Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Sammendrag

Regjeringen foreslår i proposisjonen ny konsesjon for fortsatt regulering av Storelvvassdraget og tillatelse til videre kraftutbygging i Saudafjellene.

Det vises til at kraftverkene Sauda I, II og III med utbygde elvestrekninger hjemfalt til staten i forbindelse med foregrepet hjemfall i 1966, og eies nå av Statkraft SF. Samtidig med det foregrepne hjemfallet ble det inngått en tilbakeleieavtale gjeldende frem til 31. desember 2009. Videre vises det til at Stortinget i juni 1999 vedtok å tilby Elkem v/AS Saudefaldene ny leieavtale for kraftanleggene og vannrettigheter i Saudavassdraget fram til 31. desember 2030, jf. St.prp. nr. 52 (1998-1999) og Innst. S. nr. 233 (1998-1999). Leieavtale ble inngått med Statkraft SF 19. september 2000.

Søknaden om konsesjon er fremmet av AS Saudefaldene. Søknaden gjelder opprusting av eksisterende anlegg og utvidelse av utbyggingsområdet i Saudafjellene ved å overføre vassdrag som tidligere ikke er utnyttet til vannkraftproduksjon. Søknaden berører områder og vassdrag som ligger i Sauda og Suldal kommuner i Rogaland, samt Etne og Odda kommuner i Hordaland. Store deler av området er snaufjell med topper opp til 1600 moh. Området er avgrenset av tre store dominerende fjord- og dalsystemer: I vest Saudafjorden med flere store dalsystemer som munner ut ved fjorden. I nord Åkrafjorden og Sørdalen/Dalelvvassdraget. I sør og øst Hylsfjorden - Suldalsvatnet - Brattlandsdalen til Røldalsvatnet og videre dalen mot Seljestadvatnet til møtet med Sørdalen i forlengelsen av Sørfjorden.

Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) innstilling til prosjektet følger proposisjonen som utrykt vedlegg. Innstillingen ble lagt fram for Olje- og energidepartementet 23. april 2002. NVEs vurderinger og høringsuttalelsene til NVEs innstilling er presentert i proposisjonen.

Departementet viser til at da Stortinget behandlet Verneplan II i 1980 ble Vaulovassdraget med Langfossen vernet med den begrensning at 7 måneders vintervannføring kunne overføres ved eventuell utbygging av Etneelva.

Ved Stortingets behandling av Samlet plan og Verneplan IV i 1993 ble det tatt stilling til vassdragene som var inkludert i det forhåndsmeldte prosjektet for videre utbygging i Saudafjellene. Resultatet av stortingsbehandlingen ble at Etnevassdraget og Hamrabøvassdraget ble varig vernet mot kraftutbygging. De øvrige vassdragene ble plassert i kategori I i Samlet plan.

Departementet viser til at de omsøkte alternativene Plan-97 og det sekundært omsøkte Plan-97 med tilleggsfelter bare inneholder vassdrag som er plassert i kategori I i Samlet plan.

Dagens produksjon i kraftverkene Sauda I-IV og Svartkulp kraftverk er 1 041 GWh/år. Plan-97 inne­bærer en årlig økning i kraftproduksjonen på 1 116 GWh. Samlet installert effekt i kraftverkene øker med 400 MW, fra 168 MW til 568 MW.

Av ny kraft representerer Slettedalselvi 45 GWh/år, Åbødalsvassdraget 125 GWh/år, Lingvangselva/Tengesdalselva 151 GWh/år og Maldalselva/Sagelva 95 GWh/år.

Det omsøkte prosjektet er planlagt gjennomført i to byggetrinn. Ombygginger av kraftverk i Storelvvassdraget og overføring av Slettedalselvi, Åbødalsvassdraget, Lingvangselva/Tengesdalselva og Maldalselva/Sagelva inngår i byggetrinn 1. Byggetrinn 2 omfatter Nordoverføringen, kraftverkene Dalvatn N og Botnavatn og tilleggsregulering av Botnavatnet N. Nordoverføringen er en forutsetning for byggetrinn 2 som er beregnet å gi ca. 475 GWh/år.

