10.1 Kap. 840 Krisetiltak

10.1.1 Post 60 Tilskudd til kommuner til krise­tiltak, overslagsbevilgning

Sammendrag

Regjeringen viser til Stortingets vedtak nr. 93 av 3. desember 2002 om strakstiltak for krisesentre som er i en vanskelig økonomisk situasjon:

"Stortinget ber Regjeringen se på strakstiltak, med tanke på den vanskelige økonomiske situasjon mange krisesenter er i dag. Stortinget ber også om at Regjeringen finner en løsning for de krisesentrene som har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale midler som en konsekvens av statlig overtakelse av sykehusene."

Barne- og familiedepartementet har sett nærmere på budsjettet til det enkelte krisesenter. Søknadsbe­handlingen for 2003 viser at de aller fleste krisesentre har kommunal og/eller fylkeskommunal støtte på samme eller høyere nivå enn i 2002. Dette tilsier at krisesentrenes rammer ikke er svekket i forhold til tidligere år. Stortingets vedtak forutsettes derfor oppfylt innenfor gjeldende tilskuddsordning.

Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til Stortingets enstemmige vedtak i Innst. S. nr. 40 (2002-2003) om strakstiltak for krisesentre som er i en vanskelig økonomisk situasjon, som lød:

"Stortinget ber Regjeringen se på strakstiltak, med tanke på den vanskelige økonomiske situasjonen mange krisesentre er i dag. Stortinget ber også om at Regjeringen finner en løsning for de krisesentrene som har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale midler som en konsekvens av statlig overtakelse av sykehusene."

Disse medlemmer finner det ikke tilfredsstillende at Regjeringen rapporterer at de har sett nærmere på budsjettet til det enkelte krisesenter, uten å si noe konkret om hva de vil foreta seg overfor krisesentre som ikke har fått tilfredsstillende driftstilskudd for 2003. Regjeringen peker på at de fleste krisesentre har kommunal og/eller fylkeskommunal støtte på samme eller høyere nivå enn i 2002, og at krisesentrenes samlede rammer ikke er svekket i forhold til tidligere år. Disse medlemmer viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Finanskomiteen, Sosialistisk Venstrepartis fraksjon, om at 6 av 50 krisesentre har fått redusert bevilgning i 2003. Dette er ikke et stort antall, men utgjør allikevel mer enn 10 pst. av det samlede antallet krisesentre. Disse medlemmer vil påpeke at hvert eneste krisesenter har en viktig funksjon for brukere i en akutt krisesituasjon, og at aktiviteten ikke må reduseres eller legges ned grunnet manglende bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at Barne- og familiedepartementet opplyser at de vil gå i dialog med de berørte kommuner for å se hva som eventuelt kan gjør­es for å opprettholde tilbudet. Disse medlemmer forutsetter at departementet snarest dekker manglende driftstilskudd til de krisesentrene som ennå ikke har fått et avklart driftstilskudd for 2003 for å ikke skape mer usikkerhet enn nødvendig på en sektor som allerede er belastet med alvorlige problemer. Disse medlemmer viser til at det er snakk om inntil 6 krisesentre som har behov for ekstraordinært tilskudd. Bevilgningene til krisesentrene er en overslagsbevilgning, og disse medlemmer forventer at departementet finner dekning for disse krisesentrenes behov for driftsstøtte i de allerede bevilgede midler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest dekke manglende driftstilskudd til de krisesentrene som ennå ikke har fått avklart sitt driftstilskudd for 2003, minst på nivå med driftstilskuddet for 2002."

10.2 Kap. 844 Kontantstøtte

10.2.1 Post 70 Tilskudd, overslagbevilgning, kan nyttes under kap. 856 post 60

Sammendrag

Utgiftsutviklingen i årets to første måneder tyder på at bevilgningen for 2003 ikke er i tråd med utgiftsbehovet. Dette skyldes hovedsakelig at det ikke er blitt etablert så mange nye barnehageplasser for barn under tre år som lagt til grunn i måltallene for 2002. Foreløpige tall viser at det ble etablert netto 2 400 nye barnehageplasser for barn under 3 år i 2002. Barne- og familiedepartementet vil imidlertid understreke at de foreløpig tallene er usikre og at endelig statistikk for utbygging i 2002 først vil være klar i juni. På bakgrunn av ovennevnte anslås merbehovet til kontantstøtte å utgjøre 105 mill. kroner. Det er da forutsatt at måltallet om etablering av 8 000 nye barnehageplasser for barn under 3 år i 2003 nås.

