14.1 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Sammendrag

Bevilgningen omfatter midler til transportforskning og telekommunikasjonsforskning. Hoveddelen av bevilgningen går til programforskning under Norges forskningsråd. Bevilgningen i 2003 er på 104,8 mill. kroner, noe som er 20,8 mill. kroner høyere enn i 2002. Bevilgningen på post 50 foreslås redusert med 10 mill. kroner. Forslaget innebærer at Norges forskningsråd får en lavere tildeling enn tidligere forutsatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1301 post 50.

14.2 Kap. 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)

Sammendrag

Av budsjettmessige hensyn foreslås en reduksjon på post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. på 40 mill. kroner. Samferdselsdepartementet vil vise til at fra 2003 skal alle nye drifts- og vedlikeholdsoppdrag konkurranseutsettes. Samferdselsdepartementet legger til grunn at konkurranseutsettingen vil gi effektivitetsgevinster.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer foreslår derfor som en del av inndekningen å redusere kap. 1320 post 23 med 15 mill. kroner ut over reduksjonen på 40 mill. kroner Regjeringen allerede har foreslått.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svar på spørsmål 45 fra Arbeiderpartiet, der det framgår at den økonomiske gevinsten ved funksjonskontrakter vil være på 10-15 mill. kroner i 2003. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003), hvor en samlet komité forutsatte at reduksjonen i bevilgningene til restruktureringen på 50 mill. kroner for 2003 skulle være en tidsmessig forskyvning, og legger til grunn at forslaget fra Regjeringen om ytterligere reduksjoner bygger på den samme forutsetning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over den stadig dårligere vedlikeholdsmessige standarden på det norske veinettet. Dette har blant annet ført til et økt antall trafikkulykker. Som et ledd i å begrense utviklingen av en stadig økning i ulykkeshyppigheten, ønsker disse medlemmer å satse på økt vedlikehold. En slik satsing vil i tillegg være med på å få kostnadene ned for eksportørene som bruker vegtransport, noe som vil være med på å sikre norske arbeidsplasser. Disse medlemmer konstaterer at det er behov for øket innsats over hele landet for å forbedre trafikksikkerhet og fremkommelighet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser for øvrig til punkt 20.1 når det gjelder forslag til økt bevilgning til investeringer under kap. 1320 post 30.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1720 post 23.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å løyve 1 mrd. kroner ekstra til samferdsel fordi dette:

• – har god effekt mot arbeidsløyse, og det er særleg mange ledige i anleggssektoren

• – reduserer transportkostnadene til næringslivet, noko som er særleg viktig for eksportretta verksemder

• – reduserer sentraliseringspresset og miljøulemper knytt til trafikk

• – fjernar rasfarlege strekningar og betrar trafikktryggleiken gjennom betre vedlikehald

Desse medlemene foreslår å bruke 855 mill. kroner til vegrelaterte formål og 145 mill. kroner til kollektivtiltak. Desse medlemene syner til kap. 14.6, 14,7 og kap. 21, der dei ulike forslaga vert fremja. Som ein del av løyvingane til vegformål, vil desse medlemene gjera framlegg om at det vert løyva 100 mill. kroner til fylka, som kan nyttast til fylkesvegar, jf. merknader frå Senterpartiet under kap. 7.9.

Desse medlemene går mot Regjeringa sitt forslag, og foreslår i staden å auke løyvinga på post 23 til trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar med 255 mill. kroner meir enn det Regjeringa har foreslått. Det er uforståeleg at Regjeringa foreslår å kutte denne posten med 40 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2003 gjekk det tydeleg fram at vedlikehaldsbehovet har vorte mykje høgare enn oppsettet i NTP la til grunn på grunn av sterkt auka trafikkmengde, tunnelar og andre anlegg som er dyre å vedlikehalde.

Desse medlemene fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

14.3 Kap. 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320)

Post 3 (Ny) Innbetaling fra Mesta AS

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2002 ble det for kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens vegvesens produksjon budsjettert med et overskudd på 160 mill. kroner, mens resultatet ble 241,7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Underskuddet skyldes i stor grad regnskapsavslutningen for post 24 i forbindelse med at produksjonsvirksomheten ble gjort om til aksjeselskap. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) ble det lagt til grunn at det skulle skje en avregning mellom post 24 og postene 23 og 30 i 2002. Stortinget hadde ikke merknader til dette.

