16. Arbeids- og administrasjonsdepartementet
- 16.1 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet
- 16.2 Kap. 4520 Statskonsult
- 16.3 Kap. 4522 Statens forvaltningstjeneste
- 16.4 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier
- 16.5 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
- 16.6 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte
- 16.7 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring
- 16.8 Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring
- 16.9 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte
- 16.10 Kap. 1571 og kap. 1577 med korresponderende inntektskap. 4571 og 4577
- 16.11 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen
- 16.12 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen
- 16.13 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet
- 16.14 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu
- 16.15 Kap. 2445 Statsbygg
- 16.16 Kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak
- 16.17 Kap. 4594 Arbeidsmarkedstiltak
- 16.18 Kap. 2541 Dagpenger
- 16.19 Endring i retningslinjene for årlig regulering av grunnbeløpet i folketrygden
- 16.20 Overføring av bruksretten for deler av Bygdø Kongsgård til Norsk Folkemuseum
På bakgrunn av den stramme budsjettsituasjonen foreslår Regjeringen å sette ned bevilgningen på kap. 1500 post 21 med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen under post 6 Inntekter fra rådgivning med 5 mill. kroner mot en tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under post 5 Inntekter fra sentral opplæring.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4520 post 5 og post 6.
Informasjonen som formidles gjennom Norsk lysingsblad er tilgjengelig både via elektroniske tjenester og abonnement i papirutgave. Inntektsgrunnlaget utgjøres av avgiftene for å kunngjøre i Norsk lysingsblad og av salg/abonnement av bladet. Papirversjonene av informasjonen er priset, mens den elektronisk tilgjengelige informasjonen er gratis. Fra 1996 til 2003 sank antallet abonnenter av Norsk lysingsblad fra 10 000 til 6 500. Årsaken til dette antas å være at mange av opplysningene i Norsk lysingsblad også finnes på Internett via Norsk lysingsblads hjemmesider og andre av Norsk lysingsblads elektroniske tjenester. Antallet kunder som kunngjør gjennom Norsk lysingsblad eller som står som abonnent, har sunket mer enn man hadde lagt til grunn i budsjettet for 2003. På tross av prisøkningene foretatt i 2002 har en ikke fått høyre samlede inntekter.
På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen under kap. 4522 post 4 satt ned med 8,0 mill. kroner til 48,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4522 post 4.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2002- 2003) ble det under kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier foreslått å videreføre ordningen i samsvar med prinsippene og strukturen vedtatt av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Forslaget innebar at bevilgningen igjen ble fordelt på postene 70-76. Et beløp på 5,8 mill. kroner, tilsvarende den tidligere nominasjonsstøtten, ble foreslått overført fra post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner til post 73 Tilskudd til fylkespartiene.
Stortinget vedtok 13. desember 2002 å videreføre bevilgningen på kap. 1530 på samme nominelle nivå som i saldert budsjett for 2002 og økte derfor bevilgningen under kapitlet med 44,2 mill. kroner. Hele økningen ble imidlertid lagt på post 70. I ettertid har det kommet en rekke reaksjoner fra de politiske partiene på denne fordelingen, som innebærer at den kommunale og fylkeskommunale støtten, samt støtten til ungdomsorganisasjonene, har blitt redusert sammenliknet med budsjettet for 2002. Spesielt rammer dette småpartiene, som ikke mottar støtte over post 70.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en omfordeling mellom postene under kap. 1530 slik at intensjonen om videreføring av 2002-nivået kommer samtlige av postene 70-76 til gode, dvs. slik at fordelingen mellom postene blir tilsvarende som i saldert budsjett for 2002.
Nominasjonsstøtten var hjemlet i tidligere § 18 i valgloven som ble opphevet av Stortinget høsten 2002 gjennom vedtak av ny valglov. Nominasjonsstøtten ble utbetalt hvert annet år. Støttebeløpet til det enkelte parti eller delegater ble bl.a. bestemt gjennom en trappetrinnsordning i § 20 i loven, hvor antallet utsendinger fra en kommune til et partis nominasjonsmøte ble regulert.
