Olje- og energidepartementet fremmer i meldingen Regjeringens helhetlige strategi for bruk av gass.

Regjeringen ser det som viktig å legge til rette for:

• – at naturgass i større grad tas i bruk til innenlands verdiskapning

• – at det etableres rammebetingelser som gjør det mulig å realisere gasskraftverk med CO2-håndtering

• – økt satsing på hydrogen

• – styrket innsats for sterkere grad av kraftoverføring fra land til petroleumsvirksomheten.

Det er i meldingen gitt en gjennomgang av blant annet egenskapene ved naturgass og utviklingen i Europa knyttet til bruk av ulike energibærere. En vesentlig andel av gassen fra norsk sokkel føres i dag til ilandføringsstedene Kårstø og Kollsnes, hvor gassen blir videre behandlet i prosessanlegg. Her skilles de tyngre eller våte komponentene ut slik at man får en tørrgass, som tilsvarer salgsproduktet naturgass.

Mange land i Europa fører i dag en aktiv politikk for å fremme bruk av naturgass. Direkte tilskudd og subsidier har vært vanlig, og mange land benytter i denne sammenheng avgiftspolitikken aktivt.

Status og planer

Det meste av gassen som produseres på norsk sokkel, eksporteres til kontinentet og Storbritannia, kun små volumer brukes innenlands. På grunn av vanskelig topografi, lav befolkningstetthet og spredt industri har det ikke vært lønnsomt å foreta en større utbygging av omfattende transportsystemer for naturgass innenlands.

Naturgass benyttes i dag til en rekke formål i tilknytning til de eksisterende ilandføringsstedene, og det er økende interesse i Norge for ytterligere bruk av naturgass. Både ved dagens ilandføringssteder og i tilknytning til mulige fremtidige ilandføringssteder har ulike aktører mange planer om ulike typer gassanvendelse.

Kårstø

Kårstø var det første stedet hvor naturgass ble ilandført i Norge. Fra 1985 har rikgass fra blant annet feltene Statfjord, Snorre, Gullfaks og Veslefrikk samt kondensat fra Sleipner blitt behandlet i prosessanlegget på Kårstø. Senere har også gass fra Åsgard, Norne, Heidrun og Draugen i Norskehavet blitt ilandført på Kårstø gjennom rørledningen Åsgard Transport.

Fra Kårstø-anlegget eksporteres tørrgass til kontinentet i rørledninger, og i 2001 ble det eksportert ca. 13 mrd. Sm3 tørrgass fra Kårstø. Fra oktober 2000 har etan blitt solgt som et separat produkt fra Kårstø, og etananlegget har i dag en produksjonskapasitet på 620 000 tonn etan årlig. Etan fra Kårstø fraktes med skip til petrokjemisk industri i Bamble og Stenungsund.

Naturkraft AS har fått konsesjon for bygging av et gasskraftverk på Kårstø. I henhold til den gitte konsesjonen er det lagt opp til en produksjon på ca. 3 TWh per år. Forventet gassforbruk er om lag 500 mill. Sm3. Det er usikkert når endelig investeringsbeslutning vil bli fattet.

Gasnor ASA har på Snurrevarden på Kårstø koblet seg på Statpipe II-ledningen og distribuerer naturgass til kunder på Karmøy og i Haugesund. All bruk av tung­olje i området som dekkes av gassnettet er erstattet med naturgass, og de totale leveransene er ca. 40 mill. Sm3 (ca. 400 GWh). Gasnor startet i 2002 byggingen av et småskala LNG-anlegg på Karmøy, og det viktigste markedet for LNG vil være som drivstoff til ferger, supplybåter, hurtigbåter og til kystflåten. Det er også en rekke andre planer om økt utnyttelse av naturgass på Haugalandet.

Tjeldbergodden

Tjeldbergodden ble etablert som gassregion gjennom ilandføringen av gass fra Heidrun-feltet. Metanolfabrikken representerer den første bruken av naturgass i industriell produksjon i Norge og er den viktigste avtakeren av gass i Norge. Årlig brukes det om lag 670 mill. Sm3 gass i metanolfabrikken, som gir en produksjon på 830 000 tonn metanol. Anlegget er verdens 5. største, og Europas største metanolfabrikk. Om lag 15 pst. av Europas forbruk av metanol produseres her.

