19.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

19.1.1 Post 1 Driftsutgifter og Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

19.1.1.1 Oppfølging av innstillingen til gassmeldingen - St.meld. nr. 9 (2002 2003)

Sammendrag

Stortinget gjorde i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv., en rekke vedtak, jf. Innst. S. nr. 167 (2002 2003). I tilknytning til oppfølgingen av flere av disse vedtakene vil det være nødvendig med et omfattende utredningsarbeid. Dette gjelder blant annet følgende vedtak:

• – vurdering av opprettelsen av en garantiordning for vannbåren varme

• – utrede alternative løsninger for hvordan gass kan føres frem til aktuelle innenlandske brukere

• – opprette et bredt sammensatt nasjonalt hydrogenutvalg

• – legge frem et konkret forslag til - fortrinnsvis - et felles norsk/svensk pliktig grønt sertifikatmarked som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt marked

• – opprette et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig gassteknologi og i denne forbindelse blant annet legge frem en plan med forslag til kapitalisering og utvidet funksjonsområde for selskapet, herunder hydrogen og eventuelt petrokjemi.

Oppfølgingen av ovennevnte vedtak medfører merutgifter over departementets budsjett. Til dels vil det være nødvendig med nye utredninger i forhold til opplegget i St.meld. nr. 9 (2002-2003). På andre områder vil det kreve mer omfattende utredninger enn det som fulgte av opplegget i meldingen. Det er i tillegg satt relativt korte frister for når Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget. Dette gjør at en del planlagte utredninger må forseres frem i tid.

Videre har Stortinget bedt Regjeringen opprette et bredt sammensatt nasjonalt hydrogenutvalg som skal formulere nasjonale mål og nødvendige tiltak for å utvikle hydrogen som energibærer og virkemiddel for innenlands verdiskaping.

Det budsjetteres med driftsutgifter knyttet til utvalgsgodtgjørelse, reiser, sekretariatet og møter i 2003. Videre budsjetteres det med utgifter knyttet til utredninger. For å sikre et hensiktsmessig grunnlag for utvalgets drøftelser og anbefalinger, vil det være nødvendig å gjennomføre ulike eksterne utredninger.

Ovennevnte gjør det nødvendig i større grad enn normalt å basere arbeidet med oppfølgingen av Stortingets vedtak på eksterne utredninger og konsulentbistand. Totalt anslås merutgiftene til 7 mill. kroner for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 19.1.1.5 når det gjelder forslag om bevilgning under postene 1 og 21.

19.1.1.2 Opprettelse av offentlig utvalg som skal vurdere hjemfallsinstituttet

Sammendrag

Det er besluttet å nedsette et bredt sammensatt utredningsutvalg for hjemfall. For å oppnå denne bredden er utvalget nedsatt med 12 utvalgsmedlemmer inkludert utvalgslederen. På den måten har de mest sentrale interesseorganisasjonene blitt representert i tillegg til de tre mest involverte departementene. For å sikre nødvendig interesseuavhengighet, er det oppnevnt en uavhengig økonom og en uavhengig jurist i utvalget.

Utvalget vil ha en meget stram fremdrift for sitt arbeid. Det tas sikte på å legge frem en NOU høsten 2004. Dette innebærer hyppige møter gjennom 2003 og 2004. Den stramme fremdriftsplanen fordrer et effektivt og godt sammensatt sekretariat.

Det budsjetteres i 2003 med totalt 2,5 mill. kroner i utredninger og driftsutgifter for utvalget, herunder utvalgsgodtgjørelse, reiser, sekretariat og møter. Videre budsjetteres det med utgifter knyttet til utredninger. For å sikre et hensiktsmessig grunnlag for utvalgets drøftelser og anbefalinger, vil det være nødvendig å innhente analyser og utredninger fra frittstående forsk­ningsinstitusjoner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 19.1.1.5 når det gjelder forslag om bevilgning under postene 1 og 21.

19.1.1.3 Konsekvensutredning i Barentshavet (ULB)

Sammendrag

For å sikre at petroleumsvirksomheten i de nordlige havområdene skjer innenfor forsvarlige miljørammer, har Regjeringen satt i gang et arbeid med en utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB). Utredningen har som formål å presentere de mest sentrale problemstillingene knyttet til miljømessige, fiskerimessige og samfunnsmessige konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området.

Det tas sikte på at konsekvensutredning ferdigstilles i løpet av høsten 2003. Konsekvensutredningen er budsjettert til totalt 10 mill. kroner, som innebærer en merutgift på 4 mill. kroner i forhold til det som er avsatt over budsjettet for 2002 og 2003. Merutgiftene har hovedsakelig sammenheng med økte utgifter til sekretariatsfunksjonen som opprinnelig var tenkt lagt til Oljeindustriens Landsforening.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 19.1.1.5 når det gjelder forslag om bevilgning under postene 1 og 21.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) og i Innst. S. nr. 87 (2002-2003), der Sosialistisk Venstreparti understreker det dokumenterte behovet for ny kunnskap i konsekvensutredningene av eventuell petroleumsproduksjon i Barentshavet. Disse medlemmer mener dette behovet ikke dekkes av Regjeringens opplegg for konsekvensutredning, og foreslår derfor å øke denne posten med 2 mill. kroner.

