Vedlegg 1: Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til forsvarskomiteen, datert 6. mai 2003
Jeg viser til spørsmål fra forsvarskomiteens leder datert 25. april vedrørende investeringsproposisjonen.
Spørsmål nr. 1.
I forbindelse med radarproblemene til de fire kystvaktfartøyene:
a. må ny radar anskaffes, og hvilken totalkostnad vil det da medføre?
Svar:
I 1998 ble det inngått kontrakt med den amerikanske leverandøren EDO for leveranse av systemer for kommando, kontroll og informasjon på kystvaktens fartøyer. Kontraktsvolumet var ca. 250 mill. kr, hvorav luftradaren utgjør ca. 29 mill. kr. Luftradaren benyttes for å skaffe oversikt over luftaktiviteten i et større område rundt fartøyene. Luftradaren setter fartøyene i stand til å identifisere, utføre kontroll med og informere helikoptre og fly i samme område. Under forhold med dårlig vær fungerer ikke radaren tilfredsstillende.
To av fartøyene i Nordkappklassen, KV Senja og KV Andenes, samt det nye skipet KV Svalbard, har fått installert de nye systemene. For KV Nordkapp er installasjonen utsatt inntil eksisterende problemer er løst. KV Nordkapp er derfor pr. i dag operativ med helikopter.
Fartøyenes radar, isolert sett, fungerer i henhold til spesifikasjonen. Det er imidlertid i samspill med øvrige systemer om bord at ytelsen ikke er tilfredsstillende under alle værforhold.
En tverrfaglig arbeidsgruppe arbeider med å finne en midlertidig løsning som medfører at helikopter vil kunne benyttes med færre begrensninger enn i dag. Dette vil medføre økt operativitet, men vil ikke være en fullgod løsning.
For å finne en permanent løsning arbeider de involverte parter for fullt med å løse problemene slik at Kystvakten igjen skal få et system som fungerer fullgodt.
Et sentralt element er den såkalte "Moving Target Indicator" (MTI). Dette er en funksjon som ligger i radaren, og som viser hvor et bevegelig objekt (f.eks. et helikopter) er i forhold til ikke-bevegelige objekter. Dersom man velger å opprettholde kravene som stilles til MTI må det anskaffes ny radar. Dette er krav som stilles til nye radarer. De gamle radarene er ikke underlagt denne typen krav.
De gamle radarene gir ikke bedre ytelse enn de nye, men det stilles ikke like strenge krav til disse. Dette er årsaken til at KV Nordkapp er operativ med helikopter. Det anses derfor ikke som en akseptabel løsning å gå tilbake til de gamle radarene for de øvrige fartøyene.
Det er vanskelig å fastslå totalkostnad for ny radar nå. Det er først nødvendig å utarbeide mer tydelige krav til radarens ytelse. Videre må det gjennomføres en analyse av hvilke alternativer som finnes på markedet. Foruten selve stykkprisen på radarene vil det også påløpe integrasjons- og installasjonskostnader. Sannsynligvis kan en radar tilsvarende den som er tilbudt MTB-prosjektet være tilstrekkelig. Kostnaden for denne vil ligge på ca. 40 mill. kr pr. fartøy.
b. kan "den gamle" SPS 67-radaren nyttes på andre fartøyer/installasjoner?
Svar:
Det er vurdert som lite sannsynlig at det nå foreligger aktuelle bruksalternativer. Dog bemerkes at dersom evalueringen av evt. helikopteroperasjoner på KV-fartøyene konkluderer med at radaren ikke tilfredsstiller kravene, vurderes det i dag som mest nærliggende å beholde den på fartøyene som erstatning for en annen radartype (10 cm navigasjonsradar) som må skiftes ut om ikke alt for lenge.
c. er ca. 29 mill. kr det reelle tapet dersom SPS 67 må avhendes?
Svar:
SPS 67-radarene kostet ca. 29 mill. kr i innkjøp. I tillegg er det påløpt kostnader i forbindelse med installasjon og integrasjon.
Spørsmål nr. 2:
I St.prp. nr. 53 (2002-2003) pkt. 3.3 gis en gjennomgåelse av organisasjonen for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Hva er departementets vurdering av denne organisasjonen og de faser den gjennomgår?
Svar:
Den organisasjon som beskrives i St.prp. nr. 53 (2002-2003) pkt. 3.3 og de faser den gjennomgår, er en direkte oppfølging av de vedtak som Stortinget har fattet, jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001) og St.prp. nr. 55 (1999-2000), samt Innst. S. nr. 232 (2001-2002) og St.prp. nr. 55 (2001-2002) - Gjennomføringsproposisjonen.
Under en slik omstilling av støttevirksomheten vil det ikke være mulig for Forsvaret å redusere driftsutgiftene med minimum 2 milliarder kroner pr. år sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Omleggingen omfatter som kjent en nedbemanning for Forsvaret som helhet på minimum 5000 årsverk, utrangering og avhending av netto 2 millioner kvadratmeter EBA og utrangering og avhending av overflødig materiell.
