Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Reidun Gravdahl, Martin Kolberg, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, vil fremheve at større globale utfordringer gjør at globale styringsredskap må styrkes. Et sterkt multilateralt samarbeid i regi av FN, men også andre internasjonale institusjoner, er etter komiteens mening helt nødvendig for å håndtere de utfordringene vi står overfor i dagens globaliserte verden. Komiteen vil understreke den unike rollen FN innehar som konfliktløser og fredsskaper i det internasjonale samfunn. Likeså vil komiteen fremheve FNs viktige arbeid med å fremme menneskerettigheter, samt økonomisk og sosial utvikling.

Komiteen mener meldingen gir en god gjennomgang av FNs 57. generalforsamling og de temaene som ble diskutert der. Komiteen har merket seg at kampen mot terrorisme, Irak og forsvar av multilateralisme var viktige tema under generaldebatten på generalforsamlingen.

Komiteen har videre merket seg at det under Generalforsamlingen ble gjennomført et høynivåmøte om NEPAD (New Partnership for Africa’s Development) og at den etterfølgende resolusjonen om NEPAD står fram som en av de viktigste på denne Generalforsamlingen.

Komiteen har merket seg Generalsekretærens bekymring for at vi er i ferd med å komme på etterskudd i oppfølgingen av Tusenårsmålene, og at det særlig er oppfølgingen på det afrikanske kontinentet som har gått for langsomt. Komiteen ser det som viktig at Tusenårsmålene gjennomføres og det er derfor bra at man vil få en femårsgjennomgang på generalforsamlingen 2005.

Komiteen har merket seg at oppfølging av FN-konferansene i Monterrey og Johannesburg sto sentralt. Komiteen ser det som positivt at det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med konkrete anbefalinger om oppfølging av konferanser innen juni 2003.

Komiteen har videre merket seg at General­sekretærens forslag til nye reformtiltak var en av de store sakene på Generalforsamlingen, og at hovedmålet med reformpakken er å sette FN bedre i stand til å følge opp Tusenårstiltakene. Komiteen har også merket seg behovet for å reformere arbeidsmåten i generalforsamlingen, for å gjøre den mer dynamisk og politisk relevant. Komiteen vil understreke betydningen av at FN lykkes i å gjennomføre reformforslagene. En viktig forutsetning for et sterkt FN som arbeider for fred og utvikling, er etter komiteens mening effektiv oppgaveløsning og avbyråkratisering. Samtidig vil komiteen understreke behovet for at FN må sikres nok ressurser til å gjennomføre de mandatene som med­lemsstatene pålegger organisasjonen. Komiteen registrerer at det heller ikke på denne Generalforsamlingen ble tegn til framgang i spørsmålet om reform av Sikkerhetsrådet.

Komiteen vil peke på viktigheten av arbeidet med kvinners rettigheter i FN-regi. Dette gjelder bl.a. spørsmål som vold mot kvinner, handel med kvinner, og kvinners situasjon i væpnede konflikter. Komiteen ser det som positivt at en i år lyktes med å komme frem til enighet om fordømmelse av æresdrap.

Komiteen har merket seg at det i 5. komité ble vedtatt å opprette tre av seks stillinger til sekretariatet i New York for det nye faste forumet for urfolkssaker, som for tiden ledes av tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga.

Komiteen er enig i at det er svært uheldig at FN, på grunn av manglende og for sen innbetaling av medlemslandene sine kontingenter, av og til må låne fra budsjettet til fredsbevarende operasjoner for å kunne dekke gjeld. Dette understreker etter komiteens mening viktigheten av fortsatt å arbeide for å forbedre FNs finansielle situasjon.

Komiteen er tilfreds med at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) nå er kommet på plass og at man fra norsk side fortsatt vil medvirke aktivt til å verne om domstolens integritet. I den sammenheng mener komiteen det er svært viktig å fortsette dialogen med de statene som har innvendinger mot domstolen med sikte på å oppnå så bred oppslutning som mulig om domstolen og dens målsettinger.