4.1 Sammendrag

Rammefinansiering er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. I 2003 blir om lag ¾ av kommunesektorens inntekter fordelt som frie inntekter. For å øke den kommunale handlefriheten ønsker Regjeringen ytterligere å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd til kommunesektoren.

I proposisjonen vises det til at øremerkede tilskudd er hel eller delvis finansiering av utvalgte formål, og er derfor et sterkt statlig styringsverktøy. Som regel må kommunesektoren bruke av de frie inntektene for å utløse et øremerket tilskudd. Krav om egenandel forsterker inntektsforskjellene mellom kommunene, ved at de rikeste har størst mulighet til å utnytte øremerkede tilskudd. Statlig subsidiering av en bestemt kommunal tjeneste kan derfor gå på bekostning av tjenestetilbudet på andre områder. Dersom ressursbruken på noen områder skjermes fra kommunale prioriteringer gjennom øremerking, kan kommunene bli passive og avvente statlige handlingsplaner, framfor å prioritere ut fra lokale behov.

Riksrevisjonen har i sin rapport om øremerkede tilskudd påpekt at tidspunktet for øremerkede satsinger ikke alltid passer med den enkelte kommunes behov, for eksempel fordi kommunen allerede har prioritert det aktuelle området, eller fordi det ut fra lokale vurderinger er andre områder kommunen bør satse på først. Øremerkede ordninger kan dermed motvirke hverandre fordi kommunens tjenestetilbud ikke ses i sammenheng. I tillegg må kommunene ofte både søke om øremerkede tilskudd og rapportere om bruken i etterkant, noe som fører til unødvendige administrative kostnader. Regjeringen mener derfor at øremerkede tilskudd bør være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller brukes til finansiering av oppgaver som få kommuner har ansvar for.

På statsbudsjettet for 2003 er det 45 øremerkede tilskudd innenfor kommuneopplegget. Til sammen utgjør disse om lag 17,2 mrd. kroner.

Regjeringen legger i proposisjonen fram den mest omfattende plan for innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd noensinne. For 2004 foreslår Regjeringen at 15 øremerkede tilskudd innlemmes/avvikles. Dette betyr en reduksjon av om lag 8 mrd. kroner. I 2004 vil derfor de øremerkede tilskuddene i sum bli nærmere halvert i forhold til i 2003. I årene 2005-2007 foreslås ytterligere 9 tilskudd tilsvarende om lag 3 mrd. kroner innlemmet/avviklet.

Tabell 1 Tilskudd som foreslås innlemmet/avviklet i 2004 (i 1000 kroner)

Ytterligere avvikling av øremerkede tilskudd vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Tilskuddene som foreslås videreført er i hovedsak av to typer:

• – Tilskudd som er knyttet til avgrensede statlige investeringspakker innenfor skole og eldreomsorg, herunder tilskudd til dekning av renter og avdrag.

• – Tilskudd som er betaling for tjenester som utføres av svært få kommuner, og som derfor ikke er egnet for innlemming.

4.2 Komiteens merknader

4.2.1 Plan for innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen i sin rapport om øremerkede tilskudd har påpekt at tidspunktet for øremerkede satsinger ikke alltid passer med den enkelte kommunes behov, for eksempel fordi kommunen allerede har prioritert det aktuelle området, eller fordi det ut fra lokale vurderinger er andre mer påtrengende behov. Komiteen er oppmerksom på at øremerkede ordninger på den måten kan motvirke hverandre på grunn av at de ikke sees i sammenheng. Som regel må kommunesektoren bruke av de frie inntektene for å utløse øremerkede tilskudd. Krav om egenandel forsterker inntektsforskjellene mellom kommunene, ved at de rikeste har størst mulighet til å utnytte øremerkede tilskudd. I tillegg må kommunene ofte både søke om øremerkede tilskudd og rapportere om bruken i etterkant, noe som etter komiteens vurdering kan føre til unødvendige administrative kostnader.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har som overordnet mål å sikre kommunene større handlefrihet til å gjøre egne prioriteringer og legge til rette for organisatoriske løsninger som er tilpasset brukerne. Mindre statlig detaljstyring av kommunesektoren gjennom reduksjon av øremerkede tilskudd er et viktig ledd i dette. Disse medlemmer slutter seg til både Regjeringens mål og virkemiddel.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer understreke at rammefinansiering skal være finansieringsmodellen for kommunesektoren, og at øremerkede tilskudd bør innlemmes og avvikles. Disse med-lemmer mener at øremerkede tilskudd bør være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller brukes til finansiering av oppgaver som få kommuner har ansvar for. Når Regjeringen nå legger fram den mest omfattende plan for innlemming av øremerkede tilskudd som noen gang er presentert gir disse medlemmer sin tilslutning til dette.

Disse medlemmer mener det er av sentral betydning at det gjennom rammefinansiering kan legges til rette for økt prioriterings- og kostnadseffektivitet. Da kan beslutningene om tjenesteyting tas lokalt, og tilpasses befolkningsbehov og lokale kostnadsforhold. Disse medlemmer mener det er behov for å utvikle nye former for samhandling mellom staten og kommunene. Det betyr at lovfesting, øremerking, rapportering og tilsyn i større grad må erstattes av dialog og partnerskap. Gjennom økt vekt på informasjon fra kommunene til innbyggerne om utviklingen i kommunale tjenester vil fokus forskyves fra sterk statlig styring til økt innbyggerkontroll.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er prinsipielt for innlemming av øremerkede tilskudd for å øke det lokale sjølstyret. Disse medlemmer mener at kommunesektoren i all hovedsak skal være rammefinansiert. Øremerkede tilskudd skal som hovedregel være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsperiode eller til finansiering av oppgaver som få kommuner har ansvar for.

