere det kommersielle presset. Det vil også bli tatt opp hvordan lokale lag og foreninger kan unngå at barn og ungdom faller utenfor deres virksomhet av økonomiske eller andre årsaker.

• – Friluftsliv. Stortingsmeldingen om friluftsliv som ble behandlet av Stortinget våren 2002 vil bli fulgt opp. Meldingen legger vekt på å fremme et romslig og miljøvennlig friluftsliv som grunnlag for god helse, livskvalitet og en bærekraftig utvikling. Barn og unge er hovedmålgruppe.

• – Kunst- og kulturaktiviteter. Formidling av kunst og kultur til barn og unge vil få økt fokus, blant annet gjennom skolen. Grupper som har behov for ekstra hjelp og tilrettelegging for å kunne ta del i kulturlivet på samme måte som andre, vil få særskilt oppmerksomhet (bl.a. funksjonshemmede barn og unge). Kulturtilbudet for barn og unge med urbefolkningsbakgrunn samt nasjonal og etnisk minoritetsbakgrunn skal ivaretaes.

• – Den kulturelle skolesekken. Bevilgninger til formidling av kunst- og kulturtilbud for barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken vil bli økt.

• – Dåps-, tros- og livsynsopplæring. Kultur- og kirkedepartementet arbeider med en melding om dåpsopplæring i Den norske kirke som vil bli fremmet for Stortinget høsten 2002. Regjeringen vil styrke dåpsopplæringen, og tilsvarende tilskudd vil bli gitt til andre tros- og livssynssamfunn.

• – Filmtilbudet. Regjeringen vil opprettholde satsingen på barne- og ungdomsfilm.

• – Forskning om nettvaner. Det vil bli stimulert til forskning om barns og unges nettvaner. Dette er ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 57 (2000-2001) I ytringsfrihetens tjeneste.

• – IKT. Det vil bli satt fokus på mulighetene for å gjøre bruk av IKT til å skape nye arenaer for deltakelse, innflytelse, meningsutvikling og meningsutveksling. Regjeringen vil stimulere til utvikling av IKT-basert læring både innen rammen av tradisjonelle undervisningsinstitusjoner og på ikke-formelle arenaer. Tilgangen til PC og Internett på skoler og i bibliotek vil bli økt.

• – Oppfølging av tiltaksplanen "Barn, unge og Internett". Planen vektlegger sikker bruk av Internett i skole og hjem, og skal gjennomføres i samarbeid mellom berørte departementer og bransjeorganisasjoner. De viktigste tiltakene er: Opprettelse av et sentralt koordineringsorgan, opprette et ressurssenter på Internett (nettsted), utvikle og publisere en foreldreguide for Internett, utvikle informasjon til bruk for nett- og tjenesteleverandører, utvikle regelverk for Internett-tjenester rettet mot barn, sikre tipslinjen videre drift, lovarbeid og informasjonstiltak for bekjempelse av barnepornografi og styrke kunnskapsgrunnlaget om barn, unge og Internett.

• – Elektroniske spill. Regjeringen vil aktivt delta i internasjonalt samarbeid for å utvikle felles kriterier/godkjenningsordninger for elektroniske spill. I denne sammenheng er det viktig både å se på oppdatering av eksisterende lovverk og å utvikle samarbeidet med databransjen og forhandlerne av elektroniske spill.

• – Markedsføring rettet mot barn og unge på Internett. Området barn, unge og Internett skal fortsatt være prioritert i Forbrukerombudets tilsyn med markedsføringsloven.

• – Reklame rettet mot barn. Regjeringen vil foreta en helhetlig vurdering av regelverket, herunder vurdere forbud om direkte markedsføring mot barn og unge.

1.8 Helse og sosiale forhold

1.8.1 Satsingsområder og tiltak fremover

Meldingen gir en helhetlig gjennomgang av utfordringer knyttet til helse og sosiale forhold. På det helse- og sosialpolitiske området ser Regjeringen en rekke utfordringer i årene som kommer. Dette gjelder livsstil og problemstillinger knyttet til å ta ansvar for egen helse, det gjelder utviklingen i folkehelsa, bedre samarbeid mellom etater og institusjoner som arbeider innen helse- og sosialsektoren inkludert samarbeid med frivillig sektor. Videreutvikling av tiltak og tjenester for utsatte grupper er en særlig utfordring.