I tillegg vil det påløpe merutgifter som følge av at Regjeringen har vedtatt å gjøre kontantstøtten eksportabel innen EØS-området i henhold til reglene i EUs trygdeforordning (forordning 1408/71). Søknadsbehandling og utbetaling av støtte påregnes å starte opp i august/september 2003. Rikstrygdeverket har anslått at eksport av kontantstøtte vil medføre merutgifter på om lag 6 mill. kroner per år. I tillegg til dette kommer etterbetaling av kontantstøtten med virkning fra 1. august 1998 som anslås til 19 mill. kroner.

Bevilgninger til barnehager skal ses i sammenheng med bevilgninger til kontantstøtte, jf. bruken av stikkordet "kan nyttes under". Ved nysalderingen for 2002 vedtok Stortinget en ekstra bevilgning til barnehagene på 135 mill. kroner. Vedtaket ble gjort så sent på året at det ikke lot seg gjøre å utbetale bevilgningen før i januar 2003. Utbetalingen belaster dermed 2003-bevilgningen under kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd til barnehager. Det er således ikke rom for inndekning over kap. 856 post 60 av merbehovet på kap. 844 post 70.

På bakgrunn av ovennevnte, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 844 post 70 med 130 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 10.2

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 844 post 70 med 130 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er mange gode grunner til å prioritere rimelige barnehager til alle som ønsker det, framfor økonomisk støtte til dem som ikke ønsker å benytte seg av et offentlig tilbud. Fordi fjerning av all kontantstøtte ville være urimelig for dem som har planlagt ut fra denne støtten, foreslår disse medlemmer en halvering av satsene for 2003 fra 1. juli. Disse medlemmer vil derfor bevilge 750 mill. kroner mindre enn i Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil samtidig redusere støtten til forskning og utredning om kontantstøttens virkninger, og viser til sitt forslag til bevilgning under kap. 844 post 21.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet har innført kontantstøtten. Disse medlemmer er sterkt imot kontantstøtteordningen, og ser ikke at det gir noen valgfrihet så lenge det er flere tusen barn som ikke får tilbud om barnehageplass sjøl om det er primærønsket. Dette er en meget kostbar ordning, som ikke har ført til at småbarnsforeldre bruker mer tid sammen med barna. Samtidig bidrar kontantstøtten til at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret blitt sementert, og arbeidstilbudet blir redusert.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen ikke har nådd målet om utbygging av 12 000 nye barnehageplasser. Mange ulike undersøkelser viser at foreldre foretrekker et tilbud om en trygg barnehageplass i nærmiljøet til sine barn, framfor kontantstøtten og/eller bruk av dagmamma eller andre mer usikre omsorgsløsninger.

Disse medlemmer viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår å oppheve kontantstøtten fra 1. oktober inneværende år. Bevilgningen reduseres tilsvarende med 690 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet stemte mot reglene om eksport av kontantstøtte. Derfor går Senterpartiet mot både 19 mill. kroner for etterbetaling og 6 mill. kroner for eksport av kontantstøtten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

10.3 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Sammendrag

I Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) ble det foreslått at fylkeskommunenes ansvar for barne- og familievernet skulle overføres til staten. Bakgrunnen for reformen er behovet for å samordne tilbudet til klientene og behovet for å øke kvaliteten i tjenestetilbudet.

