11.1 Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet

11.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 900 post 1 med 1 mill. kroner, fra 149,025 til 148,025 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.1.2 Opprettelse av merinntektsfullmakt

Sammendrag

Det foreslås opprettet en fullmakt til å overskride kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet post 2 Ymse inntekter. Begrunnelsen for forslaget er at departementet trenger beredskap for å dekke økte administrative utgifter ved eventuell overtakelse av selskaper fra andre departementer og et økende antall klagebehandlinger til Klagenemnda for offentlige anskaffelser, jf. forslag til vedtak og omtale under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet post 2 Ymse inntekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om overskridelsesfullmakt under kap. 900 post 1 og merinntektsfullmakt under kap. 3900 post 2, jf. forslag til vedtak II nr. 4 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

11.1.3 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan ­­ over­føres

Sammendrag

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 900 post 21 med 1,5 mill. kroner, fra 25,5 til 24,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.2 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Sammendrag

Brønnøysundregistrene har i 2003 fullmakt fra Stortinget til å overskride bevilgningen under kap. 904 Brønnøysundregistrene post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904 Brønnøysundregistrene post 1 Gebyrinntekter, og post 2 Oppdragsinntekter og andre inntekter.

Nærings- og handelsdepartementet har i ettertid sett at inntektene under kap. 3904 post 1 ikke er av en slik karakter at de tilfredsstiller kravene til å overskride utgiftsbevilgningen mot merinntekt. Det forutsettes bl.a. at virksomheten selv bør kunne påvirke inntektene ved økt ressursinnsats. Inntektene under kap. 3904 post 1 er i stor grad tilknyttet tinglysingsgebyrer i Løs­øreregistret og registreringsgebyrer i Foretaksregisteret. I tillegg er Brønnøysundregistrene pålagt oppgaver som ikke genererer inntekter.

På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å overskride bevilgningen under kap. 904 post 1 innskrenkes til kun å gjelde mot tilsvarende merinntekt under kap. 3904 post 2, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til overskridelsesfullmakt under kap. 904 post 1 og merinntektsfullmakt under kap. 3904 post 2, jf. forslag II nr. 4 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

11.3 Kap. 906 Bergvesenet

Sammendrag

Nærings- og handelsdepartementet forslår en tilleggsbevilgning på 2,5 mill. kroner for å kunne fortsette tiltakene med å forbedre avrenningssituasjonen fra gruvene i Sulitjelma. Tiltakene er en oppfølging av pålegg fra Statens forurensningstilsyn (SFT).

Statens forurensningstilsyn ga i 1990 pålegg om at kobberinnholdet i vannet ikke skulle overstige 10 milligram pr. liter. Det ble iverksatt tiltak med en betydelig forbedring av avrenningen, hvilket bidro til gjenoppretting av fiske- og plantelivet i Langvann. Målinger for de senere årene har vist at kopperinnholdet i vannet igjen har oversteget SFTs grenseverdi. SFT har derfor krevd nye tiltak for å unngå en reversering av den positive miljøutviklingen i Langvann. Bergvesenet har lagt frem forslag til en tiltakspakke som SFT har gitt sin tilslutning til. Uten tilleggsbevilgning vil Bergvesenet bli nødt til å avbryte tiltakene, og tiden med forhøyet utslipp av metaller til Sulitjelmavassdraget vil bli forlenget.

Tilleggsbevilgningen skal brukes til å fortsette arbeidet med riving av gamle betongpropper og støping av nye propper for å lede vannet til særskilte dype gruveganger og dermed oppnå en renseeffekt.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 906 post 30 med 2,5 mill. kroner, fra 4,4 til 6,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.4 Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Sammendrag fra St.prp. nr. 65 (2002-2003)

I forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:21 (2002-2003) vedtok Stortinget å be Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2003 komme tilbake med en utvidelse av nettolønnsordningen til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret med virkning fra 1. juli 2003.

Budsjettforliket med Fremskrittspartiet høsten 2002 omfatter bl.a. refusjons- og nettolønnsordningen. Regjeringen vil holde fast ved denne avtalen. Bevilgningen til refusjons- og nettolønnsordningen er i henhold til avtalen 570 mill. kroner for 2003.

Stortinget har vedtatt en refusjonsordning til rederiene for å sikre sysselsettingen av norske sjøfolk på skip i NOR og NIS. Refusjonen utdeles etter søknad og fordeles på 6 terminer. For hver termin vil det bli foretatt en utbetaling på 9,3 pst. eller 12 pst. av refusjonsberettiget brutto lønn. Lasteskip, passasjerskip og slepebåter som ikke driver i petroleumsvirksomhet vil motta 12 pst. refusjon. Slepebåter og andre spesialskip i petroleumsvirksomhet, samt brønnbåter, vil motta 9,3 pst. refusjon. Det totale antall refusjonsberettigede sjøfolk fordeler seg om lag likt mellom de to refusjonssatsene. Videre gis en tilleggsrefusjon for enkelte opplæringsstillinger. Stortinget har også vedtatt en ordning med full refusjon for fergerederier i NOR i utenriksfart.

Dersom man ønsker å anvende disse midlene på annen måte, vil det eksempelvis kunne etableres en lik refusjonssats for alle fartøyskategorier. Innen budsjettrammen på 570 mill. kroner vil det kunne gis en felles refusjonssats på i overkant av 19 pst. for alle fartøyskategoriene som omfattes av ordningene i dag. Alternativt vil satsen kunne heves til i overkant av 23 pst. dersom passasjerbesetningen på fergerederiene i utenriksfart (NOR) holdes utenfor.

Dersom det etableres lik refusjonssats for alle fartøys­kategorier som er omfattet av dagens refusjonsordninger og en i tillegg inkluderer bøyelasterne, vil dette gi en felles refusjonssats på om lag 17 pst.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75 (2002-2003)

Det er bevilget 570 mill. kroner til refusjonsordninger for norske sjøfolk, fordelt med 270 mill. kroner til lønnsrefusjon for fartøytypene lasteskip, passasjerskip og slepebåter (12 pst. refusjonssats) og petroleumsfartøy (9,3 pst. refusjonssats), og 300 mill. kroner i refusjon av nettolønn til fergerederier i utenriksfart i NOR. Bevilgningene er gitt som overslagsbevilgninger.

Grunnlaget for beregningene var usikkert for alle de refusjonsberettigede fartøytypene, særlig for fergerederiene hvor nettolønnsrefusjonen først ble innført i andre halvår 2002. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til refusjonsutbetalingene i 2003, men ut fra de siste utbetalingsrapportene kan det anslås et mindreforbruk på om lag 65 mill. kroner i forhold til bevilgningene på 570 mill. kroner. Innsparingen fordeler seg med 35 mill. kroner på de ordinære refusjonsordningene under post 70, og 30 mill. kroner på nettolønnsrefusjon til fergerederiene under post 71. Det understrekes at de reviderte anslagene er usikre, og det tas forbehold om at det kan bli nødvendig å fremme nye forslag om endring av bevilgningene i høstsesjonen.

På dette grunnlag fremmes forslag om å redusere bevilgningen under kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, med 35 mill. kroner, fra 270 til 235 mill. kroner. Videre foreslås bevilgningen under samme kapittel post 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning, redusert med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Post 70 Tilskudd

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til handsaminga av Dokument nr. 8:21 (2002-2003). Her vart følgjande forslag frå Sosialistisk Venstreparti vedtatt:

"Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett 2003 komme tilbake med en utvidelse av nettolønnsordninga til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret med virkning fra 1. juli 2003.

