Svar på Dok. nr. 8:71 (2002-2003)

Jeg viser til Dok. nr. 8:71 (2002-2003) hvor stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg ber Regjeringen fremme forslag med følgende målsettinger:

• 1. Sikre teknologinøytrale støtteordninger for økt kraftproduksjon, for eksempel gjennom skatteintenciver.

• 2. Betydelig forenkle konsesjonsreglene for bygging av små-, mini- og mikrokraftverk.

• 3. Sikre at gjennomgangen av Samlet plan reduserer konsesjonsbehandlingstiden betraktelig for store og små utbygginger, og at man vurderer tidligere avslåtte utbyggingssaker på nytt.

1.

Rammevilkårene til en næring omfatter i utgangspunktet svært mange ytre faktorer som påvirker næringens lønnsomhet og utvikling, som tilgang på naturressurser, arbeidskraft og kapital, organisatoriske og juridiske rammer mv. De viktigste myndighetsbestemte rammevilkårene for kraftproduksjon er særskilte skatteregler og konsesjonsregelverk. Norges kraftforsyning består av 99 prosent vannkraft, slik at regelverket spesielt er utarbeidet på bakgrunn av denne typen kraftproduksjon.

Konsesjonsbaserte ordninger som konsesjonskraft og -avgifter, samt skattereglene for kraftnæringen skal ivareta en rekke ulike hensyn, både i forhold til kommunenes inntekter og de samlede rammebetingelsene for kraftnæringen. Blant annet skal reglene sikre at en stor del av grunnrenten i vannkraftproduksjon skal tilfalle det offentlige, herunder kraftkommunene, samtidig som det skal legges til rette for effektiv utnyttelse av ressursene i kraftsektoren.

NVE har tidligere anslått at det foreligger et potensial for opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg på nær 4000 MW i ny installasjon, hvilket utgjør ca. 11,2 TWh i ny årlig produksjon. For rene opprustningsprosjekter er økningen anslått til hhv. 136 MW og 403 GWh/år. Tallene som er referert er imidlertid over 10 år gamle, og derfor beheftet med stor grad av usikkerhet.

NVE planlegger et prosjekt for å få frem en oppdatert oversikt over opprustnings- og utvidelsespotensialet under ulike rammebetingelser. NVE har også startet et kartleggingsarbeid når det gjelder kraftpotensialet for småkraftverk. Jeg vil følge opp dette og vurdere hvilke tiltak som kan gjennomføres både på kort og lang sikt for å utløse det potensialet som er samfunnsøkonomisk lønnsomt og som har små miljøkonsekvenser.

Olje- og energidepartementet har sammen med Finansdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på mulige forenklinger og forbedringer av skattesystemet og de konsesjonsbaserte ordningene for kraftsektoren. Justeringer i enkeltelementer i de konsesjonsbaserte ordningene og skattesystemet vil hver for seg kunne ha konsekvenser for både kommunene, staten og selskapene. På denne bakgrunn anser jeg det som en klar fordel at de ulike sakene ses i sammenheng med hverandre. Dette arbeidet retter seg i første rekke mot rammevilkår for vannkraftproduksjon, men det er også naturlig å gjøre en sammenligning av rammevilkårene for investeringer i andre typer kraftproduksjon. Det tas sikte på å komme med en redegjørelse for Stortinget i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2004.

Det er et mål for Regjeringen å sikre kraftforsyningen, slik at det er nok energi i markedet til akseptable priser både for husholdninger, næringslivet og den offentlige forvaltningen. Denne vinteren har vist at forsyningssikkerheten er sårbar for lange perioder med lite nedbør. Forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Som jeg tidligere har meddelt Stortinget, vil det bli utarbeidet en stortingsmelding om forsyningssikkerhet. Jeg tar sikte på å legge frem meldingen i slutten av høstsesjonen i år.

2.

For å bidra til kraftoppdekkingen og nærings­utvikling, er Regjeringen opptatt av å legge til rette for utbygging av småkraftverk. For å gjøre saksbehandlingen i saker om utbygging av småkraftverk mer effektiv, har Regjeringen delegert Norges vassdrags- og energidirektorat kompetanse til å fatte vedtak for utbygginger med installert effekt opp til 5 MW, forutsatt at tiltakene bare behandles etter vannressursloven.

I høringsutkastet til endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven foreslår Regjeringen å heve grensen for konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven fra 1000 til 4000 naturhestekrefter. Hovedinnholdet i høringsutkastet omhandler hjemfall, og dette spørsmålet skal behandles i et eget offentlig utvalg. Forslaget om heving av grensen for konsesjonsplikt tar jeg imidlertid sikte på å fremme i en egen proposisjon for Stortinget.

Det er vedtatt at Verneplanen for vassdrag skal suppleres. Olje- og energidepartementet har fått oversendt NVEs innstilling. I innstillingen åpnes det for konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag. Begrunnelsen for forslaget er at en konsesjonsbehandling vil gi et bedre grunnlag for å vurdere tiltakets miljøvirkninger i et vernet vassdrag enn dagens ordning, der det avgjørende er om konsesjonsplikten utløses. Det er mange gode grunner for å likestille bygging av mikro- og minivannkraftverk med andre typer tiltak i vernede vassdrag som kan få konsesjon. Regjeringen vil derfor ta opp dette spørsmålet i den proposisjonen som ventes å bli fremlagt ved årsskiftet om supplering av Verneplanen for vassdrag. En forutsetning for å tillate slike utbygginger i vernede vassdrag må være at vi ikke svekker verneverdiene i vassdraget.

3.

Gjennom ulike stortingsdokumenter er det lagt føringer for en vesentlig omlegging av Samlet plan ettersom planen i sin nåværende form ikke er formålstjenlig for saksbehandlingen fremover. Omleggingen må ta hensyn til arbeidet med å få til forenklinger av forvaltningssystemene til beste for brukerne. Det tas sikte på at forslag til omlegging av Samlet plan legges frem for Stortinget innen årsskiftet.