2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, mener St.meld. nr. 13 (2002-2003) gir en god gjennomgang av Husbankens virksomhet fra 2000 og 2001, og viser at Husbanken er et avgjørende verktøy for å kunne drive en offensiv boligpolitikk. Komiteen viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003), i Innst. S. nr. 95 (2002-2003) og Innst. S. nr. 126 (2002-2003) om forslag til endringer av boligvirkemidlene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at alle skal disponere en god og rimelig bolig i et godt bomiljø. En god boligpolitikk må gå ut på at det bygges nok eieboliger og ikke-kommersielle utleieboliger til at færrest mulig får problemer på det ordinære boligmarkedet og må få bostøtte og boligtilskudd for å kunne skaffe seg et sted å bo.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at årene 1997-2001 har vært preget av høy sysselsetting, lav arbeidsledighet og høy inntektsvekst. Dette har gitt større etterspørsel etter boliger. Årene 2000 og 2001 var særlig preget av sterk vekst i boligbyggingen der Husbanken medvirket i form av lån og tilskudd. Dette flertallet er tilfredse med at Husbanken i denne perioden i større grad enn før har markert seg når det gjelder oppføring av nye boliger i storbyene og andre pressområder. Dette flertallet har merket seg at et annet kjennetegn for perioden er den storstilte utbyggingen av omsorgsboliger og sykehjemsplasser under handlingsplanen for eldreomsorgen.

Dette flertallet er tilfredse med at det i 2000 og 2001 ble satt i gang flere boligtiltak som skal gjøre det lettere for unge og vanskeligstilte å etablere seg i egen eller utleiebolig. Blant annet gjelder dette boligtilskudd til etablering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er spesielt opptatt av å føre en boligpolitikk som gir mulighet for vanskeligstilte å få en bolig. Disse medlemmer mener også at det er viktig å sikre god oppfølging for å mestre en bosituasjon. Disse medlemmer mener også at det er viktig å gi unge med liten egenkapital mulighet til å etablere seg i boligmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Husbanken har en viktig rolle når det gjelder å bidra til boligbygging i distriktene der andre finansieringsmuligheter kan være vanskelig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at Husbanken skal videreføres som en allmenn bank for boligbygging og utbedring, og i tillegg være en bank som lettere bidrar til boligetablering. Husbanken skal også bidra til å finansiere boligbygging i distrikter hvor private banker vegrer seg mot å gi lån. Flertallet har merket seg at Regjeringen har varslet at lån til bygging av nye boliger framover, trolig bare vil gå til de som har spesielle behov. Flertallet mener disse signalene er svært overraskende og at dette vil føre til redusert nybygging, og understreker at færre nye boliger først og fremst vil ramme ungdom og de med økonomiske problemer.

Flertallet viser til at Husbanken, uten rentesubsidiering, kan sikre tilgang på rimelig kreditt til nybygging, ved at staten benytter sin adgang til rimelige innlån til det beste for låntakerne. Husbankens tilbud om oppføringslån bidrar også til sterkere konkurranse i lånemarkedet og til et generelt lavere rentenivå for boliglån.

Flertallet mener Husbanken skal kunne gi lån også til lånsøkere som vanskelig vil kunne få lån i de private bankene også i sentrale strøk. Husbanken skal også med sin spesielle kompetanse bidra til nøktern ressursbruk og god kvalitet i boligbyggingen. Husbanken skal samtidig være et viktig redskap for å kunne drive motkonjunkturpolitikk og sikre at boligbygginga holdes oppe også i nedgangstider.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at St.meld. nr. 13 (2002-2003) omhandler årene 2000-2001 og har merket seg at regjeringen Stoltenbergs boligpolitikk var vellykket på mange områder. Rammene til Husbanken ble økt vesentlig og i 2001 var boligbyggingen den høyeste siden 1980-tallet. Det ble også satt i gang bygging av mange studentboliger, særlig i Oslo. I tillegg var det i perioden 2001-2002 en storstilt utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, tar St.meld. nr. 13 (2002-2003) om verksemda til Den Norske Stats Husbank 2000-2001 til orientering.

