Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hild­eng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Liv Skaaheim, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, merker seg at Regjeringen i St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett foreslår følgende retningslinjer for trygdeoppgjøret:

"Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.

Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år.

Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling om lag på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntekstutvikling i reguleringsåret, saman med ei vurdering av inntektsutviklinga dei seinaste åra.

Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for offentlege tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntekts­-utviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei seinere åra. Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i LO/NHO-området og for offentlege tilsette og for lønnstakarar i alt baserast mellom anna på materiale om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera."

Komiteen merker seg at dette innebærer at Regjeringen foreslår følgende tillegg til retningslinjene:

"Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntektsutvikling i reguleringsåret, saman med ei vurdering av inntektsutviklinga dei seinaste åra."

Komiteen merker seg at Regjeringen legger opp til at de foreslåtte retningslinjene legges til grunn for gjennomføring av årets oppgjør.

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 272 (2001-2002) om trygdeoppgjøret 2002 fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret. Saken legges frem slik at Stortinget kan vedta eventuelle nye retningslinjer i forkant av trygdeoppgjøret 2003."

Komiteen konstaterer at Regjeringen fastslår at Stortinget er gjort kjent med at Regjeringen tidligere planla at det skulle fremmes en sak om vurdering av retningslinjene for trygdeoppgjøret i mars 2003.

Komiteen konstaterer at Regjeringen likevel velger å legge fram denne vurderingen som del av Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer at Regjeringen dermed ikke følger opp Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 272 (2001-2002) om trygdeoppgjøret 2002.

Flertallet viser til behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), sosialkomiteens innstilling vedrørende statsbudsjettet for 2003, der Stortinget fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at grunnbeløpet i folketrygden minst reguleres i tråd med lønns­utviklingen for yrkesaktive."

Flertallet konstaterer at Regjeringen gjennom sitt forslag til retningslinjer for trygdeoppgjøret ikke har fulgt opp Stortingets vedtak, og at Regjeringen i stedet velger å beholde formuleringen "ei inntektsutvikling om lag på linje med utviklinga for yrkesaktive".

Flertallet fastholder at lønnsutviklingen for pensjonister skal være minst på linje med utviklingen for yrkesaktive, og at retningslinjene skal presisere dette.

Flertallet mener at en underregulering best kan unngås ved at drøftingene tar utgangspunkt i et justert grunnbeløp der siste års differanse mellom forventet og reell lønnsutvikling er etterregulert. Til grunn for beregningen av etterreguleringen legges Det tekniske beregningsutvalgets årlige rapport om grunnlaget for inntektsoppgjøret. Ved drøftingene legges forventet lønnsvekst for alle grupper ("lønnstakere i alt") kommende år til grunn, slik det framkommer i Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Flertallet vektlegger at det er lønnsutviklingen for alle grupper ("lønnstakere i alt") som skal legges til grunn for beregningen, fordi det finnes pensjonister fra alle lønnstakergrupper. Lønnstakere samlet vil også etter flertallets syn bedre speile forventet og reell lønnsutvikling enn om en selektert gruppe velges som sammenligningsgruppe.

Flertallet mener imidlertid at spesielle forhold skal hensyntas. Med "spesielle forhold" menes her en lønnsutvikling for enkeltgrupper som ikke bare skyldes et rent lønnstillegg, men også endrede oppgaver eller endret arbeidstid, og som dermed medfører at en sammenligning av lønnsutviklingen mellom de årene der forutsetningene ble endret, får redusert relevans.

Ved at etterslepet tas inn ved oppstart av drøftingene, vil det i ettertid ikke kunne reises tvil om hvilken del av reguleringen av grunnbeløpet som skyldes etterregulering, og hvilken del som skyldes regulering basert på forventet lønnsvekst.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Retningslinjene for trygdeoppgjøret endres slik at de lyder:

Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.

Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år.

Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling minst på linje med utviklinga for yrkesaktive, korrigert for særlege tilhøve, og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Til grunn for reguleringa skal liggje venta inntektsutvikling for lønnstakarar i alt i reguleringsåret etter justering av grunnbeløpet for avvik mellom venta og reell lønnsauke siste år.

Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for lønnstakarar i alt. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar siste år og i dei seinere åra. Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i alt baserast påmateriale om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera."

Flertallet mener at de av komiteen foreslåtte retningslinjer også skal legges til grunn ved trygdeoppgjøret for 2003, slik at grunnbeløpet justeres for etterslepet fra 2002 til 2003, og flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ved trygdeoppgjøret 2003 legge til grunn retningslinjene slik de er endret ved behandlingen av St.meld. nr. 32 (2002-2003) jf. Innst. S. nr. 223 (2002-2003)."

Flertallet viser også til at Stortinget under behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) gjorde følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen ta igjen etterslepet fra pensjonistoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøret i 2003."

