Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. 70 pst. av Norges nasjonalformue sitter i nordmenns hjerner og hender. I årene framover er det mangel på arbeidskraft som vil bremse utviklingen av velstand og velferd. Å la bortimot 100 000 voksne arbeidsføre mennesker gå arbeidsløse, er derfor uakseptabel sløsing.

Tilknytning til arbeidslivet er en viktig forutsetning for et godt liv for svært mange. Både økonomisk og sosialt er arbeidslivet helt sentralt. Vi vet også at arbeidsledighet, særlig når den blir langvarig, gir økt sannsynlighet for mange typer problemer - fattigdom, psykiske problemer, ensomhet, varig utstøting av arbeidslivet, mv. For den enkelte er det derfor svært viktig å komme raskt ut i arbeid.

Det er ikke mangel på uløste oppgaver i det norske samfunnet. I dette forslaget lanseres en plan som tar for seg viktige oppgaver som står ugjort i dag, og der det finnes arbeidsløse med den riktige kompetansen. Ved å sørge for at disse finner hverandre skapes det en vinn-vinn situasjon for den enkelte og samfunnet:

• – Mange arbeidsløse kommer i jobb i stedet for å motta trygd.

• – Viktige samfunnsoppgaver blir gjort.

• – Rekruttering til uførhet og mange sosiale problemer reduseres.

• – Sløsing med vår viktigste ressurs reduseres.

Punktene over viser at det er betydelige samfunnsmessige gevinster knytta til denne satsingen.

Utfordringen er å få til dette uten å skape nytt press på renta. Gjennom inndekningsforslag som totalt beløper seg til 2 mrd. kroner dekkes det meste inn av de økte utgiftene. Utover dette foreslås det å legge 1 mrd. kroner i friske penger på bordet.

Norsk økonomi har i det siste vært preget av høy kronekurs som følge av stram pengepolitikk. Rentedifferansen til resten av Europa er svært høy, og det har gjort norske kroner attraktive. Bakgrunnen for dette kan vi delvis finne i høyere kostnadsvekst i Norge enn i landene rundt oss, men en stor del av ansvaret må også legges på en pengepolitikk som har lagt for stor vekt på hensynet til stabil inflasjon. Dette har gått på bekostning av målet om lav arbeidsledighet. Konsekvensen har blitt omfattende industridød og akselererende tap av arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Denne pengepolitikken har vært helt ødeleggende for norsk økonomi. Signalene i det siste om en mindre stram pengepolitikk har da også ført til en svekkelse av kronekursen.

Men det er også helt nødvendig å få til et inntektspolitisk samarbeid. Alle parter må nå bidra for å bekjempe arbeidsledigheten. Regjeringen må sammen med partene i arbeidslivet finne fram til løsninger som gjør at alle grupper bidrar til å holde kostnadsutviklingen i Norge nede. Like viktig som moderasjon fra arbeidstakerne er det å hindre skattelettelser til høytlønte og fortsatt sterk økning i toppledernes lønninger. Denne planen er et viktig bidrag til en slik dugnad: Gjennom klar omprioritering fra privat forbruk til viktige fellesskapsprosjekter bidras det til å få ledige hender i arbeid. Dette vil være deler av svaret på LOs viktigste krav i årets lønnsforhandlinger: "Arbeid til alle er jobb nr. 1".

Sammen med en omlegging av pengepolitikken vil dette være en grunnleggende forutsetning både for å bevare eksisterende arbeidsplasser og for å skape nye.

Etter- og videreutdanningsreformen kunne vært et viktig bidrag til å sikre at arbeidstakerne er oppdatert i forhold til næringslivets kompetansebehov. På dette området er det først og fremst arbeidsgiverne som ikke har gjort jobben sin.

Utviklingen i arbeidsmarkedet siden budsjettbehandlingen i høst gjør disse tiltakene nødvendig. Det er nå åpenbart at det finnes ledig kapasitet i økonomien, og strakstiltakene som er foreslått er valgt spesielt med tanke på i hvilke sektorer det finnes ledighet. Tiltakene her er derfor målrettet med tanke på å gi økt sysselsetting uten press for økt rente.

Disse forslagene er et ekstraordinært løft nå, for å møte utfordringene en raskt økende ledighet gir. Strakstiltakene bør gjennomføres umiddelbart, utenom den ordinære budsjettbehandlingen. Her foreslås finansiering av tiltakene i år, videre finansiering må foretas i den ordinære budsjettbehandlingen.