Disse medlemmer mener Husbanken er i ferd med å utspille sin rolle som en bank for boligfinansiering i det ordinære boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til at Husbanken ble opprettet i en tid da lånemulighetene var mer utilgjengelig for mange. Dessuten var rentenivået svært gunstig i en årrekke. Dette gjorde Husbanken attraktiv for mange med lave eller vanlige inntekter. Av disse grunner hadde Husbanken den gang en viktig boligpolitisk rolle å spille ved at det var lettere for mange å få lån i Husbanken enn i andre banker. Husbanken var den gang et viktig virkemiddel i den sosiale boligpolitikken som ble ført etter krigen. I dag er den boligsosiale betydningen blitt sterkt redusert. Tilgjengeligheten i det private boliglånemarkedet er blitt vesentlig styrket de senere årene. Dessuten er det heller ikke lenger som tidligere noen umiddelbar rentefordel knyttet til å oppta lån i Husbanken.

Disse medlemmer viser til at en undersøkelse utført av Econ Senter for økonomisk planlegging viser at Husbanken ikke lenger er et avgjørende redskap for nivået på boligbyggingen her i landet.

Disse medlemmer mener derfor at det bør vurderes å omdanne Husbanken fra en generell boligbank til en bank for finansiering av en mer ekstraordinær type boligbygging som det er vanskeligere å finansiere og realisere gjennom det ordinære private bank- og finansieringssystemet.

Disse medlemmer mener et annet alternativ kan være å privatisere Husbanken.

2.2 Låneforvaltningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Husbanken har fått økt sine lånerammer i perioden fra 1996 og frem til i dag, men at en stadig mindre andel av midlene går til boligbygging og en stadig større andel til enkeltindivider til kjøp av brukt bolig. Denne utviklingen er forventet å fortsette i forlengelsen av innføringen av START-lånet fra 1. januar 2003. Flertallet merket seg også at Husbanken gikk tom for utlånsmidler i 2002, med de konsekvenser dette hadde for boligbyggingen. Ifølge Statistisk Sentralbyrå ble boligbyggingen redusert med 11 pst. fra 2001 til 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at Husbankens lånerammer har økt i perioden.

Disse medlemmer er glad for innføringen av Startlånet fra 1. januar 2003. Lånet har erstattet ordningen med Kjøpslån og Etableringslån og vil være en bedre og mer brukervennlig ordning for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Husbankens oppføringslån har finansiert om lag halvparten av nybyggingen etter krigen og har bidratt til å holde takten i boligbyggingen høyere enn hvis markedet alene skulle finansiere boligbyggingen. Etter avskaffingen av rentetrappen i 1996 er betydningen av oppføringslånet redusert, og det offentlige bidrar ikke lenger med subsidiering av boligbygging og lånemottaker. Oppføringslånet er likevel foretrukket av mange boligbyggere fordi det i snitt ligger lavere enn markedsrente, og fordi det gir en opplevd trygghet for den enkelte lånetaker både til kvalitet og til forvaltning. Flertallet viser til at et enstemmig boligutvalg i NOU 2:2002 gikk inn for å videreføre oppføringslånet.

