Stortinget vedtok i Innst. S. nr. 192 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 48 (1999-2000) anskaffelse av fem nye fregatter innenfor en ramme på 14 066 mill. kroner (kroneverdi pr. juni 2000). Prosjektrammen og usikkerhetsavsetningen ga ikke rom for tilpasninger til eventuelle endringer i teknologi og trusselbilde i gjennomføringsperioden for prosjektet (2000-2010). I sin behandling av Innst. S. nr. 207 (1998-1999) uttalte forsvarskomiteen at Stortinget skulle informeres dersom det oppsto usikkerhet knyttet til prosjektets kostnad, fremdrift eller ytelse.

De vedtak som ble fattet på NATO-toppmøtet i Praha vil akselerere utviklingen innen alliansen på de hovedområder hvor man så det nødvendig å øke den militære evnen. Det medfører nye kapasitetskrav til norske styrkebidrag hva gjelder evne til operativt samarbeid og effektivitet i kamp i tillegg til bl.a. kommando-, kommunikasjons- og informasjonsoverlegenhet. Kapasiteter som kan møte de nye kravene er i ulike stadier av utredning og derfor beheftet med en del usikkerhet. Forsvarsdepartementet finner det imidlertid riktig å benytte anledningen til allerede nå å gi en kort beskrivelse av kapasitetene og merbehovene. De prosjekter som er kommet lengst i utredningsprosessen er:

3.1 Satelittkommunikasjon (SATCOM)

SATCOM er nødvendig for å møte nye krav til utveksling av informasjon mellom mobile enheter, og mellom mobile enheter og kommandoorganisasjonen på land, nasjonalt og under internasjonale operasjoner. SATCOM vil også være en bærer for data fra TDL-16 når fartøyene opererer i områder hvor jordbasert kommunikasjon ikke er mulig. Innføring av SATCOM vil bli foreslått finansiert ved en økning av totalrammen for fregattprosjektet.

3.2 Evolved Sea Sparrow Missile (ESSM) - økning av missilets stykkpris

ESSM vil være fartøyenes primære våpen mot lufttrusselen. Utviklingen av ESSM har skjedd gjennom et konsortium som består av de fleste NATO-landene. Ved starten av denne utviklingen i 1995 forpliktet de deltakende nasjonene seg til å anskaffe et visst antall missiler. Grunnet endrede nasjonale forutsetninger i perioden 1995-2002 har flere av landene endret sine anskaffelsesplaner. Dette medfører at stykkprisen for missilet vil kunne øke vesentlig. Innen 2005 må det derfor tas en avgjørelse om hvorvidt Norge skal opprettholde den opprinnelige anskaffelsesplanen (med de ekstrakostnader det vil innebære), eller om det vil bli nødvendig å anskaffe færre missiler. ESSM inngår i den tidligere godkjente rammen for fregattprosjektet. Regjeringen vil komme tilbake til denne saken med en anbefaling på et senere tidspunkt.

3.3 Andre behov under utredning

I tillegg til SATCOM og ESSM er det fremkommet andre mulige behov som befinner seg i en tidlig utredningsfase. Det er derfor på nåværende tidspunkt stor usikkerhet med hensyn til omfang og kostnader. Det er heller ikke avklart om det er behov for å materialisere prosjektene for å oppnå den ønskede operativitet på fregattene, eller om behovene kan gis prioritet i forhold til andre planlagte materiellanskaffelser. De behov som befinner seg i denne utredningsfasen er:

3.4 Etterretningskapasitet

Det vurderes å tilføre Fridtjof Nansen-klasse fregatter en etterretningskapasitet for å møte nye trusler og ivareta oppgaver som bl.a. tiltak mot asymmetrisk krigføring. Dette vil være et viktig bidrag til å kunne beskytte egne og allierte avdelinger gjennom tidlig varsling. Fartøyene vil i et tidlig stadium av byggeprosessen kunne forberedes for senere montering av det spesielle utstyret det vil være behov for.

3.5 Test og verifikasjon

Fregattene skal gjennomgå et omfattende test- og verifikasjonsprogram etter levering. Det er indikasjoner på at dette kan bli noe mer omfattende enn først antatt.

3.6 Initiell utdanning og dokumentasjon

Det er oppstått usikkerhet med hensyn til gjennomføring av den initielle utdanningen som inngår som en del av prosjektet. Det vurderes om kapasiteter må kjøpes eksternt eller om utdanningen i sin helhet kan gjennomføres i Forsvaret som planlagt. Det samme gjelder produksjon av dokumentasjon og utdanningsmateriale.

De forannevnte kapasiteter kan utløse behov for øking av kostnadsrammen for fregattprosjektet.