Stortinget ber Regjeringa utarbeide regler hvor det stilles krav om et visst antall lærlingeplasser for norske sjøfolk på skip som kommer inn under nettolønnsordninga. Dette skal sikre i snitt 2 lærlinger per skip som er omfatta av nettolønnsordninga.

Stortinget ber Regjeringa opprette et fond, for eksempel etter svensk modell, som skal gå til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene, spesielt retta mot opplæring til sjøs. Fondet disponeres i samråd med de berørte rederiene og de ansattes organisasjoner. Fondet finansieres ved innbetaling av kr 470 per måned per sysselsatt på alle norske skip som er omfatta av nettolønnsordninga.

Stortinget ber Regjeringa knytte krav om positiv næringsutvikling (f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen) til alle skip under nettolønnsordninga.

Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med forslag til konkretiserte vilkår i samsvar med ovennevnte i Revidert nasjonalbudsjett 2003."

Fleirtaletvil peike på at dette vedtaket var viktig i høve å vri støtta til reiarlaga frå reine subsidiar til næringsutvikling og tiltak for kompetanseheving. fleirtalet registrerer at Regjeringa ikkje følgjer opp dette vedtaket i Revidert nasjonalbudsjett 2003. For fleirtalet står vedtaket om å fylle nettolønsordninga med eit næringspolitisk innhald ved lag.

Fleirtallet vil derfor løyve 120 mill. kroner til nettolønnsordninga for sjøfolk i NOR, ein auke på 150 mill. kroner under post 72 og ein reduksjon på 30 mill. kroner under post 70. Fleirtallet viser til forslag under post 72.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen selv understreker at de reviderte anslagene er usikre. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette gå mot å redusere bevilgningen under post 70 med 35 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til vedtak i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:21 (2002-2003) hvor et flertall vedtok at nettolønnsordningen skal utvides til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret fra 1. juli 2003. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er viktig at dette vedtaket gjennomføres og stiller seg undrende til at Regjeringen velger å ikke følge opp Stortingets vedtak i denne saken. Disse medlemmer viser til at offshoreflåten har hatt tillit til at vedtaket skal gjennomføres og har lagt opp sin forretningsdrift i tråd med dette vedtaket. Dersom vedtaket ikke følges opp frykter disse medlemmer at store deler av offshoreflåten flagges ut.

Disse medlemmerminner også om nødvendigheten av å opprettholde og gjennomføre Stortingets vedtak av den 27. februar 2003, om utvidelse av rederiskatteordningen/nettolønnsordningen og innføring av kompetansefremmende tiltak som for eksempel en lærlingordning på norske skip som deltar i ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener de nåværende refusjonsordningene er utilstrekkelige for å gi de maritime næringene i Norge konkurransemessige betingelser overfor andre skipsfartsnasjoner som vi konkurrerer med.

Dette medlem mener at en allmenn ordning med nettolønn i Norge vil medføre en betydelig utjevning av det misforhold i rammebetingelser som de maritime næringene har her i landet i forhold til andre sjøfartsnasjoner. På denne bakgrunnen har dette medlem fremmet forslag om å frita inntekt som er vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt om bord i skip, jf. Innst. O. nr. 122 (2002-2003). Forslaget om en generell nettolønnsordning gir rederiene og mannskapene besparelser og lettelser som er betydelig større enn de ulike ordningene med refusjon som er foreslått i denne innstillingen.

Med denne nettolønnsordningen, som dette medlem har foreslått, vil det ikke være behov for refusjon av lønnskostnader og sosiale kostnader, da man ikke vil betale skatt av lønningene og heller ikke arbeidsgiveravgift.

Dette medlem vil gi uttrykk for at det subsidiært vil støtte en utvidet refusjonsordning. Det vises til flertallets framlegg til bevilgninger under post 70 og ny post 72 i denne innstillingen.

Post 71 Tilskudd til fergerederiene i utenriksfart, NOR

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 909 post 71 med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at Regjeringen selv understreker at de reviderte anslagene er usikre. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette gå imot å redusere bevilgningen under post 71 med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til merknad under post 70 og viser videre til at dette medlem har foreslått at man ikke skal betale skatter og avgifter på lønninger utbetalt i forbindelse med arbeid om bord på skip, uavhengig av skipstype og om skipet er registrert i NIS eller NOR. Med denne ordningen vil det ikke være behov for refusjonsordninger.

Dette medlem går imot å redusere bevilgningen under post 71 med 30 mill. kroner.

Ny post 72 Tilskudd til offshorefartøyer i NOR

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til sine merknader under post 70.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

11.5 Kap. 920 Norges forskningsråd

Sammendrag fra St.prp. nr. 65

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningene til Norges forskningsråd med 53,5 mill. kroner. Det forutsettes en nærmere dialog med Norges forskningsråd om omdisponering av midler i forhold til føringer gitt i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 920 post 50 med 53,5 mill. kroner, fra 844,535 til 791,035 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75

Regjeringen har i St.prp. nr. 65 (2002-2003) lagt fram forslag om å redusere bevilgningen til Norges forskningsråd med 53,5 mill. kroner. På bakgrunn av at en del prosjekter erfaringsmessig ikke blir realisert, har Forskningsrådet gitt tilsagn som samlet går noe ut over de bevilgningsmessige rammer som er gitt for 2003. I følge Forskningsrådet gjenstår bare 19 mill. kroner av årets bevilgning. Den foreslåtte reduksjonen i årets bevilgning er dermed blitt vanskeligere å gjennomføre enn tidligere forutsatt. På den bakgrunn foreslås det å øke tilsagnsfullmakten for 2003 med 30 mill. kroner fra 172,5 til 202,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak II. Nærings- og handelsdepartementet legger opp til å foreta en gjennomgang av Forskningsrådets tilsagnspraksis i samråd med Forskningsrådet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

Komiteens merknader

Forslag om bevilgning

Komiteen går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 920 post 50 med 53,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, registrerer at Regjeringen velger å kutte bevilgningene til Norges forskningsråd med 53,5 mill. kroner. Flertallet registrerer at Regjeringens begrunnelse for dette kuttet er "behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet". Flertallet er skeptisk til at forskning på denne måten blir en salderingspost uten videre begrunnelse. Flertallet vil spesielt vise til Stortingets tidligere vedtak om at norsk forskning skal opp på OECD-snittet innen 2005, og at dette krever en betydelig merinnsats i forhold til i dag. Kuttet som her er foreslått trekker i feil retning.

Flertallet vil spesielt peke på at Regjeringen ikke har avklart hvor pengene skal tas fra. Flertallet erfarer imidlertid at kuttet innebærer en fare for at inngåtte forskningskontrakter må brytes. Dette vil i så fall være stikk i strid med målet om stabile rammevilkår for næringslivet. Flertallet vil på denne bakgrunn gå imot det foreslåtte kuttet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkepart og Venstre har funnet rom for å øke bevilgningen til kap. 920 post 50 med 53,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den målsetningen som er fastlagt for den norske forskningen. Det mangler fortsatt mye for å nå målsetningen om å trappe opp bevilgningene til forskning til gjennomsnittelig OECD-nivå innen 2005. Satsing på forskning er slik disse medlemmer ser det avgjørende for at Norge skal ha noe å leve av etter at oljeinntektene tar slutt. På bakgrunn av dette går disse medlemmer imot Regjeringens forslag.

Tilsagnsfullmakt

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til tilsagnsfullmakt, jf. forslag VIII nr. 3 under kap. 23 komiteens tilråding.