Regjeringen foreslår nå at det innføres en fordelingsmodell for nominasjonsstøtten hvor utbetalingen delvis bestemmes på grunnlag av stemmeandeler. Det foreslås at nominasjonsstøtten flyttes fra post 73 Tilskudd til fylkespartiene og legges på post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner. Støtten utbetales annethvert år som tidligere. Halvparten av støttebeløpet fordeles likt mellom partiene. Den andre halvparten fordeles etter antallet stemmer ved sist foregående stortingsvalg. Det opprettes to underposter - post 70.1 Stemmestøtte og post 70.2 Nominasjonsstøtte. Videre foreslås det at nominasjonsstøtten ikke skal tildeles partier som har fått mindre enn 2,5 pst. av stemmene ved siste stortingsvalg. I 2001 mottok slike partier om lag 2 pst. av nominasjonsstøtten.
I statsbudsjettet for 2003 foreslås det dermed følgende endringer på kap. 1530:
– Post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner settes ned med 15,28 mill. kroner. Av samlet bevilgning på 148,287 mill. kroner legges 142,487 mill. kroner på underpost 1 Stemmestøtte og 5,8 mill. kroner på underpost 2 Nominasjonsstøtte.
– Post 71 Tilskudd til kommunepartiene forhøyes med 4,775 mill. kroner.
– Post 72 Tilskudd til kommunestyregruppene forhøyes med 3,76 mill. kroner.
– Post 73 Tilskudd til fylkespartiene forhøyes med 4,03 mill. kroner.
– Post 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene forhøyes med 1,515 mill. kroner.
– Post 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner forhøyes med 1,2 mill. kroner.
Komiteen tar den nye fordelingsmodell for partistøtten som er omtalt i proposisjonen til etterretning.
Komiteen viser til at det er oppnevnt et bredt sammensatt utvalg som på bred basis skal drøfte finansiering av demokrati, herunder de politiske partiers og folkevalgte gruppers virksomhet.
Komiteen mener at støtten til nominasjon må økes, og vil derfor øke bevilgningen med 5,8 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1530 | Tilskudd til de politiske partier | ||
70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner, nedsettes med | 9 480 000 | |
fra kr 163 567 000 til kr 154 087 000" |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgningsendringer under kap. 1530 postene 71-76.
Ved en feil er enkelte premieøkninger ikke medtatt i budsjettforslaget for 2003. Dette gjelder premieøkninger for Rikstrygdeverket, statlige sykehus, ideelle organisasjoner og private grunn- og videregående skoler.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 1542 satt ned med 184,2 mill. kroner, fordelt med 120,702 mill. kroner under post 1 og 63,498 mill. kroner under post 70.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under post 1 med 120,702 mill. kroner og under post 70 med 63,498 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble Stortinget orientert om at det var igangsatt et utredningsarbeid med sikte på å innføre aktuarielt beregnet premie for alle medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse. Det ble videre opplyst at Arbeids- og administrasjonsdepartementet ville komme tilbake med en helhetlig vurdering av en eventuell omlegging i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2003. Departementet vurderer saken som omfattende. Administrative og økonomiske konsekvenser vil bli nærmere vurdert før en eventuelt fremmer forslag om omlegging i forbindelse med fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Komiteen tar dette til orientering.
Statens Pensjonskasseforsikring har uavklarte differanser i inngående balanse for 2003. Differansene skyldes at SPK-forsikrings økonomisystem frem til 2000 hadde betydelige svakheter både på system- og rutinesiden. Det var svakheter i tilknytning til det tidligere pensjonssystemet og lånesystemet i SPK, som ble faset ut i 1999 og 2000. Innføring av konsernkontoordningen og det nye regnskapssystemet Agresso i 1997 ble gjort med utilstrekkelig planlegging og kapasitet. Regnskapet for 1997 inneholdt såpass vesentlige mangler at det ikke ble godkjent av Riksrevisjonen.
De uavklarte differansene utgjør netto 42 764 kroner i inngående balanse for 2003. Differansene er ført på interims- og gjennomgangskonti som del av mellomværende med statskassen. Differansene er i tilknytning til avvik mellom internregnskapet og kontantregnskapet, på bankkonti, på mellomværende med Rikstrygdeverket (RTV) og boliglån. Departementet er ikke kjent med at det er andre uavklarte avvik eller at det har oppstått nye uoppklarte avvik etter 2000 i regnskapet til Statens Pensjonskasseforsikring.
Ved konverteringen av internregnskapet til kontantregnskapet i 1999, foretok SPK gjennomgang og opprydding mellom internregnskapet og kontantregnskapet. I denne forbindelse ble det avdekket avvik som sannsynligvis oppstod i 1997, da regnskapet ikke ble godkjent av Riksrevisjonen. Det uavklarte avviket utgjorde 121 361 kroner.
