2. Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler
- 2.1 Innledning
- 2.2 Normalrente for beregning av fordel av rimelig lån hos arbeidsgiver
- 2.3 Endring i avgiftsleggingen av lastebiler og kombinerte biler mv.
- 2.4 Sluttbehandlingsavgiften på avfall
- 2.5 Avgiftsfritak for melkeerstatningsprodukter
Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett begrenser seg til:
– Det foreslås økt fradrag for fagforeningskontingent mv. fra 1 100 kroner til 1 450 kroner for 2003. Dette er varslet i brev av 2. april 2003 fra statsministeren til partene i arbeidslivet. Forslaget gir et provenytap på om lag 110 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført i 2003. Regjeringen er også innstilt på å foreslå at fradraget heves ytterligere til 1 800 kroner i budsjettet for 2004. Forslaget til lovendring er fremmet i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
– På grunn av reduserte markedsrenter foreslås det at normalrentesatsen for beregning av skattepliktig fordel av lån i arbeidsforhold reduseres med 1,5 prosentpoeng til 5 pst. med virkning fra 1. juli 2003.
– Det foreslås innstramming i NOKUS-reglene (regler for beskatning av norskkontrollerte selskaper i lavskatteland) slik at underskudd i NOKUS-selskap ikke løpende kan trekkes fra i alminnelig inntekt, men kun framføres mot senere overskudd i samme selskap. Dette vil redusere mulighetene for skattemotiverte tilpasninger og gi administrative forenklinger. På svært usikkert grunnlag anslås provenyet av å stramme inn fradragsordningen til om lag 500 mill. kroner påløpt i 2003 og om lag 500 mill. kroner bokført i 2004. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
– Det foreslås et eget inntektsfradrag for reindriftsnæringen. Fradraget vil bli tilsvarende det som gis for jordbruket. Provenytapet anslås til om lag 6 mill. kroner påløpt og bokført i 2003. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
– Det foreslås et inntektsfradrag for skifernæringen i Finnmark og Nord-Troms. Provenytapet anslås til om lag 3 mill. kroner påløpt og bokført i 2003. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
– Det foreslås at Postens omsetning av masseforsendelser av brev til utlandet blir fritatt fra merverdiavgift (nullsats) fra 1. juli 2003. Dette er i tråd med prinsippet om at eksport av varer og tjenester er fritatt fra merverdiavgift. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 3 mill. kroner påløpt og om lag 2 mill. kroner bokført i 2003. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
– Det foreslås å gi lettelser i omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy. Det foreslås dessuten at kjøretøy med flere seterader ikke lenger blir godkjent som avgiftsfrie lastebiler. Samtidig økes vektgrensen for avgiftsfrie kombinertbiler til 7 500 kg.
– Omlegging av avgiften på forbrenning av avfall til en utslippsavgift foreslås utsatt i påvente av avklaring fra ESA om tilskuddsordningen for levert energi fra avfallsanlegg. En utsettelse av ordningen til 1. januar 2004 gir isolert sett et provenytap på 35 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført. Samtidig innebærer utsettelsen at det ikke blir bevilget midler til tilskuddsordningen i 2003.
– Det foreslås at korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter blir avgiftsmessig likestilt med melk og andre melkeprodukter. Dette innebærer at det gis fritak for produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer og fritak for avgiftene på drikkevareemballasje. Den nærmere avgrensingen av fritakene vil bli gitt i forskrift.
Samlet gir de foreslåtte endringene en bokført lettelse på om lag 140 mill. kroner og en påløpt innstramming på om lag 340 mill. kroner.
Sammen med allerede vedtatte endringer, gir dette samlede skatte- og avgiftslettelser for 2003 på knapt 8,6 mrd. kroner påløpt og knapt 11,8 mrd. kroner bokført (ekskl. barnetrygd). Av dette utgjør regelendringer i 2003 en lettelse på vel 3,1 mrd. kroner påløpt og knapt 1,8 mrd. kroner bokført. Hoveddelen av lettelsene skyldes med andre ord virkninger av endringer som ble vedtatt for 2002.
Stortingsflertallet har vedtatt å utvide skattefritaket for barnehageplasser. Det er ikke anvist hvordan provenytapet skal dekkes inn. Regjeringen foreslår at vedtaket reverseres, jf. omtale av dette i St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003 og utkast til lovendring i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2002-2003) punkt 6.2.2 og Innst. O. nr. 122 (2002-2003) punkt 2.2, 3.2, 4.2, 5.2 og 6.2, samt nedenfor under punkt 2.2.2, 2.3.2, 2.4.2, 2.4.3 og 2.5.2.
Fordelen ved rimelig lån hos arbeidsgiver beskattes ved hjelp av en normalrente som fastsettes i Stortingets skattevedtak for det enkelte år. Rentefordelen settes til differansen mellom normalrenten og den renten skattyter faktisk betaler.