11.6 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og ­utviklingsprogrammer

11.6.1 Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 924 post 70 med 1 mill. kroner, fra 25,5 til 24,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går mot Regjeringens forslag.

11.6.2 Post 71 EUs rammeprogram for forskning og teknologi, kan overføres

Sammendrag fra St.prp. nr. 65 (2002-2003)

Det er bevilget 310 mill. kroner til dekning av norsk kontingent til disse programmene i 2003. Som det går fram av omtalen i Nærings- og handelsdepartementets budsjett­proposisjon for 2003, er det innført et revidert budsjetteringssystem for kontingent til disse programmene fra og med 2003 for å få bedre samsvar mellom de årlige bevilgningene over kap. 924 post 71 og innbetalingen av kontingent. Det ble lagt til grunn at kontingenten ville bli ca. 500 mill. kroner og at 190 mill. kroner av dette kunne dekkes av akkumulerte overførte midler fra tidligere års bevilgninger.

Utbetalingene til EUs rammeprogram i 2003 vil bli lavere enn tidligere anslått. Det anslås at utbetalingene vil bli om lag 40 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2003. Dette innebærer forskyvning av noe av kontingentinnbetalingene til programmene til seinere år.

I lys av dette foreslås bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning og teknologi under kap. 924 post 71 redusert med 40 mill. kroner, fra 310 mill. kroner til 270 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75 (2002-2003)

Det vises til omtale i St.prp. nr. 65 (2002-2003), der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning med 40 mill. kroner for 2003. Der ble det anslått at de totale utbetalingene ville bli om lag 460 mill. kroner og ikke om lag 500 mill. kroner, som lagt til grunn i saldert budsjett 2003. I St.prp. nr. 65 ble det foreslått at 270 mill. kroner av kontingenten skal dekkes av bevilgningen for 2003 og det resterende av overførte midler fra tidligere års bevilgninger. Det ble overført om lag 200 mill. kroner fra 2002 til 2003, slik at det var en relativt betydelig sikkerhetsmargin i bevilgningsanslaget. Nye beregninger tilsier nå at utbetalingene vil bli i underkant av 450 mill. kroner. På dette grunnlag foreslås bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning og teknologi under kap. 924 post 71 redusert med ytterligere 23 mill. kroner, dvs. med til sammen 63 mill. kroner fra 310 mill. kroner i saldert budsjett til 247 mill. kroner. Restbeløpet av den anslåtte kontingenten dekkes av de overførte midlene fra 2002.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 11.6.2

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene under kap. 924 post 71 med i alt 63 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

11.7 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Sammendrag

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 950 post 21 med 1,5 mill. kroner, fra 12,5 til 11,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går mot Regjeringens forslag.

11.8 Kap. 959 (Nytt) Moxy Trucks AS

Sammendrag

I brev av 19. april 2001 ga Nærings- og handelsdepartementet, på vegne av staten og i medhold av Stortingets vedtak av 5. april 2001, en garantierklæring til Den norske Bank (DnB) pålydende 30 mill. kroner som sikkerhet for driftskreditt gitt til Moxy Trucks AS, jf. St.prp. nr. 46 Moxy Trucks AS - egenkapitaltilførsel, og Innst. S. nr. 192 (2000-2001).

I proposisjonen framgår det blant annet:

"De største kreditorene til Moxy Trucks i dag er SND og DnB. SNDs låneengasjement beløp seg til ca. 62 mill. kroner ved utgangen av 2000. Hos DnB har Moxy Trucks en fast driftskreditt på 60 mill. kroner, sikret med pant i kundefordringer og varelager. Videre har DnB ydet Moxy Trucks en tilleggskreditt på 30 mill. kroner, som er sikret med tidsbegrenset garanti fra det tidligere morselskapet A/S Olivin."

Garantien utløp 31. desember 2001. Det framgår av erklæringen at det er en forutsetning at kassakreditten sikres med pant i selskapets varelager og fordringer.

Nærings- og handelsdepartementet har ved brev av 11. april 2002 til DnB forlenget garantien i medhold av Stortingets vedtak av 28. februar 2002, jf. Innst. S. nr. 90 (2001-2002). Garantien utløp 31. desember 2002.

Av DnBs brev av 24. desember 2002 til NHD framgår at den del av driftskreditten som omfattes av statsgarantien, er konvertert til et separat lån pålydende 30 mill. kroner. I brevet gjør DnB ansvar under garantien gjeldende overfor staten med et beløp på 30 mill. kroner med tillegg av renter.

Ved kjennelse av Romsdal tingsrett den 11. februar 2003 ble det etter begjæring av debitor åpnet konkurs i Moxy Trucks AS. På grunnlag av et tilbud av 2. mars 2003 ble det den 5. mars 2003 inngått avtale mellom The Thomson-Group og konkursboet til Moxy Trucks AS om salg av konkursboets eiendeler. Panthaverne, DnB, SND og Sparebanken Møre samtykket til salget. Nærings- og handels­departementet hadde som garantist ingen merknader til salget.

På grunnlag av ovenstående er boets faste eiendom med driftstilbehør, varelager, fordringer og aksjer solgt for til sammen 100,1 mill. kroner. Boets eiendeler er realisert med en dekning til pantekreditorene på 100 mill. kroner. Dette innebærer at DnB får dekket 48,5 mill. kroner.

Ifølge en foreløpig innberetning til Romsdal tingrett fra bostyrer av 17. mars 2003 framgår det at DnB antas å ha et pantesikret krav i boet på 83 mill. kroner. Videre framgår det av DnBs krav at de dårligste prioriterte 30 mill. kroner i tillegg er sikret ved en garanti fra Nærings- og handelsdepartementet.

Statens garanti er begrenset til 30 mill. kroner. Hvor stort beløp garantien blir effektiv for, vil være avhengig av ytterligere dokumentasjon fra DnB. Kravet vil bli vurdert av Regjeringsadvokaten. Nærings- og handelsdepartementet har meldt fordringen på 30 mill. kroner i konkursboet. Det framgår av den foreløpige innberetningen fra bostyrer at det antas ikke å bli midler i boet til dekning av dividende til prioriterte krav av andre klasse eller uprioriterte krav.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å bevilge 30 mill. kroner under nytt kap. 959 Moxy Trucks AS post 70 Tilskudd til avskriving av garantiansvar. Det faktiske beløp som kommer til utbetalig vil først bli klart når bobehandlingen er avsluttet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner under nytt kap. 959 post 70.

11.9 Kap. 2420 Statens nærings- og distrikts­­­-ut­viklingsfond

11.9.1 Post 56 Tapsfond, distriktsrettet ordning, ­ og post 96 Lån til distriktsrettet ordning

Sammendrag

I henhold til Stortinget anmodningsvedtak nr. 431 av 18. juni 2002 ble det på inneværende års statsbudsjett bevilget 75 mill. kroner i tapsfond og 500 mill. kroner i lånemidler til en distriktsrettet ordning under SND, jf. St.prp. nr. 1 og Innst. S. nr. 8 (2002-2003). Dette er en låneordning med formål å delfinansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter i distriktene. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) signaliserte Regjeringen at den i oppfølgingen av anmodningsvedtaket ville vurdere å supplere låneordningen med en såkornordning, eventuelt med andre ordninger som kan sikre kapital til bedrifter i en tidlig fase. Ut fra dagens situasjon i norsk økonomi og for å øke tilgangen på risikovillig kapital til såkornbedrifter i distriktene, både etablerte og nystartede, foreslår regjeringen å supplere låneordningen med en såkornordning. Innenfor denne vil det bli etablert fire regionale såkornfond. Fondene organiseres etter dagens modell for såkornkapital-ordningen med statlige ansvarlige lån til fondene og private eiere.