Det er sikre holdepunkter for å hevde at befolkningens livsstil og aktivitetsvaner går i en uheldig retning. Undersøkelser viser at mange barn og unge utvikler en helseskadelig livsstil gjennom uheldige kostvaner, inaktivitet, risikoatferd og bruk av tobakk og andre rusmidler. Et resultat av dette er økt risiko for sykelighet. Vi har alle et ansvar for eget liv og helse. Grunnlaget for en god helse legges i barne- og ungdomsårene. Derfor blir arbeidet for å fremme en positiv livsstil som fremmer god helse en viktig utfordring. Råd og veiledning til barn og unge om hvordan de selv kan ta vare på helsen sin er i denne sammenhengen sentralt.

Folkehelsearbeidet står sentralt i Regjeringens helsepolitikk. Forebygging kan bidra til å redusere forekomsten av sykdom og helseproblemer og spare mange for lidelser, samtidig som samfunnet kan spare store utgifter. For å sikre et godt folkehelsearbeid på barne- og ungdomsområdet er det av særlig betydning med brukermedvirkning, både fra barn, ungdom og foreldre. For å bidra til best mulig helse og sosiale forhold for barn og unge, er det viktig at voksenrollen styrkes og at foreldres ressurser og kompetanse til å være gode foreldre blir underbygget.

Å styrke barns og ungdoms oppvekst- og levekår innebærer helsefremmende og forebyggende, kurativt og rehabiliterende arbeid innenfor mange etaters og sektorers arbeidsfelt. Effekten av dette arbeidet vil styrkes dersom tjenestene og sektorene i større grad samarbeider om å utforme og iverksette tiltakene. Utfordringen knyttet til samarbeidet ligger både mellom etater og tjenester i kommune, mellom kommune- og spesialisthelsetjenestene og mellom offentlig og frivillig sektor. Selv om barne- og ungdomsbefolkningen i Norge stort sett har god helse, sliter også mange med problemer og plager. En del barn og unge har varige helseproblemer eller funksjonshemminger som påvirker hverdagen deres slik at de ikke kan delta i lek og fritidsaktiviteter. Mye tyder også på at det er en økning i forekomst av psykiske plager og lidelser blant barn og unge, der psykososiale forhold er risikofaktorer. Regjeringen ønsker derfor å sette fokus på tiltak som kan fremme barns og unges helse og vil samtidig fortsette innsatsen for å bedre behandlings- og hjelpetilbud til dem som har fått helseproblemer og utviklet sykdom, enten den er psykisk eller somatisk.

Innen områdene helse og sosiale forhold fremmer Regjeringen følgende tiltak:

• – Folkehelsearbeid. Helsedepartementet vil innen utgangen av 2002 legge frem en stortingsmelding med mål og strategier for en nasjonal folkehelsepolitikk i det neste tiåret. Barns og unges situasjon vil bli fokusert.

• – Helhetlig helsestasjonstjeneste. Det er et mål å utvikle en helhetlig helsestasjonstjeneste som favner graviditet, barndom og ungdomstid, der svangerskapsomsorgen, helsestasjon 0-6 år, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom inngår. En felles forskrift for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er under arbeid med planlagt ikrafttredelse 1. januar 2003. Det vil bli lagt vekt på å styrke arbeidet overfor barn og ungdom med psykososiale problemer og psykiske lidelser, samt å fremme gode kostvaner, økt fysisk aktivitet, forebygging av røyking og alkohol- og øvrig rusbruk.

• – Økt bemanning. Som ledd i "Opptrappingsplan for psykisk helse" skal bemanningen i helsestasjoner og skolehelsetjeneste økes med om lag 800 årsverk, og psykososiale tjenester, kultur- og fritidstiltak i kommunene skal styrkes med 260 årsverk.

• – Psykisk helsevern for barn og unge. "Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006" skal bidra til at det psykiske helsearbeid styrkes betydelig i perioden. Innsats rettet mot barn og ungdom står sentralt. Behandlingstilbudet til barn og ungdom skal bygges ut med 205 flere døgnplasser til unge, 265 flere dagplasser for barn og unge og 400 flere fagpersoner til poliklinisk virksomhet.

• – Kompetanseheving. Utdanningstiltak i psykisk helsevern for barn og unge skal økes med 50 mill. kroner i planperioden.

