Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

2. Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Det er gjennomført 6 inspeksjoner i Den sentrale enhet (DSE) samt inspeksjon av PST-enhetene i Øst-Finnmark politidistrikt, Hedmark politidistrikt, Agder politidistrikt, Vest-Finnmark politidistrikt og i Østfold politidistrikt. Med deler av utvalget er det avholdt 3 møter i DSE for å få orientering om saker og gjennomgå dokumenter.

Det har ikke oppstått spesielle problemer i kontrollen med PST i 2002. I to klagesaker, som begge gjaldt registrering av personopplysninger, har utvalget imidlertid stilt spørsmål ved tjenestens vurderinger. Disse er nærmere omtalt nedenfor. Også i inspeksjonsvirksomheten har fokus særlig vært rettet mot tjenestens registrering og utlevering av personopplysninger.

Når det gjelder slettingsrutiner er det nå funnet en datateknisk løsning, og det er utarbeidet kassasjons­regler i samarbeid med riksantikvaren. De nødvendige betingelsene for å oppnå en fortløpende evaluering av eldre registre er derfor til stede. Kontrollen med disse evalueringene bli en viktig oppgave for utvalget fremover.

I forbindelse med inspeksjon av PST-avdelingene i to politidistrikter fremkom det at man benyttet kategorien "arbeidsregistersaker". Dette tok utvalget saken opp skriftlig med DSE hvor de bl. a. ønsket:

"en nærmere redegjørelse fra PST for hvordan innretningen av arbeidsregistrene ved disse distriktene samsvarer med registreringsrundskrivets bestemmelser. Det er også ønskelig om PST kan si noe generelt om hvordan et arbeidsregister bør være innrettet."

DSE svarte at det skal være en kvalitativ forskjell mellom registreringer som danner grunnlag for en forebyggende sak og arbeidsregistreringer i et arbeidsregister. DSE opplyste også at man ville anmode Justisdepartementet om en evaluering og revisjon av registreringsrundskrivet, og at det ville være naturlig å gjennomgå de problemstillingene som var reist i den sammenheng. Utvalget avventer den varslede evalueringen av registreringsrundskrivet.

I Justisdepartementets registreringsrundskriv er det bestemt at forebyggende personsaker skal evalueres årlig. Utvalget påpekte at det for den eksterne kontrollen er vesentlig at det fremgår av sakene om en slik evaluering er foretatt i henhold til registreringsrundskrivet.

De gamle emnearkivene i DSE utgjør en stor og uensartet arkivmasse som inneholder betydelige mengder personopplysninger, jf. tidligere årsmeldinger fra utvalget. Det er nå utarbeidet kassasjonsregler for tjenesten og man kan starte gjennom­gang av disse arkivene. Tjenesten arbeider nå med å finne frem til praktiske løsninger som kan forenes med Innsynsutvalgets arbeid. Utvalget vil fortsatt følge opp saken.

Norge var vertskap for Verdensbankens ABCDE-konferanse for 2002. Utvalget foretok en særskilt undersøkelse av personregistreringer PST hadde foretatt med referanse til konferansen. Undersøkelser ble gjort i DSE og fulgt opp ved senere inspeksjoner i politidistrikter. Undersøkelsene viste at DSE i forkant av konferansen hadde anmodet PST-enhetene ved samtlige politidistrikter om å innmelde informasjon om alle personer som det var kjent skulle reise for å delta i demonstrasjoner mot Verdensbanken. Dette for å utarbeide en trusselanalyse for konferansen, hvilket var en pålagt oppgave for PST. Terskelen for å innhente informasjon i en evalueringsfase er lavere enn for å registrere informasjon, og DSE ga uttrykk for at det i anmodningen var bedt om unødvendig detaljert informasjon om ikke-voldelige demonstranter.

Innmeldingene fra distriktene hadde hatt et svært beskjedent omfang, og det var så langt utvalget kunne se ikke foretatt registrering av personer i strid med gjeldende regler. Undersøkelser avdekket heller ikke tilfeller av instruksstridig utlevering av personopplysninger til samarbeidspartnere med referanse til konferansen. Utvalget så derfor ikke grunn til å foreta seg noe ytterligere i saken.