LNG-anlegget på Tjeldbergodden er det første og foreløpig det eneste i Norge. Årlig produseres rundt 12 000 tonn LNG på Tjeldbergodden. I tillegg er det etablert en luftgassfabrikk (Skandinavias største) på Tjeldbergodden. Produksjon av bioproteiner basert på naturgass, samt et industriområde beregnet på småskala gassbasert industri/næringsvirksomhet, er også etablert her.

Kollsnes

Gassanlegget på Kollsnes ble satt i drift i 1996, som en integrert del av utbyggingen av Trollfeltet. CNG-anlegget muliggjør leveranser til Bergensregionen, og det er igangsatt flere gassrelaterte prosjekter i næringsparken Naturgass Vest, blant annet bygging av et LNG-anlegg på Kollsnes. Gassen benyttes først og fremst til kjøretøy og fyrsentraler, og det er satt i gang prosjekt med gassdrevne busser i Bergen.

Naturgass Vest har inngått intensjonsavtaler om leveranser av LNG til ferger, supplyskip og industri på Vestlandet, og LNG planlegges distribuert fra Kollsnes Næringspark med skip. Utslippene av NOx på de nye skipene vil bli kuttet med 85 pst. i forhold til supply­skip med konvensjonell dieseldrift. Naturgass Vest ser for seg at omsatt gassvolum kan øke fra om lag 8 mill. Sm3 i dag til rundt 60 - 70 mill. Sm3 etter 2005.

På Kollsnes blir gassen fra Troll tørket og eksportert til terminaler i Emden, Zeebrugge og Dunkerque gjennom rørledningssystemene i Nordsjøen. Kollsnes har kapasitet til å prosessere 100 mill. Sm3 gass per dag, og det eksporteres om lag 25 mrd. Sm3 gass i året fra Troll. Fra 2004 vil Kollsnes også prosessere gassen fra Kvitebjørnfeltet. Kapasiteten blir da 125 mill. Sm3 per dag. Kollsnes er dermed et av de største gassbehandlingsanleggene i verden. Etableringen av anlegget innebærer at naturgass også er blitt tilgjengelig for bruksformål i området.

Melkøya

Gass fra Snøhvit-feltet i Barentshavet skal ilandføres på Melkøya ved Hammerfest, som er under bygging. Gassen skal kjøles ned til LNG og vil bli transportert videre til kundene. Ifølge utbyggingsplanene vil feltet starte produksjon i 2006. Fra LNG-anlegget på Melkøya skal store volumer LNG skipes ut til kjøpere i Spania og USA.

Andre områder

Det er i tillegg betydelig aktivitet knyttet til utbygging av infrastruktur for gass rundt om i landet, og i flere områder vurderes en LNG-løsning parallelt som et alternativ.

• – I Bergensområdet bygges lavtrykks distribusjonsnett for gass.

• – I Stavangerområdet er det besluttet å legge en gassrørledning fra Kårstø til Nord-Jæren.

• – I Trondheimsområdet arbeides med planer for et gassfyrt kraftvarmeverk på Skogn. Planer om en gassrørledning fra Tjeldbergodden til Skogn ble utsatt i 2002.

• – I Grenland benyttes i dag store volumer våtgass i prosessindustrien, og det arbeides for å få tilført større våtgassvolumer samt tørrgass til Grenlandsområdet.

Det er i meldingen tatt inn en presentasjon av:

• – naturgass og miljø

• – naturgass i transportsektoren

• – gass og industri

• – gass i stasjonær energiforsyning

• – juridiske rammer for gassrør

• – økonomiske rammer for direkte bruk av naturgass.

Miljøvennlig gassteknologi - gasskraft med CO2-håndtering

Regjeringen har som mål å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere gasskraftverk med CO2-håndtering. Det vises til en rekke årsaker til at det er viktig at det i Norge arbeides med å realisere gasskraftverk med CO2-håndtering:

• – De vil gi vesentlig lavere utslipp av klimagasser enn konvensjonelle gasskraftverk.