Disse medlemmer mener imidlertid at de øremerkede ordninger som skal innlemmes, må være fullfinansiert. En slik forutsetning er ikke til stede for flere av de tilskudd Regjeringen foreslår innlemmet. Disse medlemmer kan ikke støtte forslag om innlemming av tilskudd som ikke er fullfinansiert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ønsker å redusere antallet øremerkede tilskudd og legge disse inn i rammefinansieringen av kommunene. Regjeringens argumentasjon baserer seg på at rammefinansiering er til beste for det kommunale selvstyret, mens øremerking hindrer for lokale tilpasninger og vurderinger.

Disse medlemmer deler Regjeringens ønske om å styrke det kommunale selvstyret, dette bekreftes også ved at Fremskrittspartiet aksepterer innlemming av en rekke øremerkede tilskudd.

Disse medlemmer viser ellers til at det er et flertall i Stortinget for å på sikt avvikle øremerkingen av tilskuddene til kommunene. Dermed faller Regjeringens noe dramatiske fokusering på at Regjeringens forslag er en revolusjon for det kommunale selvstyret. Disse medlemmer mener imidlertid at det revolusjonerende er at Regjeringen later til å endre det parlamentariske systemet i Norge, ved at Regjeringen ikke tar sin konstitusjonelle rolle som utøvende makt alvorlig, men implisitt igjennom sin uvilje til å gjennomføre Stortingets vilje setter seg over den lovgivende makten i den klassiske parlamentariske trefordelingen av makten.

Disse medlemmer mener Regjeringens revolusjon på dette området er synlig gjennom at de foreslår at barnehagemidlene skal komme som rammefinansiering i frie midler, mens det på Stortinget er et klart flertall for at dette skal finansieres direkte. Samtidig legger Regjeringen frem de forslag som Stortinget har stemt ned, slik som rammefinansiering av landslinjer og leirskoler. Disse medlemmer viser dessuten også til at øremerking av leirskolene er en del av avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer vil videre fremheve at Fremskrittspartiet er positiv til at øremerking avvikles/innlemmes, men at dette må skje etter at alle innbyggerne er sikret forsvarlige tjenester forbundet med skole, helse og omsorg. Disse medlemmer vil her vise til Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk for kommunesektoren, som i større grad ivaretar brukernes "selvstyre". Særlig er oppgaver som helse, omsorg og skoler områder Fremskrittspartiet ønsker at staten skal sikre finansieringen av.

Disse medlemmer utfordrer gjerne Regjeringen i forholdet kommunalt selvstyret og lokalt demokrati. Hvis man virkelig mente noe med større brukerinnvirkning, demokrati og selvstyre mener disse medlemmer at man i større grad burde fokuserte på brukernes behov i stedet for det enkelte kommunestyres behov. Disse medlemmer beklager derfor at Regjeringen begynner i gal ende i forhold til å øke kommunens selvstyre.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti stiller seg undrende til Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets politikk når det gjelder sammenhengen mellom politiske prinsipp og praktisk politikk. På den ene siden blir det argumentert for innlemming av øremerkede tilskudd for å øke det lokale selvstyret, mens det på den andre siden blir foreslått å beholde øremerkede tilskudd innenfor en rekke områder. Etter disse medlemmers syn er dette å signalisere manglende tillit til lokaldemokratiet. Disse medlemmer har merket seg at det tas til orde for at øremerkede ordninger som skal innlemmes i rammen, må være fullfinansiert. Disse medlemmer vil i den forbindelse påpeke at de fleste øremerkede ordninger fra før er delfinansiert gjennom rammen og at det nå er det øremerkede tilskuddet som foreslås innlemmet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det er Regjeringens opplegg for kommunenes økonomi neste år og ikke øremerking, som er den største trussel mot lokaldemokratiet og friheten.

Disse medlemmer viser til merknader under kapittel 1.2.3.

Disse medlemmer mener at øremerkinger av tilskudd til tiltak for funksjonshemmede må sikres som en rettighet før innlemming eventuelt sikres annen statlig fullfinansiering.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er prinsipielt samd i at talet på øyremerka tilskot skal reduserast. Denne medlemen meiner at størst mogleg grad av frie midlar gjev rom for lokale prioriteringer og lokal tilpassing. Denne medlemen meiner Regjeringa sitt opplegg for innlemming og avvikling av øyremerka tilskot utelet å drøfta konsekvensane av innlemming all den tid mange av desse tiltaka ikkje har tilstrekkeleg finansiering.

Denne medlemen meiner øyremerka midlar framleis skal kunna nyttast ved særskilde satsingar, til dømes store reformer på eit sektorområde.

Denne medlemen vil visa til at om ein hadde etablert eit forpliktande avtalesystem mellom staten og kommunane, ville behovet for øyremerka midlar til større satsingar vore eliminerte. Ei slik ordning kunne ha som mål at partane var samde om kva økonomi og kva tiltak og satsingar som skulle gjennomførast. Denne medlemen meiner også at øyremerka midler skal kunna nyttast til tilbod som berre finst i eit fåtal kommunar.

Denne medlemen vil understreka at når Regjeringa seier at deira forslag er ei reform for større fridom til kommunane, er det ei sanning med visse modifikasjonar. Fridom utan pengar er tvang til å redusera tenestetilbodet til innbyggjarane. Slik sett er Regjeringa sin plan for innlemming av øyremerkte tilskot meir eigna til å kamuflera eit dårleg økonomisk opplegg for kommunane enn ei satsing på fridom.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil innlemma/avvikla 9 øyremerka tilskot og viser til omtale av desse under dei enkelte punkt.

