1. Innledning
Innstillingen bygger på St.meld. nr. 32 (2001-2002) Om situasjonen i den norske mobilmarknaden og St.meld. nr. 18 (2002-2003) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 32 (2001-2002) Om situasjonen i den norske mobilmarknaden.
Med bakgrunn i at St.meld. nr. 32 (2001-2002) ikke ble behandlet i Stortinget i vårsesjonen 2002, henvendte samferdselskomiteen seg til Samferdselsdepartementet ved brev 2. oktober 2002 med forespørsel om oppdatering på områder som meldingen omtaler. Av brevet fremgår det at komiteen spesielt ønsket oppdatering i forhold til utbygging og utvikling av UMTS i Norge og i andre sammenlignbare land, og om oppfølging av krav til utbyggingstakt overfor UMTS-konsesjonærene i Norge og evt. vurdering av antall lisenser.
Markeds- og konkurransesituasjonen i det norske mobilmarkedet og Utbygging av UMTS i Norge utgjør hovedtemaene i tilleggsmeldingen. jf. hhv. kapittel 2 og 3.
Etter at St.meld. nr. 32 (2001-2002) ble lagt frem, har departementet videre mottatt en oppsummering fra Post- og teletilsynet av gjennomført høring om fremtidig bruk av frekvensene som benyttes til drift av mobilsystemet NMT 450. I meldingens kapittel 4 blir det gitt en orientering om videre forvaltning av frekvensene i 450 MHz-båndet.
St.meld. nr. 32 (2001-2002) behandlar tema som knyter seg til mobilmarknaden spesielt, og vurderingane er såleis spesifikke for mobilområdet.
Det er departementet sitt mål at Noreg også i framtida skal liggje i front med omsyn til å utvikle og ta i bruk nye tenester og ha låge prisar. Samstundes må vi steg for steg fortsette med bygginga av ein velfungerande og funksjonell mobilmarknad.
I meldinga vert det orientert om synet på konkurransen i den norske mobilmarknaden, og lagt fram forslag til kva tiltak det kan vere aktuelt å setje i verk for å auke denne. Det blir m.a. vist til rapport frå Post- og teletilsynet av januar 2002, der det blir konkludert med at mobilkonkurransen ikkje kan seiast å vere verksam.
Det er vidare orientert om den utbygginga som UMTS-konsesjonærane har gjort hittil. Marknadssituasjonen har endra seg vesentleg sidan tildelinga av desse konsesjonane i desember 2001. Departementet gjer ei nærmare vurdering av rammevilkåra for UMTS-konsesjonærane, og av kva som bør skje med ein ledig konsesjon. Departementet finn det naturleg å sjå UMTS-konsesjonane i samanheng med konkurransesituasjonen og vurderinga av eventuelle tiltak for å betre konkurransen. UMTS-marknaden er framtidas mobilmarknad, og dette må etter departementet si oppfatning naturleg bli tatt omsyn til i dei vurderingane ein gjer omkring noverande og framtidig regulatorisk politikk på mobilområdet.
Konkurransetilhøva i marknaden har ein sentral stilling i telepolitikken. Eit viktig verkemiddel for å nå dei telepolitiske måla er å etablere verksam konkurranse. Dette krev ein bevisst regulatorisk tilnærming og målretta bruk av dei verktøya som ligg i gjeldande regelverk, og som vil ligge i kommande regelverk. Samstundes må ein ta omsyn til at nokre av dei telepolitiske måla på mobilsida ikkje vil følgje av konkurransedynamikken, og at dette kan krevje ei anna regulatorisk tilnærming på nokre områder.
EU har nyleg vedteke den såkalla "telekompakka" der ei rekkje nye direktiv om elektronisk kommunikasjon skal erstatte dei eksisterande direktiva som regulerer telesektoren. Dei nye EU-direktiva skal setjast i verk i norsk rett innan 25. juli 2003, jf. Ot.prp. nr. 58 (2002-2003) Om lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven).