I prosessen knyttet til utskillelsen av produksjonsvirksomheten og opprettelsen Mesta AS ble det i Statens vegvesen foretatt disponeringer som hadde stor betydning for det negative resultatet på post 24 Statens vegvesens produksjon i 2002, og som ikke ville blitt foretatt i en normal driftssituasjon. Det ble blant annet gjort innkjøp av forbruksvarer som ikke var knyttet til produksjonsaktivitet i 2002, og som dermed medførte oppbygging av lager. Mesta AS vil kompensere Statens vegvesen for denne type merutgifter fra 2002, i den grad dette er knyttet til innkjøp som Mesta AS kan nyttiggjøre seg i sin forretningssituasjon. Det er dermed grunnlag for et oppgjør mellom Mesta AS og Statens vegvesen. Endelig oppgjør er foreløpig ikke sluttført.

Vegdirektoratet har opplyst at uten etableringen av Mesta AS ville det i 2002 blitt et overskudd utover resultatkravet på post 24 på 110-120 mill. kroner. Dette ville i en normalsituasjon blitt tilbakeført til post 23 og 30. Ut fra dette vil det kunne hevdes at tilbakebetalingen burde beholdes og disponeres av Statens vegvesen. Samferdselsdepartementet foreslår etter en totalvurdering at innbetalingen bevilges på inntektskapitlet, slik at den ikke vil bli disponert av Statens vegvesen.

Samferdselsdepartementet har lagt til grunn at oppgjøret mellom Mesta AS og Statens vegvesen vil kunne være i størrelsesorden 75 mill. kroner. Det foreslås derfor en inntektsbevilgning på 75 mill. kroner på kap. 4320 Statens vegvesen, ny post 3 Innbetaling fra Mesta AS.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 75 mill. kroner under kap. 4320 ny post 3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til den foreslåtte overføringen fra Mesta AS på 75 mill. kroner. Departementet antyder at dette beløpet "normalt skulle vært tilført Statens Vegvesen". Disse medlemmer mener normalprosedyren burde vært fulgt, og går imot Regjeringens forslag under kap. 4320 ny post 3.

14.4 Kap. 1321 Etablering av selskap for vegproduksjon

Sammendrag

Det er i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) lagt til grunn samlede restruktureringsforpliktelser for Mesta AS på 1 468 mill. kroner, og at tilskudd til dette bevilges over tre år. Ved Stortingets behandling ble det bevilget 442 mill. kroner for 2003. Av budsjettmessige hensyn foreslås en reduksjon i tilskudd under post 71 til restrukturering i 2003 på 85 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1321 post 71.

14.5 Kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS

14.5.1 Post 91 Lån

Sammendrag

Det er opprettet et bompengeselskap, Svinesundforbindelsen AS, som skal oppta statlige lån for å finansiere den norske delen av ny Svinesundsforbindelse. Selskapet skal videre stå for innkreving av bompenger på norsk side. Det er i St.prp. nr. 68 (2001-2002) oppgitt en styringsramme på 730 mill. kroner og en kostnadsramme på 830 mill. kroner for den norske delen av prosjektet (2002-kroner). Av St.prp. nr. 3 (2002-2003) går det fram at disse kostnadstallene er foreløpige. Dette skyldes at kostnader for etablering og nedlegging av bomstasjoner og driftsutgifter for selskapet fram til bompengeinnkrevingen starter kommer i tillegg.

Anleggsarbeidene er startet, både på vegprosjektet på norsk side og på bruprosjektet. Statsbygg har startet planleggingen av ny statlig kontrollplass på Svinesund. Bompenger fra bompengeinnkrevingen på Svinesund skal bidra til finansieringen av kontrollplassen i form av et engangstilskudd på 7 mill. kroner (2002-kroner). Midlene skal bidra til opparbeidelse av de utearealene som Statens vegvesen skal benytte til vekt- og kjøretøykontroll. Lånebehovet til drift av Svinesundsforbindelsen AS er anslått til årlig om lag 0,5-1 mill. kroner.

