Vedlegg 2: Brev fra Fiskeridepartementet v/statssekretæren til næringskomiteen, datert 6. juni 2003
Det vises til brev av 4. juni d.å. vedrørende ovennevnte. Fiskeridepartementet har følgende svar på oppfølgingsspørsmål fra Næringskomiteen.
Spørsmål 1 - Ytterstad-dommen:
Den såkalte Ytterstadsaken dreiet seg om hvorvidt skatteyter kan avskrive den delen av kjøpesummen for et fiskefartøy som kan henføres til konsesjonsverdien, når et fiskefartøy er kjøpt for fortsatt drift og kjøper således har fått tildelt samme type konsesjon for fartøyet som selgeren tidligere hadde. En slik merpris knyttet til konsesjonsverdien har sin bakgrunn i at det ved salg av et fiskefartøy i utgangspunktet er selgeren som bestemmer om han vil søke tilsvarende konsesjon for et erstatningsfartøy, eller om han vil frasi seg konsesjonen slik at kjøperen dermed kommer i posisjon til å få tildelt samme type konsesjon for fartøyet som selgeren tidligere hadde.
Lagmannsretten la til grunn i Ytterstadsaken at det ikke finner sted et salg av konsesjonen som sådan, men at den økonomiske realiteten mellom kjøper og selger likevel er at det blir betalt en merpris for fartøyet, dersom selgeren avstår fra å søke tilsvarende konsesjon for et erstatningsfartøy. Retten la videre til grunn at denne merprisen i neste omgang blir å oppfatte som en formuesverdi hos kjøperen, når han er tildelt konsesjon fra fiskerimyndighetene.
Det som ble avgjort i Ytterstadsaken var hvordan dette skal behandles i ligningssammenheng; om merprisen kan avskrives sammen med fartøyet eller om formuesverdien skal behandles for seg og hvordan den i så fall skal behandles. Domstolene la til grunn at den korrekte betraktningsmåten – i skatterettslig forstand – er at det dreier seg om en formuesverdi som ikke er gjenstand for slit og elde på samme måte som skroget, men som må betraktes som en immateriell verdi som ikke kan danne grunnlag for avskriving med mindre den blir utsatt for et åpenbart verdifall.
Når det gjelder den investeringen som blir foretatt som grunnlag for å bli tildelt enhetskvote etter de gjeldende ordningene for havfiskeflåten, har det ikke vært skatterettslig tvil om at denne kan avskrives over det tidsrom enhetskvote kan tildeles. Enhetskvoten tildeles i henhold til likelydende bestemmelser i samtlige forskrifter for ett år av gangen, og kan tildeles i inntil 13 år. Dersom det fartøyet som tas ut av fiske blir kondemnert, kan enhetskvote tildeles i inntil 18 år. Investeringen blir således akseptert avskrevet med like deler over 13 eller 18 år.
Det gjelder således ulike avskrivingsregler for fartøyet, for den formuesverdien som er knyttet til konsesjonen og den formuesverdien som er knyttet til enhetskvotetildelingen.
Dette viser at det ikke er grunnlag for å trekke slutninger fra den ligningsmessige behandlingen av ulike objekter, og til hvordan disse bør karakteriseres i forhold til en term som ”privat eiendomsrett”. Denne termen har for øvrig ikke et presist, rettslig innhold, og det blir derfor noe upresist når det i departementets brev 28. mai 2003 i svaret på spørsmål 2 ble uttalt at ”pantsetting av fiskekvoter innebærer en privat eierrett til kvoter/andeler”. Panteloven av 8. februar 1980 definerer i § 1-1 panterett som en særrett til å søke dekning for et krav i ett eller flere bestemte formuesgoder. Panteloven forutsetter imidlertid ikke at vedkommende formuesgode fritt skal kunne avhendes med bindende virkning etter avtale mellom private parter, jf. § 1-3 annet ledd, og begrepet ”privat eiendomsrett” gir i seg selv ingen anvisning på et entydig sett av regler om hvordan man kan disponere over et formuesgode. Det er lovgivningen samlet sett som avgjør hvorvidt, eventuelt i hvilken grad og hvordan, private parter kan disponere over ulike objekter eller rettsgoder som for eksempel en konsesjon til å drive fiske.
Spørsmål 2 - kvoter tildelt på årlig basis - til evig tid:
I svaret til spørsmål 15 ble det skrevet at ”sammenslåing av to fartøys kvoter på ett fartøy representerer en inntektspost for all fremtid.” Næringskomiteen ber departementet utdype dette sett i lys av at kvoter blir tildelt på årlig basis.
Både vilkårene for å delta i adgangsbegrensede grupper og fastsettingen av kvoter på gruppe- og fartøynivå skjer med virkning for ett år av gangen. Størrelsen på kvotene vil variere med totalkvotenes størrelse.
Dersom det blir innført en strukturkvoteordning som foreslått i stortingsmeldingen om strukturtiltak i kystfiskeflåten, vil sammenslåing av to fartøys kvoter på ett fartøy danne grunnlag for forhøyet inntekt fra driften av dette fartøyet i fremtiden, uavhengig av hvordan totalkvotene, og dermed kvotene på gruppe- og fartøynivå, måtte variere. Dette sett i forhold til situasjonen dersom eieren ikke har nyttet ordningen.
Forutsetningen er likevel at dagens adgangsbegrensninger og reguleringsordning, som innebærer at kvotene fordeles mellom fartøyene etter et fast forholdstall ut fra lengdeforholdene forut for en skjæringsdato, står fast. Så lenge denne grunnleggende forutsetningen er oppfylt, vil den forhøyende inntekten være til stede ”for all fremtid”.