4.1 Kap. 221 Grunnskolen

Sammendrag

Aktiviteten i skolefritidsordningen er høyere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 6,5 mill. kroner. Økningen gjelder for våren 2003. Ordningen er vedtatt innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra høsten 2003.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 4.1

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 221 post 63 med 6,476 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for at tilskuddet til skolefritidsordningen skal opprettholdes som øremerket tilskudd, og foreslår derfor en overføring av 64,7 mill. kroner fra kap. 571 post 60 til kap. 221 post 63.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil i tillegg styrke skolefritidsordningen med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen først vedtok å redusere tilskuddet til skolefritidsordningen (SFO) til det halve, for deretter å innlemme det i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003.

Disse medlemmer mener at kommunenes dårlige økonomi og svært varierende dekningsgrad av SFO-tilbud, vil føre til en svekkelse av skolefritidsordningen. Regningen har kommet i form av flere kutt i tilbudet og økte egenandeler, noe som rammer fattige barnefamilier og familier med funksjonshemmede barn særlig hardt. Denne utviklingen vil styrkes. Disse medlemmer ønsker en utbygging, ikke nedbygging, av dette viktige velferdstilbudet, og mener skolefritidsordningen må styrkes og foreldrebetalingen reduseres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke SFO med en bevilgning på 5/11 av 217 mill. kroner, dvs. 98,6 mill. kroner i tillegg til overføringen av 64,7 mill. kroner fra kap. 571 post 60.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2002 der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vedtok å halvere tilskuddet til skolefritidsordningen inneværende år. Det ble den gang hevdet fra Regjeringen at dette i snitt ville medføre en prisøkning på 150 kroner per måned for en plass. Dessverre viser det seg at den reelle økningen i mange kommuner vil bli betydelig høyere enn dette. Disse medlemmer vil peke på skolefritidsordningen (SFO) som et viktig tilbud til elever i grunnskolen som mange familier er avhengig av for å få hverdagen til å gå i hop. En halvering av statstilskuddet, kombinert med en kraftig svekket kommuneøkonomi, vil føre til prisøkning for foreldrene. Mange foreldre opplever at prisen for SFO allerede er på grensen av det familiens økonomi kan klare. Disse medlemmer er bekymret for at mange foreldre med lav inntekt, blant annet aleneforsørgere, ikke lenger er i stand til å benytte seg av SFO. Resultatet blir at mange barn ikke lenger kan nyte godt av et trygt tilbud før og etter skoletid, men må overlates til seg selv fram til de foresatte er tilbake fra arbeid. Disse medlemmer mener SFO er viktig som et forebyggende tiltak ved at det gir barn trygghet og tilhørighet. Selv om SFO de fleste steder fungerer meget bra, er det også et stort forbedringspotensial, blant annet ved å øke kompetansen hos de ansatte. Derfor ønsker disse medlemmer en opptrapping av tilskuddet til SFO, slik at tilbudet kan utvikles både i omfang og kvalitet.

For å forhindre en kraftig og usosial prisøkning på SFO-tilbudet foreslår disse medlemmer å øke det statlige tilskuddet til SFO på kap. 221 post 63 med 200 mill. kroner utover vedtatt bevilgning for 2003.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

4.2 Kap. 240 Private skoler

Sammendrag

I tilskuddssatsene til private skoler for 2003 er det ikke tatt høyde for økte pensjonspremier i Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere i private grunnskoler og i private skoler for funksjonshemmede. Pensjonspremien i SPK ble økt fra 10 pst. til 15 pst. fra 1. januar 2003. For private grunnskoler ble det heller ikke tatt budsjettmessig høyde for at pensjonsutgifter i sin helhet skal dekkes av staten. I satsene for 2003 dekkes kun 85 pst. av pensjonsutgiftene av staten ved denne typen skoler. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på post 70 med 33,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 240 post 70 med 33,71 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme imot Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til privatskoler med 33,7 mill. kroner. Disse medlemmer støttet ikke vedtaket om økte bevilgninger til privatskoler i høst, og vil derfor redusere bevilgningen med 200 mill. kroner, halvparten av høstens påplussing.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økning i lønns- og pensjonskostnader for private videregående skoler ikke er tilstrekkelig kompensert, og at dette må rettes opp av Stortinget.

Disse medlemmer foreslår videre å styrke Musikk Instrument Akademiet som har små klasser og mange "fag" som krever mye ressurser.

Disse medlemmer viser også til UFDs egne uttalelser om at satsene til salg- og servicefag og media- og kommunikasjonsfag i videregående skoler er satt for lavt, og foreslår en øket bevilgning til disse fag.