19.1.1.4 Opprettele av sekretariat i Riyadh

Sammendrag

På energiministermøtet i Osaka (8th International Energy Forum - IEF) i september 2002 ble det besluttet å opprette et permanent sekretariat i Riyadh for dialogprosessen mellom produsenter og konsumenter.

Finansieringen vil skje ved bidrag fra deltakerlandene som beregnes ut i fra landenes andel av totalt eksport- og importvolum av olje og gass til landene. Norges andel på 3,4 pst. utgjør 137 000 USD, hvorav OEDs andel er på 91 333 USD. Resterende beløp dekkes over UDs budsjett. I tillegg vil det i 2003 påløpe utgifter knyttet til norsk deltagelse i sekretariatets organer, arrangement av en eller to møter i Norge for disse organer, samt andre mulige bidrag til sekretariatet i den etableringsfase som det nå befinner seg i. Det budsjetteres med totalt 1,2 mill. kroner i norsk bidrag til IEF-sekretariatet i 2003 over OEDs budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 19.1.1.5 når det gjelder forslag om bevilgning under postene 1 og 21.

19.1.1.5 Forslag om bevilgning under post 1 og post 2

Sammendrag

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1800 post 1 Driftsutgifter med totalt 2,7 mill. kroner for 2003. Videre foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1800 post 21 Spesielle driftsutgifter med totalt 12 mill. kroner for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til brev fra finansminister Per-Kristian Foss 5. juni 2003, side 4, hvorfra følgende hitsettes:

"Under omtalen av kap. 1800 Olje- og energidepartementet post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter på s. 234-236 fremkommer det ikke konkret hvilke elementer som ligger til grunn for bevilgningsforslagene.

I tabellen nedenfor gis en oversikt over fordelingen av de forslåtte bevilgningsøkningene under kap. 1800 postene 1 og 21.

Beskrivelse	Post 1	Post 21
Oppfølging av innstilling til gassmeldingen	1 000 000	6 000 000
Opprettelse av offentlig utvalg som skal vurdere hjemfallsinstituttet	1 500 000	1 000 000
Konsekvensutredning i Barentshavet		4 000 000
Opprettelse av sekretariat i Riyadh	200 000	1 000 000
	2 700 000	12 000 000"

Standpunkttabell, punkt 19.1.1.5

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Post 1

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 21

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknad under punkt 19.1.1.3 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

19.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Sammendrag

I St.meld. nr. 7 (2001-2002) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten ble det lagt opp til at det skulle gjennomføres en gjennomgang av Oljedirektoratets organisering på bakgrunn av den reorganisering direktoratet hadde gjennomført. Det ble nevnt at denne gjennomgangen kunne skje i løpet av 2002 etter at man hadde høstet erfaring med den nye organiseringen. I Innst. S. nr. 169 (2001-2002) uttrykte kommunalkomiteen seg positivt til en slik gjennomgang.

I St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn, legger Regjeringen opp til å skille ut sikkerhet og arbeidsmiljødelen fra Oljedirektoratet i et eget petroleumstilsyn underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Ressursdelen av Oljedirektoratet forblir et direktorat underlagt Olje- og energidepartementet. Det tas sikte på at ovennevnte deling skal være virksom fra 1. januar 2004. I lys av dette er det ikke lenger hensiktsmessig å gjennomføre den planlagte gjennomgangen av Oljedirektoratets organisering.

Det legges opp til at virksomhetene samlokaliseres i Oljedirektoratets lokaler. For å bidra til rolleklarhet og for å gjøre bygget hensiktsmessig for to etater, er det nødvendig å foreta enkelte bygningsmessige tilpasninger/endringer og gjøre om administrasjons-, informasjons-, og IKT-systemer. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1810 post 1 med 1,3 mill. kroner i 2003 for å dekke nødvendige utgifter for at begge skal være virksomme som selvstendige etater fra 1. januar 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1810 post 1 med 1,3 mill. kroner.

19.3 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

19.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Internkontrollforskriften vedrørende miljøtilsynet i henhold til vannressursloven ble vedtatt 21. februar 2003. Dette innebærer styrking av miljøtilsynet ved innføring av internkontrollsystemer hos anleggseierne, men også ved økt oppfølging fra vassdragsmyndigheten for å sikre at anlegg bygges, drives og vedlikeholdes i tråd med bestemmelser i lov og konsesjonsvilkår.

NVE anslår merutgiftene i forbindelse med miljøtilsynet til 1,5 mill. kroner for 2003. Dette har sin bakgrunn i at lønnskostnadene har økt mer enn forutsatt, og at økning i nødvendig oppfølging fra myndighetenes side resulterer i økt aktivitet og reiseutgifter. Videre er det medtatt for lite midler til utviklingsoppgaver for miljørevisjon, oppfølging av internkontrollsystemer og etableringen av gebyrfinansieringssystemet. NVE skal etter ikrafttreden av internkontrollforskriften øke gebyrfinansieringen av miljøtilsynet.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1820 post 1 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner. Utgiftsøkningen dekkes inn ved tilsvarende økning i inntektene, jf. kap. 4820 post 1 Gebyr- og avgiftsinntekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1820 post 1.

19.3.2 Post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 21 (2002-2003) ble det bevilget 4 mill. kroner til ekstraordinære forbygningsarbeider i Meråker under kap. 1820 post 22.

I tillegg til sikringsbehovet i Meråker kommune er det også andre områder med akutt fare for ras, blant annet i Skaun i Sør-Trøndelag og i Skiens- og Porsgrunnsområdet.