Komiteen flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har ingen merknader til EOS-utvalgets vurderinger av saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg med tilfredshet at PST har hatt under oppsikt personer som har hatt som formål å komme til Norge, eller fra andre steder i Norge, for å demonstrere. Når man ser hvilke konsekvenser lignende demonstrasjoner har fått i andre land, med vold, hærverk og alminnelig uro, er det PSTs oppgave å sørge for at landet blir forskånet fra denne typen virksomhet. Dersom politiet blir oppmerksom på at personer som har deltatt i slik aktivitet i utlandet eller i Norge planlegger å gjennomføre slik aktivitet i Norge, er det politiets plikt til å stanse disse fra å delta i slik aktivitet i Norge. Disse medlemmer er derfor meget tilfreds med at PST har utført sine oppgaver i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det som er omtalt i årsrapporten om DSE og Verdensbankens ABCDE-konferanse i Oslo 2002. Disse medlemmer er av den oppfatning at anmodningen fra DSE til PST-enhetene i politidistriktene om å innhente informasjon om alle personer som det var kjent skulle reise til Oslo for å delta i demonstrasjoner mot Verdensbanken, grenser tett opp til det disse medlemmer anser som ulovlig overvåking. Dette fordi denne formen for overvåking sterkt minner om politisk overvåking som igjen er ulovlig. Disse medlemmer viser da særlig til at DSE selv i etterkant av konferansen innrømte at anmodningene til de lokale PST-kontorene ba om unødvendig mye informasjon om ikke-voldelige demonstranter. Disse medlemmer forutsetter at en lignende operasjon ikke vil skje igjen. Disse medlemmer er dessuten av den oppfatning at slik overvåking ikke blir særlig mer legitim ved at den kun er et grunnlag for trusselanalyse, og ikke utført i overvåknings- eller registreringsøyemed. De som blir overvåket vil ikke oppfatte et slikt skille i nevneverdig grad. Disse medlemmer er av den oppfatning at den aktuelle hendelsen er et godt eksempel på at EOS-utvalget ved å gå inn i denne typen saker, kan medvirke til at PST holder seg bedre innenfor lovverket.

Situasjonen er fremdeles slik at de fleste lands sikkerhets- og etterretningstjenester er pålagt å gi kontraterrorarbeid høy prioritet, jf. årsmeldingen for 2001. Trusselbildets internasjonale karakter fører til økt informasjonsutveksling over landegrensene, og avveiningen mellom hensynet til individets rettssikkerhet og hensynet til en effektiv terrorbekjempelse kan kreve vanskelige vurderinger i enkelttilfeller. Det er vedtatt skjerpede straffebestemmelser og særskilte retter­gangsregler for terrorsaker i flere av de landene PST samarbeider med. Det er også en tendens til at EOS-tjenestene gis videre fullmakter med hensyn til metodebruk bl.a. Skjerpet nasjonal lovgivning har dels kommet som konsekvens av de forpliktelser FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 (2001) pålegger medlemslandene for å bekjempe terrorisme. I Norge er resolusjonen fulgt opp ved provisorisk anordning 5. oktober 2001, som senere er avløst av lov 28. juni 2002.

Situasjonen har gitt grunn til å opprettholde en aktiv kontroll med PSTs utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester. Utvalget har særlig vært opptatt av krav til notoritet rundt slike utleveringer, men har også sett på de materielle vilkårene for å utlevere opplysninger i enkeltsaker. Tjenesten anser selv å ha god kontroll med den informasjonen som utleveres som er av et relativt beskjedent omfang. Tjenesten har nylig etablert et registreringssystem som gjør det mulig å holde løpende oversikt over personopplysninger som utleveres til andre lands tjenester. Dette vil legge til rette for en bedre kontroll for utvalget.

Overordnet påtalemyndighet er i henhold til kontrolloven § 1 annet ledd unntatt fra utvalgets kontroll. I forbindelse med behandlingen av den såkalte Viksveen-saken, jf. årsmeldingen for 2001, tok utvalget opp de problemer som oppstår når kommunikasjonen mellom PST og overordnet påtalemyndighet foregår muntlig. Det vanskeliggjør avgrensningen av kontrollområdet mot overordnet påtalemyndighet.

Riksadvokaten ba i rundskriv 30. august 2002 statsadvokatene om å sørge for at deres "beslutninger på etterforskningsstadiet formaliseres med tilstrekkelig notoritet slik at det ikke oppstår uklarhet om EOS-utvalgets kontrollområde." Utvalget kan, etter dette, forholde seg til det som foreligger dokumentert når det oppstår spørsmål om avgrensningen av kontrollområdet mot overordnet påtalemyndighet.