Odelstinget fattet sitt vedtak 11. februar 2003 og Barne- og familiedepartementet etablerte da en prosjektgruppe som fikk i oppdrag å utrede tiltak og kostnader knyttet til forberedelser og gjennomføring av reformen. Da man ville avvente Stortingets vedtak ble prosjektkostnadene knyttet til overtakelsen ikke lagt inn i statsbudsjettet for 2003. Kostnadene ved prosjektet vil i 2003 delvis dekkes over Barne- og familiedepartementets eksisterende budsjettramme, samt gjennom en tilleggsbevilgning på 25 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 854 post 21 med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 854 post 21.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Regjeringen øker budsjettpost 21 spesielle driftsutgifter med hele 100 pst. fra statsbudsjettet ble vedtatt i desember 2003. Dette er ikke varslet i budsjettet, og Regjeringen peker på at dette skyldes at de ville vente med å sette ned en prosjektgruppe som skal utrede tiltak og kostnader knyttet til forberedelser og gjennomføring av reformen med at ansvaret for barne- og ungdomsvernet overføres til staten.

Selv om disse medlemmer ser at det må utarbeides nye administrative rutiner i barnevernet, er disse medlemmer samtidig bekymret over at Regjeringen ikke har dekket større deler av behovet for utredninger knyttet til tiltak og kostnader ved statens overtakelse av ansvaret for barnevernet før Regjeringen foreslår en så omfattende reform. Disse medlemmer henviser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Ot.prp. nr. 9 (2002-2003), Innst. O. nr. 64 (2002-2003), Beslutning O. nr. 64 (2002- 2003) og St.meld. nr. 40 (2002-2003) Om barne- og ungdomsvernet, Innst. S. nr. 121 (2002-2003).

10.4 Kap. 856 Barnehager

10.4.1 Post 60 Driftstilskudd til barnehager og post 61 Stimuleringstilskudd

10.4.1.1 Innledning

Sammendrag

Regjeringen la 11. april 2003 fram en egen stortingsmelding om barnehagepolitikken (St.meld. nr. 24 (2002-2003)) Barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet), og en odelstingsproposisjon om endringer i barnehageloven (Ot.prp. nr. 76 (2002-2003)).

Meldingen og proposisjonen hadde to formål: Legge fram Regjeringens mål for barnehagesektoren og forslag til framtidig finansiering og styring, samt følge opp Stortingets vedtak i forbindelse med statsbudsjettet for 2003, jf. Innst. S. nr. 2 (2002-2003):

"Stortinget ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om barnehagepolitikken, basert på barnehageavtalen, og merknader fra komiteens flertall under kap. 856 i Innst. S. nr. 2 (2002-2003) innen medio mars 2003, slik at saken kan behandles av Stortinget."

Regjeringens overordnede mål for barnehagesektoren er:

• – Barnehageplass til alle som ønsker det

• – Økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager

• – Lavere foreldrebetaling

• – Mangfold og kvalitet i tilbudet

Barnehageplass til alle er Regjeringens mål nummer én. Full behovsdekning er en forutsetning for å sikre foreldrene valgfrihet mht. omsorgsform. Gode barnehager med høy kvalitet er en viktig del av Regjeringens oppvekstpolitikk. Regjeringen ønsker at de samlede midler i sektoren brukes på en måte som sikrer full utbygging, god kvalitet og mangfold.

Det er Regjeringens syn at den beste løsningen for barnehagesektoren er å samle ansvaret for barnehagene hos kommunene som barnehagemyndighet. Barnehager er en tjeneste som hører til i nærmiljøet, og dette tilsier at ansvar og styring legges nærmest mulig brukerne. Regjeringen foreslår derfor en stegvis innføring av rammefinansiering for hele barnehagesektoren. Kommunal forvaltning av tjenestetilbud overfor barnefamilier gir gode vilkår for brukerne til å øve innflytelse. Rammefinansiering bidrar også til effektiv bruk av offentlige ressurser og at brukerne får et best mulig tilbud innen gitte økonomiske rammer. Rammefinansiering styrker det lokale selvstyret. Et sterkt lokaldemokrati vil bidra til at kommunene gjør riktige prioriteringer, i tråd med innbyggernes ønsker og behov.

