22. Kommunal tjenesteproduksjon
Mesteparten av offentlig velferdsproduksjon utføres i kommunene. I 2002 var om lag 20 pst. av arbeidstakerne sysselsatt i kommuner og fylkeskommuner. I kapittel 25 i proposisjonen og i vedlegg 11 gis en oppsummering av tjenesteproduksjonen i kommunesektoren med vekt på 2002. Gjennomgangen er i hovedsak basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2002. Rapporteringen bygger på tall fra 427 kommuner, men er ikke fullstendig for alle slik at datagrunnlaget varierer noe. Enkelte hovedpunkter som kan trekkes fram er:
I løpet av perioden 1998-2002 økte antallet barnehageplasser med om lag 8 500, dette gir 196 373 barnehageplasser i 2002.
Fra 2001 til 2002 økte dekningsgraden for barn i alderen 1-5 år fra 63,3 til 65,7 pst. Dekningsgraden er høyest for de eldste barna. Det er til dels store geografiske variasjoner i barnehagedekningen. Som i 2001 var barnehagedekningen størst i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oslo.
I løpet av perioden 1998-2002 har elevtallet i gruppen 6-15 år økt med om lag 44 000, og elevtallet vil også fortsette å øke de nærmeste årene. I samme periode har antallet klasser økt noe, mens det gjennomsnittlige elevtallet per klasse har økt fra 19,9 til 20,4. Kommunene prioriterer grunnskolesektoren. Kommunene bruker nesten like mye ressurser målt som andel av samlede nettodriftsinntekter på grunnskolesektoren som på pleie- og omsorgssektoren (hhv. om lag 31 og 34 pst.). For 2002 viser foreløpige KOSTRA-tall at kommunene, eksklusive Oslo, i gjennomsnitt brukte i underkant av 57 000 kroner i netto driftsutgifter per elev. Demografi og bosettingsmønster er de viktigste forholdene som påvirker kommunenes ressursinnsats innenfor grunnskolen. I småkommuner ligger antallet elever per klasse mellom 14,0 og 17,4, mens det i mellomstore kommuner ligger mellom 17,9 og 19,2. Antallet elever per klasse er høyest i storbyene.
Antallet mottakere av hjemmetjenester har økt i løpet av perioden 1998-2002, mens antallet beboere på institusjon har gått noe ned. Andelen brukere av hjemmetjenester har vært stabil i perioden 1998-2002. I 2002 var 19,8 pst. av eldre over 67 år brukere av hjemmetjenesten. Andelen brukere av institusjonsplasser 80 år og over var 14,8 pst. i 2002.
Det er klare variasjoner kommunene imellom innen pleie- og omsorgstjenesten. Mindre kommuner har en bedre dekningsgrad for institusjonsplasser enn større kommuner. Videre er det en tendens til at dekningsgraden for institusjonsplassene øker med økende inntekt. Det er også en tendens til at kommuner med høye inntekter bruker mer ressurser per institusjonsplass enn kommuner med lave inntekter.
Også antallet elever i videregående opplæring øker som et resultat av den demografiske utviklingen. Fra 2001 til 2002 økte elevtallet med i overkant av tre pst., mens antallet lærlinger var konstant. Om lag 89 pst. av ungdom fra 16 til 18 år gikk i videregående opplæring. Den laveste dekningsgraden hadde Finnmark og Troms. I 2002 kostet en elevplass i gjennomsnitt 105 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har med interesse merket seg informasjonen om kommunesektorens virksomhet, og har ikke ytterligere merknader.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til følgende flertallsmerknad fra Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det på lik linje med andre områder som er kommunesektorens ansvar, er behov for at det blir rapportert i kommuneproposisjonen om pris, tilgjengelighet og kvalitet på kollektivtrafikken i fylkeskommunene. Transporttjenesten for funksjonshemmede er en viktig del av dette. Flertallet ber Regjeringen legge opp til en slik årlig rapportering."
Flertallet foreslår derfor:
"Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommuneøkonomiproposisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet og pris i fylkeskommunal kollektivtrafikk."
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er statens oppgave å rettlede fylkeskommunene i deres arbeid med å utvikle transportordninger for funksjonshemmede. Disse medlemmer viser til at grunnstønad til transport og stønad til bil dekkes gjennom folketrygden, men at det ikke er noe øremerkede midler til fylkeskommunenes spesialtransportordning for funksjonshemmede, og at fylkeskommunene må dekke sine utgifter til dette innenfor de frie inntektene.
Disse medlemmer er opptatt av at den såkalte TT-ordningen bevares som den avgjørende transportordning den er for funksjonshemmede. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen, på tross av at det ikke er øremerkede midler til fylkeskommunens utgifter til denne ordningen, påser at den fungerer tilfredsstillende for brukerne.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. O. nr. 7 (2002-2003) hvor Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har følgende merknad:
"Komiteen vil fastslå at skoleelever må ha minst like klare rettigheter til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø som voksne arbeidstakere. Komiteen mener at alle elever i Norge skal sikres et skolemiljø og en opplæringssituasjon som er helsemessig forsvarlig, fremmer sosial trygghet og trivsel, og gir gode betingelser for læring."
Disse medlemmer viser også til lovvedtak iverksatt fra 1. april. 2003.
Disse medlemmer vil på bakgrunn av lovendringen be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med oversikt over hvor store kostnader det vil innebære for kommuner og fylkeskommuner å oppruste skoler, slik at den lovfestede individuelle retten til et godt arbeidsmiljø for elever blir gjennomført.