5. mars 2003 la Arbeiderpartiet sammen med Landsorganisasjonen i Norge (LO) fram forslag til et nytt solidaritetsalternativ. Bakgrunnen for forslaget var den økonomiske situasjonen, med økende arbeidsledighet og nedbygging av konkurranseutsatt industri. Arbeiderpartiet og LO er enige om at situasjonen må snus gjennom:

• – en mer langsiktig og ansvarlig budsjettpolitikk og inntektspolitikk som bidrar til lavere rente, og lavere og mer stabil kronekurs

• – et forpliktende og utdypet inntektspolitisk samarbeid

• – en aktiv arbeidsmarkedspolitikk

• – en offensiv nærings- og industripolitikk

I statsbudsjettet vil forslagsstillerne følge opp forslagene i det nye solidaritetsalternativet. I dette forslaget fremsetter derfor forslagsstillerne forslag om hvordan en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en offensiv nærings- og industripolitikk bør følges opp i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 og i statsbudsjettet for 2004. Forslagsstillerne anmoder Stortinget om å be Regjeringen følge opp forslaget til tiltakspakke mot den økende arbeidsledigheten og mot nedbyggingen av konkurranseutsatt næringsliv i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Det er i dokumentet redegjort nærmere for utviklingen i norsk økonomi og i norsk næringsliv.

Forslagsstillerne vil føre en aktiv og målrettet næringspolitikk med vekt på økt verdiskaping og innovasjon. Dette forutsetter blant annet et samordnet og offensivt virkemiddelapparat, og tilgang på både offentlig og privat kapital til økt satsing på utvikling, forskning og kommersialisering.

Forslagsstillerne vil satse mer på næringsrettet design som verktøy for verdiskaping, innovasjon, identitet og konkurransekraft i norsk næringsliv. Forslagsstillerne vil legge til rette for et tettere samspill mellom næringslivet og kulturlivet, som kan bidra til å skape kreativitet og vekst. Forslagsstillerne mener det bør satses videre på sektorer der vi allerede er gode, blant annet på energisektoren, maritim sektor, fiskeri, havbruk og bioteknologi.

I tillegg til å føre en ansvarlig budsjettpolitikk og delta i et forpliktende inntektspolitisk samarbeid, har forslagsstillerne tre elementer i sin strategi mot økende arbeidsledighet og mot nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv:

• – Målrettet politikk mot sektorer der Norge har et fortrinn, for eksempel naturressurser, kunnskap eller kompetanse. Det er nødvendig med vilje til å satse langsiktig og systematisk på tiltak innenfor disse sektorene.

• – Tiltak for å øke innovasjon og verdiskaping i alle deler av arbeidslivet. Målet er å sikre utvikling av nye produkter og produksjonsprosesser, og at ressursene utnyttes effektivt.

• – Tiltak i arbeidsmarkedet for å bygge opp kompetansen hos arbeidsledige og permitterte, for å kvalifisere dem ytterligere for arbeid, og for å hindre at de faller ut av arbeidsmarkedet.

Målrettede tiltak i utsatte bransjer gjelder

• – Verfts- og verkstedsindustrien og andre deler av offshore leverandørindustrien.

• – Fiskerinæring og fiskeoppdrett

• – Maritime næringer

• – Møbelindustrien

• – Reiseliv og

• – Byggebransjen

Virkemidler for innovasjon og utvikling gjelder

• – Økt satsing på innovasjon gjennom SND

• – Økt satsing på design som virkemiddel

• – Kulturbasert næringsutvikling og

• – Legge til rette for å utnytte gjenkjøpsmulighetene

Tiltak i arbeidsmarkedet gjelder

• – Kompetanseoppbygging gjennom arbeidsmarkedstiltak

• – Unntak fra permitteringsreglene

• – Tiltak mot sosial dumping av utenlandske arbeidstakere

• – Ungdomsgaranti: tiltak mot økende ungdomsledighet

• – Differensiert arbeidsgiveravgift og

• – Styrking av kommuneøkonomien

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forslaget til tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet, legge fram en samlet pakke med tiltak mot den økende arbeidsledigheten og mot nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv. Denne pakken bør inneholde følgende:

• – Tiltak for å sikre verfts- og verkstedsindustrien og andre deler av offshore leverandørindustrien oppdrag i framtiden. Regjeringen må se på tiltak for å holde et høyt tempo i tildelingen av nye utvinningstillatelser på norsk sokkel og for å legge til rette for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel, blant annet haleproduksjon og produksjon på marginale felt. Regjeringen må videre se på tiltak for å øke bruken av gass innenlands for å skape ny industri og flere arbeidsplasser, og på tiltak for å øke den statlige FoU-innsatsen på energisektoren.