Det er behov for å utføre sikringstiltak i form av erosjonssikring og motfyllinger i bunnen og langs breddene i Skienselva for å øke sikkerheten mot skred som kan ha svært alvorlige konsekvenser, da disse områdene er tett bebygd. Det er svært viktig at man kommer i gang med fysiske tiltak på de mest utsatte parsellene så raskt som mulig. Området Stadion/Tollnes anses for å være det mest kritiske. Det er nødvendig å starte opp arbeidene i løpet av sommeren 2003.

Behovet for sikringstiltak i Skaun kan sidestilles med Skiens- og Porsgrunnsområdet. Det gjelder spesielt sentrumsområdene i Skaun med relativt tett bebyggelse. I Skaun er det videre mulig å spare betydelige beløp vedrørende utgifter til masse hvis prosjektet blir igangsatt i sommer, da europaveien (E-39) skal legges om, og det blant annet skal sprenges en del tunneler. Massen fra tunnelene kan brukes i rassikringsprosjektet.

For 2003 er det samlet bevilget nær 55 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak i vassdrag. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 1820 post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag økt med 12 mill. kroner for 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1820 post 22.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at NVEs risikoklassifisering av områder med skredfare har avdekket en lang rekke steder med større enn akseptabel skredfare. Utbedring er en oppgave som må gjennomføres så raskt som mulig, og disse medlemmer mener det er en for passiv ambisjon å starte sikringstiltak på de mest utsatte områdene i 2003 og øker derfor bevilgningen til sikring og miljøtiltak med 5 mill. kroner for å intensivere dette arbeidet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

19.3.3 Post 74 (Ny) Tilskudd til Haldenvassdragets Kanalselskap

Sammendrag

Haldenvassdragets Kanalselskap AS ble i 1998 slettet fra avgiftsregisteret, og i 1999 fikk selskapet et etterberegnet avgiftskrav på om lag 1,2 mill. kroner.

Haldenvassdragets Kanalselskap har søkt om ettergivelse av avgiften i medhold av merverdiavgiftsloven § 69 på bakgrunn av sakens spesielle omstendigheter. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelige forhold i denne saken som gir grunnlag for ettergivelse av det etterberegnede beløpet.

Kanalselskapet er satt i en meget vanskelig situasjon med bakgrunn i avgiftskravet. Innkreving vil sette hele virksomheten i vassdraget fremover i fare. Det foreslås derfor å bevilge 1,2 mill. kroner for 2003 for å avhjelpe de skadevirkninger innkrevning av avgiften vil påføre selskapet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,2 mill. kroner under kap. 1820 ny post 74.

19.4 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

19.4.1 Post 50 Overføring til Energifondet

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1825 post 50 med 20 mill. kroner, fra 279 til 259 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtalen under kap. 1825 post 70 nedenfor, hvor det foreslås å øke tilskuddet til elektrisitetssparing i private husholdninger med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1825 post 50.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til miljøvennlig og effektiv energibruk, slik at norsk industri kan styrke sin konkurranseevne. Dette gjelder både energikrevende norsk fastlandsindustri og annen industri. Disse medlemmer vil videre bidra til utvikling i byggenæringen ved å gi støtte til energiøkonomisering i næringsbygg og til energieffektive lavenergiboliger. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til Enova med 20 mill. kroner, 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til den aktuelle debatten om behovet for økt omlegging av energimarkedet i Norge til mer vannbåren varme, mer nye fornybare energikilder og mindre avhengighet av elektrisitet, spesielt for husholdningene. ENOVA har fått ansvaret for utvikling av nye fornybare energikilder og energisparing og vinterens gode, men svært korte støtteordning for omlegging til bioenergi, varmepumper og energistyring og -sparing i husholdningene bør videreføres.

Disse medlemmer minner om at målet for ENOVAs omlegging til enøk og bærekraftig energi er 10 TWh ny energi og vannbåren varme innen 2010. Dette vil si 20-25 mrd. kroner i investeringer, og innebærer flere tusen nye varige arbeidsplasser. Dette arbeidet kan forseres, og tilskuddet til ENOVA bør økes med 200 mill. kroner i 2003. Sosialistisk Venstreparti har allerede fått flertall for å gi støtte til husholdninger på 20 pst. av kostnaden for trepelletskamin og varmepumpe. Disse medlemmer mener denne ordningen bør bli permanent.

Disse medlemmer påpeker at Norge har et stort u-utløst potensial for en bioenergiindustri og vindkraft. En satsning på bioenergibransjen vil generere 400 distriktsarbeidsplasser for hver TWh som går igjennom en industrialisert verdikjede. (Gasskraftverk generer sju arbeidsplasser pr. TWh.) Stimuleres dette politisk, kan vi utløse et potensial på 1 TWh hvert år de neste 10 åra. Det vil skape 400 nye varige arbeidsplasser bare i 2003.