Ved SPKs innføring av konsernkontoordningen og regnskapssystemet Agresso i 1997, var regnskapsføringen og avstemningene av bankkontiene mangelfulle. Det oppstod avvik mellom regnskapsførte saldi på bankkonti og bankenes registrerte saldi. SPK søkte senere å analysere de uavklarte differansene. Til tross for at SPK gjorde et omfattende arbeid i 1998 og 1999, hvor SPK også engasjerte eksterne konsulenter i arbeidet, har det vært en gjenværende uavklart differanse på 429 311 kroner.
SPK hadde tidligere et pensjonssystem som ikke kunne spesifisere det bokførte mellomværendet med RTV pr. pensjonist. Ved innføring av det nye pensjonssystemet i 1999 valgte SPK å regnskapsføre samme saldobeløp som RTV hadde på mellomværendet, fordi RTV kunne spesifisere saldoen pr. pensjonist. Den omforente saldoen var grunnlag for fremtidige avstemninger og oppfølging av mellomværendet. Denne saldoen avvek fra tidligere saldo i SPK, slik at det oppstod en uavklart differanse på 1 306 459 kroner.
SPK-forsikring administrerer boliglånsordningen for statsansatte, hvor utlån og avdrag rapporteres over kap. 1544 post 90. Utlånene er aktivert i kapitalregnskapet. I 1999 konstaterte SPK at det hadde oppstått en rekke uavklarte differanser mellom regnskapssystemet og lånesystemet. I løpet av 2000 og 2001 foretok SPK avstemning av alle utbetalinger for årene 1998, 1999 og 1. halvår 2000. Avstemningen i tilknytning til 1997 innebar store problemer pga. manglene i regnskapet, og det er en gjenværende uavklart differanse på 798 551 kroner, som er interimsført. I tillegg er det et gjenværende avvik på 2 809 987 kroner mellom bokført saldo i kapitalregnskapet og saldo utlån ifølge lånesystemet i SPK.
Det bes om Stortingets samtykke til korrigering i det sentrale statsregnskapet på 42 764 kroner med postering over konto for forskyvninger i balansen. Videre foreslås det en bevilgning på kap. 1544 post 70 (ny post) Tilskudd til avskriving av lån med 2 810 000 kroner samtidig som dette beløpet inntektsføres på kap. 1544 post 90 Lån.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2,810 mill. kroner under kap. 1544 ny post 70.
Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om korrigering i statsregnskapet, jf. forslag XIX nr. 2 under kapittel 23 Komiteens tilråding.
I vedtatt budsjett for 2003 ble det lagt til grunn et bevilgningsbehov på 4,78 mrd. kroner. SPKs lånerente ble i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2002-2003) økt med et halvt prosentpoeng, fra 6,5 pst. til 7,0 pst. med virkning fra 1. januar 2003. Som en følge av at lånerentene i markedet etter vedtaket om renteøkning gikk betydelig ned, var anslått etterspørsel etter boliglånene trolig noe overvurdert. Regjeringens forslag i denne proposisjonen om en reduksjon av normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold med 1,5 prosentpoeng medfører at lånerenten i SPK vil bli satt ned med 1,5 prosentpoeng med virkning fra 1. juli 2003 (jf. omtale av kap. 5607 post 80). Dette antas å trekke i motsatt retning. Samlet anslås imidlertid nå bevilgningsbehovet på kapitlet å være om lag 1,02 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Med bakgrunn i ovennevnte forhold foreslås det at kapittel 1544 post 90 samlet reduseres med 1,02 mrd. kroner, til 3,76 mrd. kroner for 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I vedtatt budsjett for 2003 er det lagt til grunn et bevilgningsbehov under post 1 på 40 mill. kroner. Oppdaterte estimater, bl.a. på grunnlag av regnskapstall for 2002, tyder på et større omfang av yrkesskadesaker enn tidligere forventet. I anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2003 var det ikke tatt hensyn til den betydelige økningen i yrkesskadesaker i 2002. Bevilgningen under kapittel 1546 post 1 foreslås derfor økt med 47 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I vedtatt budsjett for 2003 er det lagt til grunn et bevilgningsbehov på 56,405 mill. kroner. Posten Norge, som er Statens Pensjonskasses største kunde når det gjelder yrkesskadeforsikring, har valgt å forlenge avtalen som gikk ut første kvartal 2003. Dette medfører at kapittel 4546 post 1 foreslås økt med 17,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Renten for boliglån fra SPK har siden 1997 blitt fastsatt lik normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold med et påslag på et halvt prosentpoeng. Regjeringen foreslår å sette normalrentesatsen ned med 1,5 prosentpoeng fra 1. juli 2003. Dette medfører at renten på boliglån i Statens Pensjonskasse blir satt ned med 1,5 prosentpoeng til 5,5 pst. med virkning fra samme dato.