Det pågår drøftinger mellom Statens vegvesen og det svenske vegdirektoratet Vägverket, for å sikre best mulig samordning av bompengeinnkrevingen og utformingen av bomstasjonene. Videre pågår det reguleringsplanarbeid for begge bomstasjonene på norsk side av grensen. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Halden kommune. Det er ventet at planvedtak for begge bomstasjonene vil foreligge i løpet av høsten 2003. Kostnadsoverslaget for bomstasjonene er derfor ikke endelig avklart. Meget foreløpige beregninger antyder imidlertid at disse kostnadene vil ligge i størrelsesorden 60 mill. kroner.

Det pågår drøftinger mellom norske og svenske finansmyndigheter med sikte på å etablere praktiske løsninger som sikrer likebehandling av skatt, toll og merverdiavgift, i samsvar med statsavtalen mellom de to lands regjeringer om ny Svinesundsforbindelse.

Det er for 2003 bevilget et lån på 250 mill. kroner til selskapet. Vägverket har utarbeidet en revidert betalingsplan for bruentreprisen. Lånebehovet for den norske delen av prosjektet er av denne grunn økt med 100 mill. kroner i 2003, fra 250 mill. kroner til 350 mill. kroner. Dette inkluderer 20 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og utgifter til drift av bompengeselskapet. Det foreslås derfor en økning av posten med 100 mill. kroner. Forslaget innebærer kun en forskyvning av utbetalingene og dermed ingen endring av styrings- og kostnadsrammene. I tillegg forslås det at posten får stikkordet "kan overføres", slik at et eventuelt lavere trekk enn den årlige bevilgningen kan overføres til påfølgende år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1322 post 91 med 100 mill. kroner.

14.5.2 Post 92 (Ny) Kapitaliserte renter

Sammendrag

Renter av lånet til Svinesundsforbindelsen AS skal bli kapitalisert og tillagt lånestolen. Bevilgning til kapitaliserte renter det enkelte år vil være et anslag, basert på anslått rente i henhold til lånevilkårene og trekk på lånerammen med like store beløp hver måned. Det foreslås derfor en overslagsbevilgning på 12 mill. kroner på ny post 92 Kapitaliserte renter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1322 ny post 92.

14.6 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Sammendrag

Det er bevilget 30 mill. kroner til refusjon av dieselavgift for ekspressbusser i 2003. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har stilt spørsmål ved om ordningen med kompensasjon for autodieselavgift for ekspressbusser er i konflikt med statsstøtteregelverket. Det foreslås at ordningen avvikles fra og med andre halvår 2003. Forslaget innebærer en reduksjon av bevilgningen med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) om å bevilge 30 mill. kroner til dette formålet og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 1330 post 71 Refusjon av dieselavgift for ekspressbusser med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1330 post 71.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går mot Regjeringa sitt forslag om å avvikle ordninga med refusjon av dieselavgift. I staden foreslår desse medlemene å oppretthalde løyvinga på post 71 med 15 mill. kroner.Desse medlemene ser ingen grunn til å slutte med refusjon av dieselavgift for ekspressbussar. Det er svært passivt av Regjeringa å avvikle ei god og viktig ordning, berre fordi ESA har stilt spørsmålsteikn ved ordninga.

14.7 Kap. 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)

14.7.1 Post 23 Drift og vedlikehold

Sammendrag

Vedlikeholdsbudsjettet for 2003 er på 1 149,2 mill. kroner. Dette er 149,2 mill. kroner, eller 14,9 pst., høyere enn bevilgningen for 2002. Av budsjettmessige hensyn foreslås en reduksjon på post 23 Drift og vedlikehold på 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet går mot Regjeringa sitt forslag om å redusere post 23 med 25 mill. kroner. Desse medlemene finn det uforståeleg at Regjeringa foreslår å kutte til drift og vedlikehald av jarnbaneliner.