Regjeringen fraråder å innføre en maksimalpris for foreldrebetalingen. Regjeringen ser en slik regulering som et hinder for å nå målet om full utbygging, og en trussel mot det mangfoldet og den kvaliteten som er ønskelig i sektoren. Det vises til drøftingen i stortingsmeldingen. Regjeringen vil sikre redusert foreldrebetaling gjennom økt offentlig finansiering, aktiv dialog med kommunene og gjennom en plikt til å likebehandle private og offentlige barnehager. Ved å legge ansvaret for barnehagene til det kommunalt folkevalgte nivået, økes muligheten for brukernes innflytelse også når det gjelder foreldrebetalingen.

Hovedpunktene i Regjeringens forslag til nye virkemidler kan oppsummeres slik:

• – Innlemming av det øremerkede statstilskuddet til eksisterende barnehageplasser fra 1. januar 2004.

• – I en overgangsfase fram mot full behovsdekning gis det øremerket, statlig driftstilskudd til nye barnehageplasser.

• – Det innføres et investeringstilskudd fra 1. august 2003 for å sørge for økt utbygging. Dette tilskuddet skal erstatte dagens ordning med stimuleringstilskudd. Barnehager som har fått utbetalt stimuleringstilskudd for nye plasser i perioden 1. januar 2003 - 31. juli 2003, vil få etterbetalt differansen mellom nytt og gammelt tilskudd.

• – Det lovfestes en plikt for kommunene til å sørge for full behovsdekning.

• – Det lovfestes plikt for kommunene til økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager. Det kan gis forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling.

• – Det lovfestes en plikt for kommunene til å legge til rette for en samordnet opptaksprosess.

• – Forenklinger i barnehageregelverket utredes med sikte på å gjøre det enklere å etablere og å drive barnehager.

Det vises for øvrig til nærmere omtale av Regjeringens forslag i stortingsmeldingen, odelstingsproposisjonen og i Kommuneproposisjonen for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det 11. juni 2003 ble enighet om et bredt forlik om barnehagepolitikken i årene fremover. Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. II (2002-2003). Komiteen viser til at barnehageforliket skattemessig innebærer for 2003 at gjeldende krav til arbeidsgivers engasjement opprettholdes, men at kravene til minste foreldrebetaling settes ned fra dagens 18 000 kroner til 9 000 kroner. Provenytapet som følge av dette er anslått til 25 mill. kroner bokført for 2003. Komiteen viser til forslag under kap. 5501 post 72 i denne innstillingen.

Komiteen viser for øvrig til Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2002-2003), Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) og St.prp. nr. 66 (2002-2003) Kommuneproposisjonen for 2004.

10.4.1.2 Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70

Vedtatt budsjett for 2003 er 7 578 mill. kroner. I tillegg er det bevilget 508,3 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets kap. 571 post 68 til de 20 kommunene som deltar i forsøket med rammefinansiering av øremerkede tilskudd.

10.4.1.2.1 Anslagsendringer og endringer knyttet til stortingsvedtak

Sammendrag

Foreløpige anslag over barnehageutbyggingen i 2002, viser en netto økning i antall barn med barnehageplass på om lag 5 600 barn, hvorav 2 400 barn under tre år og 3 200 barn over 3 år. Dette gir en etablering av nye barnehageplasser i 2002 som er 4 400 færre en det måltallene for 2002 skulle tilsi. Isolert sett innebærer dette et mindrebehov på barnehagekapitlet på om lag 210 mill. kroner. Den foreløpige statistikken for 2002 viser imidlertid en dreining mot en større andel heltidsplasser. Barne- og familiedepartementet har anslått merbehovet av effekten av strukturendringen til om lag 80 mill. kroner. Isolert sett utgjør disse endringene et mindrebehov på barnehagekapitlet på om lag 130 mill. kroner. I tillegg kommer Stortingets ekstrabevilgning på 135 mill. kroner, som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av nysalderingen for 2002. Ettersom det ikke var praktisk mulig å utbetale disse midlene i 2002, belastes disse regnskapet for 2003. Samlet innebærer dette at forventet forbruk i 2003 er i samsvar med bevilgningen på barnehagekapitlet i 2003. Det foreslås på denne bakgrunn at det ikke foretas justeringer i bevilgningen på barnehagekapitlet, ut over de omdisponeringer som er foreslått i forbindelse med etablering av nytt investeringstilskudd, jf. nærmere omtale av dette nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

