Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Kl­ungland og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Hans Seierstad, viser til forslagene som er tatt opp i dokumentet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen har varslet at Stortinget vil få seg forelagt en stortingsmelding om forsyningssikkerhet, og flertallet tar utgangspunkt i at blant annet myndighetsansvar for kraftforsyning og virkemidler for å unngå rasjonering vil bli behandlet i meldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at kraftforsyningen i Norge er underlagt omfattende samfunnsmessig styring, dels gjennom lovverket og hjemfallsretten og dels gjennom et betydelig offentlig eierskap.

Disse medlemmer vil spesielt peke på to grunner som taler for et fortsatt offentlig eierskap i kraftsektoren:

• – Offentlig eierskap bidrar til å sikre en rimelig grad av nasjonalt eierskap. Det er viktig fordi det på den måten sikres at hovedkontorer, beslutninger og andre strategiske funksjoner forblir i Norge. Det er bred politisk enighet om at offentlig eierskap bør brukes for å sikre nasjonal forankring av noen viktige selskaper i Norge.

• – Offentlig eierskap bidrar også til å sikre fellesskapet inntekter fra den ekstra avkastning som er knyttet til eierskap til naturressurser. Dette er begrunnelsen for at staten har betydelige eierandeler til olje- og gassforekomstene og er en begrunnelse for offentlig eierskap til kraftressursene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Dokument nr. 8:114 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Sylvia Brustad, Bjørgulf Froyn og Grethe Fossli, om nasjonalt eierskap i energimarkedet, kapitaltilførsel til Statkraft, behovet for en sak om konkurransesituasjonen i det nordiske energimarkedet og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg. I forslaget understrekes det at vannkraftsektoren er en viktig næring som forvalter norske naturressurser og betydelige økonomiske verdier i kraftanlegg og over-føringsforbindelser. Det understrekes også at kraftforsyningen er en viktig del av samfunnets infrastruktur og sikker tilgang på elektrisk strøm er avgjørende for at vårt samfunn skal fungere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mener Stortinget må være tydelige på at forsyningssikkerhet av kraft til husholdninger og industri er et offentlig ansvar. Disse medlemmer forventer at Stortinget allerede nå gir et tydelig signal til Regjeringen om at den rådende situasjonen på kraftmarkedet, med en stadig svekkelse i kraftbalansen, ikke er akseptabel. Fra flere hold blir det understreket at faren for strømrasjonering til neste vinter er overhengende stor, og at Stortinget av den grunn bør være "føre var". I situasjoner med tørrår, ekstrem kulde og lignende medfører den stramme kraftbalansen at forbrukerne opplever sterke svingninger i prisene og i verste fall mangel på kraft. Dette kan umulig være ønskelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forbrukerne på kort sikt har få muligheter til å tilpasse seg andre energikilder. Dette er i stor grad et resultat av politiske veivalg. En økt fleksibilitet ved økt bruk av naturgass, fyringsolje, fjernvarme og lignende er ønskelig, men vil ta lang tid og krever store investeringer. Denne manglende fleksibiliteten gjør at næringsliv, offentlig organ og private forbrukere blir sterkt skadelidende ved store prissvingninger og strømrasjonering. De samfunnsøkonomiske kostnadene rundt sistnevnte er spesielt store. Det er heller ikke en langsiktig løsning å "frivillig" spare strøm ved å stenge ned kraftintensive bedrifter over lenger tid. Disse medlemmer er bekymret over at stortingsflertallet ikke har akseptert behovet for å bygge ut mer kraft, ved å både vanskeliggjøre bygging av gasskraftverk så vel som bygging av miljøtilpassede vannkraftprosjekt. Strømrasjonering er en spesielt uønsket situasjon, og Stortinget har et ansvar for å legge forholdene til rette for tilstrekkelig kraftproduksjon og et fungerende marked.

Disse medlemmer fremmer derfor forslagene fremsatt i Dokument nr. 8:69 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til skriftlig spørsmål 318 (2002-2003) der statsråd Einar Steensnæs svarte:

"Jeg viser til min tidligere besvarelse på skriftlig spørsmål nr. 286 (2002-2003), hvor jeg bekrefter at Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding for Stortinget som sammenfatter de erfaringer vi gjør i vinter, og som legger fram forslag til eventuelle endringer i politikken.

Foruten en gjennomgang og evaluering av situasjonen som vi opplever i år, vil et hovedtema i meldingen være om hensynet til forsyningssikkerheten kan ivaretas på en bedre måte enn i dag. I denne sammenhengen vil det være naturlig å vurdere tiltak for en sikrere energiforsyning, herunder eventuelle behov for justeringer i lovgivningen. I løpet av denne vinteren har det også vært fokus på en rekke konkrete problemstillinger knyttet til bl.a. forbrukernes situasjon, markedets funksjonsmåte og tiltak for å avhjelpe en anstrengt kraftsituasjon. I meldingen legger jeg også opp til en vurdering av disse spørsmålene.

Jeg ser det som viktig med en rask tilbakemelding til Stortinget. Arbeidet med en del av disse problemstillingene vil imidlertid kreve faglige utredninger. Ut fra dette ser jeg det som realistisk at en melding legges fram for Stortinget innen årsskiftet."

Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument nr. 8:15 (2002-2003) og ber om at spørsmålet om minstekrav til magasinfylling i vannkraftverk blir vurdert i forbindelse med den kommende stortingsmeldinga.