Disse medlemmer påpeker videre at skal Norge nå målet om å ha 3 TWh vindkraft innen 2010, må det bygges ut vindmøller med ca. 1 000 megawatt installert effekt. Disse medlemmer foreslår derfor at post 1825 50 ENOVA forhøyes med 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer mener at strømkrisa vinteren 2002/2003 viser at skal norske husholdninger effektivt hjelpes ut av strømfella og energiomleggingen lykkes slik at Norge får en stor og lønnsom fornybar energiindustri må bevilgningene til ENOVA økes gradvis. Dette kan skje gjennom økt påslag i nettariffen som vil styrke ENOVAs handlingsrom, i forhold til det økte ambisjonsnivået for omlegging av energiforbruket som tidligere er vedtatt av Stortinget. Forutsigbare rammevilkår vil bidra til å gjøre langsiktige tiltak for omlegging og el-sparing attraktive.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 om å foreslå økt påslag i nettariffen som kan styrke ENOVAs inntekter."

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot Regjeringens forslag. Sammenlignet med Regjeringens opplegg vil dette medlem øke post 50 med 20 mill. kroner. Dette medlem kan ikke akseptere at det blir kuttet i de midlene Energifondet (Enova) har til disposisjon. Det er mer aktuelt enn noen gang å øke bruken av alternativ energi.

19.4.2 Post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i ­private husholdninger

Sammendrag

Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 42 (2002-2003) å innføre en tilskuddsordning til elektrisitetssparing i private husholdninger.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 133 (2002-2003) sluttet Stortinget seg til innføringen av en slik ordning og vedtok å bevilge 50 mill. kroner over kap. 1825 post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger. I komiteens tilrådning heter det videre:

"Søknadsfristen for husholdningene til å søke om støtte til elektrisitetssparing fastsettes til 15. mars 2003. Stortinget ber Regjeringen foreslå eventuelle tilleggsbevilgninger til elektrisitetssparing når det foreligger en avklaring på finansieringsbehovet."

Enova SF administrerer denne ordningen. Gjennom ordningen kunne husholdninger søke om tilskudd til investeringer i varmepumper, pelletskaminer og styringssystemer. Tilskuddet er på 20 pst. av investeringen, oppad begrenset til 5 000 kroner for varmepumper og pelletskaminer og 2 000 kroner for styringssystemer. Dette er et strakstiltak som Enova forvalter på siden av den langsiktige satsingen på en miljøvennlig energiomlegging gjennom Energifondet.

Ved søknadsfristens utløp hadde Enova mottatt 50 421 søknader. Av disse søker 86,3 pst. om tilskudd til å installere varmepumpe, 4 pst. om tilskudd til styringsenhet for panelovner mv. og 9,7 pst. om tilskudd til pelletskaminer.

Den samlede kostnaden for ordningen kan med dette bli på mer enn 200 mill. kroner. Hvor mange som faktisk vil gjennomføre investeringen og dermed få utbetalt støtte, er imidlertid uvisst. Søker har en frist på fire måneder fra tilsagn er gitt til regning for kjøp og ferdig montering må forevises og støtten kan utbetales.

På bakgrunn av den informasjon en har i dag, foreslås bevilgningen under kap. 1825 post 70 økt med 25 mill. kroner, fra 50 til 75 mill. kroner. Videre foreslås det en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1825 post 70 med inntil 150 mill. kroner i 2003, jf. forslag til romertallsvedtak. Totalramme for ordningen i 2003 vil med dette forslaget være på 225 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2003 med en oppsummering og endelig forslag til bevilgning under ordningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1825 post 70 med 25 mill. kroner.

Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag til overskridelsesfullmakt, jf. forslag IV nr. 2 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

19.5 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)

19.5.1 Avsetning av statens olje og gass

Sammendrag

Statoil markedsfører statens olje og gass sammen med sin egen, i samsvar med avsetningsinstruks gitt av Olje- og energidepartementet i forkant av delprivatiseringen av selskapet. Dersom det foretas investeringer som øker verdien av statens og Statoils gass, skal staten ha sin del av inntektene og ta sin del av investeringene. Statoil vil være eier og avtalepart i slike prosjekter.

Statoil og e.l. Paso har signert en avtale hvor Statoil får rettigheter til en tredjedel av kapasiteten i terminalen for flytende naturgass i Cove Point, Maryland, USA. I tillegg overtar Statoil e.l. Pasos kontrakt om kjøp av gass fra Snøhvit. Statoil har også kjøpt lagerkapasitet i Storbritannia, slik at selskapet kan utnytte variasjoner i gassprisen. Ved å selge gass når etterspørselen er størst, kan det oppnås en høyere pris for gassen.

I forbindelse med disse to prosjektene belastes staten med til sammen 1 320 mill. kroner på kap. 2440 post 30 Investeringer. Begge prosjektene har som formål å øke verdien av statens og Statoils gass.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning til merknader under avsnitt 19.5.3.

19.5.2 Gassled

19.5.2.1 Generelt

Sammendrag

Statens eierandel i Gassled, jf. St.prp. nr. 21 (2002-2003) er høyere enn den eierandel som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Dette medfører en oppjustering av investeringene for Gassled. I saldert budsjett la man til grunn en eierandel i Gassled på rundt 34 pst., mens det i det budsjettet som nå legges frem benyttes en andel av investeringene i Gassled på om lag 45 pst.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning til merknader under avsnitt 19.5.3.

19.5.2.2 Nye prosjekter på Kårstø

Sammendrag

Eierne i Gassled vil investere i økt kapasitet på Kårstø i to prosjekter kalt DPCU II og CRAIER. De enkelte eierne i Gassled sin andel av investeringene i DPCU II og CRAIER avviker fra deres nåværende eierandel i Gassled. Flere av eierne i Gassled, herunder blant annet SDØE, investerer i de to nevnte prosjektene for en større andel enn sin nåværende eierandel i Gassled.