Desse medlemene viser til at ein i høve til Jarnbaneverket sin handlingsplan for perioden 2002-2005 har eit etterslep på om lag 1,3 milliardar kroner, eller ein oppfyllingsgrad på om lag 43 pst. etter to år av planperioden. Fleire planlagde prosjekt er utsett, og heilt nødvendige tiltak kjem ikkje i gang. Mangelen på investeringsmidlar forsinkar utbygging av tett trafikkerte sterkningar rundt dei største byane, det forsinkar nødvendig tryggingsarbeid og utbetringsarbeid på fjerntogstrekningar og det gir redusert satsing på godstransport. Det kjem jamlege mediaoppslag om kor dårleg det står til med jarnbaneinvesteringane.

Desse medlemene meiner det er nødvendig å få ein statusrapport for korleis ein ligg an i høve til Jarnbaneverket sin handlingsplan 2002-2005, og at statusrapporten bør følgjast av ein plan for korleis ein kan ta inn att etterslepet.

Desse medlemene foreslår:

"Stortinget bed Regjeringa om å leggje fram ein statusrapport i samband med budsjettet for 2004 for kor langt ein er kome med jarnbaneinvesteringane i forhold til Jarnbaneverket sin handlingsplan 2002-2005. Det skal også leggjast fram ein plan for korleis etterslepet i jarnbaneinvesteringane kan bli teke inn att."

14.7.2 Post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen

Sammendrag

Utgiftene til drift og vedlikehold av Gardermobanen skal være lik innbetalinger for bruk av Gardermobanen. Posten foreslås redusert med 20 mill. kroner, jf. omtale under kap. 4350 post 7.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1350 post 25.

14.7.3 Post 30 Investeringer i linjen

Sammendrag fra St.prp. nr. 65 (2002-2003)

I 2003 er det behov for 200 mill. kroner til oppstart av utbygging av GSM-R på Nordlands-banen for å holde vedtatte tidsfrister. Dette vil sikre kommunikasjon på strekningen Bodø-Rognan innen de frister Jernbanetilsynet har fastsatt. Det foreslås en økt bevilgning på posten med 155 mill. kroner. I tillegg foreslås det omdisponert 45 mill. kroner innenfor posten. Omdisponeringen fordeles som følger: Planlegging av Lysaker Stasjon reduseres med 10 mill. kroner, programområdet for sikkerhet reduseres med 25 mill. kroner (planoverganger, utvikling av framtidige signalanlegg, sikringsanlegg), programområdet for stasjons- og knutepunktsutvikling reduseres med 10 mill. kroner (utsettelse av sidespor på Halden stasjon).

GSM-R var sist omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003). Ved behandlingen av Budsjett-innst. nr. 13 Tillegg nr. 4 (2002-2003) fattet Stortinget vedtak om tidsfrister for en GSM-R-utbygging med utgangspunkt i Statens jernbanetilsyns dispensasjonsvedtak. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) la Samferdselsdepartementet til grunn at Jernbanetilsynets krav om nødkommunikasjon mellom lokfører og togledersentral på strekningen Bodø-Rognan i første omgang kunne imøtekommes med kompenserende tiltak ved tilpasning av eksisterende kommersielt tilgjengelige mobiltelefonisystemer. Da dette har vist seg å gi små besparelser med hensyn til både tid og økonomi sammenliknet med en utbygging av GSM-R langs de samme strekningene, er planene for slike tiltak lagt til side.

GSM-R er et lukket mobiltelefonisystem som er spesialutviklet til bruk av jernbanene i Europa. GSM-R er en videreutvikling av vanlig kommersiell GSM, med funksjonelle og tekniske tilpasninger i forhold til jernbanedrift og nødkommunikasjon. GSM-R-prosjektet omfatter utbygging av ny togradio langs det nasjonale jernbanenettet på om lag 4 000 km. Prosjektet er planlagt slik at det i størst mulig grad legges opp til gjenbruk av eksisterende infrastruktur (basestasjoner, tekniske rom/hytter, transmisjonssystemer/fiberkabel m.m.) som inngår i dagens analoge togradio, SCANET, samt installasjoner for de kommersielle radio- og mobiltelefonisystemene som er installert langs jernbanelinjene. GSM-R skal bygges ut slik at det legges til rette for en eventuell senere utbygging av TETRA, der dette er hensiktsmessig. Dagens togradiosystem, SCANET, er utbygd langs de elektrifiserte og fjernstyrte strekninger, og dekker om lag 2 400 km av jernbanenettet. Jernbaneverket regner med at dagens analoge togradio vil måtte utfases innen 2007, da systemet er gått ut av produksjon, og det vil bli vanskeligere og dyrere å holde systemet i drift.