Den utestående låneporteføljen var ved årets begynnelse om lag 2,3 mrd. kroner høyere enn forutsatt i saldert budsjett. Dette medfører i utgangspunktet en oppjustering av anslaget for renteinntekter. På den annen side bidrar lavere utlånsrente og lavere utlånsvekst enn lagt til grunn i saldert budsjett, jf. omtale av kap. 1544 post 90, til lavere renteinntekter. Samlet anslås disse virkningene å redusere renteinntektene under kap. 5607 post 80 med 36 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.
De økte utlånene gjennom Statens Pensjonskasse finansieres ved at staten låner i markedet. Dette gir renteutgifter for staten budsjettert på kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. Dette er en overslagsbevilgning, og i tråd med etablert praksis foreslås det ikke endringer på denne bevilgningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Samlet anslås inntektene på kap. 5607 post 80 å øke med 2,56 mill. kroner ift. vedtatt budsjett, noe som innebærer en bevilgning på 998,0 mill. kroner for 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5607 post 80.
Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003) vil Justisdepartementet overta ansvaret for Norges Brannskole og Direktoratet for brann- og elsikkerhet fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra 1. juli 2003, med unntak av de oppgaver som er foreslått lagt til det nye Petroleumstilsynet, jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Regjeringen foreslår en bevilgningsmessig løsning i 2003 som innebærer at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 451 post 1, mot tilsvarende innsparing under kap. 1571 Direktoratet for brann- og elsikkerhet postene 1, 21 45 og 70, samt kap. 1577 Norges brannskole postene 1 og 45. I tillegg foreslås det at Justisdepartementet gis fullmakt til å inntekstføre uten bevilgning på kap. 3451 post 3 mot reduserte inntekter under kap. 4571 post 2 og kap. 4577 post 1. Det vises til omtale under 3.4 Justisdepartementet, kap. 451 og forslag til romertallsvedtak.
Komiteen tar dette til orientering og viser for øvrig til punkt 6.12.4.2.
Grunnet faseforskyvninger foreslås det å sette ned bevilgningen med 60 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Det er tidligere bevilget 2 mill. kroner på kap. 735 til forprosjekt for ny intensiv observasjonspost ved Statens senter for epilepsi, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Helsedepartementet har tidligere gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide forprosjekt for bygget. Utbetalingene på til sammen 2 mill. kroner i forbindelse med Statsbyggs arbeid med forprosjektet ble foretatt i 2001 og 2002. Prosjektet ble sluttført i 2002, men utgiftene ble ved en feil likevel ikke ført til utgift i statsregnskapet i fjor.
På grunn av beløpets størrelse foreslås 2 mill. kroner gjenbevilget på Statsbyggs kap. 1580 post 32, slik at saken regnskapsmessig kan avsluttes ved utgiftsføring i statsregnskapet for 2003. Det vises til omtale under kap. 739.
Komiteen slutter seg med dette til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1580 post 32 med 2 mill. kroner.
Hovedstadsaksjonen er et samarbeidsprosjekt for å ruste opp Oslo sentrum frem mot markeringen av unionsoppløsningen i 2005. Midlene skal benyttes som tilskudd til private tiltak som bidrar til en opprustning av hovedstaden, jf. omtale av saken i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Ved en feil ble tilskuddet foreslått under kap. 2445 Statsbygg post 45, hvor utbetaling forutsetter aktivering i balansen.
På bakgrunn av dette foreslås det at 15 mill. kroner bevilges på kap. 1580, til ny post 70, og at bevilgningen på kap. 2445 post 45 reduseres tilsvarende.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1580 ny post 70.
Det foreslås å øke bevilgningen under post 30 Investeringer på Fornebu med 19 mill. kroner.
På planleggingstidspunktet var det knyttet usikkerhet til behandlingsmetodene for forurensingen på Fornebu. Det er i senere tid gjort funn av PCB i asfalten, og det er også funnet økte mengder av miljøgiften PAH. Kostnadene forbundet med dette er 45 mill. kroner høyere enn tidligere anslått. I tråd med prinsippet om at forurenser betaler, må Oslo Kommune og Avinor AS dekke sine forholdsmessige andeler av oppryddingsarbeidet, jf. kap. 5446 post 2, som gjelder tilsvarende refusjonsinntekter for opprydding på Fornebu.