Selv om Regjeringens forslag i St.meld. nr. 32 (2001-2002) til grunnleggende politikk, målsettinger og virkemiddelbruk på mobilområdet i utgangspunktet ligger fast, mener departementet at det med grunnlag i markedsutviklingen på mobilområdet i det drøye halvåret siden meldingen ble lagt frem, likevel er nødvendig å justere noen av de opprinnelige forslagene for å nå de telepolitiske målene.
Tilleggsmeldingen tar ikke opp nye temaer, og slik departementet ser det, vil høringsuttalelsene som er gjengitt i St.meld. nr. 32 (2001-2002) fortsatt være relevante og dekke de temaer som tas opp i St.meld. nr. 18 (2002-2003).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Jan Petter Rasmussen og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans R. Kjæstad og lederen Petter Løvik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Kenneth Svendsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl og fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, registrerer at utbredelsen av mobiltelefoni i Norge er nærmere 80 pst. og at forbruket av mobiltjenester er av de høyeste i internasjonal sammenheng.
Komiteen er enig i departementets ambisjon om at Norge skal ligge i front når det gjelder lave priser og å utvikle og ta i bruk nye tjenester. Utbyggingen av UMTS-nett vil bidra til å frambringe nye mobiltjenester.
Komiteen vil vise til at Stortinget ved flere anledninger har slått fast at virksom konkurranse er en forutsetning for å nå de telepolitiske målsettingene om at hele landet skal ha kvalitativt gode teletjenester til lavest mulig pris.
Komiteen mener at det norske mobilmarkedet skal være innovativt, gi likeverdige og lave priser i hele landet. Et godt utbygd mobilnett er en forutsetning for en god distriktspolitikk.
Komiteen vil peke på den muligheten mobilsektoren gir for å utvikle næringsliv og arbeidsplasser i andre samfunnsområder. Komiteen mener samtidig at det ligger et stort potensial i å skape næringsvirksomhet for bruk i mobilsektoren, både som innholdsleverandør og som "hardware" utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at de viktigste bidragene for å stimulere til en slik næringsutvikling er en stram finanspolitikk og økt satsing på FOU.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at telebransjen må behandles på linje med annet næringsliv. Norge ligger langt framme når det gjelder bruk av IT og tele både i næringslivet og i telemarkedet. Telenæringen har selv mye forsknings- og utvik-lingsaktivitet, og bransjens FOU ligger langt over det som er gjennomsnittet i norsk næringsliv. Dette er fortrinn vi kan bruke til å bygge opp et nytt kunnskapsbasert næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen i meldingen skriver at meldingen bare omhandler mobilsektoren. Disse medlemmer mener at det ikke lenger finnes strenge skiller mellom mobiltelefoni og andre teleområder. I framtiden vil skillene bli borte.
Disse medlemmer vil se utbyggingen av UMTS i en større telepolitisk sammenheng hvor alle typer telefoni inngår. Disse medlemmer finner det derfor nødvendig å presisere at i denne innstillingen vil disse medlemmer også vurdere utbygging av UMTS opp mot andre typer nett for elektronisk kommunikasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg i hovedsak til Regjeringens konklusjoner når det gjelder utviklingen av UMTS (Universal Mobile Telecommunications System) eller "3. generasjons mobiler" ("3G").
Disse medlemmer mener 3G-teknologien vil bli tatt i bruk av et stort antall mennesker relativt raskt etter at nettverkstilgang og 3G-telefoner blir tilgjengelig.
Fordelen med 3G er at mobiltelefonen blir å sammenligne med en nettilkoblet PC, som inneholder internett, e-post, tekstbehandling, grafikk, foto, regneark, kort sagt et apparat med alle de elektroniske tjenestene vi bruker i hverdagen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at det vil vere nødvendig å bruke fleire typar virkemiddel for å sikre heile landet kvalitativt gode teletenester til låg pris. I dei områda av landet der utbygging av nett blir rekna som ulønnsamt, kan det vere nødvendig med statleg medfinansiering av nettutbygginga. Ei slik ordning finst mellom anna i Sverige.
Denne medlemen fremmar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for statleg medfinansiering av nettutbygging i dei områda i landet som ikkje får tilfredsstillande tilbod om teletenester på annan måte."