13.1 Reduksjon i driftsutgifter

Sammendrag

Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslår Landbruksdepartementet at bevilgningene til drift og forvaltningsstøtte til virksomheter under landbruksforvaltningen reduseres. Landbruksdepartementet foreslår følgende fordeling av budsjettreduksjonen i 2003:

Tabell 3.12 Forslag til trekkfullmakter i 2003

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1100 post 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under de øvrige ovenfornevnte poster, unntatt kap. 1107 post 1 og kap. 1115 post 1.

Komiteen viser når det gjelder kap. 1107 post 1 og kap. 1115 post 1 til merknader under punkt 13.2 og punkt 13.3.

13.2 Kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn - veterinær vaktordning

Sammendrag

Den nye veterinærvaktordningen begynte å løpe pr. 1. april 2003. Fra samme dato er vaktgodtgjørelsen utbetalt som tilskudd over post 70 Tilskudd til veterinær beredskap. I og med at vaktgodtgjørelse for gammel ordning (klinisk vakt) utbetales som oppgavepliktig lønn på post 1 Driftsutgifter fram til og med 31. mars 2003 innebærer dette at 17,5 mill. kroner av bevilgningen til veterinær beredskap vil bli belastet på post 1. Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen på kap. 1107 post 1 økes med 14,7 mill. kroner, sett i sammenheng med omtalen av reduserte driftsbevilgninger. Post 70 foreslås redusert med 17,5 mill. kroner.Norge er medlem i den internasjonale vaksinebank for munn- og klauvsjuke. Medlemmene har vedtatt å legge ned bankens produksjon og markedsføring av vaksine. Det er besluttet at det inngås en avtale med vaksineprodusenten Merial for å sikre tilgang på vaksine. Denne overgangen innebærer en engangskostnad på 2 mill. kroner for medlemslandene i 2003. Den årlige kontingenten til banken vil synke fra om lag 80 000 kroner til 25 000 kroner etter endringen. Det legges til grunn at Statens dyrehelsetilsyn omprioriterer midler innenfor rammebevilgningen på kap. 1107 post 1 Driftsutgifter for å gjennomføre denne investeringen i 2003.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 13.2

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1107 post 1 med 14,668 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går mot Regjeringens forslag om å redusere driftsbevilgningen med 2 832 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under post 70 med 17,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot Regjeringens forslag.

13.3 Kap. 1115 Etablering av nytt mattilsyn

Sammendrag

Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslås det at bevilgningen til investeringer i bygninger ifm. etableringen av nytt mattilsyn reduseres med 10,0 mill. kroner. Forslaget gir samlet sett en reduksjon på kap. 1115 post 1 på 11,2 mill. kroner, jf. nærmere omtale av redusert driftsbevilgning.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1115 post 1 med 11,185 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet går mot Regjeringens forslag.

13.4 Kap. 1137 Forskning og utvikling

13.4.1 Post 50 Forskningsprogrammer

Sammendrag fra St.prp. nr. 65 (2002-2003)

Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslås bevilgningen redusert med 9,0 mill. kroner. Forslaget innebærer at planlagt aktivitet må reduseres eller utsettes.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75 (2002-2003)

Det er i St.prp. nr. 65 (2002-2003) lagt fram forslag om reduksjon i bevilgningen på denne posten med 9 mill. kroner i 2003, slik at gjenstående bevilgning er på 133,7 mill kroner. Bevilgningen foreslås nå redusert med ytterligere 15 mill. kroner.

Forslaget innbærer at noe av aktiviteten innefor landbruksforskningen må reduseres, utsettes eller avsluttes. Dette vil særlig gjelde innenfor nye strategiske instituttprogram og andre større prosjekter. Hvilke prosjekter og programmer som berøres vil bli avklart i samarbeid med Norges forskningsråd.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt13.4.1

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1137 post 50 med i alt 24 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at Regjeringen ønsker å kutte 24 mill. kroner i bevilgningen til forskningsprogrammer. Disse medlemmer kan ikke finne noen troverdig begrunnelse fra Regjeringen for dette kuttet, og vil derfor gå i mot det foreslåtte kuttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

13.4.2 Post 51 Basisbevilgninger til forsknings­institutt m.m.

Sammendrag

Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslås bevilgningen redusert med 1,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at Regjeringen ønsker å kutte 1 mill. kroner i basisbevilgninger til forskningsinstitutter. Disse medlemmer kan ikke finne noen troverdig begrunnelse fra Regjeringen for dette kuttet, og vil derfor gå i mot det foreslåtte kuttet.

13.5 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skog­bruket

13.5.1 Post 76 Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket

Sammendrag

Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslås bevilgningen redusert med 3,0 mill. kroner. Bevilgningen over denne posten blir i hovedsak brukt til tiltak for å bedre miljøtilpasningene i skogbruket, til tiltak som sikrer frø- og planteforsyningen og til ulike opplærings- og informasjonstiltak. Forslaget vil medføre redusert aktivitet innenfor disse områdene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at Regjeringen ønsker å redusere bevilgningen til ressurs- og miljøtiltak i skogbruket med 3,0 mill. kroner. Forslaget vil redusere aktiviteten innenfor miljøtilpasninger i skogbruket, som frø- og planteforsyningen, og til ulike opplærings- og informasjonstiltak. Disse medlemmer vil derfor gå mot det foreslåtte kuttet.