Flertallet mener Husbankens rammer bør utvides for å sikre målet om å igangsette bygging av minst 25000 boliger i året.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng vise til en nylig fremlagt evaluering av oppføringslånet gjennomført av ECON. Evalueringen konkluderer med at Husbankens oppføringslån har liten effekt på hvor mange boliger som bygges. Disse medlemmer konstaterer at bare 5-11 pst. av de husbankfinansierte boligene som inngår i evalueringen, ikke ville blitt oppført uten husbanklån. Dette er boliger til personer som ikke får lån i ordinære banker. Når det gjelder lånets effekt på boligenes kvaliteter, har disse medlemmer merket seg at evalueringen har gitt et mer positivt resultat.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Husbanken har innført en låneutmålingstrapp der låneutmålingen til leiligheter over 85 kvadratmeter reduseres. Etter flertallets oppfatning gjør dette Husbanken mindre attraktiv som finansierer av varierte boområder i storbyene, noe som over tid vil svekke Husbankens betydning for boligbygging i byene. Eksempelvis er det stort behov for familieboliger i flere sentrumsområder i Oslo som har byggekostnader langt over Husbankens låneutmålingsbeløp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg også at en større andel av Husbankens lånekunder enn i lånemarkedet for øvrig benytter seg av fastrentetilbud i stedet for flytende rente, noe som gir større trygghet for stabile utgifte og gjør dem mindre utsatt for rentesvingninger i markedet.

Dette flertallet merker seg at Husbanken i perioden har hatt svært lave tapsavskrivninger.

Komiteen merker seg at Regjeringen kommer tilbake med drøftelse av Husbankens låneforvaltning i forbindelse med den varslede boligmeldingen til høsten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener likevel at det er avgjørende at Husbanken beholder låneforvaltningen innen sin virksomhet. Forvaltningen av lån er en del av Husbankens kjernevirksomhet. Det er gjennom forvaltningen av lån at Husbanken møter sine kunder og har muligheten til å bruke hele spekteret av virkemidler, fra tilskudd til høyere låneutmåling fulgt av kompetanse for å sikre viktige kvaliteter, fra god byplanlegging til effektive og miljøvennlige energiløsninger.

Komiteen ser det som positivt at Husbankens administrasjon i 2000 og 2001 har gjennomført flere effektiviseringstiltak, blant annet at det er satt klare mål for saksbehandlingstid og service. Komiteen har i den forbindelse merket seg at Husbanken gjennom en stor kundeundersøkelse i 2001 fikk svært positive tilbakemeldinger når det gjaldt servicenivået.

2.3 Boligtilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at boligtilskuddet til enkeltpersoner og til utleieboliger avløste rentesubsidiene av lån i 1996. Siden den gangen har boligtilskuddenes betydning minsket fordi den reelle verdien av boligtilskuddet har gått ned, samtidig som prisstigningen både på nye og brukte boliger har vært vesentlig høyere enn annen prisstigning. Prisen på nye boliger steg med 60 pst. mens tilskuddets størrelse steg fra 560 mill. kroner i 1996 til 657 mill. kroner i 2002. I 1996 ble det igangsatt bygging av 1430 utleieboliger, mens tall fra 2001 viser at det bare ble igangsatt bygging av 1045 utleieboliger.

Komiteen viser til at det ifølge NOU 2:2002 finnes minst 7800 bostedsløse i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til at antallet flyktninger som bosettes er for lavt i forhold til behovet og at flere av kommuner melder om mangel på boliger.

Norge skiller seg fra Danmark og Sverige ved at andelen av folk som eier boligen de bor i er høy, og at andelen av ikke-kommersielle utleieboligers andel av leiemarkedet er lav.

Flertallet mener tilskuddene til kjøp og bygging av ikke-kommersielle utleieboliger burde økes vesentlig for å nå et mål om minst 10 pst. ikke-kommersielle utleieboliger av det samlede boligmarkedet.