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil subsidiært slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti Venstre og Kystpartiet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den økonomiske situasjonen og det faktum at andre viktige samfunnsinstanser ikke får dekket sine økte pensjonskostnader.

Dette medlem viser til merknad og forslag ovenfor og går imot Regjeringens forslag.

4.3 Tilskuddssatser for salg- og service og medier og kommunikasjonsfag ved private videre­gående skoler

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) heter det i merknad fra flertallet i kirke-, utdannings- og forsk­ningskomiteen at

"satsene for salg- og servicefag og media og kommunikasjonsfag i videregående skoler kan være for lave. Dette skyldes at fylkeskommunene nylig har startet opp studieretningene og at det i 2001 i KOSTRA derfor delvis ligger halvårsvirkning av utgiftene, mens elevtallet per 1. oktober er regnet på årsbasis. Flertallet ber departementet korrigere for dette slik at tallene samsvarer, og endre satsene innenfor den ramme som foreligger".

Regjeringen viser til at en økning av satsene vil medføre økte utgifter i 2003 og kan således ikke gjennomføres innenfor den rammen som foreligger.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.4 Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning

Sammendrag fra St.prp. nr. 65

Det har i de siste årene vært overføringer av midler fra ett budsjettår til påfølgende budsjettår på post 1. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75

Det er overført 24 mill. kroner fra 2002 til 2003 på posten. Det er i St.prp. nr. 65 (2002-2003) foreslått å redusere posten med 20 mill. kroner. Posten kan reduseres tilsvarende overføringen, dvs. med ytterligere 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 6.4

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 243 post 1 med 24 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

4.5 Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001 ble det bevilget 5 mill. kroner i tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo. Skolene har fått utbetalt 5 mill. kroner i tilskudd for hvert av skoleårene 2001-2002 og 2002-2003. For at utbetaling av tilskuddene til skolene skal følge budsjettåret og ikke tildeles på forskudd, foreslås det at bevilgningen under post 72 i 2003 nedjusteres med 2,5 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 249 post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad om Krokeide Yrkesskole under punkt 21.1.

4.6 Kap. 253 Folkehøgskoler

Sammendrag

Østerdal folkehøgskole vil ikke bli startet opp i 2003. Skolen ble godkjent for tilskudd fra 1. august 2001. Etter søknad ble oppstart først utsatt til 2002 og senere til 2003. I saldert budsjett 2003 er det satt av 2 mill. kroner til oppstart av Østerdal folkehøgskole. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på post 70 med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 253 post 70.

4.7 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Sammendrag

Mange kommuner har tatt i bruk introduksjonsprogram for innvandrere som en frivillig ordning, noe som har medført at norskopplæringen for voksne innvandrere er blitt intensivert. På bakgrunn av aktivitetsvekst foreslås det å øke bevilgningen på post 60 med 275 mill. kroner. Det er knyttet usikkerhet til anslaget for aktivitetsvekst. Regjeringen vil derfor måtte vurdere å komme tilbake til Stortinget med ytterligere endringsforslag ifm. nysalderingen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 254 post 60.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at introduksjonsprogram for innvandrere ikke er vedtatt. Om kommuner frivillig har tatt i bruk en ordning med intensivert norskopplæring for voksne innvandrere må dette for 2003 bli en kostnad som kommunene selv bærer inntil en ordning med tilhørende finansiering er vedtatt. Disse medlemmer viser til at det er budsjettert hele 620 mill. kroner til dette tiltaket i ordinært budsjett for 2003, og at en økning på hele 275 mill. går langt utover rammene for en budsjettrevisjon. Endelig viser disse medlemmer til sitt standpunkt om sterk reduksjon i mottak av asylsøkere.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag under kap. 254 post 60.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at beslutningen om å ikke gi norskopplæring til asylsøkere i mottak gir svært uheldige konsekvenser. Beboerne i mottak pasifiseres og de sosiale problemene øker. Dette medlem vil også påpeke viktigheten av at norskopplæring kommer i gang raskt slik at de asylsøkere som tilståes opphold kommer i gang med integrasjonsprosessen på et tidlig tidspunkt. Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre ordningen med norskopplæring for asylsøkere i mottak og øker bevilgningen til dette med 45 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

4.8 Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

Sammendrag

Av hensyn til det samlede budsjettopplegget foreslås det å redusere bevilgningen på post 21 med 20 mill. kroner. Tiltaket vil ikke få konsekvenser for allerede igangsatte prosjekter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, vil vise til Kompetanseutviklingsprogrammet, som er en del av avtalen mellom partene i arbeidslivet. Programmet skal bidra til å utvikle utdanningsprosjekter med arbeidsplassen som læringsarena, og en foreløpig evaluering av programmet tyder på at slik opplæring, som knyttes tett opp til arbeidssituasjonen til den enkelte, fungerer bedre enn tradisjonell kursvirksomhet.