I løpet av de tre utviklingsfaser som ble etablert for FLO, skal hovedtyngden av Forsvarets støttevirksomhet omstilles fra en forsvarsgrenvis orientering til en prosessbasert orientering for understøttelse av den operative virksomheten og styrkeproduksjonen. En prosessbasert orientering muliggjør en samlet og mer effektiv ressursutnyttelse på tvers av forsvarsgrenene innenfor støttevirksomheten. Fase 3 i FLOs utvilkling er rettet inn mot å styrke helhetstankegangen gjennom horisontal integrasjon, utnyttelse av stordriftsfordeler og fellesforvaltning på tvers av forsvarsgrenene. Gjennom å bygge opp logistikkfunksjonen omkring de prosesser som er felles for forsvarsgrenene, vil det også i større grad enn tilfellet er i dag være mulig å unngå at forsvarsgrenene parallelt utfører oppgaver som utføres som fellesløsninger på en langt mer kostnadseffektiv måte.
De mest sentrale prosessene er forsyning, vedlikehold, anskaffelser, fagmyndighet og drift av IKT-systemer. Forsvarssjefen har med støtte i de utredninger som er gjennomført i FLO, anbefalt at det etableres fire divisjoner for å ivareta disse prosessene, jf. figur 3.2 i St.prp. nr. 53 (2002-2003), og denne organiseringen har departementet sluttet seg til.
Den nye driftsdivisjonen vil omfatte prosessene forsyning og vedlikehold. Den nye materielldivisjonen vil omfatte anskaffelser (materiellinvesteringer) og fagmyndighet. Vedlikeholdsvirksomheten som utføres på høyere linjesnivå/depotnivå i de tre forsvarsgrenene, er foreslått samlet under et eget virksomhetsområde, "tungt vedlikehold". Dette området vil inntil videre bli etablert som en egen divisjon. Vurderinger som er gjennomført av IKT-området har anbefalt en tilknytningsform for FLO/IKT. Imidlertid finner departementet og forsvarssjefen det nødvendig at disse forslagene ses i sammenheng med den øvrige omstillingen i FLO og FMO generelt, herunder i lys av hvilken kjernekompetanse som FMO må beholde, før endelige konklusjoner trekkes.
En organisatorisk mellomløsning innenfor områdene tungt vedlikehold og IKT er vurdert som nødvendig for å sikre at FLO kan løse sin oppgave inntil en endelig avklaring er foretatt i løpet av fase 3. En løsning som holder disse områdene mest mulig samlet, vil også gjøre det lettere å foreta helhetlige vurderinger opp mot Forsvarets fremtidige behov.
Departementet vurderer det som kritisk viktig at tempoet i omstillingen av FLO opprettholdes for at Forsvaret skal kunne realisere vedtatte innsparingsmål. En overgang til en prosessbasert og dermed mer effektiv støttevirksomhet representerer en stor organisatorisk utfordring og krever betydelig med utredningsvirksomhet i omstillingsperioden. Ikke minst gjelder dette arbeidet med å utvikle en helhetlig personelloppsetningsplan for FLO med utgangspunkt i de organisatoriske tiltak som er beskrevet i St.prp. nr. 53 (2002-2003). Samtidig er det avgjørende at tiltak løpende blir iverksatt som sikrer fremdriften mot en ny organisering, selv om dette må gjøres før alle konsekvenser er fullt ut klarlagt. Det var nettopp en slik erkjennelse som lå til grunn for den fasedelte tilnærmingen som Stortinget sluttet seg til.
Den omfattende omstillingen gjør det utfordrende å opprettholde leveringsevnen til Forsvarets logistikkorganisasjon. Samtidig er det avgjørende at organisatoriske tiltak blir gjennomført slik at omstillingen av FLO ikke stanser opp. Departementet anser at faseinndelingen også her bidrar til å skape et riktig tempo i omstillingen av FLO.
Som angitt i St.prp. nr. 53 (2002-2003) gjenstår ubesvarte spørsmål i tilknytning til den videre utvikling av FLO. Departementet anser at dette forhold likevel ikke er til hinder for at vi kan gjennomføre de tiltak som er omtalt for å sikre omstillingstakten i FLO.
Jeg legger samtidig til grunn at den videre utvikling av FLO tas opp i det neste langtidsdokument som vil bli fremlagt første halvår 2004 (LTD 04). I mine retningslinjer for forsvarssjefens militærfaglige utredning har jeg understreket betydningen av å se logistikkvirksomheten i et langsiktig perspektiv. Målsettingen er blant annet å kunne sette nye innsparingsmål for virksomheten. Det videre arbeidet med FLO vil nå berede grunnen for omtalen av logistikkvirksomheten i LTD 04. LTD 04 skal blant annet lede frem til et forslag til strategisk målbilde for FLO år 2005 og 2008.
Spørsmål nr. 3:
Når forventer regjeringen å legge frem en ferdig forhandlet kontrakt angående kjøp og bygging av nye MTB"er?
Svar:
Forhandlingene mellom Forsvaret og Skjold Prime Consortium (SPC), representert ved de tre leverandørene Umoe Mandal, Kongsberg Defence & Aerospace og Armaris, har vært kompliserte og pågått over lang tid. Etter nyttår har forhandlingene hatt hovedfokus på pris og kontraktsvilkår.
Det som gjenstår pr. uke 18 er i hovedsak kontraktens prisbilde. Forsvaret mener på sin side å kunne vise til flere elementer som anses urimelig høyt priset, mens oppfatningen hos SPC ikke uventet er en annen. Forsvaret gjennomførte derfor nye prisforhandlinger med SPC, men lykkes ikke i å oppnå enighet.
Det er i dagens situasjon ikke mulig å angi nøyaktig når kontrakten vil bli fremlagt for godkjenning. Min ambisjon er at prosjektet vil bli fremlagt for godkjenning i vårsesjonen, men det forutsetter at det oppnås enighet tidsnok.