Utbyggingskostnaden for ny kraft utover ren opprusting av eksisterende anlegg er beregnet til kr 1,98/kWh. Utbygging etter Alternativ Plan-97 vil bety investeringer på ca. 2,5 mrd. kroner over en anleggsperiode på 7-8 år. Planene omfatter ingen nye magasiner, men en tilleggsregulering av Botnavatnet N i byggetrinn 2.

Søker peker på at utbyggingen ikke kan betraktes som sammensatt av uavhengige deler. Elementene er mer eller mindre avstemt mot hverandre, slik at det å ta bort eller redusere et element vil kunne få konsekvenser for den totale utbyggingsplanen. Dette er viktig for prosjektøkonomien og for gjennomføringen av prosjektet.

Søker har for å kunne vurdere helheten også beskrevet to alternativer som gjelder opprusting/utbygging innenfor eksisterende reguleringsområde. Disse alternativene er kalt Plan-0 Opprusting og Plan-0 Ny, og inneholder utfasing av smisveiste rør etter krav fra NVE. Gjennomføring av disse alternativene betyr investeringer i tekniske løsninger som vil gjøre ytterligere utbygging av vannkraftressursene i Saudafjellene ulønnsomme i flere tiår fremover, og er ikke ønsket fra søkers side.

Alternativ 2000 er et forslag utarbeidet av Vernegruppa for Saudavassdragene. Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) aksepterer en utbygging som ikke går ut over dette alternativet. Alternativ 2000 ligger innenfor rammene av søknaden, men er ikke prioritert av søker.

Samlet installasjon med dette alternativet blir 366 MW, som er en økning på 198 MW i forhold til eksisterende installasjoner. Produksjonen er beregnet til 1 487 GWh/år, en økning på 446 GWh/år i forhold til i dag. Utbyggingskostnaden er beregnet til om lag kr 2,30 pr. kWh for om lag 390 GWh/år ny kraft utover produksjonen i alternativ Plan 0-opprusting, som gir mellom 50 og 60 GWh/år.

Miljømessig innebærer alternativ 2000 ingen nye vesentlige virkninger i forhold til dagens situasjon bortsett fra virkningene av å overføre Slettedalselvi.

Søkeren mener bygging av Dalvatnet N kraftverk gir negativ nåverdi slik at kraftverket er bedriftsøkonomisk ulønnsomt.

NVE legger til grunn at alternativ 2000 gir vesentlig mindre bidrag til økt effekt og kraftproduksjon enn Plan 97 redusert for Langfossen og Saltåna. NVE legger også vekt på søkers vurdering av lønnsomheten.

Saudafjellene har vært utnyttet til vannkraftproduksjon siden 1919, og saken gjelder derfor en opprusting av eksisterende kraftverk kombinert med utvidelser i form av nye overføringer uten nye reguleringsanlegg. Store deler av området er allerede sterkt bygget ut både når det gjelder vannkraft, kraftledninger, veier og hytteområder.

Det vises til at en begrenset utbygging er i tråd med Stortingets behandling av Vasskraftmeldinga for så vidt gjelder opprusting og utvidelser av vannkraftanlegg, jf. Innst. S. nr. 263 (2000-2001). Det vises også til at Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 52 (1998-1999) satte en frist for Elkem til å søke konsesjon for opprusting og utvidelse av kraftverkene i Sauda, jf. Innst. S. nr. 233 (1998-1999).

Prosjektet er viktig for Saudasamfunnet og Indre Ryfylke fordi dette vil styrke kommuneøkonomien og skape nye arbeidsplasser og ny aktivitet. Dette er viktige stimulanser for områder preget av fraflytting. Ny kraft vil gi et nyttig bidrag til regionen med sine mange industriarbeidsplasser innenfor kraftkrevende industri og styrke den generelle forsyningssikkerheten i området både for næringsvirksomhet og husholdninger.

