12. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det uttales at kunnskapsgrunnlaget for å anslå kortsiktige og langsiktige økonomiske effekter av satsinger på forebyggingsfeltet er for svakt. Regjeringen vil derfor generelt legge vekt på å styrke kunnskapsgrunnlaget for en sterkere satsing på forebyggende tiltak. Dette vil skje gjennom en bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser innen forvaltningen og gjennom en prioritering av forskning på effekter og tiltakenes kostnad og nytte.
Meldingen varsler også en utvikling av egne ressursmiljøer innen forvaltningen for å ivareta nasjonale satsinger på bl.a. helsekonsekvensutredninger og i forhold til sosiale ulikheter i helse. Økonomiske konsekvenser som måtte følge av disse satsingene i tillegg til interne omprioriteringer, vil Regjeringen komme tilbake til i de årlige budsjettene.
For å bedre kunnskapsgrunnlaget foreslås en økt forskningsinnsats særlig innen områdene kosthold, fysisk aktivitet, kvinners helse, psykisk helse og sosial ulikhet i helse. Det vil dels være aktuelt å vri forskningsinnsatsene mot disse prioriterte områdene, og i tillegg legge opp til en prioritering av disse innenfor den pågående opptrappingen av forskningen innenfor medisin og helse etter St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et veiskille. I tillegg vil Regjeringen styrke kunnskapsoppsummeringen ved omprioritering og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser innen forvaltningen.
På en del områder er det varslet betydelige satsinger, noe som over noe tid vil kreve økt ressursinnsats. Et tilbud til alle skoler om en frukt og grønt-abonnementsordning, vil over tid ha en kostnad på rundt 70 mill. kroner årlig. Også den varslede opptrappingen knyttet til helsestasjoner og skolehelsetjenesten og forslaget om stimuleringsmidler til regionale/lokale partnerskap for folkehelsearbeid, vil Regjeringen komme tilbake til i forbindelse med de årlige budsjettene. Når det gjelder partnerskap, vil Regjeringen samtidig vurdere en annen bruk av eksisterende tilskuddsmidler til dette formålet.
Det varsles også at Regjeringen vil vurdere ytterligere vektlegging av tilretteleggingstiltak for økt fysisk aktivitet, bl.a. innen transport- og idrettspolitikken. Det uttales at prioriteringer og konkrete bevilgninger vil tilpasses budsjettsituasjonen det enkelte år.
Komiteen tar Regjeringens planer om økonomi og administrasjon til etterretning og ber den om å komme tilbake med mer detaljert fremstilling når tiden er inne.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at Regjeringen følger opp tiltakene i St.meld. nr. 16 (2002-2003) gjennom de årlige statsbudsjettene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det ikke vil være mulig å få til en rask og økt satsing på forebyggingsarbeidet i kommuner, fylker og helseforetak uten at det gis økonomisk handlingsrom for slik satsing. Økt innsats i samarbeid med frivillige organisasjoner og særlig idrettsorganisasjonene er heller ikke mulig bare ved en omprioritering av eksisterende midler. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen følge opp meldingens satsingsområder med en økonomisk handlingsplan.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen følge opp tiltakene i St.meld. nr. 16 (2002-2003) og Dokument nr. 8:18 (2002-2003) med en egen økonomisk handlingsplan."
Disse medlemmer vil understreke at det totale samfunnsregnskapet vil ha store fordeler av en økt innsats på rehabiliterings- og forebyggingsfeltet. Et samfunn med mindre sykdom, skader og uførhet gir så store innsparinger at det nå må prioriteres mye sterkere til forebygging, som må kunne sies å være "investering til inntekts ervervelse" både for samfunnet og enkeltmennesket. Etter disse medlemmers mening må det gjelde i utbyggingen av samfunnet når det gjelder bl.a. boligpolitikken, hensynet til skole- og fritidstilbud og samferdselssektoren, og for eksempel også i skatte- og avgiftspolitikken i forhold til hva som gavner og stimulerer til et triveligere og sunnere samfunn.