• – Det synes å være geologiske muligheter for lagring av CO2 i reservoarer på kontinentalsokkelen, og på sikt også muligheter for salg av CO2 til trykkstøtte offshore.

• – Å utvikle gasskraft med CO2-håndtering, kan gi norsk elektrisitetsproduksjon et teknologisk forsprang.

• – Etablering av slik virksomhet og infrastruktur for CO2 vil kunne gi synergieffekter og danne grunnlag for annen gassbasert virksomhet.

Et viktig mål for Regjeringens strategi vil være å bidra til mer kostnadseffektive løsninger for gasskraftverk med CO2-håndtering. Det finnes i dag teknologier som gjør det mulig å skille ut CO2 i forbindelse med produksjon av gasskraft, men dette gir store merkostnader sammenlignet med konvensjonelle gasskraftverk.

Det vises i meldingen til Gassteknologiutvalgets innstilling NOU 2002:7 Gassteknologi, miljø og verdiskapning, som anbefalte at det legges en langsiktig strategi til grunn for utvikling og realisering av kommersielle gasskraftverk med CO2-håndtering.

Regjeringen ønsker en raskere framdrift for realiseringen av gasskraftverk med CO2-håndtering enn det Gassteknologiutvalget la til grunn. Regjeringen ser satsingen på gasskraft med CO2-håndtering som et hovedelement i en tilrettelegging for miljøvennlig bruk av gass i Norge. Regjeringen vil basere en strategi for realisering av gasskraftverk med CO2-håndtering på følgende elementer:

• a) Statlig tilskudd til teknologi- og produktutvikling.

• b) Investeringsstøtte til gasskraftverk med CO2-håndtering.

• c) Etablering av et statlig innovasjonsselskap.

• d) Utredning av statlig deltakelse i utvikling og drift av infrastruktur for CO2. Tilrettelegging for å bruke CO2 til trykkstøtte.

Regjeringen vil legge til rette for en ordning med sikte på å gi investeringsstøtte til fullskala gasskraftverk med CO2-håndtering fra 2006. En forutsetning for dette må være at et prosjekt som støttes ville vært bedriftsøkonomisk lønnsomt uten CO2-håndtering.

Regjeringen vil opprette et statlig innovasjonsselskap som skal ivareta statens forvaltningsoppgaver knyttet til satsingen på miljøvennlig gasskraftteknologi. Selskapet vil bli sikret fullmakter som gjør at det kan inngå forpliktende avtaler om støtte til aktuelle prosjekter innen avtalte rammer. Innovasjonsselskapet, som forutsettes å bli en liten organisasjon, foreslås lokalisert til Grenland - fra 1. jan. 2005.

Det vises i meldingen til at Oljedirektoratet har igangsatt studier i tre felt for å avdekke potensialet for økt oljeutvinning ved bruk av CO2 til trykkstøtte. Regjeringen vil gi arbeidet med å fullføre kartleggingen av potensialet for økt oljeutvinning samt mulighetene for deponering, høy prioritet. Regjeringen vil utrede statlig engasjement i utvikling og drift av infrastruktur for CO2 og tilrettelegging for deponering og økt oljeutvinning gjennom bruk av CO2 til trykkstøtte.

Den norske satsingen på gasskraftverk med CO2-håndtering må ses i sammenheng med det internasjonale arbeidet som pågår, som for eksempel gjennom CCP-prosjektet (CO2 Capture Project). Dette representerer det første felles program hvor de store selskapene med insentiver til å redusere CO2-utslippene knyttet til egen virksomhet, samler seg om et felles program.

Det er i meldingen presentert foreløpige resultater fra CCP-prosjektet.

Bruk av hydrogen til energiformål

I Norge representerer naturgassen i årene framover en naturlig kilde for storskala hydrogenproduksjon, og innenlandsk foredling av naturgass til hydrogen vil kunne gi et verdifullt bidrag til norsk verdiskapning. Dette forutsetter imidlertid at det blir mer lønnsomt å produsere hydrogen for eksport fremfor å eksportere naturgassen direkte.

