Dok. nr. 8: 46 (2002-2003)

Jeg viser til udatert brev frå justiskomiteen, mottatt her 27. januar 2003, hvor komiteen ber om departementets syn på forslagene i dok. nr. 8:45 (2002-2003) og dok. nr. 8:46 (2002-2003). I brevet her vil jeg kommentere forslaget i dok. nr. 8:46. Forslaget i dok. nr. 8:45 vil bli behandlet i et eget brev.

Utviklingen med økt bruk av vold og trusler mot politifolk og deres familier er bekymringsfull og må tas alvorlig. Også andre av aktørene i straffesaker, som vitner og dommere, er mer utsatt for vold og trusler nå enn før. Departementet har derfor i flere år arbeidet med tiltak for å motvirke denne formen for kriminalitet. Blant annet har departementet foreslått en rekke lovendringer:

• – I 2000 ble det på bakgrunn av forslag i Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) vedtatt en ny § 132 a i straffeloven om skjerpet straff for den som utøver vold eller trusler mv. mot aktørene i straffesaker. Straffebudet skal blant annet verne ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Samtidig ble det vedtatt nye regler som åpner for anonym vitneførsel. Samtidig ble adgangen for politivitner og andre vitner i en straffesak til å unnlate å oppgi hvor de bor eller arbeider utvidet.

• – Justisdepartementet fremmet i Ot.prp. nr. 117 (2001-2002) forslag til endring i politiloven om bruk av fiktiv identitet. Forslaget ble vedtatt ved lov 20. desember 2002 nr. 107. Fiktiv identitet vil blant annet kunne gis til polititjenestemenn og andre i deres husstand som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet

• – I Ot.prp. nr. 24 (2002-2003) har departementet fremmet forslag til endringer i straffeloven om begrensninger i adgangen til dokumentinnsyn og bevisførsel. Et hovedformål er å øke vernet mot bruk av vold og trusler overfor aktører i straffesaker.

• – Departementet sendte i desember 2002 på høring forslag til lovtiltak for å bekjempe organisert kriminalitet, hvor det blant annet foreslås straffeskjerpelse for alle typer av organisert kriminalitet. Økte strafferammer vil også utvide adgangen til å bruke utradisjonelle etterforskningsmetoder.

I november 2001 nedsatte Justisdepartementet en arbeidsgruppe under ledelse av Politidirektoratet som skulle se på tiltak for å beskytte vitner og andre aktører i strafferettspleien mot trusler og represalier. Arbeidsgruppen fremsatte forslag til beskyttelsestiltak i sin rapport som ble avlevert i mai 2002. Justisdepartementet besluttet at arbeidsgruppens forslag skulle iverksettes med umiddelbar virkning så langt det var praktisk mulig og at de skulle få status som nasjonale retningslinjer for vitnebeskyttelse.

Departementet har også tatt initiativ til et nordisk samarbeid om vitnebeskyttelse. I mars 2002 ble det avholdt et nordisk møte i Oslo om samarbeid om vitnebeskyttelse. Samtlige nordiske land var representert på dette møtet, som ble arrangert av Politidirektoratet. Samarbeidet videreføres nå av de nordiske rikspolitisjefene.

Justisdepartementet arbeider for tiden med forslag til en ny straffelov på bakgrunn av Straffelovkommisjonens forslag i NOU 2002:4 Ny straffelov. Utredningen er på høring med frist 1. mars 2003.1 arbeidet med ny straffelov vil også strafferammene for drap, voldsforbrytelser og trusler bli vurdert. En viktig del av Straffelovkommisjonens mandat var å vurdere hvor strengt de forskjellige lovbruddene skal behandles. Det ble fremhevet i mandatet at de ulike straffebudene må veies mot hverandre når strafferammene skal fastsettes. På denne bakgrunnen bør det i tiden fremover bare settes i gang arbeid med å endre strafferammer i enkeltstående straffebud i dagens straffelov hvis det er et påtrengende behov for det. Som det også fremheves i begrunnelsen for forslaget i dok. nr. 8:46, er dagens strafferammer for vold og trusler mot politiet vide. Noe påtrengende behov for å endre rammene før arbeidet med en ny straffelov er avsluttet, kan jeg ikke se at det er.

Norsk strafferett åpner ikke for å idømme fengsel på livstid. Dagens lengstestraff er fengsel i 21 år. Da Straffelovkommisjonens forslag ble sendt på høring, ba departementet om høringsinstansenes syn på om lengstestraffen for visse svært alvorlige forbrytelser bør heves til 30 år.

På denne bakgrunnen bør de spørsmålene som er tatt opp i dok. nr. 8:46, vurderes i forbindelse med arbeidet med ny straffelov og ikke som en særskilt sak nå.