10. Andre omlegginger av inntektssystemet
Departementet varslet i kommuneproposisjonen for 2003 at det med bakgrunn i St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå, ville bli satt i gang et arbeid for å endre kriteriene i inntektssystemet for kommunene for å fange opp variasjoner i utgiftsbehovet knyttet til landbruk og miljøvern. Departementet går inn for å innføre en delkostnadsnøkkel for landbruk og miljøvern i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for kommunene. Delkostnadsnøkkelens vekt vil tilsvare størrelsen på de tidligere innlemmede øremerkede tilskuddene til den kommunale landbruksforvaltningen og til miljøvernledere i kommunene prisomregnet. Miljøvernmidlene vil få en vekt på om lag ¼ i den nye delkostnadsnøkkelen og vil fordeles dels likt mellom kommunene gjennom basiskriteriet og dels etter folketallet i kommunene. Landsbruksmidlene (om lag I av nøkkelen) vil fordeles etter et nytt landbrukskriterium. Landbrukskriteriet er basert på fire bakenforliggende objektive forhold i kommunene; dyrket areal, antall driftsenheter, antall landbrukseiendommer og samlet areal i kommunen.
Regionaltilskudd gis i 2003 til kommuner med skatteinntekt under 110 pst. av landsgjennomsnittet og som har færre enn 3 000 innbyggere. For kommuner som mistet tilskuddet fordi folketallet økte til over 3 000, ble det fra og med i år innført en gradvis nedtrapping av tilskuddet gjennom overgangsordningen som et supplement til bruk av skjønnstilskudd. Ved behandlingen av årets statsbudsjett ønsket kommunalkomiteen utredet en provenynøytral nedtrappingsordning som er folketallsbasert når folketallet overskrider 3 000 innbyggere. Regjeringen foreslår derfor en modell innført fra og med 2004 der:
– kommuner med mellom 3 000 og 3 049 innbyggere får 80 pst. av aktuell sats
– kommuner med mellom 3 050 og 3 099 innbyggere får 60 pst. av aktuell sats
– kommuner med mellom 3 100 og 3 149 innbyggere får 40 pst. av aktuell sats
– kommuner med mellom 3 150 og 3 199 innbyggere får 20 pst. av aktuell sats
– kommuner med 3 200 innbyggere eller mer vil ikke motta regionaltilskudd.
Ordningen vil medføre kostnader som må dekkes inn av kommunene med færre enn 3 000 innbyggere. For enkeltkommuner vil disse endringene også kunne medføre endringer i skjønnstildelingen.
Kommuner som mister regionaltilskuddet på grunn av at skattenivået overstiger 110 pst. av gjennomsnittet, foreslås fortsatt ivaretatt gjennom skjønn.
Konsekvensen av befolkningsvekst og flytting er at kommunene må tilpasse tjenesteytingen til et endret befolkningsgrunnlag. Dette kan medføre tilpasningsproblemer som gir mangler i tjenestetilbudet i perioder med høy vekst eller fraflytting.
Kommunene har både drifts- og kapitalutgifter ved tjenesteproduksjonen, men slik inntektssystemet nå er utformet er det kun driftsutgiftene som kompenseres gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet.
Som varslet i kommuneproposisjonen for 2003 har Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå gjennomført et forprosjekt i 2002 på grunnlag av KOSTRA-data om betydningen av kapitalkostnader og hvordan de bør behandles i inntektssystemet. Etter Kommunal- og regionaldepartementets oppfatning tyder ikke resultatene fra Statistisk sentralbyrås analyser så langt på at det er behov for egne kriterier for kapitalkostnader i inntektssystemet. Det tas sikte på i samarbeid med Statistisk sentralbyrå å gjennomføre en noe mer omfattende analyse. Resultatene fra hovedprosjektet vil bli omtalt i kommuneproposisjonen for 2005.
Samtidig med kommunalproposisjonen legges det fram en melding fra Regjeringen om ressurssituasjonen i grunnopplæringen og en vurdering av finansieringssystemet for grunnskolen (St.meld. nr. 33 (2002-2003)). Det foreslås ingen endringer i finansieringsordningene for kommunal grunnskoleopplæring. Regjeringen la nylig fram en lovproposisjon om endringer i finansieringen av frittstående skoler (Ot.prp. nr. 80 (2002-2003)). Før lovbestemmelsen om omlegging av finansieringen av privatskoler trer i kraft, vil Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet foreta en gjennomgang av utformingen av korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler i utgiftsutjevningen i inntektssystemet. I budsjettproposisjonen for 2004 vil en videre komme tilbake til en eventuell ytterligere heving av trekksatsene for frittstående og statlige skoler.
