Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at større endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsnivå når det gjelder spesialisthelsetjenestene, og som berører pasientene bl.a. i forhold til den akuttmedisinske beredskapen, psykiatrien, fødselsomsorgen og ambulansetjenesten, blir forelagt Stortinget til behandling for å ivareta et helhetlig helsetilbud til hele befolkningen ut fra velferdsstatens og helsevesenets grunnleggende verdier."

Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til verdigrunnlaget som lå til grunn da helseforetaksloven ble vedtatt.

Forslagsstillerne framholder som viktige premisser for reformarbeidet i helsesektoren å sikre tilgangen til helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi, at reformen skal ivareta det nasjonale helsevesenet som trygghetsskapende element i samfunnet, og at et velfungerende helsevesen er basert på forståelse og respekt for enkeltindividet.

Det vises til at en gjennomgående problemstilling i reformen er å finne balansen mellom lokal frihet i det enkelte foretak og nødvendig overordnet statlig styring.

Det uttales at det som et av mange prioriterte tiltak innenfor reformen ble vist til behovet for bedre samordning av beredskapsplaner, håndtering av større ulykker og krisesituasjoner.

Det vises til at det fra flertallet i Stortinget som gikk inn for reformen, ble framholdt i debatten 6. juni 2001 at det var viktig å plassere ansvaret hos storting og regjering, og også at man endelig får et redskap der en har mulighet for å unngå et svarteperspill.

Forslagsstillerne mener at forslag om store endringer med bl.a. nedleggelser og sterk økning i privatisering av helsevesenet må være det motsatte av intensjonen om et sterkt og velfungerende offentlig helsevesen. De mener at forslag om innskrenkninger og nedleggelser av lokalsykehus, akuttmedisinsk beredskap, fødselstilbud, psykiatri og ambulansetjeneste skaper usikkerhet bl.a. i forhold til om dette er i tråd med de vedtak og målsettinger som er gjort av Stortinget. Forslagsstillerne mener det er viktig at det øverste folkevalgte organ med ansvar for spesialisthelsetjenestene i landet faktisk foretar beslutninger om de overordnede spørsmål vedrørende større endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsnivå når det gjelder spesialisthelsetjenestene.