Dokument nr. 8:69 om tydeliggjøring av myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til å unngå rasjonering

Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens oversendelse av Dokument nr. 8:69 (2002-2003) forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til å unngå rasjonering. Representantene fremmer følgende forslag:

• 1. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at energimyndighetene i de nordiske landene i fellesskap samarbeider om tiltak for å sikre den nordiske kraftbalansen og sikre at det frie kraftmarkedet fungerer bedre.

• 2. Stortinget ber Regjeringen sikre at Statnett som systemansvarlig nettselskap har virkemidler som gjør dem i stand til å sikre kraftforsyningen i spesielt kritiske perioder.

• 3. Stortinget ber Regjeringen gjøre nødvendige tiltak for å sikre Statnett mulighet til bygging av bedre kraftutvekslingsmekanismer mot utlandet.

Forslag 1: Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at energimyndighetene i de nordiske landene i fellesskap samarbeider om tiltak for å sikre den nordiske kraftbalansen og sikre at det frie kraftmarkedet fungerer bedre.

Dagens nordiske el-samarbeid er mer konsentrert og fokusert enn det var tidligere. Ulike myndighetsnivå og -organ jobber i dag i større grad parallelt med viktige, men ennå uløste spørsmål for å legge til rette for en mer effektiv, konkurransedyktig, sikker og bærekraftig energiforsyning. Dette er en utvikling Regjeringen er meget positive til. Viktigheten av et mer forpliktende og samordnet nordisk samarbeid innenfor kraftmarkedet ble også foreslått på det nordiske energiministermøte i Haugesund juni 2002.

Dagens situasjon på kraftmarkedet viser at de nordiske landene er blitt mer gjensidig avhengig av hverandre. Norge og Sverige har i betydelig grad vannkraftbaserte kraftsystemer og er ekstra sårbare for svingninger i nedbøren. Dette gjør landene bl.a. avhengig av import fra nabolandene. Min svenske kollega og jeg drøftet den aktuelle kraftsituasjonen på et møte i desember i fjor. Det ble blant annet understreket at all tilgjengelig produksjons- og overføringskapasitet måtte utnyttes i størst mulig utstrekning samt at både bedrifter og husholdninger må benytte de mulighetene de har til fornuftig energisparing. Jeg mener det er viktig å ha et nordisk perspektiv i vurderingen av kraftbalansen.

Mer forpliktende nordisk samarbeid er avgjørende i forhold til spørsmålet om forsyningssikkerhet. Spørsmålet om forsyningssikkerhet, både når det gjelder effekt og energi, har allerede høy prioritet både innenfor NORDEL (samarbeidsorganisasjon til de fem systemansvarlige nettselskapene i Norden), FNER - Forum of Nordic Energy Regulators (samarbeid mellom de nordiske regulatorene for kraftmarkedet) og el-samarbeidet under Nordisk Ministerråd. Som ledd i dette arbeidet vil det medio mai i år bli arrangert et felles nordisk seminar om forsyningssikkerhet, hvor representanter fra departementet, regulatorer, systemoperatører og øvrige aktører i sektoren vil være representert.

Som ledd i å følge opp de erfaringer vi har gjort denne vinteren, vil Regjeringen fortsatt legge vekt på et forpliktende nordisk samarbeid.

Jeg vil også vise til arbeid vedrørende kraftmarkedet som pågår i regi av EU. EU vil blant annet trolig i løpet av året vedta nye regler for kraftmarkedet som også vil legge rammer for den videre utviklingen av det nordiske kraftmarkedet.

Forslag 2: Stortinget ber Regjeringen sikre at Statnett som systemansvarlig nettselskap har virkemidler som gjør dem i stand til å sikre kraftforsyningen i spesielt kritiske perioder.

Statnett er med hjemmel i energiloven tildelt myndighet som systemansvarlig. Systemansvaret skal ut­øves på en samfunnsmessig rasjonell måte. Som system­ansvarlig skal Statnett til en hver tid sikre momentan balanse mellom den samlede produksjon og den samlede bruk av kraft hensett til kraftutvikingen med tilknyttede nabosystemer.

Systemansvarlig skal i størst mulig grad benytte virkemidler som er basert på markedsmessige prinsipper.

Regjeringen vil foreta en gjennomgang av de erfaringer vi har gjort oss i vinter. I denne sammenheng vil det også være aktuelt å vurdere forhold knyttet til utøvelsen av systemansvaret. Konklusjoner vil kunne inngå i stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet som Regjeringen tar sikte på å legge frem for Stortinget før nyttår.

Forslag 3: Stortinget ber Regjeringen gjøre nødvendige tiltak for å sikre Statnett mulighet til bygging av bedre kraftutvekslingsmekanismer mot utlandet.

Statnett har i dag både plikt til og mulighet for å bygge overføringsanlegg for kraft. Statnett har ansvaret for å investere i det sentrale overføringsnettet for kraft, og statsforetaket skal drives etter samfunnsøkonomiske prinsipper, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Del IV for Olje- og energidepartementet og Innst. S. nr. 83 (2001-2002). Dette er også presisert i vedtektene til foretaket. Utenlandsforbindelsene er å regne som en del av det sentrale overføringsnettet. Statnett har i dag en solid økonomi. Foretaket har en egenkapital på om lag 40 pst. og gode lånevilkår i markedet.

Jeg har tillit til at Statnett sitt styre er i stand til å ta de rette investeringsbeslutninger med grunnlag i Statnetts ansvar, slik at det sentrale overføringsnettet for kraft og utenlandsforbindelsene bygges ut på en tilfredsstillende måte. Ved knapphet på overføringskapasitet skal Statnett vurdere ulike alternativ, herunder også systemmessige tiltak. Styret står fritt til å utrede ulike alternativer.

Til slutt vil jeg nevne at dersom Statnett sin økonomiske situasjon skulle være til hinder for å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i overføringsforbindelser for kraft til utlandet, vil jeg være åpen for å vurdere dette nærmere.