Finanskomiteens behandling av Dokument nr. 8:92 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens virkemåte, øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten

1

Jeg viser til brev fra Stortingets finanskomité av 21. mai 2003 om Dokument nr. 8:92 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens virkemåte, øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten. Jeg inviteres i brevet til å komme med innspill til finanskomiteens behandling av saken.

Forslagene i Dokument nr. 8:92 er mange og omfatter mange sider ved den økonomiske politikken og også andre politikkområder. Jeg har fått svært kort tid til vurdere disse spørsmålene, og jeg finner det derfor vanskelig å gå inn på hvert enkelt av dem. Regjeringens økonomiske politikk er nylig blitt bredt presentert i St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003, og jeg viser til omtalen i denne meldingen. I tillegg vil jeg legge vekt på følgende:

2

Forslagsstillerne er sterkt bekymret for den voksende arbeidsledigheten. Dette er en bekymring jeg deler. Derfor presenterte Regjeringen Revidert nasjonalbudsjett 2003 under overskriften "Et budsjett for å sikre og skape arbeidsplasser".

Det er særlig det konkurranseutsatte næringslivet som nå sliter. Gjennom det siste året har sysselsettingen i industrien avtatt med 8 000 personer, og kapasitetsutnyttingen er på det laveste nivået siden undersøkelsen startet i 1974. Industriinvesteringene ser ut til å falle kraftig både i år og neste år etter å ha ligget på et høyt nivå de siste årene. Situasjonen for industrien må særlig ses i sammenheng med en sterkt svekket kostnadsmessig konkurranseevne og at markedene for norske eksportprodukter har utviklet seg svakt de siste årene som følge av den svake konjunktursituasjonen internasjonalt.

Den bekymringsfulle situasjonen i konkurranseutsatt sektor er bakgrunnen for at Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet ble det satt ned to utvalg i fjor høst. Det første utvalget, satt ned under Kontaktutvalget, ble ledet av Arbeids- og administrasjonsministeren og skulle forberede mellomoppgjøret 2003. Det andre utvalget, som var et partssammensatt ekspertutvalg ledet av Steinar Holden, skulle vurdere utfordringene for konkurranseutsatt sektor og lønnsdannelsen i årene framover. Holden-utvalget uttalte følgende om utfordringene for konkurranseutsatt sektor:

"Problemene konkurranseutsatt sektor nå opplever har først og fremst sammenheng med lønnsdannelsen og effekten av pengepolitikken på kronekursen. Det er her en må søke løsningene. Utvalget vil ikke anbefale tiltak som støtter enkeltbransjer og enkeltvirksomheter. Med lavere lønnsvekst kan pengepolitikken slakkes opp. Da faller renten og kronen vil kunne svekkes."

Holden II-utvalget peker på at lønnsdannelsen må innrettes slik at den bidrar til en så lav og stabil arbeidsledighet som mulig. Dette innebærer ifølge utvalget at lønnsdannelsen må realisere en nominell lønnsvekst mer på linje med handelspartnerne og i tråd med inflasjonsmålet.

I erklæringen fra Kontaktutvalget 22. januar forpliktet partene i arbeidslivet seg til å arbeide for å få lønnsveksten i Norge mer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. Det var også enighet om at den samlede lønnsveksten i de delene av næringslivet som er utsatt for konkurranse fra utlandet skulle være normgivende for rammene i de øvrige oppgjørene. Dette vil være et viktig bidrag for å motvirke konkurranseevnesvekkelsen og legge grunnlaget for ytterligere lettelser i pengepolitikken. Det er i så måte gledelig at lønnsoppgjørene for 2003 så langt synes å bli gjennomført i tråd med Kontaktutvalgets erklæring.

Som følge av utsikter til lavere prisvekst i tiden framover enn tidligere antatt, har Norges Bank siden desember 2002 redusert renten fire ganger med til sammen 2 prosentpoeng. I markedet er forventninger om en ytterligere rentenedgang på 1-1¼ prosentpoeng gjennom resten av 2003.

Det er viktig at vi i finanspolitikken ikke foretar oss noe som legger hindringer i veien for ytterligere rentenedsettelser. Om dette uttalte Holden-utvalget:

"Utvalget vil advare sterkt mot å åpne opp for en systematisk sterkere økning i bruken av oljeinntekter enn det som følger av handlingsregelen. Det vil kunne føre til sterk krone og svekket konkurranseevne, og bidra til for rask nedbygging av konkurranseutsatt sektor."

Regjeringens reviderte budsjettforslag for 2003 vil virke om lag nøytralt på aktiviteten i økonomien, målt ved endringen i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen. Den reelle,underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2002 til 2003er nær null.

Etter Regjeringens vurdering er det reviderte budsjettforslaget for 2003 godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Innretningen av budsjettpolitikken må ta hensyn til at pengepolitikken nå har fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å skape en stabil utvikling i økonomien. Skal vi sikre langsiktig balanse i norsk økonomi og unngå en kostnadsbestemt og mer langvarig økning i arbeidsledigheten, må lønnsveksten bli mer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. I tillegg må kronekursen vende tilbake til et nivå som sikrer en langsiktig balansert utvikling i norsk økonomi. Potensialet og behovet for lavere rente og svakere krone er fortsatt betydelig. Finanspolitikken må ikke motvirke lettelser i pengepolitikken.

Framtidig verdiskaping i norsk økonomi avhenger av omstillingsevne, og Regjeringen har styrket innsatsen for næringsrettet forskning ved at skattefradragsordningen for FoU i år er utvidet til å omfatte alle bedrifter. Regjeringen satser på nyskaping og har nylig lagt fram en egen proposisjon om det næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. St.prp. nr. 51 (2002-2003). Her legges det opp til at både nærings- og regionalpolitikken skal ha økt fokus på innovasjon. Det foreslås også å opprette en ny enhet for innovasjon og internasjonalisering. Enheten baseres på SND, SVO og Norges Eksportråd.

Regjeringen har i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett foreslått å etablere fire nye regionale såkornfond. Det er i de første fasene av bedriftenes utvikling at det ofte er vanskelig å hente inn risikovillig kapital. Såkornfondene vil bidra til å styrke tilgangen på såkornkapital nettopp i denne tidlige fasen av bedriftenes utvikling. På samme måte som de eksisterende såkornfondene skal fondene være privat eid. Forretningsmessige beslutninger vil dermed fattes av de private eierne. Statens bidrag vil være ansvarlige lån til fondene og risikoavlastning i form av at inntil 25 pst. av lånene kan avskrives ved tap på enkeltprosjekter. Det er foreslått å bevilge 100 mill. kroner til tapsfond og 400 mill. kroner i ansvarlig lån. Forslaget er en oppfølging av etableringen av en ny distriktsrettet låneordning under SND i statsbudsjettet for 2003, hvor det ble bevilget 75 mill. kroner i tapsfond og 500 mill. kroner i lånemidler (dvs. 15 pst tapsfond). Denne låneordningen skal delfinansiere lønnsomme prosjekter i distriktene.