Statens Petroleumsfond har siden 1998 plassert om lag 40 pst. av sin kapital i aksjer i utlandet og 60 pst. i obligasjoner. Fordelingen er fastsatt av Finansdepartementet, og er i samsvar med råd fra Norges Bank som forestår forvaltningen. Stortinget blir orientert i de årlige budsjetter.

Siden år 2000 har avkastningen på aksjeporteføljen vært negativ.

Norges Banks valutareserver har en langsiktig del som utgjør to tredjedeler av den samlede reserven. I september 2002 utgjorde denne delen omlag 95 mrd. kroner. Norges Bank foreslo sommeren 2002 å øke aksjeandelen av denne kapitalen fra 20 til 40 pst. Opptrappingen som innebærer at nye 20 mrd. kroner skal plasseres i aksjer, ble godkjent av Finansdepartementet så sent som 20. september 2002, og skal skje over to år. Norges Banks valutareserver tapte i 2002 29,5 pst. på sin aksjeportefølje. Obligasjonsandelen hadde en gevinst på 8,6 pst. på årets første 9 måneder.

Forslagsstilleren mener de siste års utvikling viser at det er knyttet langt større risiko til aksjeplasseringer enn det som tidligere har vært forventet, og er overrasket over at dette faktum ikke har ført til at aksjeandelen ved de siste års meget store kapitaltilførsler er blitt redusert innafor det intervall som Finansdepartementet har fastsatt. Det er i dag etter flere år med nedgang i aksjemarkedene fortsatt usikkert når en positiv utvikling kan ventes. Flere representanter for meglerbransjen uttrykker at mulighetene for fortsatt nedgang er like store som mulighetene for oppgang. Når Finansdepartementet i denne situasjon velger å øke aksjeandelen av den langsiktige delen av Sentralbankens valutareserver, mener forslagsstilleren at Stortinget må ta investeringsstrategien opp til ny vurdering. De tap som er konstatert, er av en slik størrelse at de helt overskygger de beløp som til vanlig blir endret ved Stortingets årlige budsjettbehandlinger. Resultatene for forvaltning av fondene i de senere år ligger ikke innafor det som kan kalles "forvaltes på en forsvarlig måte hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko". Sitatet er fra Nasjonalbudsjettet for 2003 side 80 der den godkjente investeringsstrategi for Petroleumsfondet omtales.

Dersom Stortinget velger å forbigå så store tap i taushet, vil det fort kunne stilles spørsmål ved seriøsiteten i de stadige diskusjoner om det begrensede handlingsrom Stortinget har ved sine budsjettbehandlinger.

Forslagsstilleren mener det vil være mer fordelaktig ut fra mange hensyn å satse mer på rentebærende verdipapirer med en mer forutsigbar avkastning, og at Stortinget derfor må fastsette en lågere aksjeandel av den kapital som heretter tilføres ut fra at denne kapitalen skal bidra til å sikre grunnlaget for framtidig velferd, herunder pensjoner. Ut fra erfaringene de senere år må det i visse situasjoner åpnes for at all nytilført kapital til fondene plasseres i obligasjoner. Den maksimale aksjeandelen må settes betydelig lågere enn i dag, og 25 pst. foreslås som ny grense.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at andelen av nytilført kapital til Petroleumsfondet og andre kapitalplasseringer i utlandet som plasseres i aksjer, ikke skal overstige 25 pst."