13.6 Kap. 1143 Statens landbruksforvaltning

Sammendrag

Bevilgningen på post 72 Erstatninger skal dekke erstatninger ved ekspropriasjon av rett til reinbeite i Trollheimen. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner. Årsaken til dette er at en i februar 2003 har foretatt en utbetaling på 112 670 kroner til en grunneier som påviste feil i arealgrunnlaget for hans erstatning. Sistnevnte utbetaling medfører at hele årets bevilgning allerede er disponert før de årlige utbetalingene foretas. Beregninger viser at de årlige utbetalingene vil beløpe seg til i underkant av 0,3 mill. kroner. Det er derfor behov for en tilleggsbevilgning i 2003 på 0,3 mill. kroner for å dekke forpliktelsene for inneværende år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1143 post 72.

13.7 Kap. 1145 Jordskiftrettene

Sammendrag

Den pågående omorganiseringen av jordskifterettene innebærer blant annet at 7 jordskifteretter skal legges ned. Dette medfører høyere kostnader enn budsjettert både til dekning av nødvendige overgangsordninger og til ekstra husleie. For å følge opp vedtatte endringer i organiseringen av jordskifterettene foreslår Regjeringen at bevilgningen over kap. 1145 post 1 økes med 3,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.8 Kap. 1147 Reindriftsforvaltningen

13.8.1 Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold

Sammendrag

Høyesterett avsa 24. oktober 1997 dom i Aursundensaken. Høyesterett kom til at det på et område innenfor forvaltningsgrensene for det samiske reinbeiteområde ikke var etablert reindriftsrett. I forbindelse med reindriftsforhandlingene for avtalen 1998/99 framsatte Norske Reindriftssamers Landsforbund krav om at myndighetene måtte avklare nærmere hvordan de vil følge opp situasjonen som har oppstått i de sørsamiske områdene etter Høyesteretts dom i Aursundensaken. Det ble utrykt en klar vilje fra Regjeringen side til å sikre næringsgrunnlaget for den sørsamiske reindriften, og det ble forutsatt at en slik sikring primært skulle skje gjennom leieavtaler. Videre ble det fastsatt at utgiftene med leieavtaler og/eller ekspropriasjon av beiterett skal dekkes av Staten. Det vises til St.prp. nr. 49 (1997-1998) og St.meld. nr. 18 (1997-1998). Den 6. april 1998 krevde Riast Hylling reinbeitedistrikt med hjemmel i reindriftsloven § 31, ekspropriasjon av beiteretten for rein i de områder som er omfattet av Høyesteretts avgjørelser fra 1897 og 1997, et areal på om lag 121 kvadratkilometer.

Det foreligger nå gode muligheter for at Landbruksdepartementet skal lykkes i å inngå avtaler med grunneierne om leie av beiterett for rein. Dette medfører at man unngår en eventuell ekspropriasjon av beiteretten. Posten foreslås derfor økt med 4,4 mill. kroner for å dekke statens utgifter ved inngåelse av en reinbeiteavtale med grunneierne nord og nordvest for Aursunden i Røros kommune. Utgiftene er i all hovedsak knyttet til oppføring av reingjerder.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1147 post 45 med 4,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag og viser til egen merknad og forslag under punkt 13.8.2.

13.8.2 Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark

Sammendrag

For Vest-Finnmark reinbeiteområde fastsatte Reindriftsstyret 30. januar 2002 høyeste reintall for sommerbeitedistriktene til 63 700 rein. Høyeste reintall for distriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde ble fastsatt på bakgrunn av føringene Stortinget ga i Innst. S. nr. 216 (1999-2000):

"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med reindriftsutøverne å fastsette øvre reintall for hvert distrikt".

Næringskomiteen presiserer, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002), at det er svært viktig å få tilpasset antall rein i forhold til beitegrunnlaget. Komiteen uttaler videre at omstillingstiltakene i indre Finnmark må følges opp nøye, og om nødvendig må det stilles flere midler til disposisjon til disse tiltakene.

For å følge opp Stortingets føring om at prosessen skal skje i samarbeid med reindriftsutøverne, er det satt i gang en prosess der man etablerer en dialog med de ulike reinbeitedistriktene omkring ønskelige og aktuelle tiltak for å nå målet om det fastsatte høyeste reintallet. På bakgrunn av disse drøftingene inngås det en driftsavtale mellom Reindriftsforvaltningen og hvert enkelt distrikt/siida, der det skisseres hvordan man skal nå målet om det fastsatte høyeste reintallet. Denne prosessen styres av et prosjektkontor tilknyttet Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark. Både staten og næringen har en gjensidig forpliktelse for å sørge for at de tiltakene man blir enige om gjennomføres. Tilpasningen av reintallet til det fastsatte høyeste reintall skal være gjennomført innen 1. april 2005.

For å få et tilstrekkelig antall reindriftsutøvere med på en frivillig avvikling og en reduksjon av reintallet til det fastsatte, suppleres de eksisterende virkemidlene over reindriftsavtalen ved at det etableres en bonusordning for slakting av rein. Landbruksdepartementet foreslår at deler av de tilgjengelige midlene over posten omdisponeres til dette formålet for å dekke utgiftene i 2003.