Ytterligere tiltak mot arbeidsledigheten bør vurderes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Det er i dokumentet redegjort nærmere for ledighetssituasjonen.

Strakstiltak

Følgende tiltak foreslås satt i verk omgående for å bekjempe den økende arbeidsledigheten:

Forsert utbygging av skolebygg og sosial boligbygging

• – Økt ramme fra 1 til 2 mrd. kroner for rentetilskuddsordningen til opprustning av skolebygg. Ca. 3 000 arbeidsplasser som koster 160 mill. kroner.

• – Økt sosial boligbygging. Ca. 900 arbeidsplasser som koster 100 mill. kroner.

• – Løse opp regler for lån i Husbanken. Sysselsettingseffekt er usikker.

På oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund våren 2002 beregnet Multiconsult at det ville koste 40 mrd. kroner å sette skolebygningene i Norge i forskriftsmessig stand.

Gjennom en rentetilskuddsordning over statsbudsjettet dekker staten renteutgiftene ved opprustning av skolebygg, mens kommuner og fylkeskommuner sjøl må betale avdragene. Denne ordningen har en ramme på 15 mrd. kroner over åtte år. Dette har bidratt til å øke tempoet i opprustningen av skolebyggene i mange kommuner.

Problemet med ordningen, i tillegg til at rammen er for liten, er at mange kommuner ikke har råd til å benytte seg av den. Fattige kommuner, og dem er det etter hvert blitt mange av, har ikke mulighet til å betale avdragene på en slik investering.

Som et strakstiltak foreslås det allikevel å utvide rammene for denne ordningen i inneværende år. En dobling av ramma fra 1 til 2 mrd. kroner vil bringe omfanget av ordningen opp på samme nivå som i 2002. Det vil koste 160 mill. kroner i rentetilskudd. Dette vil kreve ca. 3 000 årsverk, ca. 1 000 i bygg- og anleggsbransjen og dobbelt så mye hos underleverandører, mv.

Det er også stort behov for å øke den sosiale boligbyggingen markert. 100 mill. kroner ekstra i økt tilskuddsramme til dette formålet gir, med et snitt på 30 pst. tilskudd (tilsvarer 290 000 kroner pr. bolig) 460 boliger. Dette betyr investeringer i boligbygging på 311 mill. kroner. Sysselsettingseffekten av dette blir ca. 900 arbeidsplasser i byggebransjen og tilknyttede virksomheter.

For å unngå å gå tom til sommeren har Husbanken strammet inn reglene for låneutmåling på basislån til boligbygging. For å få fart på boligbyggingen som har sunket med 11 pst. vil vi løse opp på disse reglene. Dette kan gjøre det nødvendig å utvide lånerammen til Husbanken, men det vil vi komme tilbake til i behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Det er i dokumentet dessuten redegjort for følgende tiltak:

• – Økt satsing på jernbane og rassikring.

• – 2 200 flere tiltaksplasser.

• – Stimuler enøk og fornybar energi.

• Opprydding av forurensa grunn og havbunn.

• – Økt utvinningsgrad i Nordsjøen.

• – 1 000 nye arbeidsplasser gjennom Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).

• – Gjennomfør barnehagereformen.

• – Mer effektiv drift av offentlig sektor.

• – Styrk skolen.

Inndekning

Som en midlertidig ordning før behandlingen av Skauge-kommisjonens forslag om et nytt system for utbytteskatt, foreslås det å innføre 14 pst. skatt på aksjeutbytte med bunnfradrag på 10 000 kroner. Dette trekker inn 1,1 mrd. kroner fra de rikeste i landet, og gir rom for målrettede tiltak for å bekjempe arbeidsledighet.

Reduserte utgifter til arbeidsledighetstrygd som følge av denne planen, anslås til 900 mill. kroner.

Det foreslås i tillegg å bruke om lag 1 mrd. kroner utover dagens budsjettramme for å styrke kampen mot arbeidsledigheten. Dette er riktig i en situasjon der arbeidsledigheten er sterkt økende.

Oversikt over tiltakenes kostnader og effekt

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen sette i verk strakstiltak mot arbeidsledighet innen 1. mai 2003.

• 2. Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2003 legge fram en nasjonal sysselsettingsplan som systematisk kobler uløste oppgaver i samfunnet mot ledige hender og hoder. "