De nye anleggene skal, når de settes i drift, integreres fullt ut i Gassled. Deltageravtalen for Gassled, som er godkjent av departementet, fastsetter at det som følge av over-/underinvesteringer blant eierne i Gassled i prosjekter som skal integreres i Gassled, skal fastsettes en ny eierandel i Gassled.

SDØE-andelen i Gassled vil på denne bakgrunn øke f.o.m. det tidspunkt DPCU II og CRAIER er i drift. I tillegg vil SDØEs eierandel f.o.m. 1. januar 2011 øke i samsvar med deltageravtalen. Det vil bli foretatt korresponderende endringer i eierandelen i Dunkerque Terminal DA og Zeepipe Terminal Joint Venture.

Det kan ikke utelukkes at det i fremtiden vil kunne bli aktuelt med nye investeringer etter de regler som her er skissert.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning til merknader under avsnitt 19.5.3.

19.5.3 Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2003

Tabell 3.13 Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Kap. 2440 post 22 Fjerningsutgifter foreslås redusert med 10 mill. kroner, fra 30 til 20 mill. kroner. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at fjerning av Varg nå antas å skje i 2007.

Avtalene som er inngått med Statoil, Hydro og andre selskaper i 2001 og 2002 angående salg av i alt om lag 21,5 pst. av SDØE-andelene, åpner opp for at revisjon av pro et contra-oppgjørene som ble gjennomført i etterkant av overdragelsene kan foretas innen 2 år etter overdragelse. På grunnlag av den informasjon som er tilgjengelig på nåværende tidspunkt foreslås det en bevilgning på 180 mill. kroner under kap. 2440, ny post 25 Pro et contra-oppgjør. Videre foreslås det en fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre pro et contra-oppgjør i forbindelse med salg av SDØE-andeler under kap. 2440 post 25 og kap. 5440 post 1, jf. Forslag til vedtak III.

Anslagene for investeringer under kap. 2440 post 30 er økt med 3 300 mill. kroner, fra 15 100 til 18 400 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak SDØEs engasjement i terminalen Cove Point, Maryland, USA og kjøp av lagerkapasitet i Storbritannia. Statoil markedsfører statens gass sammen med sin egen, i samsvar med avsetningsinstruksen. Det vises for øvrig til egen omtale ovenfor om avsetning av statens olje og gass.

Andre forklaringer til økningen er at statens investeringer i Snøhvit prosjektet øker med om lag 830 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett. Videre er Statens eierandel i Gassled, og dermed andelen av investeringene, høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett, jf. egen omtale av Gassled ovenfor. Videre er en vesentlig forklaring til økningen at investeringer som var planlagt i 2002 har blitt forskjøvet til 2003.

Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 er økt med 180,6 mill. kroner. Anslaget for 2003 er som et resultat av en markant tilstramning i forsikringsmarkedet økt med 200 mill. kroner. Videre er anslaget reduseres med 19,4 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse for 2002.

Anslaget under kap. 5440 underpost 24.01 Driftsinntekter er økt med 1 600 mill. kroner, fra 96 700 til 98 300 mill. kroner. Dette skyldes oppjusterte anslag for gassalg og økte priser. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på kr 190 pr. fat i forhold til kr 180 pr. fat i saldert budsjett for 2003.

Anslaget under kap. 5440 underpost 24.02 Driftsutgifter er redusert med 100 mill. kroner, fra 18 000 til 17 900 mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak at produksjonskostnadene i utvinningstillatelsene er redusert som følge av reduserte anslag for prospekter.

Anslaget under kap. 5440 underpost 24.04 og post 30 Avskrivninger er økt med 1 500 mill. kroner, fra 16 000 til 17 500 mill. kroner. Dette følger av en grundig gjennomgang av porteføljen for å verifisere reservene som brukes for å estimere avskrivinger for brønner og felt. Denne gjennomgangen resulterte i endret regnskapsprinsipp relatert til reservegrunnlaget. I revidert budsjett legger man 85 pst. av Oljedirektoratets reserveanslag til grunn. I saldert budsjett for 2003 la man 90 pst. til grunn.

Anslaget under kap. 5440 underpost 24.05 og post 80 Renter er redusert med 300 mill. kroner, fra 6 500 til 6 200 mill. kroner.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440 post 24 Driftsresultat er økt med 500 mill. kroner, fra 54 800 til 55 300 mill. kroner.

Netto kontantstrøm fra SDØE er redusert fra 61 470 mill. kroner til 59 519,4 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 1 950,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fullmakt i forbindelse med salg av SDØE-andeler, jf. forslag III under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2440 postene 22, 25, og 50, og kap. 5440 postene 24,30 og 80.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2440 post 30.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) og i Innst. S. nr. 87 (2002-2003) om olje- og gassvirksomheten, der disse medlemmer går inn for et lavere tempo i oljeleting og oljeinvesteringer. Konkret foreslår disse medlemmer å gå imot utbygging av Snøhvitfeltet, og foreslår derfor å stryke den foreslåtte økningen til denne utbyggingen i budsjettet, dvs. 830 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet finner kostnadsutviklinga i Snøhvitprosjektet bekymringsfull og uheldig. Det vises til at statens investeringer i Snøhvitprosjektet øker med om lag 830 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Disse medlemmer forutsetter at Olje- og energidepartementet følger kostnadsutviklingen i prosjektet nøye framover. Det må føres en grundig kostnadskontroll i forhold til de vedtakene som er gjort, og Stortinget må bli orientert på egnet måte dersom det blir vesentlige endringer i kostnadsoverslagene i forhold til det som allerede er presentert.