For at man skal kunne overholde fristen som er satt for gjennomføringen av tilpassingen av reintallet, er det nødvendig at reduksjonen iverksettes i slaktesesongen 2003/2004. Dette innebærer at avtalene med reindriftsutøverne må inngås i forkant av slaktesesongen 2003/2004. Ved at utgiftene til gjennomføringen av avtalene hovedsakelig kommer til utbetaling i 2004 er det nødvendig med Stortingets samtykke i at Landbruksdepartementet kan inngå bindende avtaler med reindriftsutøverne om en reduksjon av reintallet. Videre er det nødvendig at den enkelte utøver gis tilsagn om utbetaling i samsvar med inngått avtale. På bakgrunn av de nevnte forhold foreslår Landbruksdepartementet at Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet gis fullmakt til å inngå avtaler om reduksjon i reintallet med reindriftsutøverne i Vest-Finnmark innenfor en ramme på 15,0 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XV under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den feilslåtte politikk som er ført overfor reindriftsnæringen i mange år. Disse medlemmer ser også med bekymring på tilstanden i reinnæringen, men er av den oppfatning at dersom næringen skal komme på fote igjen så må aktørene i næringen selv ta ansvar for den situasjonen de står overfor. Disse medlemmer er av den oppfatning at ytterligere offentlige subsidier ikke kan løse de utfordringer som reindriftsnæringen står overfor, og at reineierne selv må ta ansvar for og gjennomføre nedslakting slik at reintallet blir overensstemmende med det beitegrunnlag som finnes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

13.9 Kap. 2411 (Nytt) Tapsfond

Sammendrag

Det foreslås en bevilgning på 1,6 mill. kroner på kap. 2411 ny post 50 Tapsfond, lån til landbruksformål. Beløpet gjelder en underdekning hos Statens nærings- og distriktsutviklingsfond mellom spesifiserte tap på lån til landbruksformål fram til 31. desember 2001, og bevilgning over statsbudsjettet. Lån til landbruksformål har fra og med 2002 samme vilkår som andre næringslån slik at utgiftene til administrasjon, låneprovisjon til staten og tapsavsetninger blir dekket innenfor rentemarginen og ikke over statsbudsjettet.

Det var ikke bevilget midler på posten i budsjettet for 2002, og ansvaret for lån til landbruksformål er overført til Nærings- og handelsdepartementet. Behovet som nå meldes knytter seg til forhold påløpt i tidsrommet der Landbruksdepartementet fremdeles hadde ansvaret.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,595 mill. kroner under nytt kap. 2411 ny post 50.

13.10 Kap. 4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100)

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 63 (2001-2002) gav Stortinget Landbruksdepartementet fullmakt til å selge Kjeller gård og overføre inntektene av salget til Jordfondet. Landbruksdepartementet fikk samtidig fullmakt til å fastsette nødvendige endringer i vedtektene for Jordfondet slik at fondets midler også kan nyttes til vern av skog.

Landbruksdepartementet har startet en prosess med sikte på salg av hele eller deler av eiendommen. Gjennom denne prosessen er det kommet indikasjoner om at salgsinntektene kan bli høyere enn tidligere antatt. Landbruksdepartementet foreslår derfor at 20,0 mill. kroner av salgsinntektene fra Kjeller gård bevilges på post 40 Salg av eiendom.

Det foreslås at salgsinntekter fra Kjeller gård ut over dette vil gå til Jordfondet slik at Jordfondet vil bli tilført midler til skogvern slik det ble forutsatt i Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002). Da det er usikkert om Landbruksdepartementet vil selge hele arealet på Kjeller gård inneværende år foreslås det at tidsavgrensningen til 2003 i fullmakten til salg av Kjeller gård gitt i behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak. Landbruksdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med de bevilgningsmessige konsekvensene av dette.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 20 mill. kroner under kap. 4100 ny post 40.

Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om å oppheve tidsavgrensningen i fullmakter til salg av Kjeller gård, jf. forslag XVI under kapittel 23 Komiteens tilråding.

13.11 Kap. 4114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 1114)

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det i vesentlig omfang lagt opp til at inntekter under kap. 4114, som i hovedsak er inntekter fra næringsmiddelavgiften, skulle gi dekning for tiltak under kap. 1107, i tillegg til å dekke kostnader under kap. 1114. Dette vart gjort under forutsetning av at forskrift 27. november 1992 nr. 875 om næringsmiddelavgift (næringsmiddelavgiftsforskriften) sin formålsparagraf skulle endres.

Under høringen av utkastet til ny forskrift kom det flere merknader mot den foreslåtte endringen. Merknadene var fra flere høringsinstanser særlig grunngitt i manglende hjemmelsgrunnlag for den tilrådde avgiftsøkningen. Helsedepartementet og Landbruksdepartementet vurderte saken på nytt, og kom til at en ikke ville endre forskriften og avgiftssatsene med den hjemmelen loven hadde. For å kunne følge opp Stortingets budsjettvedtak, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) fant Helsedepartementet og Landbruksdepartementet det derfor riktig å endre hjemmelen i næringsmiddelloven og har lagt fram forslag om dette i Ot.prp. nr. 75 (2002-2003).