• – Samlet strategi for psykisk helse. Regjeringen vil utarbeide en samlet strategi for å bedre barns og unges psykiske helse i løpet av 2002. Det forebyggende aspekt vil være viktig i denne strategien.

• – Behandling av spiseforstyrrelser. Behandlingstilbudet for personer med spiseforstyrrelser skal styrkes. Det skal etableres spesialiserte behandlingstilbud i hver helseregion, og samtlige poliklinikker innen psykisk helsevern skal ha kompetanse i behandling av spiseforstyrrelser.

• – Kunnskapsspredning om spiseforstyrrelser. Kompetansen om spiseforstyrrelser skal styrkes i helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Nytt undervisningsmateriell til bruk i skolene skal utarbeides. Barne- og familiedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet finansierer utviklingen av et internettbasert undervisningsopplegg som skal bidra til å bevisstgjøre barn og unge på media og reklamens bruk av virkemidler og metoder. Ungdom er trukket aktivt med i utformingen av internettsidene, som er rettet mot elever i grunnskole og videregående opplæring.

• – Handlingsplan mot uønskede svangerskap og abort. Regjeringen vil videreføre og styrke arbeidet for å hindre uønskede svangerskap og abort gjennom handlingsplanen. I dette arbeidet forutsettes det at både helse- og sosialtjenesten, skoleverket og frivillige organisasjoner samarbeider.

• – Abortforebyggende tiltak. Unge kvinner i alderen 16 til og med 19 år skal få tilgang til gratis p-piller som tiltak for å forebygge uønskede svangerskap og abort blant kvinner i tenårene. (Gjelder fra 1. januar 2003.) I sammenheng med tildelingen skal det gis informasjon og tilbud om samtale som formidler ansvarlige holdninger i forhold til seksualitet.

• – Seksuelt overførbare sykdommer. Helsefremmende og forebyggende innsats om seksuelt overførbare sykdommer rettet mot ungdom og unge voksne skal styrkes. Planen "Ansvar og omtanke - Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer" ble lagt frem i november 2001. Det er avsatt øremerkede midler over Helsedepartementets budsjett til oppfølging av denne strategiplanen. Forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner blant ungdom skal intensiveres, og arbeidet skal skje i samarbeid med de unge.

• – Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Regjeringen vil videreføre og forsterke arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Konkrete tiltaksplaner for disse arbeidsfeltene er presentert våren 2002.

• – Skader og ulykker i trafikken. Arbeidet med trafikksikring skal fortsette. Dette gjelder blant annet forsvarlig sikring av barn i bil og sikring av trygge skoleveier. Det er fortsatt et særlig potensial for forebygging av sykkelskader blant barn og unge. Regjeringen har også tatt initiativ til et samarbeid med berørte parter for å forebygge trafikkulykker med russebiler.

• – Trygge lokalsamfunn. Nærmere 50 kommuner i Norge arbeider systematisk, tverrsektorielt og langsiktig med ulykkes- og skadeforebygging innenfor rammen av Trygge lokalsamfunn. Arbeidet skal fortsette med sikte på å få flere kommuner godkjent som Trygge lokalsamfunn.

• – Røyking. Arbeid for å hindre at barn og unge begynner å røyke skal videreføres, spesielt gjennom prosjektene "VærRøykfri" og "Røyksignaler". "VærRøykfri" er et prosjekt rettet mot ungdomsskoleelever med mål å forhindre røykestart. Røyksignaler er et samarbeidsprosjekt mellom Sosial- og helsedirektoratet og Den Norske Kreftforening. Målsettingen for prosjektet er å redusere antall røykere i alderen 16-19 år.

• – Røykfrie restauranter. Regjeringen tar sikte på å fremme lovforslag om at alle restauranter og spisesteder skal gjøres røykfrie.

• – Kosthold. Som ledd i arbeidet med å sikre et sunt kosthold vil Regjeringen stimulere til å sikre minimum 20 minutters matpause til alle elever og fullt voksentilsyn under matpausen til elevene i 1.-4. klasse, samt at det opprettes et daglig mattilbud ved ungdomsskoler og videregående skoler. Ordningen med støtte ved etablering og drift av skolekantiner og støtte til skolemelk og frukt og grønt­abonnement skal videreføres.