19.6 Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

Statens andel av kostnadene knyttet til disponering av innretninger på kontinentalsokkelen er regulert av Fjerningstilskuddsloven. Forventet utbetaling av fjerningstilskudd for 2003 er nå på om lag 230 mill. kroner, en økning på 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Tidspunktet fra fjerningsutgifter påløper og til selskapene fremmer sine krav varierer. Noen selskaper fremmer sine krav kvartalsvis det året de påløper, andre selskaper fremmer sine krav på et senere tidspunkt. Det er også usikkerhet i forbindelse med størrelsen på faktisk fjerningsutgift. Alt dette gjør at anslaget for utbetalt fjerningstilskudd er usikkert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2442 post 70 med 100 mill. kroner.

19.7 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)

Post 1 Gebyr- og avgiftsinntekter

Sammendrag

Økte utgifter i forbindelse med miljøtilsynet under kap. 1820 post 1 øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyr- og avgiftsinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette oppjusteres anslaget på gebyr- og avgiftsinntekter med 1,5 mill. kroner, fra 19,6 til 21,1 mill. kroner, jf. kap. 1820 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4820 post 1.

19.8 Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Post 70 Garantiprovisjon, Statnett SF

Sammendrag

Ved behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2002, ble det vedtatt å innføre en garantipremie for statsforetakenes langsiktige låneopptak. Som en foreløpig ordning ble det gitt et påslag på 0,6 pst. på eksisterende låneportefølje og på nye lån med løpetid inntil 7 år. På nye lån med løpetid over 7 år ble det innført en garantipremie på 1 pst.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det vedtatt at systemet skulle videreføres inntil videre. Ut fra eksisterende låneportefølje og forventet lånevekst i 2002 og 2003 ble provenyinntektene for 2003 anslått til 30 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at systemet for beregning av garantipremie endres. Det foreslås at garantipremie beregnes for hvert enkelt låneopptak foretatt til og med 31. desember 2002, slik at premien tilsvarer den fordelen selskapet har av at gjelden er underlagt statsgaranti i henhold til lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak (statsforetaksloven). Dette medfører at premien beregnes markedsmessig ut fra hva de enkelte lånene ville ha kostet selskapet dersom gjelden ikke var underlagt statsgaranti på de tidspunkt lånene ble tatt opp.

Forslaget er en følge av endringene i statsforetaksloven som trådte i kraft 1. januar 2003. I endringslovens overgangsregler er det vedtatt at staten opprettholder sitt garantiansvar for låneforpliktelser pådratt fram til utgangen av 2002, og at statsforetakene skal betale en årlig provisjon for de fordeler de statsgaranterte lånene gir. Fordelen som ble oppnådd for hvert enkelt lån er beregnet av uavhengige rådgivere og viser store individuelle forskjeller alt etter tidspunktet for låneopptak. For å kompensere for en viss usikkerhet i beregningen foreslår Regjeringen å sette satsen for det enkelte lån 10 pst. høyere enn beregningsresultatet. Det øker den gjennomsnittlige satsen fra 0,20 pst. til 0,22 pst.

På denne bakgrunn fremmes forslag om å redusere bevilgningen under kap. 4860 post 70 med 16,7 mill. kroner, fra 30 til 13,3 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.9 Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

Post 80 Renter, Statnett SF

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det budsjettert med 52 mill. kroner i renteinntekter fra Statnett SF i 2003. Renteinntektene under denne posten er knyttet til Statnetts serielån, som pr. 1. januar 2003 hadde en saldo på 800,4 mill. kroner. Renteinntektene knyttet til dette lånet beregnes med utgangspunkt i renten på ulike statspapirer.

Lånet er delt opp i flere transjer/avdrag som hver for seg knyttes opp mot et statspapir med en bestemt løpetid og kupongrente. Det er opp til Statnett å avgjøre hvilket statspapir den enkelte transjen skal knyttes til.

Usikkerhet rundt Statnetts valg av statspapir og størrelsen på den tilhørende kupongrenten, gjør det vanskelig å gi gode anslag ved budsjetteringstidspunktet. Pr. i dag anslås renteinntektene for 2003 til 48,5 mill. kroner, det vil si 3,5 mill. kroner lavere enn tidligere budsjettert.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen for 2003 med 3,5 mill. kroner, fra 52 til 48,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.10 Kap. 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet

Post 80 Utbytte, Statnett SF

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det budsjettert med 450 mill. kroner i utbytte fra Statnett SF til utbetaling i 2003 for regnskapsåret 2002.

Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2002 ble 445 mill. kroner. For regnskapsåret 2002 settes utbyttet til 90 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003). På denne bakgrunn nedjusteres utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2002 med 49,5 mill. kroner, fra 450 til 400,5 mill. kroner som utgjør om lag 90 pst. av konsernets årsresultat etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes i Statnetts foretaksmøte juni 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5680 post 80 med 49,5 mill. kroner.