Disse medlemmer mener det er viktig at staten følger opp sin del av avtalen, og går derfor imot Regjeringens forslag om å kutte 20 mill. kroner i Kompetanseutviklingsprogrammet. Regjeringen reduserte bevilgningen med 40 mill. kroner i statsbudsjettet for 2003, og en ytterligere reduksjon vil være galt signal å sende inn i et stramt arbeidsmarked. I en tid med økende ledighet er det viktigere enn noensinne å satse på etter- og videreutdanning og å initiere tiltak som kan øke arbeidstakernes kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 259 post 21. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

4.9 Kap. 260 Universitetet i Oslo

Sammendrag

Stiftelsen Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge (HL senteret) ble opprettet ved Universitetet i Oslo våren 2001. Virksomheten ved HL senteret er knyttet til formidling, forskning og undervisning på områdene holocaust, folkemord, menneskerettigheter og minoritetsspørsmål. Stiftelsen holder til i midlertidige lokaler ved Universitetet i Oslo fram til restaureringen av Villa Grande er gjennomført. I forbindelse med St.prp. nr. 1 (2002-2003) sa Regjeringen at den ville gå inn for en gradvis økning av driftstilskuddet til HL senteret frem til stiftelsen kan flytte inn i Villa Grande. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på post 50 med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 260 post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at universitetene ved overgang fra brutto- til nettobudsjettering ikke har fått den forutsatte kompensasjon for økning i lønn og pensjon samt prisstigning for 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 21.1 i denne innstillingen når det gjelder tilsvarende økning for Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener universitets- og høgskolesektoren må sikres midler til gjennomføring av kvalitetsreformen. Pga. av omlegging fra brutto- til nettobudsjettering, melder universitetene nå om rammekutt grunnet manglende lønns- og priskompensasjon på 140 mill. kroner. Et slikt kutt vil kunne få svært uheldige konsekvenser for aktiviteten og kvaliteten ved våre fire universiteter.

Disse medlemmer ønsker verken å innføre en sterkt redusert kvalitetsreform, der løftene til studentene om tettere oppfølging og mer individ- og gruppebasert undervisning brytes, eller å redusere antallet ansatte og tid til forskning for å iverksette reformen tross manglende kompensasjon.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en bevilgning på til sammen 140 mill. kroner for å kompensere for den faktiske lønns- og prisutviklingen for universitetene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

4.10 Kap. 270 Studium i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Sammendrag

I forbindelse med at stiftelsen Studentbygg Bodø innlemmes i Studentsamskipnaden i Bodø påløper det utgifter på 2,8 mill. kroner til dokumentavgift og tinglysingsgebyr.

Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på post 74 med 2,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 270 post 74.

4.11 Studentboliger

Sammendrag

I budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 het det at studentboliger legges inn under Husbank-finansieringen, men at de fortsatt skal være en del av utdanningspolitikken. Det foreslås en endring av forvaltningen av dagens tilskuddsordning som i større grad enn i dag involverer Husbanken i arbeidet med å realisere studentboligprosjekter. For å bevare studentboligbyggingens utdanningspolitiske funksjon vil det fortsatt være Utdannings- og forskningsdepartementet som fordeler tilsagn om støtte til studentboligbygging. Bevilgningen vil deretter bli tildelt Husbanken som vil foreta den videre rådgiving, kvalitetssikring, godkjenning og utbetaling av statstilskudd til studentsamskipnadenes boligprosjekter etter retningslinjer fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet. Det vil på denne måten i større grad være mulig å ta i bruk Husbankens kompetanse ved bygging av studentboliger. Den foreslåtte løsning innebærer at funksjonene til Rådgivende organ for studentboligbygging (ROS) overtas av Husbanken, og organet foreslås dermed avviklet. Det tas sikte på at ROS sin rådgivende funksjon overfor Utdannings- og forskningsdepartementet overtas av Husbanken fra 1. oktober 2003. Videre legges det til grunn at Husbankens funksjon som rådgiver og tilskuddsforvalter er operativ med virkning fra 1. januar 2004. Den nye organiseringen av tilskuddsordningen vil bli evaluert når en har opparbeidet tilstrekkelig med erfaringer.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknad og forslag om studentboliger under punkt. 21.1.