Flertallet mener at når tilskuddene til eldreplanen nå fases ut, må tilskuddene til boligbygging i stedet rettes inn mot bygging av boliger for unge og vanskeligstilte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det er store forskjeller mellom boligmarkedet i Norge og de andre nordiske landene. Det vises til at det norske boligmarkedet har en langt større grad av eierboliger enn for eksempel det svenske, og at det har vært bred støtte til denne politikken siden andre verdenskrig. Disse medlemmer er også av den oppfatning at denne politikken har vært svært vellykket, og tilrettelegging for at flest mulig kan eie sin bolig bør være hovedstrategien i boligmarkedet også i fremtiden.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har utvidet "Prosjekt bostedsløse" til å gjelde de syv største byene, og at frivillige organisasjoner nå også skal involveres. Disse medlemmer er av den oppfatning at "Prosjekt bostedsløse" er et viktig tiltak for å utvikle en nasjonal strategi for bekjempelse av bostedsløshet.

Disse medlemmer vil påpeke at boligtilskuddet er et viktig virkemiddel for at også de aller mest vanskeligstilte på boligmarkedet skal få en rimelig og nøktern bolig.

Disse medlemmer vil vise til at i forbindelse med Handlingsplan mot fattigdom foreslo Regjeringen å styrke oppfølgingen av bostedsløse gjennom bolig- og oppfølgingsopplegg. Disse medlemmer vil også vise til at tilskudd til boliger til bostedsløse har topp-prioritet innenfor ordningen med boligtilskudd.

Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med den varslede boligmeldingen til høsten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at tilskuddene til kvalitet og byfornying i perioden er blitt redusert. Dette innebærer blant annet at tilskudd til energisparende løsninger som varmepumper er blitt fjernet. Flertallet mener at det å bruke markedsmekanismer ved å gi kvalitetstilskudd til utbyggere som velger energibesparende og andre miljøvennlige løsninger, er meget effektivt samfunnsøkonomisk sett. Det er atskillig bedre og billigere å planlegge og bygge miljøvennlige løsninger enn å installere slike i etterkant. Det er flertallets oppfatning at det er viktig for Husbanken å ha tilskudd til byfornyelse og opprustning av bomiljøer.

Komiteen viser for øvrig til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

2.4 Bostøtte

Komiteen merker seg at utgiftene til bostøtte øker. Komiteen ser dette både som et utslag av at flere grupper kommer inn under bostøtten og at flere har behov for bostøtte som følge av den høye prisstigning i eie- og leiemarkedet og økte økonomiske forskjeller mellom husholdningene.

Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 95 (2002-2003) og Innst. S. nr. 126 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser også til at Regjeringen i høst la frem en stortingsmelding om bekjempelse av fattigdom. I denne meldingen fikk boligspørsmål en sentral plass. Styrking av bostøtten og oppfølging av personer med særlige boproblem er blant de sentrale tiltakene i handlingsplanen. Disse medlemmer vil særlig påpeke at det er i de to siste statsbudsjettene at bostøtten har økt både i antall mottakere, ved at 5000 barnefamilier har fått rett til støtte, og beløp per mottaker, ved en generell økning og en økning i støtten til lys og varme.

Disse medlemmer vil påpeke at dette står i sterk kontrast til regjeringen Stoltenberg som i 2001 foreslo å fjerne sjablonen for lys og varme, samt foreslo en null­økning i bostøtten i statsbudsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet også i budsjettet for 2002 gikk inn for å øke utgiftstaket for bostøtten med 5000 kroner, samt å beholde sjablonbeløpet for lys og varme i boutgiftene.

2.5 Boligsosiale handlingsplaner

Komiteen merker seg at tilskuddene til utarbeidelse av boligsosiale handlingsplaner har fungert etter intensjonen. Gjennom utarbeidelse av slike planer har både den enkelte kommune og staten ved Husbanken fått god oversikt over det samlede økonomiske behovet for å nå den enkelte kommunes boligpolitiske mål. Komiteen mener utfordringen nå ligger hos regjering og Storting for å stille tilstrekkelige midler til rådighet for å nå planene som nå er utarbeidet.

Komiteen vil komme tilbake til alle sider ved Husbankens virksomhet og forslag for å nå de boligpolitiske målene i forbindelse med behandlingen av Regjeringens varslede boligmelding høsten 2003.