Statsbygg har videre ansvaret for statens investeringer på Fornebu, og bevilgingsbehovet knyttet til investeringer for 2003, ser ut til å være 26 mill. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1582 post 30 med 19 mill. kroner.
Bevilgningen på post 2 foreslås økt med 45 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 1582 post 30.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5446 post 2.
Kravet til driftsresultat foreslås økt med 24,5 mill. kroner.
Bakgrunnen for forslaget er at en rekke eiendommer ble overført fra Statsbygg til helseforetakene ved iverksettelsen av sykehusreformen i 2002. Dette medførte bortfall av leieinntekter for Statsbygg og dermed en svekkelse av driftsresultatet.
I forbindelse med utformingen av statsbudsjettet 2003 ble svekkelsen av driftsresultatet anslått 24,5 mill. kroner for høyt.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke kravet til driftsresultat med 24,5 mill. kroner.
Stortinget besluttet 1. desember 2000 å be den daværende regjeringen i samarbeid med Den Norske Nobelkomité legge til rette for at et fredsprissenter kan etableres i den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen, med sikte på åpning 7. juni 2005.
På denne bakgrunn har Arbeids- og administrasjonsdepartementet gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide et forprosjekt for etablering av Nobels Fredssenter på Vestbanen. Arbeidet med forprosjektet har vært ledet av en kontaktgruppe med representasjon fra Nobelinstituttet, Kultur- og kirkedepartementet (observatør), Statsbygg og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Forprosjektet er nå avsluttet. Det legges opp til å sette i stand både stasjonsbygningen og den bakenforliggende godshallen, og tilpasse disse for bruk til Nobels Fredssenter. Arbeidene vil bli gjennomført i nært samarbeid med antikvarisk myndighet. Det foreslås en kostnadsramme på 87 mill. kroner per 1.07.03. Inkludert verdien på eksisterende bygningsmasse, vil dette gi en årlig kostnadsdekkende husleie for Nobels Fredssenter på 11,4 mill. kroner.
Regjeringen foreslår at 1,5 pst. av kostnadsrammen, tilsvarende 1,29 mill. kroner, avsettes til kunstnerisk utsmykking. Regjeringen kommer tilbake til saken i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2003-2004). Bevilgning til kunstnerisk utsmykking kommer i tillegg til kostnadsrammen.
Husleiemodellen innebærer at staten står som eier av bygningsmassen, og tar ansvar for forvaltning, bygningsmessig drift og ytre vedlikehold. Nobelkomitéen har som målsetting å samle inn 100 mill. kroner til etablering av senterets innhold, ulike installasjoner og utstillinger. De første avtaler om private bidrag til Nobels Fredssenter er allerede inngått. Regjeringen legger opp til at Fredssenterets husleieutgifter kompenseres med et tilsvarende statlig tilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. I tillegg til husleietilskudd, legger Regjeringen opp til at det fra og med 2005 bevilges driftstilskudd til senteret.
For å kunne stå ferdig til 7. juni 2005 som forutsatt, må midler til oppstart prioriteres innenfor Statsbyggs bevilgning i inneværende år. Startbevilgningen vil således bli dekket innenfor rammene av eksisterende bevilgning på kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgninger under kap. 2445 post 30 og 32 til punkt 21.1.
Gamle Vardåsen leir er overtatt av Justisdepartementet for ombygging til nytt fengsel i Kongsvinger. Nye Kongsvinger fengsel er i 2003 innlemmet i husleieordningen under Statsbygg. Statsbygg har i denne forbindelse fått i oppdrag å gjennomføre ombyggingsarbeider for 11,95 mill. kroner i 2003.
På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen under kap. 2445 post 31, økt med 11,95 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 430 post 45. Det vises til nærmere omtale under kap. 430.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, foreslår å øke bevilgningen med 20,2 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å få fortgang i utbyggingen av høyskolen i Østfold.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2445 | Statsbygg (jf. kap. 5445) | ||
31 | Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med | 32 150 000 | |
fra kr 380 700 000 til kr 412 850 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2445 post 31 med 11,95 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2445 | Statsbygg (jf. kap. 5445) | ||
31 | Videreføring av byggerprosjektet kan overføres, forhøyes med | 11 950 000 | |
fra kr 380 700 000 til kr 392 650 000" |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at mens det i store deler av 2002 var mangel på bygningsarbeidere, melder nå Aetat om økning i ledigheten i byggebransjen, samtidig som mange permitteres. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge i overkant av 70 mill. kroner til å framskynde byggingen av nye universitets- og høyskolebygg, og 32,9 mill. kroner til utbygging og utvidelse av fengselskapasiteten for å redusere soningskøen.