4.2.2 Gjennomgang av øremerkede tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet har vurdert alle øremerkede tilskudd til kommunesektoren med bakgrunn i ønsket om å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd i 2004 eller påfølgende budsjettår. Disse medlemmer viser til at ved innlemming overføres midlene til rammetilskuddet, og oppgavene videreføres. Ved avvikling kuttes midlene til formålet og kommunesektoren kan redusere sin aktivitet tilsvarende. Avvikling vil gi rom for større vekst i de frie inntektene enn det som ellers ville vært mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti gir sin tilslutning til at følgende forhold legges til grunn ved vurderingen av innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd:

• – Om de administrative kostnadene står i forhold til det staten søker å oppnå på området

• – Om tilskudd har eksistert i lang tid (effekten av tilskuddet avtar etter hvert)

• – Om staten på samme område bruker lovgivning i styring av kommunene

• – Om målene med tilskudd er nådd

• – Om tilskuddet er knyttet til en avgrenset plan.

Disse medlemmer bifaller følgende begrunnelse for videreføring av øremerkede tilskudd:

• – Det er et nasjonalt ønske om lokal utbygging av en tjeneste som står svakt

• – Tilskuddet kan betraktes som betaling for en tjeneste som ikke skal utføres i alle deler av landet

• – Tilskuddet skal dekke kostnader ved utprøving og forsøk

• – Tilskuddet går til et tiltak som har klare positive ringvirkninger utover den kommunen som finansierer tiltaket

• – Kommunen og private utfører de samme tjenestene og staten subsidierer den private virksomheten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne programformuleringer der det står:

"Staten skal fastsette minimumsstandarder som er grunnleggende for folks velferd, uansett hvilken kommune de bor i. Utover dette bør storting og regjering gi kommunene frihet. Grunnleggende rettigheter først, deretter mest mulig frihet til lokale prioriteringer. Statlige reformer og pålegg skal fullfinansieres."

Disse medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 253 (2001-2002) Kommuneøkonomien for 2003, hvor Sosialistisk Venstreparti skrevom prinsipper for øremerking og rammefinansiering. I korthet går disse ut på:

• – Økning i ramma betyr mest for økt handlefrihet.

• – Tilskudd til oppgaver som skal videreføres og til oppgaver som alle kommuner har tilnærmet likt ansvar for, innlemmes, ikke avvikles. Innlemming må følges av en justering av kriteriene.

• – Tilskuddet må oppreguleres til å dekke utgiftene før innlemming.

• – Øremerkinger som gjelder oppgaver noen og ikke alle kommuner har, eller som skal dekke nasjonale behov, videreføres.

• – Øremerking av tilskudd i oppbyggingsfaser.

• – Øremerkinger av tilskudd til tiltak for funksjonshemmede må sikres som en rettighet før innlemming, eventuelt sikres annen statlig fullfinansiering.

4.2.3 Forslag til innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet

Med bakgrunn i den overordnede målsettingen om at rammefinansiering skal være finansieringsmodellen for kommunesektoren, støtter komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti, med unntak av driftstilskudd til barnehager, Regjeringens innlemmings-/avviklingsplan for øremerkede tilskudd. Disse medlemmer viser ellers til sine merknader under kapittel 4.2.3.8.

Komiteen viser til avtale om barnehagepolitikken mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Driftstilskudd til barnehager innlemmes ikke i rammetilskuddet i 2004."

Når det gjelder forslaget fra Regjeringen vedrørende avvikling av øremerkede tilskudd, slutter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet seg til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Tilskudd til landslinjer, tilskudd til krisetiltak og tilskudd til assistenter til funksjonshemmede innlemmes ikke i rammetilskuddet."

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Tilskudd til musikk- og kulturskoler innlemmes ikke i rammetilskuddet."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Tilskudd til leirskoler innlemmes ikke i rammetilskuddet."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjett for 2004 om å legge inn i rammetilskuddet den delen av tilskuddet som skal dekke bortfall av betaling for leirskole for alle elever inn.

Tilskuddet til lærerlønn beholdes øremerket."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Tilskudd til institusjoner, jf. kap. 221 post 61 innlemmes ikke i rammetilskuddet."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Tilskudd til lokale kulturbygg, tilskudd til lokalt miljøvern, tilskudd til kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold, tilskudd til avløpstiltak og tilskudd til helhetlig vannforvaltning innlemmes ikke i rammetilskuddet."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer med undring og skuffelse at verken Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet eller Arbeiderpartiet fullt ut vil gå fra ord til handling i spørsmålet om å styrke lokaldemokratiet og øke den kommunale handlefriheten gjennom nedbygging av øremerkede ordninger. Disse medlemmer mener dette innebærer en betydelig mangel på tillit til egne og andre partiers lokale folkevalgte. Lokaldemokratiet styrkes når makt flyttes fra regjering og Storting til kommunestyrene, ikke av festtaler og programformuleringer. Disse medlemmer har tillit til at kommunepolitikere over hele landet har den samme sterke interessen for videreutvikling av gode velferdstjenester som det rikspolitikere har. For å ivareta lokale behov og sikre prioritering i tråd med lokale ønsker vil derfor disse medlemmer overlate flere valg og beslutninger til det enkelte kommunestyre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det fra og med 2004 er foreslått innlemmet en rekke øremerkede tilskudd. Flertallet viser til omtalen av de enkelte tilskuddsordningene.