Idet næringsmiddelavgiften først kan økes fra 1. juli 2003, blir det nødvendig å øke satsen til 1,92 pst. for norskproduserte og importerte råvarer og til 1,52 pst. for importerte ferdigvarer. Dette vil beregningsmessig gi en inntekt på 70 mill. kroner i 2003 i samsvar med vedtak i tilknytning til St.prp. nr. 1 (2002-2003). Det bes om at Stortinget ser økningen av næringsmiddelavgiften i sammenheng med behandlingen av Ot.prp. nr. 75 (2002-2003).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering, og viser for øvrig til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 75 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet ønsker ikke å øke avgiftene knyttet til matvarekontrollen. Disse medlemmerer av den oppfatning at kontroll med matvaresikkerheten i første rekke er et statlig ansvar og at hoveddelen av kostnadene forbundet med denne kontrollen må dekkes av staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet vil minne om at norske matvarer er blant de dyreste i Europa og at innføring av ytterligere avgifter kun vil bidra til å gjøre disse dyrere.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at innføring av en ytterligere avgift kun vil bidra til at norske matvarer blir dyrere enn i dag.

13.12 Kap. 5651 Aksjer i selskap under Landbruksdepartementet

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det budsjettert med et utbytte på 0,75 mill. kroner fra Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO). Dette ble budsjettert under forutsetning av at VESO oppnådde et ordinært resultat etter skatt på 3 mill. kroner. VESOs resultat i 2002 ble på minus 2,9 mill. kroner. Det foreslås derfor at det ikke tas utbytte fra selskapet i 2003. Landbruksdepartementet foreslår derfor at kap. 5651 post 80 reduseres med 0,75 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.13 Oppretting av differanse i mellomværende i regnskapet for 2001

Sammendrag

Det er avdekket en differanse i mellomværende mellom Finansdepartementet og Statens landbruksforvaltning. Ved innlesing av filer fra Leveranseregisteret for slakt mot reskontro og utligning av disse, oppdateres kontantregnskapet med transaksjoner på bl.a. konto 9997. Transaksjonene omposteres deretter mot resultatkonti knyttet til bevilgningsregnskapet kap. 1150 post 73. Ved etterkontroll av regnskapet for 2002 ble det i regnskapet for 2001 oppdaget at transaksjoner knyttet til reskontroføringer i 2000 som ikke er utlignet i 2001, ikke er ompostert.

På bakgrunn av dette ber Regjeringen om Stortingets samtykke til at gjenstående uavklarte differanser på 1 357 501,28 kroner på mellomregnskapskonti i Statens landbruksforvaltnings regnskap kan korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved postering over konto for forskyvninger i balansen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XIX nr. 1.

13.14 Statskog SF

13.14.1 Innledning

Sammendrag

Statskog SF forvalter 1/3 av landarealet, i alt om lag 110 000 km2. Statskog er også landets største skogeier, men skogen dekker likevel mindre enn 5 pst. av Statskog sitt totale areal. Resten er fjell- og utmarksareal, for det meste i de tre nordligste fylkene. I Sør-Norge er en omfattende del av arealet (om lag 27 000 km2) statsallmenning hvor lokalbefolkningen har ulike bruksretter (tømmer, ved, beite, fiske m.m.).

Stortinget behandlet våren 2002 et dokument 8-forslag om salg av statlige eierandeler i Statskog SF. Forslaget og Stortingets behandling omhandlet Statskogs rolle i forhold til vern og makeskifte, salg av statlige skog- og utmarksarealer samt eierskap og forvaltning i statsallmenning mv. Det skal i det etterfølgende redegjøres for Landbruksdepartementets oppfølging av Stortingets innstilling i saken.

13.14.2 Barskogvern

Sammendrag

Stortingets flertall gikk ved behandlingen av Innst. S. nr. 150 (2001-2002) inn for at Statskogs arealer skal brukes aktivt for å øke barskogvernet i Norge, enten gjennom vern, makeskifte eller salg av arealer for å finansiere vern på privat grunn. Først når dette er gjort er det aktuelt å selge ut deler av Statskogs eiendommer.

Landbruksdepartementet mener at dette er en effektiv måte å få til en vesentlig økning i barskogvernet. Det er etter departementets vurdering også sannsynlig at dette vil bli en langt raskere prosess enn tilsvarende på arealer i privat eie.

Landbruksdepartementet ser for seg at Statskog først og fremst kan bidra til å supplere eksisterende verne­arealer, som ofte er forholdsvis små (64 pst. av disse er mindre enn en kvadratkilometer), med større, sammenhengende skogområder på 50-100 km2. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) sin evalueringsrapport av barskogvernet peker på at det bør vernes slike store og relativt intakte, sammenhengende skogområder. Statskog forvalter en del slike større sammenhengende områder som kan være aktuelle for vern. Spesielt gjelder dette produktiv naturskog i fjellnære områder og/eller naturskog i vanskelig tilgjengelig terreng som for en stor del er økonomiske nullområder.