Regjeringen vil øke satsingen på hydrogen og legge til rette for etablering av et større nasjonalt hydrogenprogram, som skal bidra til kompetansebygging for en videre utvikling av hydrogenteknologier i Norge. Deltakelse i internasjonal forskning og utvikling vil være særlig viktig på dette området.

Kraftoverføring fra land til petroleums- virksom­heten

Regjeringen mener det er viktig med en mer effektiv og miljøvennlig energiforsyning til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, og en sterkere grad av kraftoverføring fra land vil være sentralt. Dette må ses i sammenheng med realiseringen av gasskraftverk med CO2-håndtering, som vil ivareta både sikkerheten i kraftforsyningen og bidra til at miljøeffektene kan bli større enn ved alternativ kraftproduksjon i det nordiske og europeiske kraftmarkedet.

Regjeringen ser positivt på at aktørene på kontinentalsokkelen arbeider aktivt med konkrete prosjekter for overføring av kraft fra land. Regjeringen viser til at hovedregelen for finansiering av slike prosjekter fortsatt må være at forbruksradialer først og fremst bekostes av den aktuelle forbruker.

Et grønt sertifikatmarked

Et pliktig grønt sertifikatmarked er et virkemiddel som skal stimulere til økt bruk av utvalgte typer fornybar energi (grønn energi). Produsenter av grønn energi blir tildelt sertifikater for den mengde grønn energi de leverer inn i markedet. Tilstrekkelig etterspørsel etter sertifikater skapes ved å pålegge forbrukere å kjøpe sertifikater tilsvarende en viss andel av sin energibruk. Salg av sertifikatene gir produsentene en ekstra inntekt i tillegg til inntekten de får gjennom det ordinære energisalget. Internasjonalt er grønne sertifikatmarkeder i hovedsak avgrenset til utvalgte typer fornybar elektrisitet.

Etter departementets vurdering vil et sertifikatmarked for elektrisitet neppe kunne fungere etter hensikten dersom det legges opp til kun et nasjonalt sertifikatmarked i Norge. Departementet frykter blant annet at det i et slikt marked vil bli store prissvingninger og liten forutsigbarhet for aktørene. Lange overgangsordninger vil trolig være nødvendig, dette vil redusere de gode effektivitetsegenskapene til sertifikatmarkedet.

Departementet har fått utredet mulighetene for å lage et felles sertifikatmarked for varme og el. Det legges vekt på at et sertifikatsystem som også omfatter varme, ikke vil være forenlig med et fremtidig internasjonalt sertifikatmarked for fornybar el. i Europa. Departementet anser derfor et separat nasjonalt sertifikatmarked for grønn varme som uaktuelt.

Departementet legger vekt på at de viktigste effektivitetsgevinstene først vil bli realisert når det er etablert en bredere internasjonal handel med grønne sertifikater. En omlegging av virkemiddelbruken nå, med etablering av et nasjonalt pliktig sertifikatmarked, ville ha betydd tre omfattende endringer i rammebetingelsene i løpet av få år. Først etableringen av Enova SF, deretter et nasjonalt marked, og til slutt en større tilpasning til et mulig internasjonalt marked.

Departementet har vurdert muligheten for å etablere et system med grønn sertifikathandel tilpasset nordiske forhold. Det legges imidlertid til grunn at det er samarbeidet gjennom medlemskapet i EU som vil være avgjørende for utviklingen i Danmark, Finland og Sverige. Departementet har vurdert EUs direktiv 2001/77/EF om fremme av elektrisitet basert på fornybare energikilder i det indre elektrisitetsmarked i en slik sammenheng. Det kreves avklaringer med EU-kommisjonen før Regjeringen kan ta endelig stilling til direktivet og dermed også spørsmålet om deltagelse i et eventuelt internasjonalt sertifikatmarked.

Departementet er positiv til etableringen av et internasjonalt sertifikatmarked for fornybar el. og mener at Norge bør delta i et slikt marked. Et internasjonalt sertifikatmarked vil føre til like rammer for fornybar elproduksjon i et konkurranseutsatt kraftmarked. Departementet vil derfor arbeide videre for å etablere et sertifikatsystem som kan tilpasses et pliktig internasjonalt sertifikatmarked.