Flertallet viser også til de respektive partienes økonomiske opplegg for kommunesektoren for 2004. Her legges det opp til økte økonomiske rammer, og forbedrede finansieringsordninger på en rekke punkter. Dette vil bidra til å styrke lokaldemokratiet og øke den kommunale handlingsfriheten på en langt bedre måte enn Regjeringens opplegg.

4.2.3.1 Tilskudd til institusjoner

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at fylkeskommunene har fortsatt ansvar for opplæring for pasienter i medisinske institusjoner, selv om disse nå er overtatt av staten. Man følger dermed det samme prinsippet for barnevernsinstitusjonene. Dette medfører økte kostnader for fylkeskommunen fordi ansvaret nå også skal omfatte barn og unge innlagt fra andre fylkeskommuner. Dette resulterer i store utgiftsforskjeller mellom fylkeskommunene. Hedmark anslår årlige ekstrakostnader på 5-6 mill., Oppland enda mer, mens andre fylkeskommuner vil tjene på å plassere sine barn og opplæringsbehov hos andre. Dette er forhold som ikke er omtalt i proposisjonen og som det må finnes en rimelig løsning på i budsjett for 2004. Det settes som forutsetning for innlemming av tilskuddet at Regjeringen finner en omforent løsning på utgiftsfordelingen mellom fylkeskommunene.

4.2.3.2 Tilskudd til leirskoler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Regjeringen ikke har sørget for nok penger til kommunene slik at elever sikres et tilbud om leirskole. Disse medlemmer vil påpeke at Arbeiderpartiet foreslo å øremerke 136 mill. kroner til leirskole i budsjettet for 2003, men at dette forslaget ble nedstemt. Disse medlemmer mener det må være en forutsetning for innlemming at leirskoleordningen er fullfinansiert. Slik er ikke situasjonen nå. Disse medlemmer mener det er åpenbar fare for at når leirskoletilbudet ikke er fullfinansiert, vil det falle bort i en stor del av kommunene. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at tilskuddet til leirskoler fortsatt skal være øremerket.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til Arbeiderpartiets merknader i Innst. O. nr. 43 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen disse medlemmer inngikk med regjeringspartiene i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, og som inneholder følgende punkt: "Statlige bevilgninger til leirskoler øremerkes på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett f.o.m. 2003". Disse medlemmer har merket seg Regjeringens forslag om å legge tilskudd til leirskoleopplæring inn i rammetilskuddet til kommunene, og således bryte budsjettavtalen på dette punkt. Disse medlemmer er bekymret for at dette vil føre til at mange kommuner benytter midler bevilget til leirskoleopphold til å løse andre oppgaver, noe som rammer elevene. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at tilskuddet til leirskoleopphold videreføres som et øremerket tilskudd for å sikre at elevene får tilbud om et slikt opphold.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at leirskoletilbudet ikke er sikret i lov. Det gis slikt tilbud til ca. 60 000 elever pr. år. Før har kommunene kunnet ta egenbetaling for reise, kost og losji knyttet til leirskolen. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har som prinsipp at grunnskolen skal være gratis og at § 2 15 i loven er endret i tråd med dette og at egenbetaling for leirskole derfor har falt bort.

Disse medlemmer vil peke på at den dårlige kommuneøkonomien gjør at dette i praksis betyr at noen klasser velger å ikke dra på leirskole fordi det ikke finnes nok midler innenfor budsjettet til å klare en slik utgift.

Disse medlemmer vil vise til at tilskuddene til bortfall av egenbetaling og tilskudd til lærerlønn er slått sammen og dekkes nå over samme post. Posten dekker bådestøtte til lærerlønn i de profesjonelle leirskolene med offentlig ansatte pedagoger som ligger i 60 kommuner og leverer tjenester til alle landets440 kommuner og elevers egenbetaling.

Disse medlemmer vil påpeke at vertskommunene med arbeidsgiveransvar for leirskolene, ikke får ekstra kompensasjon. Men stadig usikkerhet rundt ordningen aktualiserer spørsmål om hvordan leirskole kan sikres som en rettighet for elevene.

Disse medlemmer vil påpeke at innlemming av denne delen av tilskuddet er i strid med Regjeringens egne retningslinjer for innlemming strekpunkt 2 i kapittel 5.4.

Disse medlemmer mener at den delen av tilskuddet som går til bortfall av egenbetaling bør innlemmes i rammetilskuddet, og at den delen som går til lærerlønn beholdes som øremerket tilskudd. Fra denne posten søkes det så om tilskudd slik som i dag. Da vil en sikre både en sikker finansiering til de leirskolene som finnes i dag, og gi mulighet til kommuner som ønsker å benytte et annet tilbud til å få dekket sine utgifter til lærerlønn etter samme satser.

4.2.3.3 Musikk- og kulturskoler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at det står om lag 20 000 barn i kø for å få mulighet til å delta på musikk- og kulturskoler. Tilbakemeldingen fra kommunene tydeliggjør at problemet ligger i for lite ressurser til å opprettholde et tilstrekkelig tilbud. Disse medlemmer mener det er viktig med en utvidelse og videreutvikling av tilbudet ved musikk- og kulturskolene, slik at flere barn får mulighet til å ta i bruk sine kreative evner. Disse medlemmer frykter at mange musikk- og kulturskoler står i fare hvis tilskuddene blir innlemmet i rammefinansieringen uten at tilbudet er fullfinansiert. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer at øremerkingen av tilskuddet til musikk- og kulturskoler opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at musikkskolene er en lovfestet ordning. Det er tilbud i 411 kommuner, ca.100 000 elever og ca. 20 000 elever på venteliste. Norsk kulturråd opplyser at 77,5 pst. av elevplassene er musikkrelatert, mens 22,5 pst. får undervisning i dans, drama/teater, visuelle kunstfag og lignende.