Statens jernbanetilsyn har 27. februar 2002 gitt Jernbaneverket dispensasjon fra kravforskriftens bestemmelser om nødkommunikasjon mellom tog og togledersentral til 1. oktober 2004, med unntak av strekningen Bodø-Rognan på Nordlandsbanen hvor dispensasjonen varer til 1. januar 2004. Dispensasjonen gjelder for alle strekninger som i dag ikke har analog togradio SCANET, og disse strekninger vil bli bygd ut først med GSM-R. Dette gjelder i hovedsak Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen.

GSM-R-prosjektet er nå ferdig kvalitetssikret i henhold til opplegget for kvalitetssikring av statlige investeringer over 500 mill. kroner. Kvalitetssikringen har gitt en anbefalt kostnadsramme for GSM-R-prosjektet (utbygd langs det nasjonale jernbanenettet) på 1 700 mill. kroner (eks. mva.) innenfor 85 pst. sannsynlighet. Anbefalt styringsramme er 1 500 mill. kroner (eks. mva.), som er forventningsverdien for hele GSM-R-prosjektet. Kvalitetssikringens anbefalte kostnadsramme er om lag 160 mill. kroner lavere enn Jernbaneverkets egen kostnadsberegning. GSM-R planlegges utbygd i perioden 2003-2006, hvor fase 1 (jernbanestrekninger som er omfattet av Statens jernbanetilsyns dispensasjon) skal ferdigstilles innen 1. januar 2005 (med unntak av del-strekningen Bodø-Rognan som skal ferdigstilles innen 1. januar 2004). GSM-R langs det øvrige jernbanenettet planlegges ferdigstilt innen utløpet av 2006.

For å overholde GSM-R-prosjektets vedtatte tidsfrister har det vært nødvendig for Jernbaneverket å sette i gang tilbudskonkurranser for leveransene til systemet før GSM-R-prosjektet er tatt opp til bevilgning, med forbehold om Regjeringens og Stortingets samtykke. De mottatte tilbudene legger til grunn at de vedtatte tidsrammene for GSM-R-utbyggingen skal overholdes, under forutsetning av at det kan inngås kontrakt om utbygging og systemleveranser innen utløpet av juni 2003.

Komiteen tar omtalen i proposisjonen av GSR-M til orientering.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i de foran omtalte omdisponeringer.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75 (2002-2003)

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen med 20 mill. kroner. Reduksjonen vil bli fordelt på planlegging av henholdsvis Lysaker stasjon og dobbeltsporet Sandnes-Stavanger med totalt 8 mill. kroner, og profilutvidelser på Ofotbanen med 12 mill. kroner.

Forslag om bevilgning kap. 1350 post 30

Standpunkttabell, punkt14.7.3

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer mener videre at det er viktig med en velfungerende jernbane, og at en forutsetning for det er investeringer i linjen. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag i St.prp. nr. 75 (2002-2003) om å redusere bevilgningen til investeringer i jernbanelinjen med 20 mill. kroner, men støtter forslaget i St.prp. nr. 65 (2002-2003) om en økning i bevilgningen på 155 mill. kroner til utbygging av GSM-R på Nordlandsbanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1350 post 30 med netto 135 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument nr. 8:78 (2002-2003) om strakstiltak mot arbeidsledighet. Investeringer i jernbanens infrastruktur på 580 mill. kroner vil gi om lag 375 arbeidsplasser i anleggsfasen.