10.4.1.2.2 Nye satser for det statlige driftstilskuddet

Sammendrag

Det statlige driftstilskuddet gis på like vilkår til alle godkjente barnehager, avhengig av barnas alder og oppholdstid per uke. Gjeldende satser er:

Tabell 3.6 Statlig driftstilskudd til ordinære barnehager og familiebarnehager (kroner per år). Tilskuddsatser gjeldende fra 1.1.2003-31.7.2003

Satsene ble prisjustert med 3,75 pst. fra 1. januar 2003. I budsjettforslaget for 2003 foreslo Regjeringen å legge inn 750 mill. kroner til økt statstilskudd fra 1. august 2003. Denne økningen ville legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på 2 500 kroner per måned for en heltidsplass i alle barnehager, proporsjonal reduksjon i betalingen for alle barn med deltidsplass samt en styrking av dagens moderasjonsordninger. Dette forutsetter at kommunene opprettholder sin egenfinansiering av sektoren på samme nivå som i dag.

I budsjettforliket med Fremskrittspartiet, ble posten økt med ytterligere 280 mill. kroner slik at den totale økningen av driftstilskuddet ble på 1 030 mill. kroner.

I forbindelse med oppfølging av barnehageavtalen, ble det høsten 2002 og våren 2003 gjennomført en rekke utredninger. Blant annet gjorde ECON Senter for økonomisk analyse en bred kartlegging av foreldrebetalingen i alle barnehagene. På bakgrunn av denne har Barne- og familiedepartementet gjort nye beregninger av kostnadene for å legge til rette for en gjennomsnittpris som nevnt ovenfor. Beregningen viser at behovet stemmer godt overens med de beregninger som lå til grunn for Regjeringens budsjettforslag for 2003.

Dagens foreldrebetaling er gjennomgående høyere i private enn i kommunale barnehager. For å legge til rette for en gjennomsnittspris på 2 500 kroner fra høsten 2003, er det derfor behov for en større økning i statstilskuddet til de private barnehagene enn til de offentlige. I Regjeringens budsjettforslag for 2003 ble det antydet en økning i statstilskuddet på 20 pst. for offentlige barnehager og 30 pst. for private (jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003)). På bakgrunn av nye utredninger, er nødvendig økning beregnet til 19,1 pst. for offentlige barnehager og 33,7 pst. for de private. I kronebeløp utgjør økningen 338 mill. kroner for de kommunale barnehagene og 412 mill. kroner for de private. Med en slik skjevdelt økning legges det til rette for at både offentlige og private barnehager kan tilby en gjennomsnittpris på 2 500 kroner, proporsjonal reduksjon i satsene for barn med deltidsplass, samt en styrking av dagens moderasjonsordninger. Dagens tilskudd til barn med funksjonshemming, som utgjør 10 pst. av driftstilskuddet, videreføres som i dag.

Gjennomsnittsprisen er beregnet på landsnivå. Det betyr at alle kan forvente en vesentlig reduksjon i foreldrebetalingen. Hva foreldrebetalingen vil bli i den enkelte barnehage fra høsten avhenger av utgangspunktet, dvs. dagens nivå. Beregningen av gjennomsnittspris forutsetter også at kommunene bruker like mye av sine egne frie midler i sektoren som de gjør i dag. Regjeringen forutsetter at det økte statstilskuddet utelukkende skal bidra til redusert foreldrebetaling. De kommunale driftstilskuddene må derfor minst opprettholdes på dagens nivå. Regjeringen har et overordnet mål om desentralisering og styrking av lokaldemokratiet. Gjennom de endringene som foreslås på barnehageområdet viser Regjeringen at den har tillit til at kommunene tar det helhetlige ansvaret for sektoren.

For mer informasjon om departementets beregninger, vises det til kapittel 5 i St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslår Regjeringen følgende satser for det statlige driftstilskuddet til ordinære barnehager og familiebarnehager, gjeldende fra 1. august 2003:

Tabell 3.7 Statlig driftstilskudd til ordinære barnehager og familiebarnehager. Forslag til nye satser gjeld­ende fra 1.8.-31.12.2003. Offentlige barnehager (1)

(1) Offentlige barnehager er barnehager eid av staten, fylkeskommunen eller kommunen.