Regjeringen la 11. april 2003 fram en egen stortingsmelding om barnehagepolitikken (St.meld. nr. 24 (2002-2003)). Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen å innlemme det øremerkede driftstilskuddet til eksisterende plasser i inntektssystemet til kommunene fra 1. januar 2004. I 2004 vil den enkelte kommune motta samme tilskuddsbeløp som med dagens ordning, men midlene fordeles som frie inntekter for kommunene. Fra og med 2005 vil tilskuddet bli fordelt etter en egen delkostnadsnøkkel for barnehager, og tilskuddet vil på vanlig måte over en periode på fem år omfordeles etter objektive kriterier.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandling av Innst. S. nr. 220 (1998-1999) Om kommuneøkonomien 2000 mv. å igangsette et forsøk med innlemming av øremerkede tilskuddsordninger i rammetilskuddet for 20 utvalgte kommuner. Forsøket ble igangsatt 1. januar 2000. 120 kommuner søkte departementet om å få delta i forsøket, og i samarbeid med Statistisk sentralbyrå ble 20 forsøkskommuner og 20 sammenligningskommuner valgt.
Forsøket skal avvikles etter budsjettåret 2003. Forsøkskommunene vil derfor fra 1. januar 2004 få tilskuddene utbetalt som ordinære øremerkede tilskudd.
Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag om innlemming av følgende øremerkede tilskudd i rammetilskuddet i 2004 som inngår i forsøk med rammefinansiering: 221.66 Leirskoleopplæring, 221.67 Kommunale musikk- og kulturskoler, 840.60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak (andelen av tilskuddet som går til incestsentre foreslås fortsatt øremerket) og 856.60 Driftstilskudd til barnehager.
Evalueringen av forsøket som foretas av Telemarksforskning, skal være sluttført 1. januar 2005.
Komiteen viser til at det med bakgrunn i St.prp. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå, ble nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere endringer i kriteriene i inntektssystemet for kommunene, for å fange opp variasjoner i utgiftsbehovet knyttet til landbruk og miljøvern. Komiteen har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet på denne bakgrunn har foreslått å fordele midlene knyttet til landbruk og miljøvern ved hjelp av objektive kriterier i inntektssystemet i en ny delkostnadsnøkkel for landbruk og miljøvern. Videre foreslår departementet at retningslinjene for skjønnsmidler endres, slik at fylkesmennene i tildelingen også bes å vektlegge kommunenes miljømessige utfordringer samt særskilte utfordringer knyttet til landbruk. Komiteen støtter departementets forslag til endring i delkostnadsnøkkelen for landbruk og miljøvern, der hensikten er å oppnå en fordeling som bedre reflekterer kommunenes reelle ressursforbruk til miljøvernoppgaver og tilpasset kommunenes landbruksaktivitet.
Komiteen viser til merknader og forslag under behandlingen av stortingsmeldingene om oppgavefordelingen i 2001 og 2002, jf. Innst. S. nr. 307 (2000-2001) og Innst. S. nr. 268 (2001-2002).
For komiteen har det vært viktig å ivareta de kommuner som får en betydelig reduksjon i inntekten på bakgrunn av at de overskrider 3 000 innbyggere og ikke lenger fyller vilkårene for å få regionaltilskudd. Det vises i den forbindelse til komiteens merknader ved behandling av statsbudsjettet for 2003 (Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003)). Komiteen slutter seg derfor til Kommunal- og regionaldepartementets forslag til modell der det legges opp til en proveny-nøytral trappetrinnsmodell der kommuner med innbyggertall mellom 3 000 og 3 200 får en prosentsats av regionaltilskuddet.
Komiteen er oppmerksom på de utfordringer befolkningsvekst og flytting medfører for kommunene, da det krever omstilling og tilpassing av tjenesteyting som samsvarer til endringene i befolkningsgrunnlaget. Komiteen har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå tar sikte på å gjennomføre en analyse for å kartlegge et eventuelt behov for egne kriterier for kapitalkostnader i inntektssystemet. Komiteen viser til at departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2005.
Komiteen har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet på bakgrunn av Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) Om frittstående skoler og Ot.prp. nr. 80 (2002-2003) Om endringer i finansieringen av frittstående grunnskoler, vil foreta en gjennomgang av trekksatsene for frittstående og statlige skoler og viser til forslag og merknader i Innst. O. nr. 80 (2002-2003) og Innst. O. nr. 127 (2000-2003). Komiteen viser videre til sine merknader under kapittel 20.12.2 og avventer konklusjonen i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2004.
Komiteen viser til avtalen om barnehagepolitikken mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003) og omtale i kapittel 4.2.3.8 foran.