Landbruksdepartementet mener at vern av økonomiske marginalområder ("nullområder") på foretakets grunn normalt vil kunne gjennomføres uten at det vil bli fremmet krav om økonomisk erstatning. Vern av skog som er økonomisk nyttbar må gis en økonomisk kompensasjon, da det i Statskogs formålsparagraf heter at "Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat". Dette gjenspeiles også i den utbyttepolitikken som gjelder for Statskog SF.

Statskog har startet arbeidet med å vurdere de skogbruksøkonomiske forhold i 60 til 70 områder som kan være aktuelle å stille til disposisjon for vern.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

13.14.3 Arronderingsmessig salg

Sammendrag

Statskog SF har på oppdrag fra Landbruksdepartementet utarbeidet en plan for arronderingsmessig salg av foretakets eiendommer. Det er ved utarbeidelse av planen tatt utgangspunkt i Stortingets forutsetninger for et slikt salg, beskrevet i Innst. S. nr. 150 (2001-2002). På bakgrunn av disse forutsetningene har Statskog foretatt presiseringer og definisjoner av forutsetningene for å få så konkrete kriterier som mulig. Med utgangspunkt i Statskogs totale eiendomsmasse og Stortingets forutsetninger, har eiendommene som foreslås solgt kommet fram ved at følgende forutsetninger virker ekskluderende:

• – Statsallmenninger

• – Samerettsutvalgets arbeidsområde

• – Eiendommer over ca. 3 000 daa

• – Eiendomskomplekser som utgjør en rasjonell driftsmessig enhet

• – Eiendommer som er helt eller delvis vernet

• – Eiendommer som har registrert verneverdier for barskogvern

• – Eiendommer som ligger inntil 5 km fra arealer registrert verneverdige i barskogvernsammenheng (makeskifte) samt konkrete eiendommer som er spilt inn i makeskiftesammenheng

Statskogs eiendommer fyller flere funksjoner. Enkelte av eiendommene som foreslås solgt kan være av betydning for friluftsliv og allmennhetens adgang til jakt og fiske. For enkelte eiendommer er det samarbeidsavtaler med lokale jeger- og fiskeforeninger eller avtaler om skytebaner. Eiendommene kan også ha andre heftelser som festekontrakter og arealleiekontrakter. Disse momentene er ikke vurdert ved utvelgelse av eiendommer som foreslås solgt.

Med de begrensninger som er gjort og de føringer som følger av Stortingets innstilling foreslår Landbruksdepartementet at Statskog SF selger 35 eiendommer med et samlet areal på ca. 35 000 daa.

Statskog SF selger årlig eiendommer for ca. 5 mill. kroner. Foretaket vil uavhengig av det arronderingsmessige salget fortsette å selge eiendommer.

Landbruksdepartementet tar sikte på å endre vedtektene og utvide Statskog SF sine fullmakter til å kjøpe og selge eiendommer slik at Statskog SF gis fullmakt til å selge innkjøpt eller opprinnelig statseiendom for inntil 30 mill. kroner, og utover dette selge eiendommer etter fjellovens § 13 annet og tredje ledd. Videre vil det bli foreslått at Statskog gis fullmakt til å kjøpe skogeiendommer for inntil 30 mill. kroner pr. år, samt at forslag om kjøp og salg av grunneiendommer ut over 30 mill. kroner skal forelegges Landbruksdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at Landbruksdepartementet tek sikte på å endra føresegnene og utvide Statskog SF sine fullmakter til å kjøpe og selge eigedomar for inntil 30 mill. kroner, og som ein konsekvens av dette fullmakt til å oppta lån med garanti i eigedomen.

Fleirtalet viser til forslag i Dokument nr. 8:71 (2001-2002) og sluttar seg til endringane i føresegnene som sikrar Statskog si rolle i høve til vern og makeskifte, sal av statleg skog- og utmarksareal, samt eigarskap og forvaltning i statsalmenningen mv.

13.14.4 Øvrig oppfølging

Sammendrag

Regjeringen har foreslått at det skal opprettes et nytt grunnforvaltningsorgan for det som i dag er statseid grunn i Finnmark, jf. Ot.prp. nr. 53 (2002-2003). Dette vil innebære at Statskog SF ikke lenger har oppgaver knyttet til forvaltningen i Finnmark, noe som vil få konsekvenser for både sysselsetting og økonomiske resultater i foretaket. Statskog SF vil på ordinær måte bli bedt om å tilpasse sin drift i henhold til den nye situasjonen.

Miljøverndepartementet legger opp til å overføre forvaltningen av storvilt på statsallmenningsgrunn fra Statskog SF til de lokale fjellstyrene.

Landbruksdepartementet vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) komme tilbake med en nærmere redegjørelse av de samlede konsekvensene for Statskog SF, og hvilke tiltak som må gjennomføres for å møte disse endringene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

13.15 Forenklet modell for finansieringen av matforvaltningen

13.15.1 Sammendrag

Bakgrunn

Gjeldende finansieringssystem knyttet til matforvaltningen omfatter om lag 45 gebyr- og avgiftsordninger som innkreves langs hele matproduksjonskjeden.