Komiteen viser til punkt 21.1 når det gjelder forslag om bevilgninger til statlige bygg på kap. 2445 postene 30 og 32.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2000-2001) ble det lagt til grunn at Holocaustsenteret (HL-senteret) skulle være ett av flere bruksområder for Villa Grande på Bygdøy. I forbindelse med St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet ble Stortinget orientert av den daværende regjeringen om at HL-senteret hadde lagt frem en skisse for bruk av hele Villa Grande, og at en ville komme tilbake til dette spørsmålet. Regjeringen foreslår at HL-senteret får undervisning og formidling knyttet til områdene holocaust, folkemord, menneskerettigheter og minoritetsspørsmål. Utstillingsaktiviteter vil være en sentral del av virksomheten ved Villa Grande.
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det gitt en startbevilgning på 3 mill. kroner i 2002, for å kunne igangsette detaljprosjektering umiddelbart etter endt forprosjekt. Prosjektets styringsramme er satt til 63,1 mill. kroner. Kostnadsrammen er satt til 67,4 mill. kroner, i kroneverdi per 15. august 2002. Begge tall inkluderer utgifter til kunstnerisk utsmykning. Det tas sikte på å komme tilbake til spørsmålet om videreføringsbevilgning i forslaget til statsbudsjett for 2004.
Komiteen tar dette til orientering.
Det foreslås å sette ned bevilgningen med 15 mill. kroner, jf. tilsvarende økning og omtale under kap. 1580 (ny) post 70 Tilskudd til Hovedstadsaksjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2445 post 45.
Det overføres om lag 230 mill. kroner i ubrukt bevilgning fra 2002 til 2003. En gjennomgang viser at disponibel bevilgning for 2003 er høyere enn det som ventes å bli faktisk utbetalt til spesielle arbeidsmarkedstiltak inneværende år. Mindreutgiften i regnskapet for 2002 har akkumulert seg fra tidligere år og har sammenheng med en lavere tiltaksgjennomføring. Dette gir grunnlag for å sette ned bevilgningen til tiltak for yrkeshemmede med 150 mill. kroner uten at planlagt tiltaksnivå for 2003 reduseres.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1594 post 71 med 150 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår å kutte 150 mill. kroner i arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Regjeringens argument er at pengene ikke er blitt brukt de siste årene, og at Aetat heller ikke i år kommer til å få brukt opp pengene.
Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti flere ganger har påpekt at vi mener at innsatsen for de yrkeshemmede har vært alt for dårlig, og at Aetat har manglet personell til å ta seg av jobben med å hjelpe yrkeshemmede tilbake i jobb. Regjeringens forslag er en innrømmelse av at vi har hatt rett hele tiden.
Etter disse medlemmers oppfatning er tallenes tale klar. En økning i antall arbeidsløse yrkeshemmede på 10 pst. gir ikke grunnlag for å kutte i bevilgningene til tiltak, snarere tvert imot. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om kutt på 150 mill. kroner på kap. 1594 post 71.
Disse medlemmer viser til at Stortinget under behandlingen av budsjettet gikk inn for å innføre et maksimalbeløp for kostnader til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) der vi gikk imot dette. Etter disse medlemmers oppfatning er erfaringene fra innføringen av et slikt tak negative. Dette har gitt nedgang i antallet yrkeshemmede som får et fullgodt tilbud, samtidig som vi risikerer at tilbudene svekkes i kvalitet og omfang for å tilpasse opplæringstilbudet til kostnadstaket, med den mulige konsekvens at færre blir tilstrekkelig kvalifisert til å komme seg i jobb.
I tråd med prinsippet om etatsansvar og individuell tilpasset opplæring vil disse medlemmer gå inn for at pristaket på opplæringstilbud oppheves, og at Aetat får ansvaret for å vurdere hensiktsmessige tiltak.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fjerne kostnadstaket for kvalifiseringstiltak for yrkeshemmede."
I Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) ba kommunalkomiteen om en vurdering av den økonomiske situasjonen i VTA-bedriftene (Varig tilrettelagt arbeid) i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har igangsatt en ekstern evaluering. Evalueringen planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2003.
Komiteen tar dette til orientering.
