Vedlegg 1: Brev fra Fiskeridepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 14. januar 2003
Jeg viser til brev fra Næringskomiteen av 13. desember f.å., hvor det bes om Fiskeridepartementets vurdering av forslaget fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Hallgeir H. Langeland, Heidi Sørensen og Åsa Elvik om å forvalte kongekrabben som en uønsket introdusert art.
Jeg har følgende kommentarer til de fire punktene i forslaget:
1. Stortinget ber Regjeringen innføre et forvaltningsmål for kongekrabbe om å holde bestanden så langt nede som mulig. En utbredningsgrense for kongekrabben i Norge må være midlertidig og kun etableres som et ledd i et slikt forvaltningsmål. En slik grense må vurderes både nordover, sydover og vestover.
Siden kongekrabben første gang ble behandlet som en egen sak av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon under den 21. sesjon høsten 1992, har den hittil blitt betraktet som en norsk-russisk fellesbestand og forvaltes derfor i henhold til beskatningsprinsipper som er omforent mellom Norge og Russland. Ettersom kongekrabbeforvaltningen er en integrert del av den bilaterale fiskeriavtalen med Russland, vil det kunne få svært uheldige konsekvenser hvis Norge skulle begynne å forvalte kongekrabben unilateralt før vi har blitt enige med Russland om at de to land kan forvalte kongekrabben hver for seg i sine respektive soner, eller i deler av sine respektive soner. En forutsetning for endret forvaltning er m.a.o. at dette skjer i enighet med Russland.
Ett utgangspunkt for forskningsfangsten siden 1994 og for dagens forvaltning har også vært at kongekrabben kunne bli en viktig økonomisk ressurs, noe den også har blitt. Førstehånds-verdien av fjorårets fangst er anslått til å være ca. 31,5 millioner kroner, og med 127 deltagende fartøy vil dette gi en gjennomsnittlig inntekt på ca. kr. 250.000,- pr. fartøy. Utfra foreløpige beregninger tilsvarer dette beløpet omtrent en fjerdedel av førstehåndsverdien til de samme fartøyenes samlede fiskemuligheter av torsk, hyse og sei i fjor, dersom disse hadde utnyttet sine kvoter fullt ut. Når kongekrabbekvoten fordobles til 200.000 dyr i år er det dessuten rimelig å anta at det samme vil skje med førstehåndsverdien.
Fiskeridepartementet har i sin forvaltning lagt vekt på å sikre at vi ikke fisker ut den delen av bestanden som har en kommersiell verdi, ettersom norske fiskere i så fall kun vil stå igjen med problemene knyttet til bifangst av småkrabbe. En strategi som går ut på å holde bestanden så langt nede som mulig vil ikke utnytte det verdiskapningspotensialet som utnyttelse av denne ressursen representerer. Dette basert på en klar forskningsfaglig vurdering av at det ikke vil være mulig å totalutrydde kongekrabben i norske farvann.
Når det gjelder spørsmålet om grense for kongekrabbens utbredelse, vil jeg vise til mitt svar på forslagets pkt. 3.
2. Stortinget ber Regjeringen bedre den økologiske kunnskapen om kongekrabben ved å snarest etablere et dedikert 10-årsprosjekt for overvåking av kongekrabben som introdusert art.
Fiskerimyndighetene har i lengre tid sett alvorlig på problematikken knyttet til kongekrabben som introdusert art. Allerede høsten 1999 la vi føringer for spesiell forskningsinnsats på kongekrabbens innvirkning på det marine miljøet gjennom Forskningsrådets MARE-program 2001-2004. Dette har bl.a. resultert i et overvåkningsprosjekt for studier av krabbens effekter på den naturlig hjemmehørende bunnfauna i Troms og Finnmark.