På grunn av presseoppslag hvor det er reist spørsmål og spekulasjoner om det tidligere har foregått overvåking av samer på etnisk grunnlag, og om det også skjer i dag, har utvalget i inspeksjonsvirksomheten i 2002 hatt særlig fokus på saker og registreringer som gjelder samer. Det ligger utenfor utvalgets oppgave å foreta undersøkelser av historisk karakter.

Utvalget har stilt spørsmål ved to registreringer av personer med samisk bakgrunn som det var vanskelig å se den faglige begrunnelsen for, og tjenesten ble bedt om å foreta en ny vurdering. Utvalget fant ikke grunnlag for å slå fast at de aktuelle registreringene var gjort på grunnlag av etnisk tilhørighet eller at de gjaldt registrering på grunnlag av lovlig politisk virksomhet. Det gjelder også generelt på bakgrunn av de sakene og registreringene utvalget har sett på, at det ikke har fremkommet noe som gir indikasjon på at samisk tilhørighet eller samepolitisk aktivitet i seg selv danner grunnlag for registrering eller andre former for overvåkingsmessige tiltak i dag.

Utvalget har så langt fått tilbakemelding vedrørende en av de to registreringene. Tjenesten kom der til at det ikke var grunnlag for å opprettholde registreringen og at den derfor var slettet.

Det er etablert et erfaringsarkiv over anonymiserte rettsavgjørelser vedrørende bruk av tvangsmidler i PSTs saker. Utvalget har så langt ikke fått henvendelser om bruk av arkivet. Det arbeides med å gjøre arkivordningen bedre kjent blant forsvarere og dommere.

VDI-prosjektet er et felles prøveprosjekt mellom EOS-tjenestene, for detektering og varsling av uautoriserte inntrengningsforsøk i samfunnsviktige datasystemer. Enkelte sentrale private bedrifter og offentlige etater er (på frivillig basis og etter avtale) tilknyttet systemet. Utvalget har gjennomført halvårlig kontroll av VDI-sentralen i DSE, med deltakelse av utvalgets sakkyndige. Kontrollen har ikke avdekket noe irregulært.

Utvalget har i 2002 blitt holdt orientert på et generelt plan om PSTs etterforskningssak på Mullah Krekar. Etter at Krekars advokat anmeldte PST til Sefo har utvalget besluttet å avvente utfallet av Sefos etter­forskning.

Utvalget har i 2002 mottatt 25 klager fra enkeltpersoner rettet mot PST. Samtlige saker er undersøkt sentralt i DSE, og i lokale ledd der utvalget har funnet grunn til det. I to saker har utvalget gitt uttrykk for en viss kritikk.

Den ene klagen gjaldt påstander om urettmessig registrering og overvåking. Den ble sendt utvalget etter at en innsynsbegjæring til Innsynsorganene hadde gitt klageren tilgang til en del opplysninger fra PSTs arkiver nær frem mot mai 1996, som er grensen i tid for Innsynsorganenes kompetanse. Utvalgets undersøkelser viste at det også i 1997 var blitt registrert opplysninger om klageren. Saken ble behandlet og avsluttet skriftlig i forhold til DSE. Klageren ble underrettet om at saken var avsluttet med en viss kritikk av forhold i saken som tjenesten var bedt om å rette opp. Da klageren anmodet om en utfyllende begrunnelse, ga DSE på utvalgets spørsmål samtykke til å foreta en viss avgradering som gjorde det mulig å gi en begrunnelse. Utdrag av utvalgets brev til DSE ble avgradert og sendt klageren. DSE meddelte senere at registreringen var slettet etter en fornyet vurdering.

Den andre saken gjaldt klager fra journalistforeningen Barents Press International, og fra Norsk Journalistlag. De klaget over at PST i Alta hadde bedt om å få deltakerlisten for en konferanse (betegnet årsmøte) som Barents Press International holdt i Alta i februar 2002. Tjenesten skal i første omgang ha blitt lovet dette av arrangøren, men listen ble ikke sendt, og saken ble etter kort tid omtalt i pressen.

I klagen til utvalget anførte Norsk Journalistlag at PST ved sin handlemåte hadde overtrådt bestemmelsen i overvåkingsinstruksen § 4 annet ledd, hvoretter medlemskap i politisk eller annen lovlig organisasjon eller virksomhet ikke gir grunnlag for å innhente og registrere opplysninger.