• – Tannhelse. Tannhelsen hos småbarn er blitt dårligere de senere år. Det vil bli foreslått tiltak for å snu den negative utviklingen av småbarns tannhelse.

• – Arbeid mot seksuelle overgrep og utnytting. Regjeringen legger vekt på å utvikle stabile og tverrfaglige fagmiljøer i alle landsdeler. To veiledere om arbeid mot seksuelle overgrep vil bli ferdigstilt i 2002. To større forsknings- og utviklingsprosjekter er også under gjennomføring. En egen gruppe med representanter for politikere og fagfolk arbeider med oppfølging av tiltak for barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep og utnytting.

• – Internasjonalt arbeid mot seksuell utnytting. Norge skal fortsatt delta aktivt i internasjonale miljø for å bekjempe seksuell utnytting av barn. Norge deltar i oppfølgingen av en tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. Norge er også aktive i samarbeidet som er etablert mellom landene i Østersjø-området for å bekjempe seksuell utnytting av barn og unge. Informasjons- og kompetanseoverføringsprosjektet på Internett (IT-huset) mot seksuell utnyttelse av barn i regionen skal videreføres.

• – Barne- og ungdomsvernet. Regjeringen har lagt frem en egen stortingsmelding om barne- og ungdomsvernet, St.meld. nr. 40 (2001-2002). De samlede satsinger og tiltak som gjelder utsatte barne- og ungdomsgrupper omtales i denne meldingen.

1.9 Arbeid og bolig

1.9.1 Satsingsområder og tiltak fremover

I meldingen drøftes ungdomsetablering på arbeids- og boligmarkedet. Betydningen av en god oppfølging fra samfunnets side overfor ungdom som rammes av arbeidsledighet er et sentralt tema. Videre drøftes utfordringer ungdom står overfor når de skal kjøpe sin første bolig, og innsatsen rettet inn mot ungdoms etablering på boligmarkedet.

Vedrørende arbeid og bolig fremmer Regjeringen følgende tiltak:

• – Aktiv formidlingsbistand. Regjeringen vil videreføre Aetats aktive formidlingsbistand for å hindre at ungdom blir gående ledige over lengre perioder. Ungdom med spesielt store bistandsbehov skal prioriteres. Tiltakene skal i størst mulig grad tilpasses den enkeltes problemer og behov for oppbygging av kompetanse.

• – Styrket individuell oppfølging og tilrettelegging. Slik oppfølging er ressurskrevende, men samtidig helt sentral for å lykkes i arbeidet med ungdom som har problemer med å få fotfeste på arbeidsmarkedet.

• – Ungdomsgarantien vil bli videreført. Regjeringen ser det som viktig at de yngste ungdommene raskt fanges opp og ikke blir gående uten tilbud om arbeid eller skolegang.

• – Tverretatlig samarbeid. For å sikre gode og tilfredsstillende tilbud til ungdom som av ulike årsaker trenger oppfølging i forhold til arbeidsmarkedet, skal rutinene for tverretatlig samarbeid videreutvikles. Det er særlig viktig med egnede tilbud til langtidsledige, unge med innvandrerbakgrunn og funksjonshemmet ungdom som har problemer i forhold til arbeidslivet.

• – Boligtiltak i de største byene. Regjeringen vil gjennomføre boligtiltak for vanskeligstilte barnefamilier, unge uføre og enslige sosialhjelpsmottakere i de største byene.

• – Bostøtte. Regelverket for bostøtten skal gjennomgås med sikte på målrettede forbedringer, blant annet for barnefamilier.

• – Husbankens regelverk. Regjeringen vil gå gjennom Husbankens regelverk med sikte på at banken i større grad skal bidra til bygging av boliger for vanskeligstilte.

• – Låneordninger for førstegangsetablerere. Regjeringen vil gå inn for en omlegging av Husbanken for i større grad å rette låneordningene inn mot førstegangsetablerere. Husbanken må kunne gi lånefinansiering til kjøp av brukt bolig og sørge for rimelig toppfinansiering for unge som etablerer seg, og vil derfor videreutvikle dagens låneordninger for denne målgruppen. Husbankens to låneordninger til unge og vanskeligstilte vil bli slått sammen til et nytt "startlån". Dette lånetilbudet skal være godt, enkelt og rimelig. Lånet skal være et begrenset tilbud til vanskeligstilte og ungdom som trenger offentlig støtte ved boligetablering.