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner til tapsfond (post 56) og 400 mill. kroner i lån (post 96).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2420 postene 56 og 96.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke at det skal opprettes flere distriktsrettede låne- og tilskuddsordninger. Dersom flere offentlige programmer av denne art skal opprettes så skal det være landsdekkende ordninger som kan bidra med såkornkapital til hele det norske næringsliv uavhengig av hvor i landet bedriftene er lokalisert. Disse medlemmer vil påpeke at det er mangel på slike ordninger og at SNDs virkemiddelapparat i dag er for distriktsrettet orientert.

På bakgrunn av dette vil derfor disse medlemmer stemme imot Regjeringens forslag under kap. 2420 postene 56 og 96.

Disse medlemmer viser imidlertid til Fremskrittspartiets forslag i Innst. S. nr. 283 (2002-2003) der det blant annet foreslås 1 mrd. kroner til en landsdekkende såkornordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til næringskomiteens behandling av virkemiddelmeldinga, St.prp. nr. 51 (2002-2003). Dette medlem viser til at Senterpartiet vil arbeide for en nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger til rette for å videreutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap. Dette innebærer at prinsippet om næringsnøytralitet må vike til fordel for satsing på klart definerte områder, som for eksempel marine næringer, skipsfart, verftsindustri, energi, olje og gass, reiseliv, matproduksjon, treforedling og IKT.

Et av de viktigste redskapene i Senterpartiets næringspolitiske verktøykasse er å avsette 20 mrd. kroner i kapitalbase til regionale næringsfond som forvaltes i et samarbeid mellom fylkeskommune og SND. Det forutsettes etablert et samarbeid på landsdelsnivå som også inkluderer næringsaktører og private investorer.

God tilgang på kapital og en befolkning med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste er noen av landets fremste fortrinn i forhold til de fleste andre land. Dette medlem mener derfor at vi blant annet må etablere et nytt landsdekkende såkornfond for å sikre bedre tilgang på risikovillig kapital. Samtidig er det viktig å utvide mulighetene for venturekapital, ved at bevilgningen til det statlige investeringsselskapet Argentum økes. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil komme tilbake til forslag på disse punktene ved behandlingen av høstens statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at NHO mener at det er positivt med nye såkornfond. Det er nødvendig å stimulere markedet for privat kapital og kompetanse til nyskapning gjennom å utvide såkornordningen, situasjonen på kapitalmarkedene krever det. For NHO er det viktig at de regionale enhetene ikke er for opptatt av geografiske grenser, men støtter prosjekter med størst potensial for verdiskapning.

Videre anbefaler NHO økt satsning på utviklingstiltak i bedriftene gjennom ordninger med IFU- og OFU-kontrakter. Ordningene utløser investeringer og gir innovasjon i kunnskapsbaserte virksomheter, enten de er i etableringsfasten eller en vekstfase. Det er bevilget 100 mill. kroner for ordningen i inneværende år. Etterspørselen ligger normalt langt over denne rammen. NHO anbefaler en økning på om lag 50 mill. kroner.

Biomarint forum, som arbeider med å bygge ut en globalt konkurransedyktig biomarin næring med basis i norske råvarer, norsk produksjon og kompetanse, mener denne næringen har det største utviklingspotensiale i Norge.

Næringens utfordring er mangelen på finansiell styrke og evne til å skape levedyktige bedrifter på grunnlag av næringens forskningskompetanse. Investeringer i grunderprosjekter er risikofylt og dermed er tilgangen på risikokapital en flaskehals. Da såkornordningen ble etablert i 1998 valgte myndighetene å gå inn med en risikoavlastning for å gjøre det mer attraktivt for private investorer å investere i såkornprosjekter.

Selv om Biomarint forum ser positivt på Regjeringens forslag om å utvide ordningen med 400 mill. kroner fordelt på fire regionale fond, mener de samtidig det er nødvendig at erfaringene fra de nåværende såkornfondene gjennomgås før det treffes endelig vedtak:

• – Det landsdekkende såkornfondet START-fondet - er allerede fullinvestert. Mangelen på tilgjengelig privat kapital har imidlertid medført at noen av de regionale fondene har hatt problemer med å utnytte ordningen.

• – Kravene til profesjonalitet i det enkelte fond må styrkes. Særlig gjelder det de mindre fondene som ikke har ressurser til å hente inn nødvendig kompetanse til administrasjon av fondene.

• – Erfaringene viser at et såkornfond må regne med å følge opp et engasjement i 7-10 år før de kan regne med å få realisert investeringen. START-fondets erfaring er at de har måttet tilføre mer kapital i enkeltprosjekter enn det som ble lagt til grunn ved etableringen av fondet. Opprinnelig var grensen satt til 15 mill. kroner pr. prosjekt, mens det i praksis har vært nødvendig å gå inn med opp til det dobbelte beløp. Bio-relaterte prosjekter krever gjerne langt mer kapital enn IKT-prosjekter. Det viser at det enkelte fond også må ha penger nok til å foreta flere oppfølgingsinvesteringer, noe som innebærer at størrelsen på det enkelte fond må økes. Minimumsstørrelsen bør være 300 mill. kroner.

• – Ordningen med fem regionale fond og et landsdekkende fond er således ikke optimal. Skjevhetene blir mer åpenbare ved regjeringens forslag med å tilføre mer kapital til de regionale fondene som har problemer med å skaffe privat kapital, mens START-fondet, som må ha etablert et nytt fond for å kunne videreføre sine investeringer, ikke er tiltenkt noe. Problemet kan løses ved et tettere samspill mellom det landsdekkende START-fondet og de regionale fondene. Dette vil øke tilgangen på prosjekter og tilgangen på kompetent kapital og prosjektkompetanse. Det foreslås derfor at såkornordningen utvides med 600 mill. kroner for 2003 til en landsdekkende ordning med et tilhørende tapsfond på 150 mill. kroner.

Norsk Venturekapitalforening er en landsdekkende forening for ventureselskaper i Norge, har 42 investerende medlemmer som forvalter ca. 20 mrd. kroner, herunder de fleste av landets såkornfond, og venturefondene med tidligfasefokus, med også større miljøer som SND-invest og Argentum.

Felles for de bedrifter det investeres i er at de er basert på solid teknologi utviklet av norske FoU-miljøer, at de har stort internasjonalt markedspotensiale.

Foreningen mener det er svært lite såkornkapital tilgjengelig for norske oppstartsselskaper. De mener behovet ligger nærmere 1 mrd. kroner, enn de 400 mill. kroner som Regjeringen har foreslått.

De mener det er nødvendig med en statlig satsning i hele landet og opptatt av at bevilgningene skal gi maksimal effekt med hensyn på etablering av sterke, levedyktige vekstbedrifter. Derfor er det nødvendig at midlene forvaltes av miljøer som kan gjøre en god jobb for bedriftene, at statens kapital kan matches med privat egenkapital slik at total tilgjengelig kapital blir betydelig og at man sikrer tiltrekkelig såkornkapital og kompetanse i nærhet til FoU-miljøene i hele Norge. De foreslår derfor at:

• – Såkornmidlene forvaltes av en kompetent liten gruppe, og fordeles til egenkapitalmiljøer som tilfredsstiller spesifikke kvalitetskrav.