Flertallet legger til grunn at Stortingets vedtak dermed innebærer at det etterslep som i år skal tas igjen før trygdeoppgjøret finner sted, består av to komponenter:

• 1. Den del av etterslepet mellom 2001 og 2002 som ikke ble kompensert ved trygdeoppgjøret i 2002.

• 2. Etterslepet mellom 2002 og 2003 der forventet lønnsvekst i 2002 var 5 prosent.

Flertallet legger til grunn at 0,6 prosent av etterslepet fra 2001 ikke ble tatt inn ved oppgjøret i 2002. Flertallet legger videre til grunn at kostnaden for dette i 2003 er 572 mill. kroner, jf. brev av 26. mai 2003 fra arbeids- og administrasjonsministeren.

Flertallet vil bemerke at dette innebærer full etterregulering av grunnbeløpet minst på linje med lønnsveksten med virkning fra og med 2001 og med retningslinjer som sikrer det samme ved kommende oppgjør.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at denne saken dreier seg om retningslinjene for oppgjøret i 2003 og kommende oppgjør. De nåværende retningslinjene ble vedtatt av Stortinget i 1999 og var i samsvar med Regjeringens forslag, jf. St.meld. nr. 1 (1999-2000). Det er etter disse medlemmers syn retningslinjene som vil være Stortingets viktigste redskap for å legge føringer for de årlige trygdeoppgjørene. Ved de årlige oppgjørene vil Stortinget ta stilling til om retningslinjene er fulgt. Dette er med på å sikre drøftingsinstituttet mellom pensjonistenes organisasjoner og Regjeringen og en naturlig arbeidsdeling mellom storting og regjering.

Disse medlemmer mener at flertallet undergraver drøftingsinstituttet gjennom å i denne saken legge detaljerte instrukser om oppgjøret i 2003. På den måten foregriper stortingsflertallet de drøftingene som skal gjennomføres med pensjonistorganisasjonene. Disse medlemmer er skuffet over at det ikke var mulig å komme frem til en bred politisk enighet om retningslinjene for trygdeoppgjøret. Dette ville ha gitt pensjonistene trygghet og forutsigbarhet i forhold til hvordan den årlige reguleringen skulle foregå.

Erfaringene fra de siste oppgjørene er at spørsmål knyttet til begrepene "om lag på linje med" og hvordan etterslepet skal håndteres, har vært de fremtredende diskusjonstemaene i forbindelse med Stortingets behandling av de årlige trygdeoppgjørene. Disse medlemmer mener derfor at det på dette området er behov for en ytterligere presisering og vil vise til komiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003):

"Komiteen understreker Stortingets uttalte målsetting om at pensjonsnivået skal følge inntektsutviklingen i samfunnet og nødvendigheten av at grunnbeløpet reguleres i takt med dette."

Disse medlemmer vil derfor foreslå at den delen av retningslinjene som er knyttet til reguleringsåret, endres fra: "Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrydpensjon ei inntektsutvikling om lag på linje med utviklinga for yrkesaktive …" til "Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistene med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling på linje med utviklinga for yrkesaktive ...".

Disse medlemmer viser til at dagens retningslinjer ikke omtaler etterregulering ut over at det i bakgrunnsmaterialet skal vises hvordan utviklingen har vært de seneste årene. Disse medlemmer vil derfor vise til Regjeringens forslag i St.meld. nr. 2 (2002-2003) der det foreslås følgende tillegg til retningslinjene:

"Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntektsutvikling i reguleringsåret, saman med ei vurdering av inntektsutviklinga de seinaste åra."

Disse medlemmer mener at det i forbindelse med trygdeforhandlingene også skal tas hensyn til eventuelt etterslep fra regulering av grunnbeløpet året før. Eventuelt etterslep vil fremkomme som avvik mellom faktisk vekst i grunnbeløpet og faktisk lønnsvekst slik det framgår av rapporten til det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, korrigert for spesielle forhold. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Retningslinjene for trygdeoppgjøret endres slik at de lyder:

Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.

Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år.

Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Til grunn for reguleringa skal liggje venta inntektsutvikling for lønnstakarar i alt i reguleringsåret etter justering av grunnbeløp for siste års differanse mellom faktisk vekst i grunnbeløpet og faktisk lønnsvekst. Det skal korrigerast for særlege tilhøve.

Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for lønnstakarar i alt. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive byggjer på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar siste år og i dei seinere åra. Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i alt baserast mellom anna påmateriale om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera."

Disse medlemmer mener at med disse presiseringene i retningslinjene vil Stortinget sikre at pensjonsnivået følger inntektsutviklingen ellers i samfunnet og at det blir lettere for Stortinget å ta stilling til om Regjeringen ved de årlige drøftingene om trygdeoppgjøret har følgt opp Stortingets retningslinjer.