4.12 Kap. 274 Statlige høgskoler

Sammendrag

Det er overført budsjettmidler på kap. 274 post 1 fra 2002 til 2003. Av hensyn til budsjettsituasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på post 1 med 30 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 4.12

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 274 post 1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil fremheve den sentrale rolle som de statlige høgskolene spiller for utviklingen av regional kompetanse og forsknings- og utviklingsvirksomhet. Både nærings- og arbeidsliv utover i landet nyter godt av at vi har et desentralisert høgskolesystem.

Disse medlemmer er opptatt av at høgskolene gis gode rekrutteringsmuligheter fremover, og mener en styrket forsknings- og undervisningsinnsats vil kunne bidra til dette. Ikke minst vil den vedtatte kvalitetsreformen som skal iverksettes fra høsten av, bli et viktig virkemiddel.

Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til de statlige høgskolene med 30 mill. kroner. Sektoren står foran store omlegginger, det er viktig å sikre det videre arbeidet med kvalitetsreformen, og det er ikke fornuftig å foreta innstramninger i en slik situasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under punkt 21.1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til omtalen i proposisjonen og svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 27 fra Senterpartiets stortingsgruppe. Disse medlemmer viser til at de statlige høgskolene er inne i svært krevende omstillingsprosesser, særlig relatert til gjennomføringen av Kvalitetsreformen. I en slik situasjon bør ikke et mindre forbruk ett budsjettår medføre automatisk reduksjon i vedtatt bevilgning, men kunne nyttes i gjennomføringen av kvalitetsforbedrende tiltak ved institusjonene i tråd med reformarbeidet. En slik praksis vil i tillegg kunne stimulere til god budsjett- og økonomistyring ved institusjonene.

På denne bakgrunn går disse medlemmer imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 274 post 1 med 30 mill. kroner. I tillegg ønsker disse medlemmer en økning til samisk høgskole og høgskolene i Bergen og Hedmark.

Samisk høgskole

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil vise til den prekære økonomiske situasjonen som Samisk Høgskole befinner seg i. Høgskolen har et nasjonalt ansvar innen høyere samisk utdanning, men kan ikke forvalte dette ansvaret tilfredsstillende, dersom budsjettrammene ikke bedres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Samisk Høgskole tilfører en landsdel med høy arbeidsledighet og lavt utdanningsnivå viktig kompetanse. For å sikre de faglige tilbudene ved Samisk Høgskole, vil disse medlemmer øke høgskolens budsjettramme med 3,1 mill. kroner, og forutsetter at Regjeringen vurderer tiltak for å sikre fortsatt drift ved høgskolen i fremtiden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Samisk Høgskole i budsjettbehandlingen for 2003 ble påført en reduksjon i bevilgningsnivået sammenlignet med 2002. Resultatet er at vedtatt bevilgning for 2003 ikke samsvarer med vedtatt måltall for kandidatproduksjon for inneværende år. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til Samisk Høgskole med 3,1 mill. kroner slik at institusjonen kan oppfylle de vedtatte måltall for andre halvår 2003.

Disse medlemmer viser til forslag nedenfor.

Lærerutdanning i musikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettinnstillingen for 2003, der en samlet komité påpekte at finansieringen av lærerutdanningen i musikk ved Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Hedmark ikke tilsvarer de reelle kostnadene ved tilbudet. Omfanget av utøvende kunstnerisk virksomhet fører til at kostnadene pr. student er langt høyere enn det tilskuddet skolene mottar etter gjeldende kostnadskategori. En enstemmig komité ba derfor departementet foreta nødvendige endringer i kategoriplassering, slik at lærerutdanningen i musikk kan opprettholdes.

Flertallet registrerer at Regjeringen ikke har fulgt opp denne anmodningen, og foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendig kategoriomplassering av lærerutdanningen i musikk ved høgskolene i Bergen og i Hedmark."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under punkt 4.13."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag i proposisjonen samt 13,1 mill. kroner til samisk høgskole.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

4.13 Endring i rutiner knyttet til omlegging til nettobudsjettering ved statlige og vitenskapelige høgskoler

Sammendrag

22 høgskoler ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1. januar 2003. Dette innebærer at rutinene for innbetalinger knyttet til arbeidsgiveravgift og avsetning til feriepenger blir endret. I tråd med tidligere praksis fremmer Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 forslag om en engangsbevilgning knyttet til disse forholdene.