• – Såkornordningen må innebære reell risikoavlastning slik at man lykkes i å få med private investorer og dermed oppnår tilstrekkelig størrelse på fondene.

• – Kapitalen bør tildeles regionale og nasjonale egenkapitalmiljøer slik at ledende FoU-miljøer i hele landet kan få tilgang på såkornkapital og utviklingskompetanse.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at finansieringen av distriktsmilliarden er på plass. Disse medlemmer understreker at det er av grunnleggende viktighet at midlene får en innretning som gjør at de ikke konkurrerer med private investorer og långivere, men at de samtidig stimulerer til lønnsom utvikling av gode prosjekter i distriktene. Midlene skal derfor innrettes mot de mest næringssvake områdene. ABC-områdene danner et godt utgangspunkt for et slikt nedslagsfelt.

Disse medlemmer registrerer at det til sammen er satt av et tapsfond på 175 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at 500 mill. kroner skal gis i betinga lån, mens 400 mill. kroner gis som betinga tilskudd.

Disse medlemmer mener at det bør tas sikte på å øke fondet til 3-5 mrd. kroner i løpet av stortingsperioden.

11.9.2 Post 72 Tilskudd til dekning av tap på ­risikolån

Sammendrag

For 2003 er det bevilget 5 mill. kroner under kap. 2420 post 72 til å dekke underskudd på SNDs risikolåneordning i 2002. Det vises til nærmere omtale under posten i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2003. Regnskapet viser at det faktiske underskuddet for 2002 ble på kr 2 558 274,16. På dette grunnlag foreslås bevilgningen redusert med 2,4 mill. kroner, fra 5,0 til 2,6 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.10 Kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

11.10.1 Post 2 Ymse inntekter

Sammendrag

Under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 1 Driftsutgifter, er det redegjort for forslag om å opprette en merinntektsfullmakt for Nærings- og handelsdepartementet, jf. forslag til vedtak. I den anledning foreslås det visse endringer i postinndelingen under kap. 3900 Nærings- og handels­departementet. Inntektene fra salg av tungtvann til Institutt for energiteknikk (IFE) foreslås skilt ut fra post 2 Ymse inntekter, og i stedet budsjettert under ny post 3 Salgsinntekter.

For 2003 er det bevilget 1,5 mill. kroner under post 2 Ymse inntekter, hvorav 1,45 mill. kroner er knyttet til salg av tungtvann. Nærings- og handelsdepartementet foreslår at bevilgningen under post 2 Ymse inntekter, reduseres med 1,45 mill. kroner. Samtidig foreslås tilsvarende beløp bevilget under ny post 3 Salgsinntekter, jf. nedenfor. Post 2 vil etter det omfatte bl.a. bidrag for eventuelle overtakelser av eierandeler i selskaper fra andre departementer og gebyrinntekter knyttet til Klagenemda for offentlige anskaffelser.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3900 post 2 med kr 1 450 000, fra kr 1 500 000 til kr 50 000 på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3900 post 2.

11.10.2 Post 3 (Ny) Salgsinntekter

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 1 Driftsutgifter og kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet post 2 Ymse inntekter.

På denne bakgrunn fremmes forslag om å bevilge 1,45 mill. kroner under ny post 3 Salgsinntekter på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.11 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

11.11.1 Post 2 Oppdragsinntekter og andre ­inntekter

Sammendrag

Det vises til nærmere omtale under kap. 904.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 11.2.

11.12 Kap. 3928 (Nytt) FoU-prosjekter i næringslivets regi

Sammendrag

Det gjenstår 8,5 mill. kroner av bevilgning for 2001 til den nå avviklede tilskudds­ordningen for FoU-prosjekter i næringslivets regi. Det foreslås derfor å tilbakeføre restbeløpet til statskassa. På denne bakgrunn fremmes det forslag om å bevilge 8,5 mill. kroner under nytt kap. 3928 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.13 Kap. 5320 Statens nærings- og distrikts­- ­ut­viklingsfond

Sammendrag

Bevilgninger til Statens nærings- og distriktsutvik­lingsfonds (SNDs) innovasjons­ordning post 52, overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420 post 55 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at den del av bevilgningen for ett år som ikke er bundet opp i tilsagn ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassa påfølgende år når endelig tilsagnsoversikt foreligger. Likeledes skal de tilsagn om lån, garantier og tilskudd som ikke er utbetalt innen utgangen av det tredje året etter at tilsagnet er gitt, annulleres og midlene tilbakeføres til statskassa.

Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 2003. Den faktiske tilbakeføringen ble i overkant av 19,6 mill. kroner, dvs. 14,6 mill. kroner høyere enn budsjettert. Inntektsbevilgningen foreslås dermed økt med 14,6 mill. kroner, fra 5,0 til 19,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 5320 post 52 med 14,6 mill. kroner.

11.14 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for ­Eksportkreditt

11.14.1 Post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Sammendrag

Det er budsjettert med en tilbakeføring av tilskudd til risikoavsetningsfond på 5 mill. kroner i 2003. Tilsagnsoversikt pr. 31. desember 2002 viser at det kan trekkes inn til sammen 94,7 mill. kroner knyttet til den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen for 2002 som ikke var bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året, og midler fra tidligere årganger knyttet til garantitilsagn som var blitt annullert. På dette grunnlag foreslås bevilgningen for 2003 økt med 89,7 mill. kroner, fra 5,0 til 94,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.15 Kap. 5609 Renter og provisjoner fra selskaper under NHDs forvaltning

11.15.1 Post 72 Garantiprovisjon, Statkraft SF

Sammendrag

Ved behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2002, ble det vedtatt å innføre en garantipremie for statsforetakenes langsiktige låneopptak. Som en foreløpig ordning ble det gitt et påslag på 0,6 pst. på eksisterende låneportefølje og på nye lån med løpetid inntil 7 år. På nye lån med løpetid over 7 år ble det innført en garantipremie på 1 pst.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det vedtatt at systemet skulle videreføres inntil videre. Ut fra eksisterende låneportefølje og forventet lånevekst i 2002 og 2003 ble provenyinntektene for 2003 anslått til 220 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at systemet for beregning av garantipremie endres. Det foreslås at garantipremie beregnes for hvert enkelt låneopptak foretatt til og med 31.12.02, slik at premien tilsvarer den fordelen selskapet har av at gjelden er underlagt statsgaranti i henhold til lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak (statsforetaksloven). Dette medfører at premien beregnes markedsmessig ut fra hva de enkelte lånene ville ha kostet selskapet dersom gjelden ikke var underlagt statsgaranti på de tidspunkt lånene ble tatt opp.

Forslaget er en følge av endringene i statsforetaksloven som trådte i kraft 1. januar 2003. I endringslovens overgangsregler er det vedtatt at staten opprettholder sitt garantiansvar for låneforpliktelser pådratt fram til utgangen av 2002, og at statsforetakene skal betale en årlig provisjon for de fordeler de statsgaranterte lånene gir. Fordelen som ble oppnådd for hvert enkelt lån er beregnet av uavhengige rådgivere og viser store individuelle forskjeller alt etter tidspunktet for låneopptak. For å kompensere for en viss usikkerhet i beregningen foreslår Regjeringen å sette satsen for det enkelte lån 10 pst. høyere enn beregningsresultatet. Det øker den gjennomsnittlige satsen fra 0,62 pst. til 0,68 pst. Økningen i forhold til tidligere beregnede satser er knyttet til de store låneopptakene Statkraft SF gjennomførte høsten 2002, og hvor det ble oppnådd store fordeler av statsgarantien. Dette kompenseres gjennom endringene som her foreslås, og hvor garantipremien settes for det enkelte lån.