• – Uteleieboliger. Det legges opp til at det offentlige og private utbyggere skal samarbeide om rimelige utleieboliger.

• – Vanskeligstilte på boligmarkedet. Innsatsen for bostedsløse og andre særlig vanskeligstilte skal prioriteres. Regjeringen vil vurdere tiltak for å skaffe flere boligløsninger med tilknyttede tjenester til disse gruppene. Barnefamilier skal generelt ikke bo på hospits.

• – Stortingsmelding om boligpolitikk. Regjeringen vil med utgangspunkt i Boligutvalgets innstilling i løpet av 2003 legge fram en stortingsmelding om boligpolitikken for de neste årene.

1.10 Ungdomssatsing i distriktene og i større byer

1.10.1 Gode oppvekstvilkår over hele landet

I Sem-erklæringen slås det fast at Samarbeidsregjeringen vil styrke regionalpolitikken for er å sikre bosettingen, verdiskapningen og levedyktige lokalsamfunn over hele landet. Satsing på barns og unges oppvekstvilkår er en avgjørende faktor for å sikre bosettingen. Uten barn tømmes distriktene. En god barne- og ungdomstid kan gi ungdom ønske om å bli værende eller flytte tilbake til hjemkommunen.

For Regjeringen er det et mål å demme opp for en utvikling der Oslo-regionen fortsetter å vokse langt raskere enn - og på bekostning av - resten av landet. Regjeringen vil bidra til å videreutvikle vekstkraftige regioner i alle deler av landet og bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Bosettingsmål for de neste tyve årene er en mer balansert utvikling, der alle landsdeler har befolkningsvekst (jf. distrikts- og regionalpolitisk redegjørelse 2002).

1.10.2 Innsats rettet mot ungdom i distriktene

Regjeringen vil legge til rette for at den enkelte skal ha reell frihet til å bosette seg der han eller hun ønsker. Mange unge med høyere utdanning som ønsker å bosette seg i distriktene, finner i dag ikke attraktive jobbmuligheter. Samtidig er mange småsamfunn avhengige av at nye unge ønsker å bosette seg der for å kunne overleve på sikt. At ungdom velger å etablere seg i distriktene, er avgjørende for å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn over hele landet. For å bidra til dette vil Regjeringen fortsette satsingen på unge i distrikts- og regionalpolitikken.

Den statlige innsatsen rettet mot ungdom i distriktene varierer fra integrering i den generelle distrikts- og regionalpolitikken til særskilte satsinger rettet mot ungdom.

Regjeringen redegjør i meldingen for tiltak iverksatt av de ulike departementene innenfor felter som distriktspolitikk, næringspolitikk, utdanning m.v.

1.10.3 Innsats rettet mot ungdom i større bysamfunn

Staten har gjennom flere år tatt et spesielt ansvar for å styrke oppvekst- og levekårene for barn og ungdom i større bysamfunn. Viktige satsinger er blant annet Barne- og familiedepartementets tilskuddsordning "Ungdomstiltak i større bysamfunn", Kultur- og kirkedepartementets satsing på idrett i storby og "Handlingsprogrammet for Oslo indre øst", som er et samarbeid mellom stat og kommune. Videre har staten gjennom en årrekke bidratt med betydelige midler til bolig- og byfornyelse i de tre største byene. Dette har ført til opprustning av mange boligområder med trygge og gode lekeplasser, gårdsrom, parker og uterom.

Regjeringen fremmet våren 2002 St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder, der det trekkes opp prinsipper for god fysisk utforming av bystrukturer og lokalområder. Målene er blant annet å legge til rette for trygge, vakre og opplevelsesrike byer og tettsteder med høy miljø- og bokvalitet for befolkningen og bystrukturer som stimulerer til helsefremmende livsstil. Utformingen av byer og lokalsamfunn med felles byrom, grønnstrukturer, idrettsanlegg og miljøvennlige transportformer, har stor betydning for barn og unges mulighet til lek, fysisk aktivitet og helsefremmende oppvekstmiljø.

1.10.4 Satsingsområder og tiltak fremover

Meldingen gir en presentasjon og gjennomgang av innsatsen rettet mot ungdom i distriktene og i større bysamfunn. Målet er blant annet å stimulere til likeverdige oppvekstvilkår og positive ungdomsmiljø over hele landet. Frivillig engasjement og innsats fra ungdom selv er viktig for å sikre dette.