De samlede inntektene fra gebyrer og avgifter utgjør i 2003 om lag 590 mill. kroner, mens den samlede ressursbruken knyttet til oppgavene som vil inngå i Mattilsynet anslås til i størrelsesorden 1 000 mill. kroner. Inntektene fra avgifter og gebyrer tilsvarer således om lag 60 pst. av den samlede tilsynsvirksomheten. Hovedtyngden av inntektene fra disse ordningene kommer fra næringsmiddelavgift og kjøttkontrollavgift.

Dagens system er fragmentert og uoversiktlig, og vurderes som lite egnet til å understøtte målene om et enhetlig, samordnet og kostnadseffektivt tilsyn langs hele matproduksjonskjeden.

De tre matdepartementene har på denne bakgrunn vurdert målene og prinsippene for finansieringen av matforvaltningen slik at denne kan gjøres konsistent med de øvrige elementene i matforvaltningsreformen. En har i den forbindelse også vurdert bestemmelsen om gebyrer og avgifter i den nye matloven. De tre matdepartementene har lagt fram disse spørsmålene og et forslag til forenklet finansieringsmodell i et notat som har vært gjenstand for bred høring.

De tre matdepartementene legger nedenfor fram mål, prinsipper og hovedtilnærming for en forenklet finansieringsmodell med sikte på at Stortingets behandling kan danne grunnlag for arbeidet med statsbudsjettet for 2004 og arbeidet med å forberede forskrifter for de enkelte gebyr- og avgiftsordninger.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

De tre matdepartementene viser til at hørings­instansene i stor grad slutter seg til de mål og hovedprinsipper som ble framlagt i høringsnotatet, og vil legge disse til grunn for det videre arbeidet med utformingen av en forenklet finansieringsmodell.

Når det gjelder synspunktene som er fremholdt om habilitetsmessige forhold og insentiver, vil departementene understreke at finansieringsmodellen, herunder den framtidige modellen for budsjettering av matforvaltningens utgifter og inntekter på statsbudsjettet, skal utformes slik at den ikke virker bestemmende på tilsynets valg av prioriteringer. Dette er etter departementenes oppfatning viktig ut fra så vel habilitetsmessige som faglige og styringsmessige hensyn. Samtidig gir dette bedre forutsetninger for å gjennomføre de ønskede forenklinger. Det er departementenes oppfatning at disse hensynene, herunder hensynet til tilsynets habilitet, vil kunne ivaretas i den forenklede finansieringsmodellen.

De habilitetsmessige, faglige og styringsmessige hensynene vil imidlertid begrense muligheten for å benytte finansieringsmodellen som et virkemiddel for å stimulere tilsynsobjektene og forvaltningen til hhv. etterlevelse av regelverket og et kvalitativt godt og kostnadseffektivt tilsyn. Departementene vil innenfor hovedelementene i en forenklet modell likevel vurdere mulighetene for å gi slike insentiver gjennom utformingen av bestemmelsene for den enkelte gebyr- og avgiftsordning. Departementene antar imidlertid at slike insentiver først og fremst vil måtte etableres gjennom de virkemidler tilsynet får til disposisjon etter den nye matloven og gjennom de generelle prinsipper som er lagt til grunn for styring av statlige virksomheter.

I relasjon til de synspunkter som ble fremholdt i høringen knyttet til prinsippene for brukerfinansiering, vil departementene peke på at prinsippet om "bruker betaler" har vært et viktig utgangspunkt for å drøfte hovedelementene i en forenklet finansieringsmodell. Prinsippet gir dessuten en prinsipiell avklaring av hva som vil kunne være øvre grense for fastsettelse av gebyrer. Departementene vil innenfor denne prinsipielle rammen vurdere i hvilken grad en oppgave skal gebyrfinansieres. Departementene legger her til grunn at det skal være rimelig grad av samsvar mellom innsats i tilsynet og de kostnader som ulike produktgrupper påføres i form av gebyrer og avgifter. Dette er viktig for å unngå former for kryssubsidiering hvor innsats i tilsynet rettet mot én produktgruppe blir helt eller delvis finansiert med gebyrer og avgifter som systematisk og over tid belastes andre produktgrupper.

Dette er etter departementenes oppfatning ikke til hinder for at det bl.a. ut fra næringspolitiske hensyn kan åpnes opp for variasjoner i gebyr- og avgiftstrykket mellom produktgrupper.