På denne bakgrunn fremmes forslag om å øke bevilgningen under kap. 5609 post 72 med 55 mill. kroner, fra 220 til 275 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5609 post 72.

11.15.2 Post 81 Renter, Statkraft SF

Sammendrag

Rente­fastsettelsen av serielånet fra staten til Statkraft foretas med utgangspunkt i eksisterende stats­papirer. Høsten 2002 ble det foretatt en renteendring på serielånet for perioden 2002-06. Dette medførte at renteinntektene fra lånet til Statkraft SF ble redusert med om lag 4,8 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2003. Det foreslås også å korrigere for en renteberegningsfeil, som med­førte at Statkraft SF innbetalte om lag 1,2 mill. kroner for mye i slutten av 2002. Beløpet er tilbake­ført til Statkraft SF i 2003.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5609 post 81 med 6 mill. kroner, fra 110 til 104 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5609 post 81.

11.15.3 Post 82 Renter, Entra Eiendom AS

Sammendrag

I henhold til låneavtalen mellom Entra Eiendom AS og staten kan selskapet velge renteperiode på 1, 3, 6 eller 12 måneder og med etterskuddsvis renteinnbetaling. Entra Eiendom AS innbetalte i begynnelsen av februar 2003 ca. 62 mill. kroner i renter for perioden 1. august 2002 - 3. februar 2003. Fram til lånets innbetaling, 31. mars 2003, påløp det renter på ytterligere om lag 15 mill. kroner som ble innbetalt sammen med lånet. For 2003 er det budsjettert med 30 mill. kroner i renteinnbetalinger fra selskapet.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å øke bevilgningen under kap. 5609 post 82 med 47 mill. kroner, fra 30 til 77 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5609 post 82.

11.16 Kap. 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

11.16.1 Post 81 Renter, risikolåneordningen og post 86 Renter, lavrisikolåneordningen

Sammendrag

Som følge av nye og reduserte renteforutsetninger for 2003 er det grunnlag for å redusere renteinntekter på SNDs innlån i statskassa som finansierer SNDs utlånsvirksomhet. Renter av innlån til risikolåneordningen foreslås redusert med 37 mill. kroner, fra 187 til 150 mill. kroner, mens renter av innlån til lavrisikolåneordningen foreslås redusert med 87 mill. kroner, fra 787 til 700 mill. kroner. De reviderte anslagene er basert på kunn­skap om allerede fastsatte renteforfall så langt i 2003 og anslag på rentenivå og forfall for resten av året. Det er nå økt fokus på rentebinding i markedet. Dersom dette får større omfang, vil renteanslaget for post 86 kunne bli enda lavere fordi innlånenes renteforfall skyves over til 2004. Nærings- og handelsdepartementet vil eventuelt komme tilbake til dette i høstens endringsproposisjon.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5620 post 81 med 37 mill. kroner og å redusere bevilgningen under post 86 med 87 mill. kroner.

11.17 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs ­forvaltning

Sammendrag

I saldert budsjett for 2003 er det ført opp 4 862 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2002, med utbetaling i 2003, økes med 659 mill. kroner til 5 521 mill. kroner.

Økningen skyldes høyere utbytteutbetalinger fra Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA og Statkraft SF enn tidligere lagt til grunn.Dette motvirkes i noen grad av redusert utbytte fra Arcus AS. På dette grunnlag foreslås inntekts-bevilgningen under kap. 5656 post 80 økt med 659 mill. kroner, fra 4 862 til 5 521 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag. Flertallet viser også til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet foreslår derfor å foreta et utbytte fra Argentum på 50 mill. kroner over kap. 5656 post 80.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Dokument nr. 8:114 (2002-2003) fra Arbeiderpartiet hvor det blant annet er foreslått å styrke Statkraft gjennom en kapitaltilførsel på 10 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5656 post 80.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer er skeptisk til måten Regjeringen forvalter det statlige eierskapet og spesielt hvordan Regjeringens utbyttepolitikk rammer selskapenes mulighet til vekst og utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet er av den oppfatning at det ikke er forsvarlig å øke uttaket av utbytte i de angjeldende selskaper da selskapene trenger kapitalen til videre ekspansjon og utvikling. Disse medlemmer er opptatt av å styrke selskapenes muligheter til å hevde seg internasjonalt og å bidra til å sikre at disse selskapene kan bli ledende internasjonalt innen sine respektive bransjer.

11.18 Andre saker

11.18.1 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Kullvirksomheten i Svea og transporttunnelprosjektet

Sammendrag

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) startet høsten 2001 opp produksjonsdrift i et nytt gruveområde kalt Svea Nord. Forutgående undersøkelser og prøvedrift hadde vist at Svea Nord har ressurser som ville kunne gi grunnlag for drift i 20-30 år. Ved Stortingets behandling 19. desember 2001 av prosjektet, jf. St.prp. nr. 2 og Innst. S. nr. 67 (2001-2002), ble det lagt til grunn at gruvedriften heretter skal drives ut fra bedriftsøkonomiske forutsetninger og uavhengig av statlig støtte. Videre var det en forutsetning at det skal tas miljøhensyn ved driften.

Transporten av kull fra Svea Nord-gruva og fram til utskipningshavnen ved Svea foregår i dag med lastetrucker. Veien som benyttes, er ca. 12 km lang og går bl.a. over isbre. Sommeren 2002 ga betydelig avsmelting fra breene, noe som skapte problemer for gjennomføring av kulltransporten og som påførte selskapet ekstrakostnader i forbindelse med utbedringer og vedlikehold av veien ned til Svea. Avsmeltingen resulterte også i at vanninntrengningen i gruva ble vesentlig større enn forventet. Vanskelige værforhold vinterstid skaper også tidvis avbrudd i kulltransporten. Dette innebærer at gruveselskapets transportkostnader på land er blitt vesentlig høyere enn forutsatt.

For å redusere transportkostnadene og få et sikkert vannlenseanlegg fra Svea Nord-gruva, har SNSK foreslått at det bygges en tunnel på ca. 6 km fra gruvas laveste punkt fram til Braganzavågen ved Svea-samfunnet. Videre har selskapet foreslått at beltetransportsystemet fra dagens hovedstoll i Svea Nord flyttes, bygges om og benyttes for kulltransport gjennom den nye tunnelen i kombinasjon med et nytt belteanlegg.

De samlede investeringene er anslått til om lag 200 mill. kroner, hvorav 160 mill. kroner gjelder tunnelanlegget og 40 mill. kroner belteanlegget. Store Norske Spitsbergen Grubekompanis (SNSG) bankforbindelse har gitt tilsagn om 160 mill. kroner i lånefinansiering. Selskapet planlegger å skaffe de resterende 40 mill. kroner gjennom salg av driftsuavhengige eiendeler. Det er ikke aktuelt å be eieren om tilførsel av ytterligere risikokapital.

For å sikre lønnsom drift, vil gruveselskapet måtte ha et høyere årlig produksjons- og salgsvolum enn hittil forutsatt. SNSG går nå inn for en produksjon på 2,5 mill. tonn pr. år i perioden 2003-05 og deretter 2,0 mill. tonn pr. år. Dette innebærer at gruvas gjenværende levetid blir ca. 15 år.