Utgiftene dekkes i dag ca. 70 pst. av kommunene, ca. 10 pst. øremerket fra staten og resten dekke av skolepenger. Disse medlemmer vil vise til Eikemoutvalget som foreslo en inntektsdekking: 45 pst. kommune, 45 pst. stat og 10 pst. skolepenger. For å oppfylle dette må statens bidrag i dag tredobles fra 91 mill. kroner til 270 mill. kroner. Dekking av timesatsen er nå på 74 kroner pr. time og har stått stille i 12 år. Sammenlignbare satser for annen undervisning, f.eks. leirskolene, er 270 kroner pr. time. Disse medlemmer mener timesatsen må økes i tråd med Eikemoutvalgets innstilling og ber Regjeringen følge dette opp i budsjett for 2004.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner har bygget opp et godt tilbud fordi de har hatt mulighet til å dra nytte av det øremerkede tilskuddet. En innlemming betyr at det økonomiske grunnlaget for drift av skolen i mange kommuner vil falle bort og de største byene som nå har få plasser, vil få stor gevinst av innlemming. Det er viktig at tilbudet her kan bygges opp, men det må samtidig sikres at de som nå har et godt tilbud ikke må legge det ned.

Disse medlemmer viser til at Stortinget skal behandle ordningen i sin helhet i en bebudet stortingsmelding, og finner det derfor uriktig å endre tilskuddsformen nå og vil avvente dette til behandlingen av meldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens forslag om å innlemme det økonomiske tilskuddet til musikk- og kulturskoler i rammetilskuddet til kommunene. Disse medlemmer anser dette for å være fornuftig, da kommunene i større grad kan velge om de ønsker å styrke bevilgningene til den ordinære grunnskoleopplæringen, og tilpasse musikk- og kulturskoletilbudet etter behov.

4.2.3.4 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner (PP-tjenesten)

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil særlig bemerke det øremerkede tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, som er knyttet til en omorganiseringsprosess hvor de statlige kompetansesentrene for spesialundervisning bygges ned til fordel for styrking av PP-tjenesten lokalt. Disse medlemmer støtter forslaget om at tilskuddet innlemmes i rammen fra og med 2004. Disse medlemmer har tillit til at kommunene fortsatt benytter disse midlene til å styrke tilbudet til de funksjonshemmede.

4.2.3.5 Tilskudd til lokale kulturbygg

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Posten er svært viktig for utbygging av lokale og regionale kulturbygg.

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 44 (2002 2003) der flertallet skrev:

"Flertallet vil at om lag 30 pst. av midlene skal gå til å styrke ordningen med Frifond, slik at all frivillig barne- og ungdomsaktivitet får et betydelig løft. Om lag 30 pst. av midlene skal gå til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser, slik som flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur o.a.

Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse formålene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til organiseringen av en slik fordelingsordning i løpet av 2002."

I vedtaket het det:

"Denne ordningen skal ikke gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse formålene minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."

Disse medlemmer viser til at denne tilskuddsposten ble kuttet over 40 mil. kroner i budsjett for 2003. Disse medlemmer mener dette og en innlemming av posten uten at det godtgjøres at midlene er tilgjengelige for kommunene på andre måter, er en klar omgåelse av Stortingets vedtak og går derfor imot innlemming nå.

4.2.3.6 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil påpeke at tildeling av personlig assistent binder kommunens bruk av ressurser i perioden enkeltvedtaket løper. Ordningen med personlig assistent innebærer dermed avgrensing av kommunens mulighet for fleksibel bruk av totale ressurser. Ut fra et ønske om å ha mest mulig effekt av hver krone, vil derfor kommunene vegre seg for å innvilge tilskuddet til personlig assistent. Kommunene vil sjelden ha noe økonomisk insitament til å tildele tilskudd til personlige assistenter. Personlig assistent er imidlertid en tjenlig ordning ut fra et brukerperspektiv. Skal denne løsningen sikres utbredelse, vil det derfor være nødvendig med øremerket finansiering.

Flertallet mener derfor at den øremerkede tilskuddsordningen til personlig assistent for funksjonshemmede skal opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at full samfunnsmessig likestilling og deltakelse for funksjonshemmede er et mål for disse partier. For at dette skal bli en realitet, må fundamentale og nødvendige hjelpemiddel som funksjonshemmede må ha, rettighetsfestet.

Personlig brukerstyrt assistent er et nødvendig hjelpemiddel for mange.

Disse medlemmer vil vise til at siden mai 2000 har alle kommuner ifølge sosialtjenesteloven måttet ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse. Loven sier bare at tilbudet må være der, og ikke noe om omfanget av det. Ordningen innebærer at man selv ansetter sine assistenter, og står fritt til å velge hvordan man vil bruke timene. Dermed har en mulighet til å legge opp livet slik man selv ønsker. Alternativet er ofte en hjemmehjelp som kommer innom til fast tid hver dag, og kun sørger for helt nødvendige ting som at man kommer seg på do og får vasket seg.

Disse medlemmer vil vise til at i underkant av 1 000 mennesker har BPA i Norge i dag. Handikapforbundet anslår at minst 5 000 har behov for det. Det foreligger ikke statistikk for hvor mange som har fått avslag på grunn av manglende økonomi. Til sammenligning har godt over 10 000 personer ordningen i Sverige.