Departementene har merket seg at mange hørings­instanser er kritiske til den avgrensning av oppgavene som er foreslått i forhold til bruk av gebyrer og avgifter. Departementene har som utgangspunkt for sin drøfting lagt vekt på at det skal være en logisk sammenheng mellom de oppgavene som matforvaltningen utfører og måten de finansieres på. Det er etter departementenes oppfatning derfor viktig at det foretas en prinsipiell avgrensning slik at bare de oppgavene som kan knyttes til brukere, dvs. pliktsubjektene, kan finansieres med bruk av gebyrer eller avgifter. Departementene vil her påpeke at næringene vil være tjent med at Mattilsynet kan ha en helhetlig tilnærming til sin virkemiddelbruk for å sikre et kvalitativt godt og kostnadseffektivt tilsyn med pliktsubjektene. Det er eksempelvis nær sammenheng mellom tilsynet som utføres og tilsynets kontroll- og overvåkingsvirksomhet, som i enkelte sammenhenger blir vurdert som et mer effektivt virkemiddel enn tradisjonelt tilsyn. Departementene mener på denne bakgrunn at de forslag til avgrensninger som er fremholdt av høringsinstanser i næringene, ikke gir et tilfredsstillende uttrykk for matforvaltningens brukerrettede virksomhet. Etter en samlet vurdering hvor en både har lagt vekt på prinsipielle og budsjettmessige forhold knyttet til ulike aktuelle avgrensningsalternativer, har departementene kommet til at den avgrensningen som ble lagt til grunn i høringsnotatet bør videreføres. Tilsyns- og kontrollbegrepet, slik det er beskrevet ovenfor, vil bli lagt til grunn for bestemmelsen om gebyr og avgifter i forslag til ny matlov.

Departementene har merket seg at det i høringen har framkommet få innvendinger til hovedelementene i forslaget til forenklet finansieringsmodell, og vil legge disse til grunn for det videre arbeidet med de enkelte ordninger. Departementene vil her peke på at høringsinstansene også vil ha anledning til å ha synspunkter på den mer detaljerte utforming i forbindelse med at departementene sender ut forslag til forskrifter for de enkelte gebyr- og avgiftsordningene. Departementene har ikke endelig vurdert spørsmålet om en gebyrordning for tilsyn og kontroll med vann, men mener prinsipielt at vann innenfor rammen av en ny matforvaltning ikke bør behandles på annen måte enn øvrige næringsmidler.

Forenklet finansieringsmodell vil først og fremst ha effekt gjennom en enklere og mer oversiktlig finansiering av matforvaltningen. Dette vil gi kostnadsbesparelser for så vel forvaltning som næring. I tillegg vil det forhold at ordninger etableres eller fjernes ha en direkte kostnadsmessig effekt for de aktører i matproduksjonen som disse gebyrene eller avgiftene kreves inn fra. Dette vil også kunne ha effekt i tilliggende ledd i kjeden avhengig av hvordan overveltningsmekanismene fungerer. Samtidig vil matforvaltnings­reformen gi effektiviseringsgevinster som over tid vil ha betydning for nivået på de enkelte gebyrene og avgiftene.

Forenklet finansieringsmodell vil som nevnt innebære færre ordninger, særlig i tidlige ledd i kjeden. Avvikling av ordninger vil kunne gi besparelser for næringsaktører i disse leddene på anslagsvis 50 mill. kroner. Med en provenynøytral gjennomføring må dette inntektsbortfallet dekkes inn med tilsvarende økte inntekter fra gebyrer og avgifter som kreves inn i senere ledd i kjeden. En viss omfordeling av gebyr- og avgiftstrykket vil derfor trolig finne sted. Hvilke økonomiske konsekvenser dette reelt sett vil ha for de ulike næringene og leddene, vil avhenge av hvordan overveltningsmekanismene fungerer i de ulike markedene.

13.15.2 Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i proposisjonen om forenklet modell for finansiering av matforvaltningen til orientering.

13.16 Framtidig organisering av laboratorietjenestene på matområdet

13.16.1 Sammendrag

Bakgrunn

Stortinget har gjennom behandlingen av St. prp. nr. 63 (2001-2002) og St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) tatt stilling til hovedprinsippene for den framtidige organiseringen av matforvaltningen og i den sammenheng også behandlet viktige forhold vedrørende framtidig organisering av laboratorietjenestene på matområdet.

I St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det foreslått at disse tjenestene skal organiseres uavhengig av Mattilsynet. I tillegg ble det sagt at staten, uavhengig av framtidig eierskap til tjenestene, skal ha et overordnet ansvar for å sikre at

• – tilsynet har tilfredsstillende tilgang på likeverdige laboratorietjenester over hele landet

• – tilsynsobjektene (næringene og kommunene) har nødvendig tilgang på analysekapasitet til å tilfredsstille kravene til dokumentasjon av sin internkontroll

• – kommunene har nødvendig tilgang på analysekapasitet til å gjennomføre sine oppgaver innenfor miljørettet helsevern

• – laboratorietjenestene har en infrastruktur som gjør at hensynet til geografisk nærhet mellom laboratorier og brukere blir tilbørlig ivaretatt

• – det til enhver tid finnes kompetanse og kapasitet til å utrede nye problemområder som måtte komme på matområdet og at det utvikles og implementeres ny metodikk etter hvert som behovet for dette utvik­ler seg

• – det finnes laboratorier med nødvendig kompetanse og uavhengighet til å forestå referansefunksjoner for den øvrige laboratorietjenesten

I tillegg ble det sagt at når det gjelder små kommuner med svakt næringsgrunnlag og begrensede muligheter til selvstendig etablering av tilfredsstillende infrastruktur for næringslivet, vil det være et statlig ansvar å sikre at næringsutøvere som er etablert i slike områder, har tilgang på laboratorietjenester til bruk i sin internkontroll.