Arbeidsgiveravgiften for siste termin 2002 posteres i 2003, samtidig som høgskolene må avsette midler til arbeidsgiveravgift for 2003. Dette innebærer at det må bevilges midler til betaling av arbeidsgiveravgift for en ekstra termin i 2003. Videre skal høgskolene i 2003 utbetale feriepenger opptjent i 2002 og samtidig avsette midler for å dekke feriepenger som utbetales i 2004. Feriepenger opptjent i 2002 og arbeidsgiveravgift 6. termin 2002 foreslås derfor etterbevilget i 2003 som følger:

Tabell 3.1 Bevilgningsendringer i forbindelse med overgang til nettobudsjettering (i 1000 kroner)

Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningene med 328,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 265 post 50 med 4,2 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 274 post 50 med 324,526 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Høyskolen i Bergen arbeider med samlokaliseringsprosjekt på Kronstad der tomt på ca. 60 mill. kroner er innkjøpt av Statsbygg. Videre fremdrift av prosjektet må etter disse medlemmers syn sikres gjennom prosjektmidler.

Disse medlemmer peker videre på at musikklærerutdanningen ved Høyskolen i Bergen og Høyskolen i Hedmark er underfinansiert og mener at dette må rettes opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine respektive merknader om musikklærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Hedmark under punkt 4.12.

4.14 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

4.14.1 Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Sammendrag

Den faktiske avkastningen som ble opptjent i 2002 og som kommer til utbetaling i 2003 ble noe lavere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2003. Dette skyldes at innskuddet på 3 mrd. kroner i 2002 først ble gjort rentebærende 2. januar, slik at avkastningen er beregnet for 364 og ikke 365 dager. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på post 50 med 423 000 kroner, jf. også omtale under kap. 3286 post 80.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 286 post 50.

4.14.2 Post 90 Fondskapital

Sammendrag

For å bidra til opptrappingen av forskningsinnsatsen til OECD-gjennomsnittet innen 2005 foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 800 mill. kroner fra 1. juli 2003. Med dagens rentenivå vil dette gi om lag 20,8 mill. kroner i økt avkastning i 2004 og 41,6 mill. kroner i 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, viser til at Statistisk sentralbyrå i Økonomiske analyser 1/2003 presenterte en analyse av norsk næringsliv og forhold av betydning for produksjonen på lang sikt. Et viktig resultat av undersøkelsen er at Norge fortsatt bruker mindre på forskning enn gjennomsnittet for OECD-landene. Det er den privatfinansierte forskningen som er lavere i Norge enn i andre OECD-land. En viktig årsak til dette er at Norge har en mindre forskningsintensiv næringsstruktur enn de andre OECD-landene. Flertallet mener at det er viktig å trappe opp forsk­ningsinnsatsen mot nivået innenfor OECD, og vil derfor øke kapitalen i forskningsfondet med 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det fortsatt satses altfor lite på forskning i Norge, til tross for at Stortinget vedtok et forslag fremmet av Sosialistisk Venstreparti om at Norge skulle ha en forsknings innsats på minst OECD-nivå i 2005. Norge bruker i dag godt under 2 pst. av bruttonasjonalproduktet, mens gjennomsnittet i OECD nærmer seg 2,5 pst. Det er derfor nødvendig med en ekstraordinær innsats for å øke bevilgningene til forsk­ningen. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øke fondet for forskning og nyskaping med 2 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 2,8 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

4.15 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Sammendrag

Regjeringen foreslår å opprette et fond for utdeling av en ny nordisk pris for fremragende forskning innen samfunnsvitenskap og humaniora. Holberg-prisen vil skape økt oppmerksomhet om betydningen av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning og bidra til kvalitetsheving og internasjonalisering av forskningen på disse områdene. Det foreslås å bevilge en fondskapital på 200 mill. kroner fra 1. juli 2003. Den årlige avkastningen fra fondet skal gå til å dekke prisbeløpet, seremonien i forbindelse med prisutdelingen og andre relaterte tiltak. Den første prisen deles ut i 2004, 250 år etter Holbergs død.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 287 ny post 91.

4.16 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Sammendrag

Post 72 dekker Norges kontingent til ulike internasjonale forsknings­organisasjoner. Medlemskontingentene vil variere som følge av endringer i valutakurser, og som følge av at kontingentene fastsettes ut fra medlemslandenes bruttonasjonalprodukt. Det ligger an til et merbehov på posten på 7,82 mill. kroner. Merbehovet skyldes at kontingentkravene for 2003 ble høyere enn antatt. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 7,82 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 288 post 72.