Normalrenten bør tilsvare den effektive renten arbeidstakere måtte betalt dersom de i stedet tok opp et lån til markedsbetingelser.
Norges Banks reduksjon i styringsrenten den siste tiden har redusert de markedsmessige utlånsrentene. Regjeringen foreslår derfor å redusere normalrenten fra 6,5 pst. til 5,0 pst. med virkning fra 1. juli 2003.
Usikkerhet knyttet til framtidig renteutvikling gjør det vanskelig å fastsette en normalrente som gir uttrykk for markedsmessige utlånsrenter i budsjettåret. Finansdepartementet vurderer derfor alternative metoder for fastsetting av normalrenten. Regjeringen tar sikte på å presentere en slik metode i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
Renten i Statens Pensjonskasse (SPK) fastsettes i dag med utgangspunkt i normalrentesatsen. Forslaget til endring i normalrenten vil derfor ha budsjettmessige konsekvenser.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXIII under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Regjeringen fremmer forslag om endringer i avgiftsleggingen av lastebiler og kombinerte biler mv., som samlet ikke har provenyvirkning i 2003.
Trafikkstasjonene har den siste tiden merket økt pågang for å registrere kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg som lastebil uten engangsavgift. Dette har sammenheng med en utilsiktet virkning av omleggingen av engangsavgiften i 2001, som har gjort det mulig å registrere kjøretøy med mer enn én seterad som avgiftsfrie lastebiler.
Dette er uheldig både ut fra et avgiftsmessig og et miljømessig synspunkt. På denne bakgrunn foreslås reglene endret slik at kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg ikke kan registreres som lastebil dersom kjøretøyet har mer enn én seterad. Lastebiler med kun én seterad vil fortsatt være avgiftsfrie. Endringene gjennomføres i forskrift med virkning fra 1. juli 2003.
For å unngå at kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 6 000 kg og 7 500 kg i stedet registreres som avgiftsfrie kombinertbiler, foreslås også vektgrensen for avgiftsfrie kombinertbiler justert opp fra 6 000 til 7 500 kg, med virkning fra 1. juli 2003.
Det anslås på svært usikkert grunnlag at endringene vil gi et økt proveny fra engangsavgiften på om lag 25 mill. kroner på årsbasis. Dette utgjør om lag 10 mill. kroner bokført i 2003.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXIV under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet er ikke enig i departementets fremstilling av situasjonen når det gjelder registreringen av kjøretøy over 3,5 tonn som lastebil uten engangsavgift.
Disse medlemmer ser det som fornuftig at private og offentlige virksomheter kan kjøpe såkalte "mannskapsbiler" uten avgift.
Dette er biler som benyttes av håndverkere og småbedrifter til transport av mannskaper og utstyr. Denne type kjøretøy benyttes også av en rekke statlige og kommunale etater som har behov for mannskapstransport i kombinasjon med ulike typer utstyr. Alternativet er at bedriften må skaffe seg en lastebil og en personbil, noe som vil føre til økte utgifter for bedriften eller etaten, og flere biler på veiene.
Disse medlemmer viser også til at norske importører har flere hundre slike kjøretøy i bestilling. Med et prispåslag på mellom 100 000 og 750 000 kroner vil disse ikke være mulig å selge. Med en bestillingstid på mellom 2 og 6 måneder er det helt urimelig å gjennomføre regelendringer av denne typen med 6 ukers varsel.
Disse medlemmer vil gå imot de foreslåtte endringer både når det gjelder å avgrense lastebiler under 7 500 til bare kunne ha én seterad, og å heve vektgrensen for avgiftsfrie kombinertbiler fra 6 000 til 7 500 kg.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har gått imot å øke vektgrensen på avgiftsfrie kombinertbiler fra 3 500 til 6 000 kg, og vil foreslå å gå tilbake til den tidligere vektgrensen.
Disse medlemmer vil støtte forslaget om å redusere den særnorske omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
"Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2003:
Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 3 500 kg:
55 pst. Av avgiften under avgiftsgruppe a."
Disse medlemmerviser videre til at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med eventuelle forslag til endringer i bilavgiftene i forbindelse med budsjettet for 2004 som en oppfølging av arbeidsgruppens rapport. Rapporten viser at en omlegging av avgiften er problematisk når det forutsettes at omleggingen skal være provenynøytral. Arbeidsgruppens anbefaling om å legge større vekt på årsavgift og drivstoffavgifter i årene fremover er i tråd med EU-kommisjonenes signaler, men vil gi dramatiske utslag i Norge fordi avgiftene i tilknytning til bil og bilbruk på alle områder ligger på eller nær europatoppen.