Omleggingen av det landbaserte transportsystemet for kull er først og fremst begrunnet i bedriftsøkonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Transportkostnadene vil ifølge SNSG bli redusert med ca. 55 mill. kroner pr. år ved en produksjon på 2,5 mill. tonn. Videre vil man få et vesentlig tryggere transportopplegg og et mer pålitelig og effektivt system for drenering av gruvevann. Dessuten vil tiltaket ha positive virkninger for det lokale miljøet ved at støvflukten fra kulltransporten blir betydelig redusert.

Regjeringen ga i januar 2003 sin tilslutning til at SNSG kan gjennomføre investeringen i tunnelanlegg fra Svea Nord til Braganzavågen som omtalt ovenfor. Tilslutningen er basert på at dagens utbyttepolitikk for SNSK og SNSG ikke endres, og at det skal arbeides med sikte på at det private eierskapet i gruveselskapet skal utgjøre inntil 49 pst. Dessuten er det en forutsetning at SNSGs gruvedrift må tilpasses de forut­setninger om miljøvern som Stortinget la til grunn ved behandlingen av Svea Nord prosjektet i desember 2001, jf. St.prp. nr. 2 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

BaneTele AS

Sammendrag

Ved kongelig resolusjon av 20. desember 2002 overtok NHD forvaltningsansvaret for statens aksjer i selskapet fra Jernbaneverket. I ekstraordinær generalforsamling 9. januar 2003 ble det utnevnt et nytt styre for selskapet.

BaneTele AS er inne i en krevende fase. Selskapet hadde ett årsunderskudd for 2002 på vel 142 mill. kroner. Bokført egenkapital var således ved inngangen til 2003 på 105 mill. kroner mot 248 mill. kroner for inngangen til 2002. Slik Stortinget ble orientert om ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 var likviditeten i selskapet anstrengt og slik at selskapet ikke var i stand til å betale tilbake et statslån på 209 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003). Stortinget fattet 9. desember 2002 på denne bakgrunn bl.a. følgende vedtak, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 4 (2002-2003):

"Kongen får fullmakt til å gjere om statslånet til ansvarleg lån."

Det er i løpet av våren gjennomført en omfattende due diligence med støtte av eksterne rådgivere. Samtidig har styret vurdert selskapets regnskap og balanser, og utarbeidet en forretningsplan som grunnlag for videre finansiering og drift. En konvertering av statslånet til et ansvarlig lån har vært en viktig forutsetning for at BaneTele AS skulle oppnå en langsiktig finansiering gjennom bank for å gjennomføre sin forretningsplan. Etter at størrelse og vilkår for bankfinansieringen var avklart, besluttet derfor departementet å gjøre det nevnte statslånet om til et ansvarlig obligasjonslån med 51/2 års løpetid. Alle låneavtaler ble undertegnet den 11. april 2003 og dermed er selskapet fullt ut refinansiert. Det ansvarlige statlige obligasjonslånet er registrert i VPS.

BaneTele AS har hatt en positiv drifts- og forretningsmessig utvikling så langt i 2003. Selskapet inngikk bl.a. en 15-årig forretningsavtale med det offentlig eide Uninett AS i mars i år.

Ved behandlingen av BaneTele AS i budsjettet for 2003 fattet Stortinget 9. desember 2002 også følgende vedtak:

"BaneTele skal ikkje selgjast no. Dersom det er aktuelt med nye industrielle løysingar, er det ein føresetnad at dette skal leggjast fram for Stortinget som eiga sak."

Etter Nærings- og handelsdepartementets vurdering ville det være en klar styrke for BaneTele AS å finne alliansepartnere som kan gi selskapet et bredere industrielt fundament. Det bør derfor etter departementets syn søkes å bringe nye eiere inn i selskapet, som kan tilføre industriell kompetanse og nødvendig finansielt grunnlag.

En slik reduksjon i statlig eierandel kan enten skje gjennom et salg, en rettet emisjon eller en fusjon (eller som kombinasjoner av disse). Departementet har påbegynt en slik mulig prosess og Stortinget orienteres om dette nå. En framdriftsplan må legge til grunn at statens eierandel reduseres på en måte som skal ivareta verdiene i selskapet, samtidig som selskapet drives forsvarlig. Eventuelle fusjonsløsninger kan muligens konkluderes raskere enn et salg. I samsvar med Stortingets vedtak 9. desember 2002 vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et opplegg dersom det skulle vise seg mulig å komme fram til et konkret transaksjonsforslag som kan styrke selskapet industrielt og finansielt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til det vedtak Stortinget fattet i behandlingen av statsbudsjettet for 2003, hvor det heter at BaneTele ikke skal selges nå, og at dersom det er aktuelt med nye industrielle løsninger, skal dette legges fram for Stortinget som egen sak. Flertallet vil understreke at dette vedtaket fortsatt må ligge til grunn for den videre håndtering av denne saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre tar det som står i proposisjonen om BaneTele A/S til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det ikke er riktig tidspunkt å selge statens eierandel i BaneTele nå. Disse medlemmer er av den oppfatning at selskapet må utvikles videre før et eventuelt salg er aktuelt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet registrerer likevel at Regjeringen siden da har gjennomført salgsforberedende prosesser, med bakgrunn i å finne "alliansepartnere" for å gi selskapet "et bredere industrielt fundament", eller med andre ord nye eiere. Disse medlemmer er skeptiske til at Regjeringen på tross av Stortingets vedtak har valgt å føre slike prosesser. Disse medlemmer sier nei til en privatisering av BaneTele, både på bakgrunn av at staten er en god eier, fordi fremtidig avkastning og inntekter er viktig for statskassa og fordi det er viktig at infrastrukturselskaper ikke skal kunne gå konkurs.

11.18.2 Situasjonen i norsk offshore-rettet ­verkstedsindustri

11.18.2.1 Sammendrag

I dette avsnittet gis en oppfølging av følgende anmodningsvedtak fra Stortinget:

"Stortinget ber Regjeringen gi en beskrivelse av situasjonen i norsk offshore-rettet verkstedsindustri og gjennomgå konkurransesituasjonen for denne industrien i forhold til andre EØS-land, og melde tilbake dette for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003."

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Norsk offshorerettet verkstedsindustris konkurranseevne er blitt svekket de siste årene, blant annet på grunn av dyre lønnsoppgjør, høy rente og høy kronekurs. Store forskjeller i lønnskostnader for industriarbeidere mellom norske verksteder og deres konkurrenter innenfor EØS-området har medført at norske verksteder i mindre grad enn tidligere kan møte konkurransen fra land med relativt lave industriarbeiderlønninger når det gjelder oppdrag med stor andel av fabrikasjon. Videre kan offentlig støtte i flere konkurrentland bidra til å øke konkurranseforskjellene ytterligere. Ulike nasjonale krav til HMS på byggeplasser i Europa samt klimatiske forskjeller kan i visse situasjoner også bidra til å påvirke norske offshorerettede verksteders konkurransesituasjon.

Norsk offshorerettet verkstedsindustri synes å stå overfor betydelige omstillingsutfordringer i lys av antatt færre utbyggingsprosjekter på norsk sokkel på sikt og sterk internasjonal konkurranse om disse oppdragene. Norsk verkstedsindustris tradisjonelle hjemmemarkedsorientering kan således være ugunstig i forhold til å opprettholde aktivitet og sysselsetting på mellomlang sikt. Med en antatt nedgang i etterspørselen etter fabrikasjonsoppdrag på norsk sokkel vil verkstedsindustrien måtte øke sin internasjonale satsing.