19.11 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

Post 80 Utbytte

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det budsjettert med 5 045 mill. kroner i utbytte fra Statoil til utbetaling i 2003 for regnskapsåret 2002. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av ordinær generalforsamling 2003 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2002.

Konsernets årsoverskudd for 2002 korrigert for engangseffekter ble 16 700 mill. kroner. I prospektet for børsnoteringen av Statoil står det at styret har til hensikt å foreslå et årlig utbytte i størrelsesorden 45-50 pst. av konsernets årsoverskudd i henhold til USGAAP. I et enkelt år kan hensynet til å bevare selskapets finansielle handlefrihet medføre at utbyttet utgjør en høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45 pst. og 50 pst. Et eventuelt avvik vil være basert på en vurdering av olje- og gassprisenes sykliske karakter, selskapets kontantstrøm, finansieringsbehov og investeringsplaner. På denne bakgrunn foreslo styret i Statoil et utbytte på kr 2,9 pr. aksje for regnskapsåret 2002, mot kr 2,85 pr. aksje for regnskapsåret 2001. Dette utgjør om lag 38 pst. av årsoverskuddet før korrigering for engangseffekter. Vedtak om utbytte ble fattet på selskapets generalforsamling 8. mai 2003. Den norske stat eier 1 770 168 598 aksjer i Statoil. Utbyttet fra Statens aksjer i Statoil beløper seg dermed til 5 133 mill. kroner.

På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fra Statoil ASA for regnskapsåret 2002 med 88 mill. kroner, fra 5 045 til 5 133 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 5685 post 80 med 88 mill. kroner.

19.12 Økt utvinning

Sammendrag

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert budsjett for 2003 komme tilbake til Stortinget med tiltak for økt utvinningsgrad på norsk sokkel."

Utvinningsgraden for det enkelte felt er i stor grad bestemt av utbyggingsløsningen. Valg av utbyggingsløsning og produksjonsmetode foretas på bakgrunn av økonomiske, ressurs-, miljø- og sikkerhetsmessige kriterier. Beslutning om bruk av ulike produksjonsmetoder, som injeksjon av gass eller vann i et oljefelt for å opprettholde trykket, vil ha stor betydning for hvor høy utvinningsgraden blir. Både utbyggingsløsning og produksjonsmetode inngår i plan for utbygging og drift av et funn, som må godkjennes av Stortinget eller Kongen i Statsråd, avhengig av størrelsen på investeringen. Utvinningsgrad beregnes ut fra mengden olje og gass som kan produseres sett i forhold til tilstedeværende olje og gass i et felt.

For å øke utvinningsgraden fra felt som allerede er i drift må det settes i verk tiltak på en rekke områder. I sluttfasen av et felts levetid vil produksjonen, og dermed inntektene, falle. På et tidspunkt vil inntektene falle til et nivå som er lik driftskostnadene for feltet, og produksjonen må stenges ned. For å forlenge levetiden og dermed øke utvinningsgraden for et felt, må man derfor foreta tiltak både for å øke produksjonen og for å senke driftskostnadene. Det første innebærer tiltak i de produserende formasjonene, samt utbedringer/vedlikehold av brønner og teknisk utstyr. Den andre utfordringen innebærer tiltak for å effektivisere driften av de tekniske innretningene, herunder omlegging av arbeidsprosesser og flytting av arbeidsplasser til land. Bruk av ny og mer effektiv teknologi og metoder spiller en viktig rolle både i forhold til å oppnå økt produksjon og mer effektiv drift. Innfasing av omkringliggende funn til eksisterende innretninger vil kunne forlenge levetiden på disse innretningene og derigjennom bidra til økt utvinningsgrad fra feltene de opprinnelig var bygget for å produsere.

Generelt gjelder at de enkleste reservoarmessige tiltakene for økt utvinning allerede er foretatt, og at nye tiltak vil være teknologisk mer risikofylt å gjennomføre. Ressursmessig vil prosjektene også gi forholdsvis mindre utbytte, fordi den gjennomsnittlige størrelsen på feltene i drift vil være fallende. Dette til sammen gjør at det kan være krevende å få lønnsomhet i mange fremtidige prosjekter som omfatter tiltak i reservoarene.

Etter dagens godkjente planer i lisensene er den forventede gjennomsnittlige utvinningsgraden for olje på norsk sokkel 44 pst. Potensialet for økt utvinning er imidlertid fremdeles stort i de største feltene, og verdiskapingen kan bli betydelig dersom vi greier å få ut mer av disse feltenes restvolum.

Gjennomføring av tiltak for å øke utvinningsgraden på felt i produksjon er først og fremst operatørenes og rettighetshavernes ansvar. Myndighetenes viktigste rolle er å påse at rammebetingelsene gir tilstrekkelige insentiver til at gode prosjekter for økt utvinning gjennomføres. Videre må myndighetene være pådriver og utøve kontroll av operatørenes og rettighetshavernes arbeid med økt utvinning på det enkelte felt og i det enkelte område. I tillegg er det viktig at myndighetene bidrar til at det satses på forskning og utvikling.

Innenfor denne rammen vil Regjeringen arbeide for å oppnå en samlet gjennomsnittlig utvinningsgrad på 50 pst. for olje og 75 pst. for gass. Dersom dette nås, vil det medføre ca. 900 mill. Sm3 oljeekvivalenter i økt produksjon utover dagens planer. Som tidligere nevnt, innebærer målsettingen om økt utvinning at det må gjennomføres et vidt spekter av tiltak. Målsettingen om å oppnå en samlet utvinningsgrad på 50 pst. for olje og 75 pst. for gass er derfor krevende å realisere, og vil blant annet være avhengig av utvikling og anvendelse av kompetanse og teknologi i et langsiktig perspektiv.