I meldingen gis en presentasjon av utviklingen av bosettingsmønstret de senere år, og betydningen av å satse på ungdom for å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Videre drøftes de særlige utfordringer de større byene står overfor i arbeidet med å sikre ungdom gode oppvekst- og levekår.

Når det gjelder ungdomssatsing i distriktene og i større byer, fremmer Regjeringen følgende tiltak:

Tiltak rettet mot ungdom i distriktene:

• – Fortsatt satsing på ungdom i distrikts- og regionalpolitikken. Potensielle nyskapere vil være hovedmålgruppen for de selektive næringsrettede virkemidlene. Den næringsrettede ungdomssatsingen er i hovedsak rettet mot å gi ungdom jobbmuligheter i distriktene, samt å legge til rette for at unge kan etablere egen næringsvirksomhet. Tilrettelegging for entreprenørskap, nyskaping og innovasjon vil stå sentralt. Regjeringen legger særlig vekt på å øke evnen og viljen til nyskaping blant unge jenter og gutter gjennom å gi skoleelever praktisk kunnskap om bedriftsetablering og gjennom å stimulere aktive og kreative ungdomsmiljø i distriktene.

• – Ungt Entreprenørskap. Flere departement har gått sammen om å gi Ungt Entreprenørskap et skikkelig løft i arbeidet med å utvikle entreprenørskap og ungdomsbedrifter både i grunnskole og videregående opplæring og ved høgskolene. Langt flere elever og studenter skal i tiden som kommer få tilbud om å utvikle ferdigheter i det å etablere en bedrift.

• – Rekruttering av ungdom til landbruket. Landbruksdepartementet har innenfor sin satsing på likestilling og rekruttering tiltak som rettes mot ungdom. Midlene rettes mot områder med utfordringer knyttet til fraflytting, sysselsetting, demografisk utvikling m.m. Satsingen skal fremme mobilisering av bygdefolk og legge til rette for næringsutvikling.

• – Positive ungdomsmiljø. Barne- og familiedepartementet sin tilskuddsordning til ungdomssatsing i distriktene videreføres. Utfordringene fremover er fortsatt å styrke kultur- og fritidstilbudet for og med ungdom i små lokalsamfunn, for å bidra til kreative og stimulerende ungdomsmiljø der ungdom trives og kan bruke sine ressurser i lokalsamfunnet.

• – Økte muligheter til deltakelse og innflytelse lokalt. Kommunene oppfordres til å stimulere til positive opplevelser for barn og ungdom og et godt oppvekstmiljø, blant annet gjennom å gi barn og ungdom gode muligheter for deltakelse og innflytelse lokalt. At ungdom får innflytelse kan ha betydning for om de ser for seg en fremtid lokalt, og ønsker å etablere seg i kommunen.

• – Stortingsmelding om storbyene. Regjeringen vil tidlig i 2003 legge frem en stortingsmelding som tar opp de spesielle utfordringene de største byene står overfor, blant annet integrering, fattigdomsproblemer og oppvekstvilkår for barn og ungdom. Regjeringen vil føre en aktiv og positiv storbypolitikk, som legger til rette for gode oppvekstvilkår for barn og ungdom.

• – Økt kunnskapsinnhenting. Det vil bli stimulert til økt kunnskapsinnhenting slik at svakheter i oppvekstmiljøet og store forskjeller i levekår og oppvekstbetingelser kan motvirkes.

• – Koordinering og samordning av statlig innsats. Barne- og familiedepartementet vil ta initiativ til koordinering og samordning av innsatsen overfor barn og ungdom i større bysamfunn, blant annet gjennom etablering av en tverrdepartemental arbeidsgruppe på området.

Tiltak rettet mot ungdom i større byer:

• – Tilskuddsordning rettet mot ungdom i større bysamfunn. Barne- og familiedepartementet sin tilskuddsordning "Ungdomstiltak i større bysamfunn" videreføres. Ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn står overfor spesielle utfordringer, og tiltak og prosjekt som fremmer integrering skal vektlegges. Spesialsatsingen på de utvalgte bykommunene Oslo, Bergen og Trondheim vil fortsette. Utsatt ungdom vil ha prioritet innenfor storbyordningen, og innsatsen skal i større grad rettes inn mot byer og områder som har størst behov og hvor levekårsulempene er størst. Det vil òg bli stimulert til samarbeid mellom storbyene og omlandskommunene for å løse felles utfordringer på ungdomsområdet.