Disse medlemmer viser til at ifølge Norges handikapforbund er der 278 kommuner som rapporterer om en eller flere brukere, 111 kommuner rapporterer ingen brukere, og fra 75 kommuner mangler det rapport.

Disse medlemmer viser til at Sosialdepartementet ikke har data for innvilging av brukerstyrt personlig assistent (BPA) til familier med funksjonshemmede barn og at departementet ser ut til å mene at dette er en ordning kun for voksne. Disse medlemmer vil påpeke at BPA kan være en god ordning som passer familier med funksjonshemmede barn meget godt og at foreldrene selvfølgelig kan, som for andre forhold, utøve den nødvendige myndighet på vegne av barnet i arbeidsgiverrollen. Disse medlemmer vil påpeke at det skal være familiens og den funksjonshemmedes behov og ikke departementets syn som avgjør hvilket tilbud som skal gis.

Disse medlemmer viser også til nødvendigheten av å få på plass en toppfinansiering for særlig tunge brukere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at tilskuddet til personlig brukerstyrt assistent bør rettighetsfestes og økes og utgifter over 20 timer i uka bør dekkes av staten.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil visa til at ordninga med brukarstyrte assistentar har vore lovfesta siden 2000. Desse medlemene vil understreka behovet for ei evaluering av dei erfaringane både brukarane og kommunane har gjort seg med ordninga.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa føreta ei evaluering av ordninga med brukarstyrte assistentar og på ein eigna måte fremja eventuelle forslag til styrking av tilbodet."

4.2.3.7 Tilskuddene til krisetiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) skrev flertallet følgende:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker det store behovet for å sikre krisesentrene en tilfredsstillende og forutsigbar finansiering, slik at tilbudet kan samsvare med det reelle behovet for beskyttelse og hjelp, både når det gjelder omfang og kvalitet. (…)

Flertallet har merket seg at det pågår et arbeid i departementet om innlemmelse av tilskudd i inntektssystemet fra 2004, hvor også de statlige tilskuddene til krisesentrene er en del av innlemmelsen. Uavhengig av finansieringsmodell er det en forutsetning at finansieringen sikrer at krisesentrene ikke blir rammet av nedskjæringer.

Flertallet mente at det i kommuneproposisjonen for 2004 måtte legges fram en helhetlig finansieringsplan for landets krisesentre og fremmet forslag om dette.

Flertallet påpeker at Regjeringen ikke har fulgt opp dette pålegget fra et flertall i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet konstaterer at det i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 40 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:118 (2002-2003), ikke ble funnet noen løsning for krisesentrenes alvorlige økonomiske situasjon. Disse medlemmer frykter at kommunenes tilbud til voldtatte, mishandlede og incestutsatte personer står i akutt fare for å bli rammet av den dårlige kommuneøkonomien. Disse medlemmer ser med uro på hva som kan skje med tilbudene til en svak og utsatt gruppe. Disse medlemmer mener derfor at støtten til krisetiltak fortsatt må være øremerket.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at krisesentrene ikke er en lovfestet oppgave. Selv om 85 pst. av kommunen gir støtte til krisesentrene, kan ikke tilbudet regnes som så godt innarbeidet at det vil bestå etter innlemming. I mange kommuner er det hvert år forslag om å kutte bevilgninger til krisesentrene og at de reddes fordi en ellers går glipp av et øremerket tilskudd.

Krisesentrene redder både liv og helse hos kvinner som utsettes for mishandling. Disse medlemmer vil vise til at det er uakseptabelt dersom tilbudet skulle måtte legge ned.

Disse medlemmer vil vise til at Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag i Dokument nr. 8:118 (2001-2002) om finansiering av krisesentrene i 2002 om at staten ved Barne- og familiedepartementet skulle overta hele ansvaret for finansieringen av krisesentrene, og at staten tilrettelegger for tilskudd gjennom Husbanken til bygging av nye sentre. Dette fordi dagens finansiering av krisesenter er lite forutsigbar for driften, og fordi det er behov for nyetablering og rehabilitering av sentre med dårlig standard.

Under behandlingen av Innst. S. nr. 40 (2002-2003) fremmet Sosialistisk Venstreparti også forslag om at staten skulle tilrettelegger for tilskudd gjennom Husbanken til bygging av nye sentre. Dette fordi dagens finansiering av krisesentre er lite forutsigbar for driften, og fordi det er behov for nyetablering og rehabilitering av sentre med dårlig standard og forslag om at krisesentrene skulle bli en lovpålagt oppgave. Ingen av forslagene ble vedtatt.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) vedtok å be Regjeringen komme med en finansiering i kommuneøkonomien for 2004. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen ikke fremmer noen forslag som kan sikre driften eller tilbudet og kun foreslår innlemming, Det er ingen ting som tyder på at krisesentrenes økonomi er sikret gjennom rammetilskudd til kommunene uten at kommuneøkonomien blir bedret kraftig.

Disse medlemmer vil gå imot innlemming av tilskuddet og vil foreslå lovfesting av tilbudet og en statlig finansieringsordning.

4.2.3.8 Driftstilskudd til barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom sine respektive partier om barnehager i perioden 2002-2005.

Flertallet viser til avtalens innhold om full barnehageutbygging og maksimalpris på barnehageplass. Avtalen hadde som mål å sikre full barnehagedekning innen 2005, og at en barnehageplass skulle koste maksimalt 1 500 kroner pr. plass pr. måned. Flertallet mener et vesentlig moment for å nå dette målet er at midler til barnehagesektoren er øremerket t.o.m. 2005.