Forsøk med dagpengebasert livsoppholdsytelse til deltakere i prosjekt Arbeid i sikte i Verdal iverksettes fra 1. juli 2003. I tillegg til en noe senere oppstart for forsøket er også enkelte av forutsetningene endret siden fremleggelsen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2002-2003). Omfanget av forsøket er redusert fra 100 deltakere til 75 deltakere. I tillegg foreslås refusjonen fra kommunen for deltakelse på arbeidsmarkedstiltak satt noe ned. Alt i alt gir dette grunnlag for å sette ned utgiftsanslaget for dagpengeutbetalinger under kap. 2541 Dagpenger post 70 Dagpenger med 8,4 mill. kroner, samt sette ned inntektsanslaget for refusjon fra kommunen for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak (kap. 4594 post 60) med 8,1 mill. kroner til 1,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 4594 post 60 med 8,1 mill. kroner.
Bevilgningen til dagpenger for inneværende år er 8 023,5 mill. kroner. Arbeidsledigheten har hittil i år økt vesentlig mer enn det som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2003, og som dagepengebevilgningen er basert på. Ved utgangen av april var det registrert i alt 91 600 helt arbeidsledige.
I forhold til tidligere har en høyere andel av de som nå melder seg ledig rett til dagpenger, og disse har i tillegg relativt høyere gjennomsnittlige dagpengerettigheter. Alt i alt gir dette grunnlag for å øke bevilgningen til dagpenger under post 70 med 2 476,5 mill. kroner til 10 500 mill. kroner. For en nærmere vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet og omtale av arbeidsmarkedspolitikken, vises til omtalen av de økonomiske utsiktene og sysselsettingspolitikken i Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen i høst fikk flertall for omfattende innstramninger i dagpengeordningen. Ferietillegget ble fjernet, antall ventedager økte fra 3 til 5, maksimal stønadsperiode ble redusert fra 3 til 2 år, kravet til ledighet økte fra 40 til 50 pst. og kravet til minsteinntekt økte fra 1,25 G til 1,5 G. Disse medlemmer gikk imot disse usosiale endringene i høst, og foreslår nå å bevilge 130 mill. kroner for å gi de arbeidsledige de samme ytelsene som de hadde før innskrenkningene i dagpengeordningen. Videre foreslår disse medlemmer å bevilge midler til ytterligere 3000 tiltaksplasser over kap. 1594 post 70, noe som vil gi en innsparing i dagpengeutbetalingene på 56,5 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 73,5 mill. kroner mer til dagpenger enn Regjeringen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2541 | Dagpenger | ||
70 | Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med | 2 550 000 000 | |
fra kr 8 023 500 000 til kr 10 573 500 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2541 post 70 med 2 476,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det foreslås en økning i dagpengeutbetalinger på 2476,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) og mener det ville vært en langt mer fornuftig bruk av penger dersom et slikt beløp ble brukt for å få folk i arbeid ved å investere i utvalgte samfunnsområder, fremfor passivt å sende de arbeidsvillige mennesker i ledighetskø. Disse medlemmer viser videre til sine merknader under behandlingen av Dokument nr. 8:92 (2002-2003).
Disse medlemmer viser til partiets forslag om å bevilge 2,5 mrd. kroner ekstra til bygge- og anleggsformål. Basert på beregninger fra Finansdepartementet vil 1 mrd. kroner i slike investeringer medføre 700 færre arbeidsledige og gi en reduksjon utbetalinger av dagpenger på 95 mill. kroner.
Fremskrittspartiets forslag medfører at minst 1 750 flere personer kommer i arbeid. På den bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til "Dagpenger" med 237,5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2541 | Dagpenger | ||
70 | Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med | 2 239 000 000 | |
fra kr 8 023 500 000 til kr 10 262 500 000" |
Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til samferdselsformål, forskning og utvikling, verftsindustrien, marin sektor samt bygg- og anleggsbransjen. I tillegg foreslår Senterpartiet å reversere den vedtatte endringen av permitteringsreglene. Disse medlemmer antar at dette vil generere ekspansive impulser i norsk økonomi som vil bidra til en vesentlig bedring av situasjonen på arbeidsmarkedet. Et konservativt estimat tilsier at utgiftene til dagpenger derfor kan reduseres med 1 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2541 | Dagpenger | ||
70 | Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med | 1 646 500 000 | |
fra kr 8 023 500 000 til kr 9 670 000 000" |
Komiteen viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. II (2002-2003) punkt 10.2.
Det vises til omtale i St.meld. nr. 2 (2002-2003), avsnitt 3.8.