• – Økt satsing på idrett i de større byene. Dette skal blant annet skje gjennom ekstra midler til bygging av idrettsanlegg i noen større byer samt videreføring av storbyprosjektet på aktivitetsområdet. Målgruppen er barn og ungdom (6-19 år), barn og ungdom med problematferd og etniske minoriteter.

• – Handlingsprogrammet Oslo indre øst. Handlingsprogrammet Oslo indre øst er statens og Oslo kommunes felles satsing for å bedre levekårene i Oslo indre øst i løpet av en tiårsperiode. Bevilgningen er på 100 mill. kroner årlig; 50 fra staten og 50 fra kommunen. I hele perioden har over halvparten av midlene blitt benyttet til å styrke oppvekstvilkårene for barn og ungdom. Programmet skal etter avtalen avsluttes i 2006, og det er satt i gang arbeid med å sikre erfaringene til en sluttrapport. Det er laget en langsiktig plan for rapportering og evaluering som gjøre det mulig å drøfte hvilke levekårs­effekter programmet har hatt.

1.11 Internasjonal kontakt og samarbeid

1.11.1 Satsingsområder og tiltak fremover

I meldingen drøftes betydningen av økt internasjonal kontakt og samarbeid på barne- og ungdomsområdet - både mellom ungdom og mellom offentlige myndigheter i ulike land. Ny kommunikasjonsteknologi, økende mobilitet, stadig flere grenseoverskridende beslutninger og tettere samarbeid over landegrensene gjør at vi må forholde oss mer aktivt enn tidligere til internasjonale og globale problemstillinger. De samfunnsmessige problemstillingene som skal løses vil være av en slik karakter at det ofte er nødvendig å trekke inn kunnskap og kompetanse hentet fra andre land og kulturkretser. Selv om vår egen nasjonale referanseramme fortsatt er viktig, vil den alene ikke være tilstrekkelig for å forstå og finne løsningen på mange spørsmål.

Kunnskap og innsikt som ungdom får gjennom internasjonalt samarbeid utfordrer til bevissthet og kritisk vurdering av egen kultur og verdisett. Den nye mediesituasjonen representerer også en endret situasjon der påvirkningen utenfra forsterkes. Internasjonaliseringen representerer derfor også en utfordring i forhold til å bevare positive verdier det norske samfunnet bygger på. Språk er viktig for et lands identitet og fellesskapsfølelse, og de store endringene i kommunikasjonsformer, også språklig, representerer en utfordring for Norge i fremtiden. Også Norges befolkningsgrunnlag og geografiske og politiske plassering stiller oss overfor spesielle utfordringer i forhold til å være aktive deltakere i internasjonalt arbeid.

Når det gjelder internasjonal kontakt og samarbeid, foreslår Regjeringen følgende tiltak:

• – Ungdoms muligheter til internasjonal deltakelse og engasjement. Regjeringen vil videreføre støtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoners internasjonale samarbeid. Det er også viktig å stimulere norske organisasjoner til å avholde konferanser, seminarer og andre internasjonale arrangementer i Norge.

• – Nordisk samarbeid. Det nordiske ungdomssamarbeidet vil bli videreutviklet, blant annet gjennom samarbeid om utveksling mellom elever i grunnskole og videregående opplæring, tilskudd til nordiske samarbeidsprosjekter og støtte til de frivillige organisasjonene samarbeid. Etter Regjeringens vurdering er det viktig å stimulere til ungdomssamarbeid som fremmer kontakt og styrker felles språk- og kulturarv i Norden.

• – Deltakelse i det ungdoms- og utdanningspolitiske samarbeidet med EU. Gjennom utvekslingsavtaler både innenfor utdanning, opplæring og ungdomsutveksling har norsk ungdom mulighet til å få internasjonal erfaring. Samtidig gir disse avtalene norske læresteder og lokalsamfunn mulighet til å få impulser utenfra ved at utenlandsk ungdom deltar i programmene i Norge. Regjeringen vil fortsatt stimulere til et aktivt samarbeid med EU på disse områdene.