Videre vil vi øke forskningsinnsatsen kraftig i 2003. Havforskningsinstituttet har derfor fått i oppdrag å utarbeide et større program for forskning og overvåking av konsekvensene av kongekrabbens inntreden i våre farvann. Programforslaget skal etter planen være klart innen utløpet av inneværende måned. Som ledd i dette har vi satt av nesten fem millioner kroner på statsbudsjettet for inneværende år for å sette i gang mer omfattende forskning på dette området, hvilket er et betydelig forskningsløft. Man tar også sikte på å prioritere slik forskning i årene fremover. Hvilke deler av den fremtidige forskningssatsningen som vil ha et mer kortsiktig perspektiv, og hvilke deler som vil ha et mer langsiktig perspektiv er det imidlertid ennå for tidlig å si noe om.
Også i forhold til Russland har vi blitt enige om å utvide forskningen på dette området. I den forbindelse kan det nevnes at Norge og Russland under 31. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i november i fjor, ble enige om at det skal arrangeres et eget symposium i Norge med fokus på introduserte arter i løpet av første halvår 2003.
3. Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette tiltak som fjerner eller holder kongekrabbe-bestanden nede i de områder hvor kongekrabben er uønsket. Tiltakene må vurderes utfra hvilke økologiske, økonomiske og sosiale konsekvenser de kan få. Et effektivt tiltak vil være fritt fiske etter kongekrabbe, tiltak som også skal vurderes er fangstpremie og fri omsetning av krabbefisket. Stortinget ber Regjeringen i forvaltningsforhandlingene med Russland arbeide for en forvaltnings-praksis basert på kongekrabben som en introdusert art med fangstkvoter store nok til å kunne forvalte den som uønsket i Norge.
Under 31. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i november i fjor ga norsk side uttrykk for sin bekymring over spredningen av kongekrabben vestover fra krabbens kjerneområder i Barentshavet, og møtte forståelse på russisk side for dette. Norge og Russland ble derfor enige om å gi forskere fra begge land "i oppdrag å utarbeide et vitenskapelig grunnlag for etablering av en vestlig grense for krabbens utbredelse og utarbeide forslag til mulige tiltak for å begrense videre utbredelse til områder vest for denne grensen", jf. protokollens artikkel 9. Dette arbeidet starter i forbindelse med det årlige norsk-russiske forskermøtet i mars d.å.
Vi tar sikte på at dette arbeidet skal gi oss et godt grunnlag for å fastsette en vestgrense for fellesforvaltningen, og dermed også gjøre norske myndigheter i stand til å iverksette effektive tiltak mot videre utbredelse av kongekrabben. Når en endelig vestgrense er satt, vil dette også gi norske myndigheter mulighet til å begrense kongekrabbens nordlige og sydlige utbredelse vest for denne grensen, jf. pkt. 1 i forslaget.
Både fritt fiske, fangstpremie og fri omsetning kan være blant tiltakene som det er naturlig å vurdere i en slik sammenheng, men foreløpig er det for tidlig å gå nærmere inn på dette. Når forslag til mulige tiltak foreligger etter anbefalinger fra norske og russiske forskere, vil det også kunne være naturlig å vurdere hvilke økologiske, økonomiske og sosiale effekter disse kan få, i den grad dette er mulig.
Forøvrig viser jeg til det som er skrevet under pkt. 1.
4. Stortinget ber Regjeringen arbeide for at Russland ikke gjennomfører utsettelsen av blåkrabbe eller andre fremmede arter i Barentshavet.
Da ryktet om et russisk prosjekt for å sette ut blåkrabbe i Barentshavet kom ut i form av et russisk presseoppslag i slutten av januar i 2002, foretok norske myndigheter nærmere undersøkelser for å få avklart hvorvidt disse ryktene medførte riktighet. Man fikk da opplyst fra det russiske havforskningsinstituttet i Murmansk, PINRO, at dette var en helt uaktuell problemstilling. Man fikk heller ikke signaler fra sentrale russiske fiskerimyndigheter som skulle indikere noe annet. Da Fiskeridepartementet mottok brevet fra Næringskomiteen 13. desember f.å., foretok man en ny spørrerunde på russisk side med samme resultat.
Fra norsk side har vi dessuten ingen grunn til å tro at russiske myndigheter ville iverksatt et slikt prosjekt uten først å konsultere norske myndigheter og uten å forholde seg til det internasjonale regelverket som i dag foreligger på området.