I tiden framover kan det bli nødvendig for bedriftene i offshorenæringen å orientere seg mer mot områder der de har særlig god konkurranseevne. Dette gjelder bl.a. teknologi- og kunnskapsbaserte varer og tjenester, ikke minst innenfor prosjektledelse og gjennomføring av store, komplekse prosjekter. Økt spesialisering kan bli nødvendig for å utnytte skalafordeler i produksjonen, og omfanget av prefabrikasjon i lavkostland for sammenstilling i Norge kan øke. Videre er det heller ikke usannsynlig at noen verksteder på sikt må omstille til annen virksomhet.

Regjeringen er sterkt opptatt av den vanskelige situasjonen for norsk offshorerettet verkstedsindustri og ønsker gjennom et stramt budsjett å legge til rette for en stabilt lavere rente og valutakurs med sikte på å bedre konkurransesituasjonen for norsk konkurranseutsatt industri.

Situasjonen for petroleumsrettet leverandørindustri generelt må imidlertid sies å være positiv. Konkurranseevnen er god for ingeniør- og kunnskapsbaserte tjenester, herunder prosjektledelse og gjennomføring av store, komplekse prosjekter. Norsk leverandørindustri er ledende innenfor utvikling og implementering av høyteknologiske løsninger knyttet til blant annet flytende produksjon og undervannsløsninger for operasjoner på dypt vann. Flere av de offshorerettede verkstedene er dessuten tunge aktører i det økende vedlikeholdsmarkedet.

Den petroleumsrettede leverandørindustrien må også i tiden framover være forberedt på betydelige strukturendringer i lys av at petroleumsaktiviteten på norsk sokkel er gått over i en mer moden fase.

11.18.2.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fraArbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse i forbindelse med behandling av statsbudsjettet høsten 2002 pekte på behovet for å få en samlet oversikt over hva Regjeringen mener må til for å sikre norsk eksportindustri gode og robuste rammevilkår for fortsatt utvikling i Norge. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag i Budsjett-innst S. nr. 8 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen i RNB gi en beskrivelse av situasjonen i norsk næringsliv generelt og eksportrettet og konkurranseutsatt sektor spesielt. I tillegg bes Regjeringen vurdere å melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 på hvilken måte en best kan sikre forutsigbarhet og stabilitet i konkurranseutsatt industris rammevilkår målt opp mot situasjonen for sentrale konkurrentland."

Disse medlemmervil vise til at regjeringspartiene som motsvar til dette, i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003) viste til at Regjeringen hadde oppnevnt et ekspertutvalg for å vurdere utfordringer for konkurranseutsatt sektor i åra framover og skrev at:

"Disse medlemmer har merket seg at utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. april 2003 og regner med at utvalgets utredning vil inngå som en naturlig del av grunnlaget for Regjeringens vurdering av situasjonen for konkurranseutsatt industri."

Disse medlemmer kan ikke se at Holdenutvalget har kommet med noen industripolitisk analyse og kan heller ikke se at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har vurdert situasjonen for konkurranseutsatt industri i særlig grad. Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for en gjennomgang av situasjonen i norsk næringsliv generelt og eksportrettet og konkurranseutsatt sektor spesielt og vil be Regjeringen komme med det senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Disse medlemmer viser til Regjeringens gjennomgang av situasjonen i offshoreretta verftsindustri. Rapporten som er utarbeidet for Regjeringen viser at rente- og valutasituasjonen bare kan forklare noen av forskjellene i konkurransevilkår mellom Norge og en del andre land. Regjeringen konkluderer med at lavere lønnskostnader i Spania er hovedforklaringen på at norske verksteder er mindre konkurransedyktige. Disse medlemmer viser til at Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) har utarbeidet en rapport som kan vise til at spanske verft kan tilby kontrakter til en pris som på langt nær kun kan forklares med lavere lønninger. I tillegg til at det påvises høy lønnsvekst i spansk verftsindustri de siste år (17 pst. fra 2000 til 4. kvartal 2002), blir det også vist til uklare spanske låne- og finansieringsordninger, statlige støtteordninger, omgåelse av regelverk og "svart" arbeid. Disse medlemmer viser til at det derfor er nødvendig at Regjeringen fortsatt følger opp denne saken, slik at det kan avklares om rammevilkårene i spansk næringspolitikk er i strid med konkurransereglene i EØS.

Disse medlemmer viser til at det i TBLs rapport indikeres at kravene til dokumentert HMS-standard og rutiner i spansk verftsindustri, spesielt for underleverandører, ikke er tilsvarende som for norske leverandører.

Disse medlemmer er opptatt av at verkstedindustrien har sterk fokus rettet mot HMS, og at det stilles strenge krav til leverandørindustriens evne til å etterleve disse. Ut over de rent økonomiske forhold i konkurransebildet er også Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) et vesentlig konkurranseelement for denne industrien.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre tar til orientering det som står i proposisjonen om situasjonen i norsk offshore-rettet verkstedsindustri.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen utkvitterer følgende anmodningsvedtak fra Stortinget:

"Stortinget ber Regjeringen gi en beskrivelse av situasjonen i norsk offshore-rettet verkstedsindustri og gjennomgå konkurransesituasjonen for denne industrien i forhold til andre EØS-land, og melde tilbake dette til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003."

Disse medlemmer viser til at Regjeringens konklusjon er at norsk offshorerettet verkstedsindustris konkurranseevne er blitt svekket de siste årene, blant annet pga. høye lønnsoppgjør, høy rente og høy kronekurs. Videre kan offentlig støtte i flere konkurrentland bidra til å ytterligere øke konkurranseforskjellene. Ulike nasjonale krav til HMS på byggeplasser i Europa samt klimatiske forskjeller kan i visse situasjoner også bidra til å påvirke norske offshorerettede verksteders konkurransesituasjon.

Regjeringen mener offshorerettet verkstedsindustri står overfor store omstillingsutfordringer i lys av antatt færre utbyggingsprosjekter på norsk sokkel på sikt og sterk internasjonal konkurranse om disse oppgavene. Tradisjonell hjemmemarkedsorientering kan således være ugunstig, mener Regjeringen og anbefaler derfor bedriftene i offshorenæringen å orientere seg mer mot områder der de har særlig god konkurranseevne. Dette gjelder blant annet teknologi- og kunnskapsbaserte varer og tjenester, ikke minst innenfor prosjektledelse og gjennomføring av store, komplekse prosjekter.

Regjeringen konkluderer også med at situasjonen for petroleumsrettet leverandørindustri generelt må sies å være positiv.

Disse medlemmer er ikke spesielt imponert over Regjeringens måte å tilnærme seg problemstillingen på. Disse medlemmer antar også at Regjeringens analyse er litt i overkant optimistisk, men selv med utgangspunkt i at analysen er korrekt, burde Regjeringen ha foreslått en rekke tiltak fremfor å bare dytte det stramme budsjettet og hensyn til rente og kronekurs foran seg.

Det er åpenbart at hele denne industrien er avhengig av at aktiviteten på norsk sokkel ikke bare opprettholdes, men økes, og da er vi igjen tilbake til det svært viktige arbeidet som nå pågår i regi av Kon-kraft og topplederforum. Disse medlemmer vil også fremheve behovet for forskningsmidler knyttet til petroleumssektoren som et viktig virkemiddel. Det er avgjørende at norske myndigheter legger på plass rammebetingelser som sikrer at petroleumsklyngen fortsatt vurderer norsk sokkel som et interessant investeringsområde. Alternativet er en dramatisk nedbygging av norsk sokkel med dertil hørende leverandørindustri.