Prosjektet slik det fremstår gjennom NVEs innstilling, vil gi en betydelig ny kraftmengde. Ingen nye reguleringsdammer skal bygges, og det vil bli få synlige inngrep. NVE pålegger strenge minstevannføringsvilkår for å avdempe de mest synlige ulempene.

Departementet viser til at NVE i sin innstilling ikke går inn for full utbygging i henhold til søknaden. NVE har i sitt forslag redusert prosjektet med ca. 15 pst. når det gjelder ny kraftinnvinning. Dette skyldes dels at Vaulo (Langfossen) og Saltåna med 100 GWh er tatt ut av prosjektet, og dels større minstevannføringspålegg enn det som følger av søknaden. NVE innstiller på et prosjekt som gir en økning i produksjonen på 968 GWh/år.

Regjeringen foreslår i proposisjonen å ta ut overføringen av Åbødalsvassdraget som ville gitt 105 GWh/år. Åbødalen er et populært tur- og hytteområde for Saudaboerne, og brukes i friluftssammenheng av mange mennesker. Området har et vakkert kulturlandskap med betydelige miljøkvaliteter.

Videre foreslår Regjeringen å ta ut det som er igjen av Nordoverføringen. Det gjenværende av Nordoverføringen, etter at NVE tok ut Vaulo/Langfossen og Saltåna, gir om lag 160 GWh/år. Det gjenværende vannet fra Nordoverføringen er imidlertid en forutsetning for en akseptabel prosjektøkonomi i byggetrinn 2 som vil falle bort dersom Nordoverføringen tas ut. Dette betyr bortfall av Botnavatn N kraftverk og Dalvatn N kraftverk. Dette innebærer at den eneste tilleggsreguleringen i prosjektet slik NVE tilrår, går ut. Bortfall av byggetrinn 2 betyr bortfall av 375 GWh/år.

Ved å ta bort Nordoverføringen vises det til at en unngår inngrep i nærheten av Åkrafjorden og Langfossen som har landskapselementer av stor miljøverdi, og det blir ingen inngrep i Etne kommune. I dette forslaget har en lagt betydelig vekt på å bevare områder som er viktige for allment friluftsliv/fotturisme. Et annet viktig hensyn har vært å bevare et større område urørt i sin helhet, i stedet for å ta ut enkeltelementer av prosjektet spredd over hele fjellområdet mellom Hylsfjorden og Åkrafjorden.

Regjeringen tilrår at det gis konsesjon for overføring av Lingvang- og Tengesdalsvassdragene i Suldal og Maldalselva og Sagelva i Sauda. Skaulen-området representerer et viktig friluftsområde med en spesiell karakter. Det vises til at de foreslåtte inngrepene ikke berører selve Skaulen-området og at landskapsbildet sett fra fjorden er hensyntatt gjennom minstevannføringer og restvannføring.

Med Regjeringens forslag til utbyggingsløsning blir tilgang av ny kraft i Saudaprosjektet om lag 490 GWh/år.

Regjeringen foreslår at det gis tillatelse i tråd med NVEs innstilling, men uten Nordoverføringen og overføringen fra Åbødalen.

Olje- og energidepartementets bemerkninger til de foreslåtte vilkår er presentert i proposisjonen. Det foreslås at det gis ett felles vilkårssett etter vassdragsreguleringsloven og vannressursloven, samt ett sett med ­vilkår for erverv av bruksrett etter industri­konsesjonsloven. Departementet gjør oppmerksom på at tillatelsen som her tilrås etter vassdragsreguleringsloven erstatter tidligere tillatelser av henholdsvis 15. juli 1966, 26. juni 1970 og 11. juli 1986.