Tabell 3.8 Statlig driftstilskudd til ordinære barnehager og familiebarnehager. Forslag til nye satser gjeldende fra 1.8.-31.12.2003. Private barnehager

Som vist ovenfor er behovet for bevilgningsøkning for å nå Regjeringens mål for reduksjon i foreldrebetaling i samsvar med Regjeringens tidligere anslag om en samlet økning i det statlige driftstilskuddet på 750 mill. kroner fra 1. august 2003. I tråd med Regjeringens prioritering av målet om full behovsdekning, foreslår Regjeringen at resten av den samlede økningen på 1 030 mill kroner på kap. 856 post 60, blir brukt til tiltak direkte rettet mot økt utbygging.

På bakgrunn av ovennevnte, foreslås det at post 60 nedjusteres med 280 mill. kroner. Nedjusteringen må ses i sammenheng med forslaget om en tilsvarende økning på post 61.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 856 post 60 med 280 mill. kroner.

10.4.1.3 Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

Vedtatt budsjett for 2003 er 193 mill. kroner. Stimuleringstilskuddet er et engangstilskudd til nye barnehageplasser som tas i bruk i 2003. Tilskuddsenheten er antall barn, og tilskuddet gis etter følgende satser:

Tabell 3.9 Stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser. Tilskuddssatser gjeldende fra 1.1.2003-31.7.2003

Dersom et slikt tilskudd skal ha tilstrekkelig effekt for å fremme utbygging av barnehageplasser i henhold til måltallet i sektoren, må tilskuddet være av en viss størrelse. Regjeringen mener at dagens tilskudd ikke er tilstrekkelig til å sikre den utbyggingstakten som er nødvendig for å nå målet om full behovsdekning i løpet av 2005. Flere av de utredningene som er gjennomført i forbindelse med oppfølging av barnehageavtalen har pekt på at dagens stimuleringstilskudd er for lavt. I dag mottar de som etablerer nye barnehager eller bygger ut eksisterende barnehager et statlig stimuleringstilskudd på 20 740 kroner for barn under 3 år og 16 590 kroner for barn over 3 år, jf. tabellen ovenfor. Deltidsplasser får halvparten av disse tilskuddssatsene.

Gjennomsnittlig kapitalkostnader (kostnader knyttet til husleie, avskrivnings- og rentekostnader) per heldags barnehageplass per år i en ordinær barnehage er anslått til 5 100 kroner jf. St.meld. nr. 24 (2002-2003). Disse kostnadene blir i dag finansiert gjennom det ordinære statlige driftstilskuddet, foreldrebetaling og evt. kommunal finansiering. I 2002 godkjente Husbanken lånetilsagn til bygging av nye barnehager med gjennomsnittlige kostnader på om lag 110 000 kroner per plass (Husbanken godkjenner nybygg til barnehager med kostnader opp til 133 000 kroner per plass). Med dagens rente- og avdragsvilkår i Husbanken, som er fast rente på 5,5 pst. fra 1. mai 2003 og nedbetaling over 25 år, vil utgiftene til betjening av et lån på 110 000 kroner utgjøre om lag 8 300 kroner per år. Dette innebærer at en ny barnehageplass, som er lånefinansiert gjennom Husbanken, vil få en merkostnad på om lag 3 200 kroner per år per heldags barnehageplass i forhold til gjennomsnittlig kapitalkostnader i barnehagesektoren. Dagens stimuleringstilskudd for en heldagsplass for barn under 3 år på 20 740 kroner dekker om lag 50 pst. av merkostnadene en ny etablert barnehageplass har i forhold til de gjennomsnittlige kapitalkostnadene som er i sektoren (redusert lån på 20 740 kroner utgjør reduserte lånekostnader på om lag 1 600 kroner per år). Dagens stimuleringstilskudd er derfor ikke tilstrekkelig for fullt ut å kompensere for de merkostnader en får ved å etablere en ny barnehageplass.