Det gis i proposisjonen en status over Olje- og energidepartementets arbeid med økt utvinning på norsk sokkel. Forskning og utvikling omtales som et viktig element, og det gis en kort redegjørelse for noen eksempler på tiltak fra myndighetenes side for å øke utvinningen på konkrete felter. Regjeringen tar for øvrig sikte på å utarbeide en ny stortingsmelding om petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, som planlegges oversendt Stortinget våren 2004. Denne meldingen vil blant annet omtale Regjeringens arbeid og tiltak for å sikre en økonomisk optimal utvinning fra felt og funn på norsk sokkel.

Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i proposisjonen om økt utvinningsgrad på norsk sokkel til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at Regjeringen ikke foreslår nye tiltak for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel slik Stortinget ba om i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003). Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Arbeiderpartiets Dokument nr. 8:101 (2002-2003) der det foreslås tiltak for å sikre verfts- og verkstedindustrien og andre deler av offshore leverandørindustrien oppdrag i framtiden og at Regjeringen blir bedt om å se på tiltak for å holde et høyt tempo i tildelingen av nye utvinningstillatelser på norsk sokkel og for å legge til rette for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel, blant annet haleproduksjon og produksjon på marginale felt. I tillegg til dette har Stortinget ved flere anledninger påpekt behovet for større satsing på å øke utvinningsgraden på sokkelen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng også til Innst. S. nr. 198 (2002-2003) fra finanskomiteen:

"Flertallet finner grunn til å peke på at selv om investeringsnivået i norsk petroleumsindustri fortsatt holder seg på et høyt nivå i noen år fremover, så viser regjeringens utviklingsscenarier fra St.meld. nr. 38 (2001-2002) at dette kan endre seg, og det er flertallets oppfatning at en redusert leteaktivitet på norsk sokkel kan være bekymringsfull med tanke på sysselsettingen i deler av næringen.

Flertallet vil i den anledning peke på de utredninger som petroleumsindustrien nå selv gjør både med hensyn til beskatning og øvrig aktivitet i petroleumsindustrien og mener at blant annet disse utredninger kan gi nyttige innspill til en gjennomgang av så vel tempoet i nye utvinningstillatelser som de totale rammebetingelser for selskapene. Herunder bør særlig de fremtidige betingelser og incentiver for utvinning av små og marginale felt og såkalt "haleproduksjon" vurderes.

Flertallet viser i den anledning til Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (2001-2002), Innst. S. nr. 87 (2002-2003) om olje- og gassvirksomheten, hvor et flertall i komiteen uttrykte at så vel "haleproduksjon" som utnyttelse av mindre felt kunne kreve justeringer av rammebetingelsene, blant annet vurdering av skattetilpasninger.

Flertallet viser til ovenstående og til finansministerens brev til komiteen av 26. mars 2003 og har merket seg at finansministeren på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget med vurderinger av rammebetingelsene på skattesiden, herunder vurderinger av det utredningsarbeidet som nå gjennomføres av Kon-Kraft i det såkalte "skatteprosjektet"."

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 87 (2002-2003) om olje- og gassvirksomheten der komiteen uttaler:

"Komiteen mener det trengs en mer offensiv strategi for å utnytte ressursene i de feltene som allerede er åpnet for petroleumsvirksomhet. Dette gjelder utvinning av små felt som er påvist, haleproduksjon og større letevirksomhet i disse områdene."

Disse medlemmer viser også til OG21s brev av 30. april 2003 til Regjeringen der behovet for økt forsking på økt utvinningsgrad fremheves.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget bad Regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for økt utvinningsgrad på norsk sokkel. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen nøyer seg med å beskrive status quo i Olje- og energidepartementet arbeid med økt utvinning på norsk sokkel. Det sies blant annet at "myndighetenes viktigste rolle er å påse at rammebetingelsene gir tilstrekkelige insentiver til at gode prosjekter for økt utvinning gjennomføres" samt at "det er viktig at myndighetene bidrar til at det satses på forskning og utvikling." Disse medlemmer finner det derfor interessant å se at Regjeringen selv skriver at "den petroleumsrelaterte forskningsaktiviteten er synkende".

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen tar sikte på å oversende Stortinget en ny stortingsmelding om petroleumsvirksomheten på norsk sokkel i løpet av våren 2004 hvor Regjeringens arbeid og tiltak skal omtales. Disse medlemmer viser til at det bare er et halvt år siden St.meld. nr. 38 (2001-2002) om olje- og gassvirksomheten ble behandlet.Disse medlemmer håper på en offensiv melding fra Regjeringen, men har så langt funnet liten vilje hos Regjeringen til å ta problemene på alvor.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:79 (2002-2003) om endringer i petroleumsskattesystemet, hvor finansministeren i brev til finanskomiteen ikke fant behov for å vurdere endringer i skattesystemet, men i etterkant har kommet med utspill om "at utviklingen i oljevirksomheten er mer bekymringsfull en den bør være" og "er åpen for alt" når det gjelder petroleumsskattesystemet, jf. Stavanger Aftenblad, 20. mai 2003.