Et flertall på Stortinget sluttet seg til disse prinsippene. Det ble dermed også klart at det personellet i de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene (KNT) som i dag hovedsakelig arbeider med laboratorieoppgaver, ikke automatisk skulle overføres til staten i forbindelse med opprettelsen av Mattilsynet.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) ble i tillegg følgende tre prinsipper for statens engasjement på laboratorieområdet presentert:

• – statens innsats på feltet skal rettes mot å sikre en tilfredsstillende måloppnåelse i forhold til de punktene som er skissert ovenfor,

• – statlig engasjement på eiersiden skal begrenses til de former for laboratorievirksomhet som av faglige eller økonomiske årsaker ikke kan ivaretas av andre aktører,

• – staten skal bidra til å sikre like konkurransevilkår for privat og offentlig tjenesteyting i laboratoriemarkedet.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) ble det videre gitt signal om at en var i ferd med å gjennomføre en nærmere utredning av visse spørsmål knyttet til organiseringen av laboratorietjenestene, og at en ville komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av våren 2003.

Landbruksdepartementet har nå, med utgangspunkt i de føringer Stortinget allerede har gitt for dette området, og i nært samarbeid med de andre matdepartementene Fiskeridepartementet og Helsedepartementet, sett nærmere på følgende forhold:

• – Omstillingsbehov for dagens laboratorier innenfor kommunesektoren.

• – Statens bruk av virkemidler for å styre utviklingen av laboratorietjenestene på matområdet i ønsket retning.

• – Særlige forhold knyttet til spørsmålet om nødvendig nærhet mellom laboratoriene, tilsynet, næringsutøverne og kommunene.

Landbruksdepartementet har benyttet Agenda Utredning og Utvikling AS til å foreta viktige deler av dette arbeidet. Agenda har ut fra et mandat fastsatt av departementet gjennomført kartlegging av dagens aktører i markedet, foretatt en vurdering av det framtidige behovet for laboratorieanalyser og gjennomført en scenarieanalyse av mulige utviklingstrekk i et framtidig marked basert på ulik bruk av statlige virkemidler. Agendas vurderinger og konklusjoner ble nedfelt i en egen rapport, "Laboratorietjenestene for Mattilsynet - fremtidig statlig politikk". Denne rapporten ble så sammen med departementenes foreløpige vurderinger av statens tilnærming til disse spørsmålene, sent på høring til relevante instanser. Samlet danner dette grunnlaget for de prinsipper matdepartementene vil legge til grunn for sin bruk av virkemidler på disse områdene.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

13.16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar det som står i proposisjonen om framtidig organisering av laboratorietjenestene på matområdet til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 225 (2001-2002) om at staten i forbindelse med omorganisering av Mattilsynet også må overta ansvaret for de laboratorier som i dag eies av kommunene og drives av det kommunale næringsmiddeltilsynet, med mindre dagens kommunale eiere selv ønsker å drive de ulike virksomhetene videre.

Disse medlemmer konstaterer at det ikke er flertall for dette, og vil understreke at staten derfor må ta et økonomisk hovedansvar for omstillingskostnadene i KNT-laboratoriene. Regjeringen legger til grunn at laboratorieansatte som blir overtallige skal ha like sterkt rettsvern som andre kommunalt ansatte, og at disse skal ha om lag samme vilkår for omstilling som ansatte som overføres til Mattilsynet. Etter disse medlemmers syn må det, på bakgrunn av kommunenes vanskelige økonomi, innebære at staten tar det økonomiske ansvaret for dette, og at de som blir overtallige i de kommunale laboratoriene gis fortrinnsrett til stillinger i Mattilsynet.

Når det ikke er flertall for at staten tilbyr overtakelse av de kommunale næringsmiddellaboratoriene, vil disse medlemmer understreke viktigheten av at Mattilsynet foretar innkjøp av laboratorietjenester med sikte på å skape et grunnlag for at flest mulig av dagens KNT-laboratorier kan drives videre, slik at det unngås en utvikling hvor laboratoriemarket utvikler seg i retning av et privat monopol.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er positiv til at laboratorietjenesten skal organiseres uavhengig av det nye Mattilsynet. Disse medlemmer er likevel kritisk til oppfatningen om at det offentlige skal redusere sin eierandel i laboratoriene, av flere årsaker. Både næringsliv, kommuner og mattilsyn vil ha stor nytte av en langsiktighet og forutsigbarhet i laboratorietjenestene, og at de er mest mulig lokalt forankret. Dette bygger på praktiske erfaringer fra privat laboratoriedrift andre steder, f.eks. Sverige. For det andre vil offentlig grunnfinansierte laboratorietjenester i større grad være en sikkerhet for uavhengighet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunnen understreke behovet for å videreutvikle kommunalt eide laboratorier, gjennom for eksempel kommunale foretak.

13.17 Tilskudd til beredskap i kornsektoren

Sammendrag

Det er i St.prp. nr. 1 (2002-2003) sagt at Landbruksdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med de bevilgningsmessige konsekvensene av avvikling av nåværende beredskapsordning i revidert nasjonalbudsjett. Det er beregnet at kostnadene til drift i oppsigelsestiden og avvikling av ordningen vil kunne gjennomføres innenfor den nåværende bevilgningen under kap. 1143 Statens landbruksforvaltning post 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.