Disse medlemmer vil peke på at investeringer i sikkerhet og sanering av farlige planoverganger, er prosjekter som enkelt lar seg starte og stanse ut fra konjunktursvingninger. Ved ledig kapasitet i anleggsbransjen er det god samfunnsøkonomi å bruke denne til nødvendige opprustning og sikkerhetstiltak på jernbanen.

Disse medlemmer vil understreke behovet for oppgradering av jernbanens infrastruktur. Spesielt er jernbanesporene rundt Oslo belastet. I følge Jernbaneverkets innspill til Nasjonal Transportplan vil det med dagens investeringsrammer for jernbanen ta 30 år før jernbanen i Østlandsområdet er modernisert. Disse medlemmer viser til Jernbaneverket sine beregninger som viser at når disse investeringsprosjektene ikke gjennomføres gir det et samfunnsøkonomisk tap.

Disse medlemmer ønsker å forsere utbyggingen av dobbeltspor på strekningen Lysaker-Sandvika, og igangsette arbeidet med en ny stasjon på Lysaker. Strekningen er den tyngst trafikkerte jernbanestrekningen i Norge, og trengsel i denne korridoren er den direkte årsaken til økt reisetid på Bergensbanen.

Disse medlemmer vil igangsette arbeidet med bygging av nytt dobbeltspor mellom Kolbotn og Ski, samt utbedring av Ski stasjon. Ifølge Jernbaneverkets forslag til Nasjonal Transportplan er dette investeringer med stor samfunnsnytte. Nytt dobbeltspor mellom Kolbotn og Ski vil redusere reisetid og øke kapasiteten, og således kunne avta mer av pendlertrafikken inn til Oslo.

Disse medlemmer vil igangsette bygging av nytt dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger, og byggingen av en ny godsterminal på Ganddal. Dette er viktig for å realisere de planer som er utviklet for kollektivtilbudet og arealdisponeringen i området og videreføre suksessen jernbanen har hatt på Jærbanen. Det samme gjelder utbygging av Ganddal godsterminal som er helt nødvendig hvis godstrafikken til området skal øke. I dag er terminalkapasiteten i Stavanger sprengt. Eventuell ny havn i Risavika svekker ikke betydningen av Ganddal. Havna vil hovedsakelig ha betydning for eksport og import til og fra Vestlandet, mens jernbanen i dette området hovedsakelig ivaretar godsstrømmene til og fra Østlandet.

Disse medlemmer vil starte arbeidet på den ferdig planlagte strekningen på Vestfoldbanen Barkåker-Tønsberg. Vestfoldbanen møter økt konkurranse fra biltrafikken etter ferdigstillelse av den nye E18. I fjor økte biltrafikken gjennom Sande i Vestfold med 12 pst. Vestfoldbanen er en viktig del av Intercitytriangelet og nye investeringer i infrastruktur kan utløse et stort pendlerpotensial.

Disse medlemmer vil starte planarbeidet med en ny togtunnel mellom Trondheim og Stjørdal gjennom Gjevingåsen. Tunnelen vil korte ned reisetida og øke tilbudet på Trønderbanen.

Disse medlemmer vil også prioritere arbeidet med forlengelse av eksisterende kryssingsspor og utbygging av nye. Dette vil øke kapasiteten for fremføring av tog og konkurranseevnen til godstransporten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartietgår mot Regjeringa sitt forslag om å redusere posten med 20 mill. kroner. Desse medlemene vil heller auke post 30med 45 mill. kroner, samanlikna med Regjeringa sitt opplegg. Det er svært viktig å fortsette sikringsarbeidet med å fjerne plan­overgangar o.a. Det er ikkje riktig å ta av denne posten for å finansiere eit anna svært viktig tiltak, som utbygging av GSM på Nordlandsbanen er.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

14.8 Kap. 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350)

Sammendrag

Jernbaneverket har fremmet forslag om justering av posten, basert på fastsatt avgiftsnivå for betaling for bruk av Gardermobanen, nå 16,30 kroner per togkilometer, og forventet trafikkutvikling. Det foreslås en reduksjon av post 7 med 20 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1350 post 25.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4350 post 7.