Klagene ble forelagt for DSE, som bl. a. svarte:

"….

Henvendelsen var altså motivert ut fra hensynet til en mest mulig effektiv realisering av kontrollen med utlendingers adgang til riket i lys av de iverksatte terrorberedskapsplaner i kjølvannet av 11. september.

I så måte er henvendelsen forankret i over­våkingsinstruksen § 4 første ledd som pålegger PST å føre "… nødvendig kontroll med tilreisende … utlendinger"."

I sitt avsluttende brev skrev utvalget bl.a.:

"……

PST har opplyst at tjenesten ba om deltakerlisten som ledd i dens instruksfestede oppgave med å føre kontroll med tilreisende utlendinger. Dette kunne i høyden begrunne en anmodning om opplysninger om de utenlandske deltakerne på årsmøtet. Ved å be om oversikt over samtlige deltakere, gikk PST etter utvalgets syn lenger enn § 4 annet ledd tillater. Selv om motivet for å be om listen var utlendingskontroll, kunne det vanskelig anses tjenestlig relevant å innhente opplysninger om norske deltakere."

Tjenesten har tatt utvalgets uttalelse til etterretning, men har opplyst at man har bedt om at Justisdepartementet i forbindelse med utarbeidelse av ny instruks for PST inntar bestemmelser som klargjør rammene mv. for PSTs kontroll med tilreisende utlendinger.

Komiteen viser til at tjenesten opererer etter det opplyste med to typer registreringer, såkalte forebyggende saker og arbeidsregistreringer i et arbeidsregister. Første type skal evalueres årlig, mens det i 1999 ble innført krav om at arbeidsregistreringer skal evalueres etter 5 år, og som hovedregel slettes dersom det ikke er kommet til noe nytt etter registreringen. Tjenesten synes imidlertid fortsatt ikke å ha etablert tilfredsstillende oppfølgingsrutiner. Komiteen har merket seg utvalgets vurdering av forholdet og ber om å bli holdt orientert om fremdriften gjennom de årlige meldinger.

Komiteen deler utvalgets oppfatning av behovet for en aktiv kontroll med PSTs utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester. Dette krever at personopplysninger som gis samarbeidende tjenester, nedtegnes og dokumenteres på en måte som gjør det mulig å etterprøve grunnlaget for utleveringen.

Komiteen viser til at samarbeid med utenlandsk etterretningstjeneste skaper særlige utfordringer. Komiteen vil spesielt understreke viktigheten av at grunnleggende saksbehandlingsprinsipper følges, at hensynet til den enkeltes personvern ivaretas mv. Komiteen forutsetter at det er etablert kontrollrutiner for denne virksomheten. Disse rutinene må sikre at norske myndigheter til enhver tid har full oversikt over den virksomhet som drives og at informasjonen kan etterprøves av de etablerte kontrollorganer.

Komiteen har merket seg utvalgets vurdering av PSTs praktisering av sin instruksfestede oppgave med å føre kontroll med tilreisende utlendinger. Komiteen forutsetter at Justisdepartementet inntar klargjørende bestemmelser om dette i forbindelse med utarbeidelsen av ny instruks for PST.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at EOS-utvalget har behandlet en klage fra Norsk Journalistlag. Klagen gjaldt PSTs anmodning om å få utlevert deltakerlisten for en konferanse holdt i Alta. Utvalget viser til at overvåkingsinstruksen av 1977, omtalt i Lundkommisjonen, klargjør at politisk tilknytning i seg selv ikke er overvåkingsmessig relevant. Flertallet slutter seg til utvalget som sier i sitt avsluttende brev:

"Ved å be om oversikt over samtlige deltakere, gikk PST etter utvalgets syn lenger enn § 4 annet ledd tillater. Selv om motivet for å be om listen var utlendingskontroll, kunne det vanskelig anses som tjenestelig relevant å innhente opplysninger om norske deltakere."

Komiteenunderstreker betydningen av at EOS-tjenestene utfører sin virksomhet innenfor norsk lov. Særlig viktig er det fordi tjenestene er blitt gitt utvidede oppgaver etter 11. september 2001.

Komiteen tar til etterretning at EOS-utvalgets undersøkelser omkring spørsmålet om eventuell overvåking av samer på etnisk grunnlag, i nåtid ikke har gitt grunnlag for å hevde at det foretas registreringer på grunnlag av etnisk tilhørighet eller politisk ståsted.