Regjeringen foreslår her at følgende nye tekst innarbeides i retningslinjene for årlig regulering av grunnbeløpet i folketrygden:
"Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntektsutvikling i reguleringsåret, saman med ei vurdering av inntektsutviklinga dei seinaste åra."
De nye retningslinjene blir som følger:
"Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.
Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år.
Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling om lag på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntektsutvikling i reguleringsåret, saman med ei vurdering av inntektsutviklinga dei seinaste åra.
Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for offentlege tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei seinare åra.
Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i LO/NHO-området og for offentlege tilsette og for gruppa lønnstakarar i alt baserast mellom anna på materiale om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera."
Det foreslås at retningslinjene gjøres gjeldende fra årets trygdeoppgjør. Det vises til forslag til vedtak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XX under kapittel 23 Komiteens tilråding. Komiteen viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. II (2002-2003) punkt 12.2.
Bygdø Kongsgård ble tatt i bruk som fyrsteresidens på begynnelsen av 1800-tallet, og Christian Fredrik bodde her den korte perioden han var konge i 1814. I 1837 kjøpte kong Carl Johan Bygdø Kongsgård av staten. Stedet var kongefamilienes eiendom frem til 1863, da Carl IV solgte den til staten. Ved særskilt vedtak i Stortinget i 1906, jf. Innst. S. nr. 180 (1905-1906) ble Bygdø Kongsgård stilt til disposisjon for H.M. Kongen. Etter dette tidspunkt har Kongsgården stått for jordbruksdrift, og området er delvis åpent for allmennheten.
H.M. Kongen ønsker nå å frasi seg bruksretten til deler av arealene ved Bygdø kongsgård. Selve hovedhuset med omliggende park skal fortsatt være under Slottets forvaltningsansvar. Disposisjonsretten til øvrige arealer vil bli tilbakeført til staten. Forvaltningsansvaret for eiendommen Oscarshall med tilhørende park skal utredes nærmere.
Regjeringen ønsker å sikre at jordbruksdriften ved Kongsgården kan videreføres. Regjeringen ønsker videre å sikre tilgjengeligheten for allmennheten til arealene ved Kongsgården, som utgjør store deler av halvøya Bygdøy. Disse forholdene sammenholdt med den historisk nære tilknytningen mellom Bygdø Kongsgård og Norsk Folkemuseum er bakgrunnen for at Regjeringen vil be Stortinget om fullmakt til å inngå avtale med Norsk Folkemuseum om disponering av de deler av Bygdø Kongsgård som H.M. Kongen ikke lenger disponerer, jf. forslag til romertallsvedtak. Staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil beholde eiendomsretten.
Bygdø Kongsgård og Norsk Folkemuseum har helt siden slutten av 1800-tallet hatt et nært forhold til hverandre. Museet ble i sin tid plassert i tilknytning til kong Oscar IIs bygningssamling. Denne samlingen ble etablert på Kongsgårdens grunn allerede i 1881, og blir av mange regnet som verdens første friluftsmuseum. Bygningssamlingen må sees som et uttrykk for de svensk-norske kongenes ønske om å utvikle Bygdøy til et parkområde til glede for Christianias befolkning, etter mønster fra andre hovedsteder i Europa. Etableringen av Norsk Folkemuseum på Bygdøy i 1898 var en styrking av dette arbeidet. Oscar IIs bygningssamling ble innlemmet i museet i 1907, to år etter unionsoppløsningen.
Norsk Folkemuseum er en stiftelse, som mottar tilskudd fra staten ved Kultur- og kirkedepartementet fastsatt gjennom de årlige statsbudsjetter. Det vil bli satt i gang et arbeid med å utarbeide nødvendige avtaler som skal regulere overføringen av bruksretten til deler av Bygdø Kongsgård til Norsk Folkemuseum. Det vil i denne forbindelse bli foretatt en gjennomgang av privatrettslige avtaler knyttet til bygninger og utnyttelse av arealer for å klargjøre hvilke rettigheter og forpliktelser som skal overføres til Norsk Folkemuseum. I den utstrekning det skulle vise seg å være nødvendig med stortingsvedtak, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget. Det tas sikte på at overføring kan skje innen 1. januar 2004.
Bygdø Kongsgård har betydelige kultur- og naturhistoriske verdier, og her er sterke interesser knyttet til rekreasjon og friluftsliv. Det legges til grunn at det skal utarbeides en plan for hele området for å sikre best mulig ivaretakelse av ulike interesser i området og også belyse de positive muligheter endringen åpner for museet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXII under kapittel 23 Komiteens tilråding.