Komiteen viser til avtalen om barnehagepolitikken mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003).

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtale mellom disse partiene i tilknytning til barnehageforliket hvor øremerkede tilskudd til barnehager fra 2006 skal innlemmes i kommunenes frie inntekter.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

"Driftstilskudd barnehager, kap. 856 post 60, innlemmes i inntektssystemet fra 1. januar 2006. Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2006 fremme forslag om nødvendige endringer i inntektssystemet som legger til rette for dette."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til barnehageavtalen og vil ikke ta stilling til tidspunktet for innlemming etter 2005. Disse medlemmer støtter intensjonen og mener at innlemming bør skje når full dekning, maksimalpris og rett til plass er gjennomført.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet stør innlemming av øyremerka driftstilskot til barnehagar når målet om full behovsdekking er nådd.

4.2.3.9 Tilskudd til lokalt miljøvern og tilskudd til kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at de øremerkede midlene til kartlegging av biologisk mangfold er en svært liten sum totalt og slik sett uten betyding når den legges inn i ramma. Som øremerket er det et svært viktig virkemiddel for at enkelte kommuner skal kunne gjennomføre nødvendig kartlegging som de ellers ikke hadde hatt økonomi til å få gjennomført. Den biologiske mangfoldkartleggingen som gjøres har stor betydning for framtidig arealforvaltning så vel på kommune som fylkes- og nasjonsnivå. Uten disse registreringene er det vanskelig å utøve en bærekraftig arealforvaltning, skogproduksjon og jordbruksdrift.

Disse medlemmer vil påpeke at dataene som kommunene samler inn i dette opplegget overføres til i de nasjonale naturdatabasene. Dette skjer i et samarbeid med Fylkesmannen. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at dette medfører unødvendig rapportering som kan reduseres dersom tilskuddet blir lagt inn i ramma.

Disse medlemmer vil påpeke at det samme kan sies om andre øremerkinger på miljøområdet og vil gå imot de foreslåtte innlemmingene og avviklingene.

4.2.3.10 Tilskudd til landslinjer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kjent med at vertsfylkeskommunen har ansvar for å stille til disposisjon de lokaliteter og det utstyret som er nødvendig for opplæringen. Vertsfylkeskommunen har også ansvar for å organisere og tilrettelegge landslinjetilbudet. Disse medlemmer er kjent med at flere fylkeskommuner sliter med å opprettholde dagens tilbud pga. manglende finansiering. Disse medlemmer mener landslinjene gir et verdifullt tilbud og er en tilvekst innen videregående opplæring. Disse medlemmer mener derfor at tilskuddene til landslinjer fortsatt må være øremerket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen foreslår å innlemme midlene til landslinjene til de fylkeskommunale rammetilskuddene. Landslinjene representerer spesielle utdanningstilbud som det er behov for på landsbasis, men som det ikke er behov for å drive i hvert eneste fylke. Disse medlemmer er av den oppfatning at en ved å fjerne tilskuddene til landslinjene som øremerkede tilskudd kan komme til å sette en del utdanningstilbud i fare. Slik disse medlemmer ser det vil det med Regjeringens premisser være fare for at fylkeskommunene kan komme til å bruke disse pengene til andre formål. Disse medlemmer viser til at et flertall der Fremskrittspartiet var med, sikret videreføring av landslinjer finansiert med øremerkede tilskudd i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at landslinjeordningen ble startet for å samle de særlig kostbare tilbudene i ett system i 1996. De dekker nasjonale opplæringsbehov. Øremerkingen dekker ikke kostnaden fullt ut og fylkene har kryssubsidiert dem.

De landsdekkende linjene har fylkeskommunene ansvaret for. For disse er det etablert samarbeid gjennom Nasjonalt samrådingsutvalg. Noe tilsvarende finnes ikke for de "kostbare" landslinjene.

Disse medlemmer viser til at saken har vært til behandling flere ganger, sist i revidert nasjonalbudsjett i fjor. Alle partier stemte for å opprettholde ordningen. Da var saken ute på bred høring, og alle høringsinstanser, unntatt KS, gikk inn for å beholde landslinjeordningen.

Utdanningsdepartementet brukte den gang samme argumentasjon som er gjentatt i St.prp. nr. 66 på side 43.

Disse medlemmer vil vise til at påstander om at dårlig oppfyllingsgrad og at halvparten av elevene kommer fra egen fylkeskommune ikke på noen måte er entydige.

Disse medlemmer viser til at bransjene (luftfarten og anleggsbransjen) er svært avhengige av fagutdanninga og frykter nedlegging. De ønsker seg statlige skoler for slike tilbud. Disse medlemmer vil påpeke at disse utdanningstilbudene bør bestå og at det for flere av dem får uakseptable følger dersom de ikke lenger gis som tilbud innen offentlige skoler. Nødvendig fagopplæring vil da måtte gis som private tilbud som bransjen krever betaling av eleven for. Disse medlemmer vil gå imot dette og påpeke at det bør være gratis utdanning for de tilbudene som nå gis i landslinjene, slik det er for bilmekanikerer, snekkere og elektrikere.

For noen av tilbudene innen idrett, kan tilbudet antakelig gis innenfor landsdekkende tilbud under fylkeskommunen.

Når det gjelder naturbruk og folkemusikk er det mer uklart hva som er et trolig utfall. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere disse tilbudene for seg og i lys av kvalitetsutvalgets utredning legge fram finansierings- og organisasjonsform.