4.17 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

4.17.1 Post 70 Utdanningsstipend, overslags­bevilgning

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 ble det vedtatt å innføre ny støtteordning for unge med rett til videregående opplæring fra undervisnings­året 2003-2004. Samtidig ble Utdannings- og forskningsdepartementet bedt om å legge fram en egen stortingsmelding om utdanningsstøtte til elever i videregående opplæring i løpet av mars 2003, der spesielt forholdet til borteboerstipendet skulle ivaretas. I St.meld. nr. 21 (2002-2003) Kilder til kunnskap ble det foreslått å øke borteboerstipendet fra kr 2 215 per måned til kr 3 450 per måned. Endringen av borteboerstipendet medfører økt bevilgningsbehov på 148 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 70.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets prioriteringer og merknader i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, der Senterpartiet reagerte på forslaget om å redusere stipendet til borteboende elever i videregående skole. Dette medlem er derfor svært tilfreds med at Regjeringen har revurdert sitt opprinnelige forslag, slik at stipendet opprettholdes på dagens nivå. Dette medlem viser dessuten til partiets merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 21 (2002-2003). Dette medlem viser forøvrig til proposisjonen og støtter bevilgningsforslaget.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning til reisestipend for elever i videregående opplæring til sine respektive merknader under punkt 21.1.

4.17.2 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 187 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 72.

4.17.3 Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet startet et forsøk med nedskriving av studielån for låntakere i Indre Namdal fra 1. januar 1999. Ordningen var et treårig prøveprosjekt som ble avsluttet i 2002. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på posten med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 73.

Gebyrstipend

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det har vært en foruroligende reduksjon av søknader til teknologifag. Etter at gebyrstipendet for studenter som velger teknologisk fag på lavere grads nivå i utlandet er fjernet, har dette påvirket søkningen til disse studieretningene i en negativ retning. Flere internasjonale undersøkelser der norske elever er involvert viser at de norske læringsresultatene i matematikk og naturfag er middelmådige. Teknologisk kompetanse kommer slik disse medlemmer ser det til å bli avgjørende i fremtiden for at Norge skal ha noe å leve av etter at oljen tar slutt. Disse medlemmer ser positivt på at norske studenter får med seg internasjonale impulser fra studier i utlandet også innenfor teknologiske utdanninger. Disse medlemmer ønsker på bakgrunn av dette at teknologifag igjen skal omfattes av gebyrstipendordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvide gebyrstipendordningen til å omfatte teknologifag."

4.18 Kap. 3286 Fondet for forskning og nyskaping

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på post 80 med kr 423 000, jf. omtale under kap. 286 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3286 post 80.

4.19 Kap. 5617 Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på post 80 med 550 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5617 post 80.

4.20 Fornyelse av den statlige utdannings­administrasjonen

4.20.1 Sammendrag

Innledning

Regjeringen arbeider kontinuerlig med å videre­utvikle norsk grunnopplæring. I Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) beskrives en samlet strategi for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Viktige elementer i arbeidet er etablering av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen og endring av opplæringsloven for å sikre skoleeier større lokalt handlingsrom og ansvar. I tillegg vurderes finansieringsordningene.

Organiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen er et sentralt virkemiddel for gjennomføring av utdanningspolitikken. Som en del av den samlede strategien for grunnopplæringen ønsker Utdannings- og forskningsdepartementet derfor å forbedre organiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen.

Den statlige styringen av skolesektoren er i dag for lite mål- og resultatorientert, og ansvars- og oppgavefordelingen er uklar. Den nye organiseringen skal bidra til at det nye nasjonale systemet for kvalitetsvurdering medvirker til kvalitetsutvikling, og legge opp til en rolledeling mellom stat og skoleeier som i større grad enn i dag synliggjør skoleeiers ansvar for kvalitetsutvikling. Et nasjonalt system for kvalitetsvurdering vil sette skoleeier bedre i stand til å ivareta sitt ansvar for grunnopplæringen. Det vil også sette staten bedre i stand til å ivareta sitt systemansvar, ved å gi systematisk informasjon om utviklingen og behovene i grunnopplæringen. Dermed får staten et bedre grunnlag for å innrette sine styringsvirkemidler for å oppnå bedre kvalitet og læringsutbytte.