En omlegging fra engangsavgift til årsavgift vil f.eks. gi en årsavgift som er høyere enn verdien på mange eldre bruktbiler, og vil i særlig grad ramme ungdom og småbarnsfamilier. Det er derfor nødvendig å vurdere bilavgiftene på et fritt grunnlag, hvor også et redusert proveny er med i vurderingen, for å skape et fornuftig avgiftssystem i tråd med Stortingets forutsetninger.
Et system med lavere avgifter vil også ha noen dynamiske effekter, og føre til økt salg av nyere biler, og bidra til en helt nødvendig fornyelse av den norske bilparken som er en av Europas eldste, mest forurensende og trafikkfarlige. Videre bør avgiftssystemet legge opp til å oppmuntre til bruk av ny og mer miljøvennlig teknologi.
Det er også blitt vurdert å gjøre tilsvarende endringer for årsavgiften. Fordi avgiften skrives ut på årsbasis, finner Regjeringen det imidlertid ikke hensiktsmessig å gjøre dette midt i avgiftsåret, og Regjeringen vil derfor komme tilbake til dette i forbindelse med budsjettet for 2004.
Komiteen tar dette til orientering.
Regjeringen foreslår at provenyøkningen fra innstrammingen i engangsavgiften brukes til å gi lettelser i omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy. Nivået på avgiften er høyt, særlig for større kjøretøy. Dette kan gi opphav til uheldige tilpasninger. På denne bakgrunn foreslås det at satsene i omregistreringsavgiften reduseres med 20 pst. i gruppe c (lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler mv.) og d (biltilhengere, semitrailere mv.), for vektklassene over 2 tonn. Endringene iverksettes med virkning fra 1. juli 2003.
Endringen vil gi en lettelse i omregistreringsavgiften på om lag 25 mill. kroner på årsbasis. Dette utgjør om lag 10 mill. kroner bokført i 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXV under kapittel 23 Komiteens tilråding.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2003 vedtok Stortinget å legge om sluttbehandlingsavgiften for avfall fra 1. juli 2003. Gjeldende avgift på forbrenning av avfall består av en grunnavgift, samt en tilleggsavgift som er differensiert etter grader av energiutnyttelse ved hvert anlegg. Det ble vedtatt å legge om avgiften til en utslippsavgift for forbrenningsanlegg. Avgiftsdifferensieringen ble vedtatt erstattet med en tilskuddsordning for å stimulere til økt utnyttelse av energi fra avfall.
I tillegg ble det vedtatt å differensiere avgiften på avfall levert til deponi fra 1. juli 2003.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor under punkt 2.4.2 og 2.4.3.
Tilskuddsordningen er notifisert til EFTAs overvåkingsorgan, ESA på ordinær måte. ESA skal gi svar innen to måneder fra meldingen om notifisering er ansett å være fullstendig. Så langt anser ikke ESA informasjonen om tilskuddsordningen å være fullstendig og har derfor stilt en rekke tilleggsspørsmål vedrørende ordningen. Norge har nylig sendt svar på ESAs henvendelse. ESA kan derfor tidligst forventes å godkjenne tilskuddsordningen fra 1. juli, men det er også mulighet for at ESA vil ha flere spørsmål, eller at ordningen ikke blir godkjent.
Siden tilskuddsordningen ikke er avklart med ESA, foreslår Regjeringen at utslippsavgiften og tilskuddsordningen trer i kraft fra 1. januar 2004. Denne utsettelsen innebærer at bevilgningen på 40 mill. kroner i 2003 til tilskuddsordningen trekkes tilbake. Samtidig justeres inntektene fra sluttbehandlingsavgiften ned med om lag 35 mill. kroner påløpt og om lag 30 mill. kroner bokført i 2003.
Utsettelsen forutsetter en endring av Stortingets vedtak av 2. desember 2002 når det gjelder avgiften på forbrenningsanleggene. Det foreslås derfor en endring av vedtaket som innebærer at avgiften som i dag gjelder for forbrenningsanleggene, videreføres ut året.
I forbindelse med omleggingen av avgiften er et utkast til endringer i særavgiftsforskriften sendt på høring. Som følge av utsettelsen av omleggingen av avgiften for forbrenningsanleggene, vil endringer i forskriften bare bli gjennomført i den grad de har betydning for avgiften på avfall som leveres til deponier.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag, jf. forslag til vedtak XXVI under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) hvor det ble advart mot de problemer som nå er oppstått i forbindelse med omleggingen av avgift på sluttbehandling av restavfall som benyttes til energigjenvinning. Disse medlemmer viser til at det fra Arbeiderpartiets side tidligere var foreslått en ordning med avgift pr. tonn som forbrennes og som avtrappes etter gjenvinningsforslag. Hadde Regjeringen valgt denne løsningen, ville problemene med innføringen ikke oppstått.