• – Tiltak for å sikre verfts- og verkstedindustrien og andre deler av offshore leverandørindustrien oppdrag på kort sikt og for å øke kompetansen til ansatte som blir permittert. Regjeringen må se på muligheten for å modernisere og fornye riksvei- og fylkesveifergene, og for å legge til rette for bygging av gassferger. Videre må Regjeringen se på hvordan Aetat kan bidra til en systematisk kompetanseoppbygging hos permitterte ansatte i offshore leverandørindustrien og ved skipsverftene.

• – Tiltak for fornyelse og omstilling av fiskerinæringen og oppdrettsnæringen. Regjeringen må se på hvordan SNDs marine strategi kan følges opp og må vurdere å øke bevilgningen til marint innovasjonsprogram, til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen og til Fiskerinæringens kompetansesenter.

• – Tiltak for nyskaping og designdrevet innovasjon i møbelindustrien. Regjeringen må vurdere hvordan staten kan bidra til å iverksette næringens eget program "Innovasjon møbel".

• – Tiltak for å styrke reiselivet ved å øke interessen for Norge som reisemål. Regjeringen må vurdere å øke bevilgningen til den internasjonale markedsføringen av Norge som reisemål i tråd med den femårige opptrappingsplanen som tidligere er vedtatt.

• – Generelle tiltak for å øke innovasjonen og utviklingen i næringslivet. Regjeringen må se nærmere på mulighetene for å øke bevilgningen til SNDs forsk­nings- og utviklingskontrakter, landsdekkende innovasjonsordning og inkubatorstipend. Støtten til inkubatorstipendene må følges av en økt satsing på SIVAs inkubatorprogram. Regjeringen må videre se nærmere på muligheten for å øke tilgangen på risikokapital ved å overføre mer til såkornordningene og SNDs distriktsrettede fond.

• – Tiltak for å øke interessen for design i næringslivet. Regjeringen må vurdere hvordan offentlige myndigheter kan bidra til større vekt på design i næringslivet gjennom blant annet Norsk Designråd og SND.

• – Tiltak for å sette kulturbasert næringsutvikling på dagsorden. Regjeringen må sette i gang et arbeid for å få mer kunnskap om betydningen av kultur i utviklingen av næringslivet og blant annet vurdere å la SND utvikle prosjekter i skjæringsfeltet mellom kultur og næring.

• – Flere tiltaksplasser og flere plasser innenfor bedriftsintern opplæring. Regjeringen må vurdere behovet for flere ordinære tiltaksplasser og for å utvide bruken av bedriftsintern opplæring.

• – Unntak fra permitteringsreglene. Regjeringen må vurdere å gi mulighet for lengre permitteringsperiode enn 26 uker for utsatte bransjer.

• – Tiltak mot sosial dumping av utenlandske arbeidstakere. Regjeringen må se hvilke muligheter den har for å hindre at selskaper skaffer seg et konkurransefortrinn ved å underbetale utenlandske arbeidstakere i Norge og å bryte norsk lov.

• – Tiltak for å sikre ungdom under 25 år arbeid eller utdanning. Regjeringen må se på tiltak for å sikre at ungdom enten får et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak.

• – Kompensasjon for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen må undersøke nærmere om det er mulig å beholde redusert arbeidsgiveravgift i andre deler av landet enn i Nord-Troms og Finnmark. Kompensasjons-ordningene må utformes slik at de områdene som taper på omleggingen kompenseres fullt ut.

• – En styrking av kommunenes økonomi."