Utdannings- og forskningsdepartementet tar utgangspunkt i dagens hovedstruktur for organisering av den statlige utdanningsadministrasjonen, med tre statlige nivåer. Det nasjonale nivået under Utdannings- og forskningsdepartementet styrkes ved at Læringssenteret får ansvar for oppgaver knyttet til det nye nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. Forvaltningen av det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering ses i sammenheng med nasjonale oppgaver knyttet til tilsyn og annen statlig oppfølging, som også legges til et omdannet Læringssenter. Den sentrale administrasjonen av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet integreres i det nye organet. Læringssenteret vil også få delegert faglige oppgaver og forvaltningsoppgaver fra Utdannings- og forskningsdepartementet, som for eksempel godkjenninger i henhold til lov om frittstående skoler. Samlet sett innebærer disse endringene at Læringssenteret omdannes til et direktorat. De regionale leddene av statlig utdanningsadministrasjon videreføres med hovedfokus på tilsyn og tilsynsrelaterte oppgaver. For å sikre mer entydige styringslinjer, legges embetsstyringen av fylkesmennene til direktoratet. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for bakgrunnen for den nye organiseringen.

VOX - Voksenopplæringsinstituttet

VOX driver i dag forsknings- og utviklingsarbeid og legger til rette for kontakt og samarbeid mellom aktørene innen voksenopplæringsfeltet. Instituttet har et særskilt ansvar for voksne med mangelfull grunnutdanning og for voksne med spesielle behov. Instituttet skal være en samarbeidspart og ressurs for alle aktører innenfor voksenopplæringsfeltet, og samhandler med institusjoner og organisasjoner som tilbyr opplæring for voksne også utover grunnopplærings­nivået. Hovedfokus i arbeidet er læring i arbeidslivet.

I et langsiktig perspektiv bør det vurderes om det nye direktoratet også bør ha ansvar for deler av den virksomheten som i dag drives av VOX. Dette gjelder spesielt innenfor grunnopplæringen, der voksne nå har rettigheter på lik linje med barn og ungdom. Erfaringer viser imidlertid at det kan være nødvendig å opprettholde egne organer med ansvar for oppgaver på voksenopplæringsområdet for å sikre tilstrekkelig fokus.

VOX har virket i kort tid, og institusjonen har gjennomgått en krevende omorganisering for å tilpasse seg de nye kravene og målsetningene for voksenopplæringen. Virksomheten er fortsatt i en oppbyggingsfase, og er ikke evaluert etter opprettelsen. Utdannings- og forsk­ningsdepartementet vil med det første foreta en organisasjonsgjennomgang av VOX. En slik organisasjonsgjennomgang vil legge nødvendig grunnlag for vurdering av organisatorisk plassering av de oppgavene som i dag ivaretas av VOX. Organisasjonsgjennomgangen foretas på bakgrunn av de øvrige endringene i den statlige utdanningsadministrasjonen. Gjennomgangen vil innbefatte en analyse av nåværende rolle og fremtidige utfordringer for instituttet, vurdert i forhold til rollen og oppgavene til direktoratet. Det vil bli vurdert hvorvidt det er hensiktsmessig å integrere hele eller deler av virksomheten ved VOX i den nye institusjonen.

Prosessen videre, økonomiske og administrative konsekvenser

Omdanningen av Læringssenteret gjennomføres med sikte på at det nye direktoratet skal være operativt i løpet av 2004. Utdannings- og forskningsdepartementet vil i løpet av kort tid sette i gang nødvendige formelle prosesser, som avvikling av styret og utlysing av aktuelle lederstillinger. På bakgrunn av hovedlinjene som er beskrevet i proposisjonen, vil Utdannings- og forskningsdepartementet arbeide videre med konkretisering av oppgaveportefølje og ansvarsdeling mellom Utdannings- og forskningsdepartementet, direktoratet og fylkesmannsembetene i 2003. Gjennomgang av de statlige utdanningsadministrative oppgavene på regionalt nivå skjer i sammenheng med dette. De forvaltningsoppgavene som utdanningskontorene brakte med seg inn i fylkesmannsembetene videreføres i påvente av denne oppgavegjennomgangen. Dette gjelder også de nasjonale oppgavene som i dag er lagt til enkelte av fylkesmennene. I prosessen videre vil Utdannings- og forskningsdepartementet legge vekt på et godt samarbeid med berørte tjenestemannsorganisasjoner, berørte virksomheter og ansatte.

Tilsyn med skolemiljøet kommer i tillegg til de tilsynsoppgavene som fylkesmannen tidligere har hatt ansvaret for og vil isolert sett kreve økt ressursinnsats. Imidlertid vil informasjonen fra de nasjonale kvalitetsvurderingene gi grunnlag for å konsentrere tilsynsvirksomheten om de temaene og overfor de skoleeierne der behovet er størst, noe som vil innebære en rasjonaliseringsgevinst og gi grunnlag for å videreutvikle tilsynsmyndigheten på utvalgte områder.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til gjennomføring og budsjettmessige konsekvenser av omorganiseringen og etableringen av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i statsbudsjettet for 2004. I forbindelse med oppgavegjennomgangen vil det bli foretatt en nærmere vurdering av ressurssituasjonen og behovet for en eventuell omfordeling av midler.