• – Barnepolitisk samarbeid i Østersjøregionen. Regjeringen vil videreutvikle det barne- og ungdomspolitiske samarbeidet i Østersjøregionen, både gjennom bi- og multilaterale avtaler. Norge har, sammen med Sverige, vært pådrivere for å utvikle et samarbeid mot seksuell utnyttelse av barn i regionen. Det regionale IKT-nettverket knyttet til dette arbeidet skal styrkes. Norge vil delta aktivt i en egen arbeidsgruppe i regi av Øster­sjørådet som fokuserer på tiltak for utsatte barne- og ungdomsgrupper i regionen. Det er et viktig mål å trekke Russland aktivt med i dette arbeidet.

• – Samarbeid i Barentsregionen. Regjeringen vil fortsatt støtte det regionale samarbeidet i Barentsregionen. Det er viktig at dette samarbeidet utformes av barne- og ungdomsorganisasjoner i regionen og tar utgangspunkt i lokale initiativ og engasjement. I en ungdomspolitisk ramme er det også viktig å fokusere på urbefolkningenes situasjon og sikring av en bærekraftig utvikling i regionen. Barne- og familiedepartementet har satt av 1 million kroner årlig i tre år fra 2001 til flernasjonalt samarbeid i Barentsregionen. Barentsregionens Ungdomsforum vil utarbeide forslag til et eget ungdomsprogram for regionen.

• – Samarbeid med Europarådet. Det ungdomspolitiske samarbeidet i Europarådet har lange tradisjoner. En ungdomsministerkonferanse i Hellas i oktober 2002 vil trekke opp retningslinjer og nye prioriteringer for det ungdomspolitiske samarbeidet i regi av Europarådet. Norge vil delta aktivt i utforming og oppfølging av dette samarbeidet.

• – Samarbeid gjennom FN og andre internasjonale fora. Arbeidet vil bli videreutviklet, blant annet gjennom samarbeid om oppfølging av FNs barnekonvensjon og slutterklæringen fra FN sin Spesialsesjon om barn 2002.

• – Ungdomsprogram under Fredskorpsets ledelse. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2003 foreslå å etablere et separat ungdomsprogram under Fredskorpsets ledelse - det såkalte FK Ung. Dette programmet vil støtte opp om de mange ungdomsutvekslingsprogrammene som drives av en rekke frivillige organisasjoner.

• – Ungdomspanel. Regjeringen har etablert et ungdomspanel med fem representanter utvalgt av ungdommenes egne organisasjoner. Panelet skal kritisk vurdere Regjeringens utviklingspolitikk og gi sine synspunkter og kommentarer til den.

• – Videreutvikling av samarbeidet mellom myndighetene. I tillegg til utveksling, ungdomsdeltakelse og frivillig samarbeid mellom barne- og ungdomsorganisasjonene, er det også viktig å utvikle det internasjonale samarbeidet mellom myndighetene som arbeider på det barne- og ungdomspolitiske området. Gjensidig utveksling av metoder og erfaringer fra barne- og ungdomsarbeidet, samt kunnskap om barns og ungdoms situasjon, vil være nyttige bidrag til utvikling av den nasjonale barne- og ungdomspolitikken. Norge vil aktivt delta i internasjonalt arbeid på disse områdene.

1.12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Arbeidet og innsatsen som presenteres i meldingen er allerede finansiert over de enkelte departementene sine ordinære budsjetter. Det er imidlertid behov for økte midler for å styrke og videreutvikle arbeidet på barne- og ungdomsområdet. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettene. En samlet oversikt over Regjeringens satsing på barn og ungdom i statsbudsjettet vil årlig bli utgitt av Barne- og familiedepartementet.

Regjeringen legger i meldingen opp til en styrket innsats for å bedre oppvekstmiljøet for barn og ungdom. For å sikre den nødvendige oppfølgingen er det behov for bedre samordning og koordinering av innsatsen for barn og ungdom både på statlig og lokalt nivå. Økt samspill og samarbeid med barn og ungdom, foreldre og frivillige organisasjoner er av særlig betydning. Dette stiller både lokale og sentrale myndigheter overfor nye utfordringer. I meldingen fremheves betydningen av en lokal organisering som sikrer det nødvendige tverrfaglige samarbeidet og samspillet med frivillige sektor. Også på statlig nivå vil det bli lagt opp til styrket samarbeid og samspill.