Regjeringen foreslår at det allerede fra 1. august 2003 innføres et nytt statlig investeringstilskudd, jf. tabellen nedenfor. Med utgangspunkt i Husbankens veiledende normer for finansiering av nye barnehageplasser vil det nye investeringstilskuddet dekke gjennomsnittlige merkostnader en har ved å opprette en ny barnehageplass. Regjeringen foreslår videre at de som har fått utbetalt stimuleringstilskudd etter gjeldende satser for perioden 1. januar - 31. juli 2003 vil få økningen etterbetalt.

Regjeringen ser det mest hensiktsmessig at et nytt investeringstilskudd tar utgangspunkt i dagens ordning. Med et så høyt tilskudd som det legges opp til, må det imidlertid sikres at barnehager ikke overfinansieres i forhold til faktiske etableringskostnader. Selv med dagens satser kan dette i enkelte tilfeller innebære et problem. Den største endringen i forhold til dagens ordning blir derfor en egen skjønnsregel som gir fylkesmennene, som administrerer ordningen, mulighet til å avkorte tilskuddsbeløpet i tilfeller der det vil være urimelig å anvende de faste satsene for tilskuddet. Barnehager som for eksempel har en driftsform som tilsier begrensede etableringskostnader, vil dermed måtte dokumentere sine faktiske kostnader og få tilskuddet utmålt på grunnlag av disse. Nærmere regler vil bli gitt i eget rundskriv. Regjeringen ser grunn til å presisere at et stimuleringstilskudd er en engangsutbetaling som skal kompensere for deler av kostnadene ved å etablere et barnehagetilbud. Tilskuddet er m.a.o. ikke et driftstilskudd.

Tabellen nedenfor viser Regjeringens forslag til satser for nytt investeringstilskudd i 2003. De nye satsene vil også gjelde for de barnehagene som har fått utbetalt stimuleringstilskudd etter gamle satser for nye plasser som er tatt i bruk i perioden 1. januar - 31. juli 2003. Disse vil få økningen etterbetalt.

Tabell 3.10 Nytt investeringstilskudd til nye barnehageplasser. Forslag til nye tilskuddsatser for 2003

Basert på ovennevnte, fremmes det forslag om å øke kap. 856 post 61 med 280 mill. kroner. Dette må ses i sammenheng med tilsvarende reduksjon av kap. 856 post 60. Det fremmes også forslag om å endre betegnelsen på post 61 fra Stimuleringstilskudd til Investeringstilskudd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 856 post 61 med 280 mill. kroner.

10.5 Kap. 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854)

Sammendrag

I henhold til regelverket for OECD/DAC kan visse innenlandske utgifter til flyktninger og asylsøkere rapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette gjelder utgifter til livsopphold (mat, boutgifter og utdanning) de første 12 månedene av oppholdet i mottakerlandet for flyktninger som kommer fra ODA-godkjente land. Deler av flyktningeutgifter knyttet til Kommunal- og regionaldepartementets og Utdannings- og forskningsdepartementets områder dekkes i tråd med dette over bistandsrammen. Rent budsjetteknisk føres slike utgifter på Utenriksdepartementets budsjett over kap. 167 post 21, samtidig som midlene inntekts- og utgiftsføres på budsjettene til Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

På bakgrunn av ovennevnte, foreslår Barne- og familiedepartementet at tilskuddet til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere fra ODA-godkjente land, som har vært i Norge i mindre enn ett år, dekkes over bistandsrammen og rapporteres som ODA til OECD/ DAC. Det fremmes forslag om at 20 mill. kroner av utgiftene på kap. 854 post 64 innrapporteres som ODA-godkjente utgifter, samt at tilsvarende beløp inntektsføres over Barne- og familiedepartementets budsjett, kap. 3854 ny post 4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 3854 ny post 4 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2002-2003), og peker på at disse medlemmer er prinsipielt mot at bistandspenger som skal gå til å hjelpe andre mennesker i fattige og katastroferammede land, brukes som tilskudd til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere i Norge. Disse medlemmer understreker at dette i praksis innebærer redusert bistandsbudsjett. Disse medlemmer påpeker at Norge uansett bør ha råd til å gi enslige mindreårige asylsøkere et anstendig tilbud.