IT- og kunnskapssenteret på Fornebu ble etablert med et formål om "å skape et senter av internasjonal betydning som skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye utdanningsfunksjoner i et samspill mellom forskning, utdanning og næring" (Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998), familie-, kultur- og administrasjonskomiteen). Kunnskapsparken på Fornebu er blitt en av de største næringspolitiske enkeltsatsingene i norsk historie. Private eiere har satset 900 mill. kroner, og staten har gjennom SIVA - selskapet for industrivekst - brukt over 400 mill. kroner.

I tillegg til tegn på misforhold mellom Stortingets intensjoner om kunnskapssenteret og de faktiske realiseringene, har det også vært reist kritikk rundt kunnskapsprosjektets egnethet som næringspolitisk virkemiddel. Et IT- og kunnskapssenter som næringspolitisk idé er basert på at ett stort senter for avansert teknologiproduksjon er et godt og riktig grunnlag for fremtidig økonomisk vekst. Utbyggingen var videre fundert i perspektivet om at IT-næringen er et lokomotiv som trekker resten av økonomien med seg, og at det derfor påligger det offentlige å legge forholdene til rette for nye næringer. Senteret ble heller aldri gitt en skikkelig vurdering og plassering innenfor en nasjonal struktur for virkemidler og næringsutvikling.

Det er etter forslagsstillernes mening grunnlag for å hevde at beslutningen om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu skjedde på grunnlag av antakelser om senterets næringspolitiske effekter som hadde begrenset realisme. Sammenhengene mellom forutsetningene for, innholdet i og effekten av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu fremstår derfor som i beste fall uklare.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innen ett år om å fremlegge en uavhengig statusrapport om IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, med vekt på å få en vurdering av om utviklingen av senteret er i tråd med Stortingets intensjon, og analysere prosjektets konsept og dets egnethet som næringspolitisk virkemiddel."