Disse medlemmer mener at de foreslåtte retningslinjer også skal legges til grunn ved trygdeoppgjøret for 2003, men er samtidig innforstått med at oppgjøret for 2003 må forankres i det inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet og erklæringen fra Kontaktutvalget 22. januar 2003 om inntektsoppgjørene i 2003. Det er i samsvar med gjeldende retningslinjers henvisning til det inntektspolitiske opplegget.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2003 (Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003)) ble følgende forslag vedtatt i Stortinget:

"Stortinget ber Regjeringen ta igjen etterslepet fra pensjonsoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøret 2003."

Disse medlemmer viser til at dette vedtaket om å kompensere et etterslep fra 2001-oppgjøret er basert på organisasjonenes framstilling av oppgjøret og protokolltilførselen hvor partene er enige i at organisasjonene la til grunn 4 prosent lønnsvekst fra 2000 til 2001. Dette skyldes at den daværende arbeiderpartiregjeringen valgte å fremskynde drøftingene med pensjonistorganisasjonene slik at disse ikke kjente til Regjeringens anslag om lønnsveksten i Revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer mener at en ikke skal legge opp til en særskilt regulering av folketrygdens grunnbeløp i forkant av årets trygdeoppgjør. Det legges vekt på at pensjonsreguleringen skjer i trygdeoppgjøret - etter drøfting med pensjonistorganisasjonene. Men på grunn av at det er skapt uro omkring dette spørsmålet, finner disse medlemmer å legge til grunn at Regjeringen gir et tillegg i grunnbeløpet i samsvar Stortingets vedtak om å ta igjen etterslepet fra trygdeoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøret. Økningen kommer i tillegg til den ordinære G-reguleringen for 2003 og vil dermed gjøre opp for diskusjonen om etterslep som oppsto som følge av Stoltenberg-regjeringens håndtering av oppgjøret i 2001. På denne måten etableres 2001 som et startår for de nye retningslinjene knyttet til beregningen av etterslepet. Med de endringene som disse medlemmer foreslår i retningslinjene, vil en derfor fra og med 2001 sikre at pensjonistene følger den samme inntektsutviklingen som andre grupper.

Disse medlemmer viser til at inndekningen av trygdeoppgjøret vil skje på vanlig måte gjennom fremleggelse av proposisjon om trygdeoppgjøret og slik at eventuelt behov for tilleggsfinansiering dekkes inn i forbindelse med sluttbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger følgende til grunn for beregning av etterslepet ved årets oppgjør: Ved trygdeoppgjøret i 2001 var forventet lønnsvekst 4 prosent. Trygdeoppgjøret i 2001 innebar en regulering av grunnbeløpet på 4,6 prosent ut fra en antatt lønnsvekst på 4 prosent, slik at resterende 0,6 prosent var en etterregulering for noe av tidligere års etterslep. Den reelle lønnsveksten ble på 4,8 prosent fra 2001 til 2002. Ved trygdeoppgjøret i 2002 ble det så vedtatt en regulering av grunnbeløpet på 5,2 prosent ut fra en forventet lønnsutvikling på 5 prosent. Dette innebar at 0,6 prosent av etterslepet fra 2001 ikke ble tatt inn ved oppgjøret i 2002.

Før årets oppgjør foreligger en lønnsvekst mellom 2002 og 2003 på 5,7 prosent. Regjeringen la ved trygdeoppgjøret i 2002 en forventet lønnsvekst på 5 prosent til grunn (differanse 0,7 prosent).

Etterreguleringen for 2001 baseres på vedtatt grunnbeløp i 2001 som var 51 360 kroner. 0,6 prosent svarer til en etterregulering på 308 kroner.

Ved etterreguleringen for 2002 må først etterregulering for 2001 legges til vedtatt grunnbeløp i 2002 som var 54 170 kroner. Når etterreguleringen for 2001 tas inn, blir justert grunnbeløp for 2002 54 408 kroner (54 170 kroner pluss 308 kroner). Til dette justerte grunnbeløpet legges så en prosentvis etterregulering på 0,7 prosent for 2002 (381 kroner). Denne legges til justert grunnbeløp for 2002 (54 408 kroner), noe som medfører at grunnbeløpet som legges til grunn ved årets drøftinger skal være 54 789 kroner (54 408 kroner pluss 381 kroner).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at det blant norske pensjonister er en forventning om at en vil få etterbetalt den underregulering av grunnbeløpet som fant sted i perioden 2001-2002. Denne underreguleringen er det etter disse medlemmers mening mest naturlig at en etterbetaler så raskt som det er praktisk mulig, slik at underreguleringen blir gjort opp med pensjonistene en gang for alle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

"Grunnbeløpet som legges til grunn som utgangspunkt for trygdeoppgjøret 2003, er 54 789 kroner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet en rekke ganger i forbindelse med bl.a. flere trygdeoppgjør har fremmet forslag om å endre retningslinjene for trygdeoppgjøret slik at grunnbeløpet skal reguleres minst på linje med lønnsutviklingen i samfunnet. Disse medlemmer vil derfor uttrykke sin tilfredshet med at komiteens flertall nå endrer retningslinjene for trygdeoppgjøret i tråd med disse medlemmers ønske.