Under forutsetning av at det er etablert en tilsvarende avtale mellom fylkene som det er for de landsdekkende tilbudene for gjesteelever, kunne en mulig framtidig finansieringsmodell være å legge tilskuddet inn i ramma til den fylkeskommunen som har tilbudet nå.

Disse medlemmer går imot innlemming nå og ber Regjeringen i samarbeid med bransjene og fylkeskommunene finne løsninger som sikrer at utdanningene gis som offentlig finansierte videregående tilbud også i framtida.

4.2.4 Tilskudd til vertskommuner for tidligere HVPU-institusjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det øremerkede tilskuddet til vertskommuner for tidligere HVPU-institusjoner foreslås innlemmet delvis i 2005. Disse medlemmer har merket seg at bakgrunnen for dette er at det meste av statlige midler til psykisk utviklingshemmede overføres gjennom inntektssystemet, der antallet psykisk utviklingshemmede i kommunen er eget beregningskriterium. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil komme tilbake til nærmere utforming av forslaget og konsekvensen av dette i kommuneproposisjonen for 2005. Disse medlemmer er enig i at dette tilskuddet kan sees i sammenheng med en etablering at en toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere, men vil samtidig understreke at dette tilskuddet har som formål å skjerme de 33 vertskommunene for tidligere HVPU-institusjoner mot omfordelingsvirkninger i inntektssystemet. Det er etter disse medlemmers mening svært viktig at dette hensynet ivaretas ved omleggingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at når det gjelder vertskommunene og deres kompensasjon for psykisk utviklingshemmede, har man til nå ikke tatt i betraktning at denne gruppa i likhet med befolkningen for øvrig blir eldre og dermed mer omsorgstrengende. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) ba et flertall om at dette ble tatt med i betraktningen når videre kompensasjon skulle vurderes.

Disse medlemmer viser til at det ikke i første omgang er kompetansen for å utvikle gode tjenester som mangler, men et påtrengende behov for å greie de økte driftskostnadene dette medfører for vertskommunene.

Disse medlemmervil derfor understreke betydningen av at også kommunene gjennom vertskommunetillegget får nødvendig kompensasjon for den aldrende befolkning de har ansvar for på samme måte som kommuner med mange eldre får kompensasjon for dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at Stortinget vedtok i fjor at dette tilskuddet skulle beholdes og at det skulle ligge fast slik at kommunene dette gjelder skulle få arbeidsro framover. Allikevel er det foreslått innlemma. Disse medlemmer viser til at vertskommunene ikke ønsker en innlemming. En innlemming kan etter disse medlemmers mening kun aksepteres etter at tilskudd til personlig brukerstyrt assistent er rettighetsfestet og en kompensasjonen for særlig tunge brukere fullfinansierer kommunenes utgifter over 600 000 kroner pr. bruker er innført. Det vil gi kommuner med mange brukere mulighet til å få finansiering på de tjenestene de må tilby.

4.2.5 Tilskudd som videreføres som øremerkede tilskudd

Komiteen har merket seg at tilskuddene som foreslås videreført som øremerkede tilskudd i hovedsak er knyttet til avgrensede statlige investeringspakker innenfor skole og eldreomsorg, eller er tilskudd som er betaling for tjenester som utføres av svært få kommuner, og som derfor ikke er egnet for innlemming.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine respektive merknader i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at øremerkede tilskudd knyttet til avgrensede statlige investeringspakker innenfor skole og eldreomsorg, avvikles når alle tilskudd er gitt, og gir sin tilslutning til at de tilskudd som gjelder betaling for tjenester utført i få kommuner forblir øremerket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, vil påpeke at Regjeringen ikke følger sitt eget prinsipp med å øremerke tilskudd for betaling for tjenester eller oppgaver som noen kommune/fylkeskommuner har, jf. leirskoler, landslinjer m.m.

4.2.6 Innlemming/avvikling av tilskudd i perioden 2005-2007

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ikke på dette tidspunkt gå inn for innlemming eller avvikling av tilskudd i perioden 2005-2007, fordi en ikke har oversikt over kommunenes økonomiske situasjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget avviser Regjeringens opplegg i St.prp. nr. 66 (2002-2003) til innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd i perioden 2005-2007."

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet tek på dette tidspunkt ikkje stilling til Regjeringa sitt framlegg til innlemmingar og avviklingar i øyremerka tilskot for åra 2005-2007.

4.2.7 Øremerket tilskudd som bør innlemmes i rammetilskuddet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti ved flere anledninger har foreslått å innlemme tilskudd til kirkelig fellesråd i rammetilskuddet, jf. Innst. S. nr. 187 (2000-2001) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Børs og katedral. Om økonomien i Den norske kirke, skriver komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti at:

"(...) selv om statstilskuddet til diakoni, undervisning og kirkemusikk ble innført for å styrke den offentlige innsatsen på disse områdene, medfører ordninga ei faktisk styring av den lokale ressursbruken. Intensjonen i kirkeloven er at prioriteringen av de kirkelige oppgavene og prioriteringen mellom dem, herunder diakoni, barne- og ungdomsarbeid, undervisning og kirkemusikk, skal skje lokalt i et samarbeid mellom kirken og kommunen. Disse medlemmer mener en innlemming i rammetilskuddet vil være et riktig tiltak for å øke både det kirkelige og kommunale lokale selvstyre."

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fra og med budsjettåret 2004 innlemme det øremerkede tilskuddet til kirkelig fellesråd i rammetilskuddet."