4.20.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om å omorganisere Læringssenteret og tillegge det nye oppgaver. Forslaget innebærer også å omdanne senteret til et direktorat. Disse medlemmer viser til at Læringssenteret ble etablert etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 28 (1998-1999). I Innst. S. nr. 214 (1998-1999) understreket komiteens flertall hva som skal være senterets hovedoppgaver. Flertallet uttalte blant annet:

"Flertallet går inn for opprettelse av et nasjonalt utvik­lingssenter. Flertallet vil understreke viktigheten av at ressurser og kompetanse i forhold til utviklingsoppgavene samles og koordineres bedre enn i dag. Flertallet er enig i at dette vil bidra til en mer helhetlig oversikt og samlet kompetanse på områder som har sammenheng med hverandre, og til å ivareta sentrale utviklings- og informasjonsoppgaver.

Senteret skal primært ha evaluerings- og utviklingsfunksjoner. Flertallet vil understreke at utviklingsoppgavene må settes i fokus og at eventuelle forvaltningsoppgaver må begrenses til det som er nødvendig for å utføre utviklingsarbeid og forsøk.

Flertallet mener at sentrale oppgaver vil være pedagogiske og faglige utviklingstiltak. Senteret skal initiere og iverksette tiltak og formidle resultater fra forskning og lokalt initierte prosjekter. Flertallet mener det er spesielt viktig å ta vare på og stimulere kommuner/fylkeskommuner og skoler til lokalt å initiere utvik­lingsprosjekter. Flertallet vil understreke at senteret skal ha et nært samarbeid med ulike forskningsmiljøer og være bindeleddet mellom disse miljøene og den enkelte skole/kommune. En viktig oppgave blir derfor i samarbeid med forskningsmiljøene å formidle til skolene/kommunene nye forskningsresultater.

Utviklingssenteret skal være et koordinerende ledd innenfor utviklingsarbeid for grunnskolen og videregående skole og være den sentrale premissleverandør i arbeidet med å utvikle læreplanene og i arbeidet med etter- og videreutdanning. Senteret skal i samarbeid med departementet og Statens utdanningskontorer bidra til å utvikle skole og opplæring på alle nivåer.

Disse medlemmer frykter at den organisatoriske endringen og omgjøring til direktorat, vil svekke senterets rolle som utviklingsaktør. Et direktorat vil få tunge forvatningsoppgaver. Av erfaring vet en at organisasjoner som skal ha ansvar både for utviklings- og forvaltningsoppgaver, lett vil utvikle seg med stor vekt på forvaltning. Disse medlemmer viser til at skolen står overfor store endringer organisatorisk og pedagogisk. Det er derfor viktig at det sentralt er en statlig institusjon som har ansvaret for å initiere og koordinere utviklingsoppgavene.

Disse medlemmer viser til at Sverige har valgt en ny struktur. Det statlige skoleverket ble 1. mars 2003 delt i to - skoleverket og myndighet for skoleutvikling. En hovedbegrunnelse for delingen er å styrke utvik­lingsarbeidet.

Disse medlemmer viser at VOX som er en sammenslåing av Norsk fjernundervisning, Norsk Voksenpedagogisk forskningsinstitutt og Staten ressurs- og voksenopplæringssenter også har viktige utviklingsoppgaver på utdanningsområdet. I Innst. S. nr. 225 (1999-2000) uttalte komiteen blant annet:

"Den nye institusjonen skal drive kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling utviklingsprogrammer og nettverksbygging. Flertallet ser pedagogiske metoder tilpasset voksnes behov og forutsetninger som et viktig grunnlag for livslang læring."

Disse medlemmer mener det bør vurderes om deler av VOX bør legges inn i læringssenteret. Forsk­ningsdelen bør da legges til NTNU.

Disse medlemmer viser til at det foreslås å legge Statens Pedagogiske Senter inn i det nye direktoratet. Disse medlemmer forutsetter at sekretariatene som er plassert i Molde og Hamar blir værende.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens vurdering av fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag omtalt i St.prp. nr. 65 (2002-2003) side 24-30 om fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen. Denne omlegning og disse forslag gjennomføres ikke. Disse medlemmer ber Regjeringen legge frem egen melding om organiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen senest våren 2004. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak om dette, jf. Innst. O. nr. 80 vedr. Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) Lov om frittstående skoler.