Disse medlemmer viser til innspill fra bransjen i høringene som peker på at en utsettelse av avgiftsomleggingen medfører uheldige endringer i de rammebetingelser bransjen har planlagt etter. Disse medlemmer mener dette kan ha uheldige virkninger på utviklingen av energigjenvinning og svekke arbeidet med å få fram denne type energikilder. Disse medlemmer mener at det i den situasjon som er oppstått vil være en bedre løsning å innføre det nye avgiftsregimet som planlagt fra 1. juli i år, men utsette tilskuddsordningen til 1. januar 2004.
Disse medlemmer vil understreke at tilskuddsordningen er et helt sentralt element i det avgiftsregime som er vedtatt, for å gi incitament til at energigjenvinningen økes. Ved de fleste av forbrenningsanleggene er energigjenvinning i dag altfor lav. Iverksettelsen av tilskuddsordningen må derfor ikke trekke ut i tid. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot Regjeringens forslag til endring i Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift på sluttbehandling av avfall.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 1 (2002-2003), der disse medlemmene gikk imot en omlegging av sluttbehandlingsavgiften. Hovedgrunnen til det er at avgiften slik den nå er utformet premierer forbrenning foran gjenbruk. Disse medlemmene mener den avgiftstrukturen som var frem til forsøket på omlegging er å foretrekke, og går primært inn for en avgift som i større grad stimulerer til ombruk og materialgjenvinning, framfor energigjenvinning gjennom forbrenning, og med deponi som siste alternativ.
Disse medlemmer støtter subsidiært Regjeringens forslag.
Deponier kan kvalifisere for lav sats ved å oppfylle bestemte krav til bunn- og sidetetting. I tillegg kan det oppnås lav sats etter en konkret miljørisikovurdering av miljøvernmyndighetene.
Statens forurensningstilsyn (SFT) har informert Miljøverndepartementet om at arbeidet med å utarbeide kriterier for en slik risikovurdering har tatt betydelig lengre tid enn antatt. Forurensningsmyndighetene vil dermed ikke være i stand til å uttale seg om hvilke deponier som etter en risikovurdering vil være kvalifisert for en lav avgiftssats fra 1. juli 2003.
Regjeringen legger til grunn at differensieringen etter kriteriet for dobbel bunn- og sidetetting kan iverksettes. Deponier som kan kvalifiseres for lav sats etter en risikovurdering, vil ikke kunne oppnå lav sats før risikovurderingen er gjennomført. Det legges opp til å refundere eventuelle innbetalte beløp til de deponier som etter en risikovurdering oppnår lav sats. SFT er bedt om at arbeidet med risikovurderingen prioriteres slik at dette kan gjennomføres så snart som mulig. De budsjetterte inntektsanslagene når det gjelder deponier fastholdes. Regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2004.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at Regjeringen foreslår å iverksette omlegging av avgiften for avfall som leveres til deponi, til tross for at det ikke er mulig å gjennomføre en forsvarlig vurdering av miljøtilstanden ved deponier som ikke har dobbel bunndekning. Flertallet viser til at dette vil medføre at deponier som vil bli godkjent for laveste sats, ilegges høyeste sats inntil vurderingen er gjennomført, og at dette medfører økte avgifter som senere kan reduseres. Flertallet mener dette er uheldig, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift på sluttbehandling av avfall for budsjetterminen 2003 romertall II § 2 skal lyde:
Ved innlevering av avfall til opplagsplasser for avfall (fyllplasser) skal det betales avgift med kr 327 pr. tonn."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens vurdering.
I forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:69 (2002-2003) har Stortinget 10. april 2003 fattet vedtak hvor det bes om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legger fram forslag som innebærer at korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter fritas for produktavgift på alkoholfrie drikkevarer, samt grunnavgift på drikkevareemballasje. Departementet antar at siktemålet har vært at korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter skal gis avgiftsfritak tilsvarende det som i dag gjelder for melk og melkeprodukter. Disse produktene er i dag fritatt for avgift på alkoholfrie drikkevarer samt grunnavgift og miljøavgift på drikkevareemballasje. Det foreslås derfor at korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter gis tilsvarende fritak. Det vil si at det også gis fritak for miljøavgiften på drikkevareemballasje og at dette innarbeides i de respektive avgiftsvedtak. Den nærmere avgrensningen av fritakene vil bli gitt i forskrift, og endringen iverksettes med virkning fra 1. juli 2003. Provenyvirkningene av forslaget antas å være ubetydelige.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXVII (alkoholfrie drikkevarer) og XXVIII (drikkevareemballasje) under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Dokument. nr. 8:69 (2002-2003), og støtter Regjeringens forslag som innebærer at korn og soyabaserte melkeerstatningsprodukter skal ha avgiftsfritak på samme måte som melk og melkeprodukter.