Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, frå Høgre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Tone Løwe, frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og frå Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til Dokument nr. 8:52 (2002-2003) frå stortingsrepresentantane Bendiks H. Arnesen, Reidar Sandal, Asmund Kristoffersen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Komiteen har merka seg at Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Norges Råfisklag og Norske Sjømatbedrifters Landsforening har stødd forslaget. Komiteen har også merka seg at styret i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Industri og Eksport har gått mot forslaget.

Komiteen har merka seg at store delar av fiskerinæringa er i ein vanskeleg situasjon i dag. Lågare førstehands- og marknadsprisar, høg kronekurs og rente, usikker råstofftilgang, nedgang i torskebestanden, ma­rknadstilhøve osb. er tilhøve som gir utfordringar i alle ledd i næringa.

Komiteen meiner norsk fiskeindustri står overfor store utfordringar i åra som kjem. Mange har peika på at industrien treng ei omstilling mellom anna mot ei sterkare satsing på ferskt råstoff. Komiteen meiner det er eit mål for Noreg å auke vidareforedlingsgraden av norske fiskeressursar.

Det har i den offentlege debatten rundt Dokument nr. 8:52 (2002-2003) blitt peikt på at denne typen kortsiktige tiltak ikkje er det norsk fiskeindustri treng, men at ein er nøydt til å gjere meir langsiktige grep. Komiteen er samd i at utfordringane for norsk fiskeforedlingsindustri er mange,

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, har vidare merka seg at ei rekke fiskemottak og filetanlegg langs kysten har gått konkurs, mista kjøpetillatinga eller blitt stengde av kontrollverket. Fleirtalet meiner det er grunn for styresmaktene til å overvåke situasjonen i næringa nøye. Det har i den offentlege debatten blitt etterlyst ei meir aktiv haldning til norsk fiskeforedlingsindustri.

Fleirtalet ber Regjeringa ta initiativ til ei større drøfting med alle impliserte partar om kva tiltak som kan betre forholda.

Fleirtalet meiner likevel ikkje at behovet for ein meir langsiktig strategi hindrar høvet til å gjere kortsiktige grep når behovet er til stades. Fleirtalet ønskjer difor at intensjonen i Dokument nr. 8:52 (2002-2003) blir ivaretatt.

Dei fiskeripolitiske målsetjingane (busetjing, arbeidsplassar, berekraft og lønsemd) er innbyrdes avhengige av kvarandre. Fleirtalet viser til at fiskerinæringa er ei delvis politisk regulert næring. Fleirtalet ønskjer å presisere at fiskerinæringa er ei næring som medverkar vesentleg til Noregs eksportinntekter, og at næringa i dag ikkje er subsidiert. Fiskeforedlingsindustrien medverkar til verdiskaping og busetjing langs kysten, men utviklinga går i dag i feil retning. Fleirtalet har merka seg dei mange konsekvensane av at fiskeforedlingsverksemder langs kysten blir lagde ned.

Fleirtalet meiner det er problematisk om den generelle situasjonen i fiskerinæringa og utfordringar i bankvesenet gjer at garantikrava blir høgare enn kva som elles ville ha vore tilfelle.

Fleirtalet fremjar på denne bakgrunnen følgjande forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringa innføre ei ordning med statleg garanti i fiskerinæringa. Ordninga skal administrerast av SND. SND får høve til å gi inntil 50 pst. garanti.

• 2. Garantiramma skal setjast til kr 200 000 000. Kr 50 000 000 vert løyvd over SND sitt tapsfond, kap. 2420/55.

• 3. Ordninga tek til å gjelde straks."

Fleirtalet presiserer at ordninga skal vere geografisk uavgrensa, og at garantiar berre skal gjevast til kredittverdige verksemder. Fleirtalet viser til at statsråd Svein Ludvigsen i brev til komiteen datert 14. februar 2003 (lagt ved innstillinga) skriv:

"Departementet kan ikke umiddelbart se at forslaget skulle være problematisk i forhold til Protokoll 9, men tar forbehold om at det eventuelt må tas kontakt med Europakommisjonen for nærmere avklaring."

Fleirtalet er av den oppfatning at forslaget ikkje er i strid med EØS-avtala, og ber Regjeringa gjere nødvendige avklaringar i så måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes synspunkt i deres beskrivelse av den vanskelige situasjonen store deler av den norske fiskeindustrien befinner seg i. Samtidig må det understrekes hvor sammensatt bakgrunnen for denne situasjonen er med sterk kronekurs, høyt rentenivå og generelt høyere produksjonskostnader enn hos konkurrenter i andre land. Dette kombinert med økt konkurranse om råstoffet og et lite kjøpevillig marked gjør at mange aktører er i en vanskelig situasjon. Dette vil for enkelte gi seg utslag i manglende likviditet og midlertidig kjøpestopp.

Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at en av de grunnleggende årsakene til dagens vanskelige situasjon i fiskeindustrien er at det ikke er samsvar mellom tilgjengelig råstoffmengde og kapasitet i industrien. En konsekvens av dette er at industrien har for lite råstoff tilgjengelig for å oppnå en lønnsom produksjon. Disse medlemmer er av den oppfatning at dersom man skal få industrien opp på fote igjen, må kapasiteten tilpasses og råstoffet spres mest mulig ut over året for å gi en jevnere produksjon. Disse medlemmer er også av den oppfatning at dersom vi skal forutsette at kreditt gis de bedrifter som er kredittverdige, men som likevel ikke oppnår lån i private banker, vil dette være en inkonsistens i seg selv. Det vil da kunne fremkomme som om det er usikkerhet forbundet med i hvilken grad en videreføring av virksomheten i det hele tatt vil bidra til en positiv inntjening for bedriften. Nødvendige garantiordninger for fiskeindustrien må først og fremst gis av våre kredittinstitusjoner. Disse medlemmer mener derfor dette kun vil fremstå som en kortsiktig løsning som ikke vil bidra til å løse de langsiktige utfordringene næringen står overfor.

Disse medlemmer viser også til at næringen ikke entydig omfavner forslaget om etablering av driftskreditt fordi den vanskelige situasjonen i stedet bør brukes til å strukturere næringen. Det vil også være usikkerhet rundt hvilke utilsiktede konsekvenser en slik ordning vil kunne få i tillegg til at ytterligere driftskreditt vil kunne øke næringens gjeldsbelastning ytterligere. Dette medfører at tiltak som bidrar til ytterligere overfiske ikke nødvendigvis vil bidra til bedret lønnsomhet.

Disse medlemmer er også av den oppfatning at en slik ordning det her er snakk om vil kunne være konkurransevridende overfor de bedrifter som ikke har behov for støtte og overfor EU-markedet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise forslagene i Dokument nr. 8:52 (2002-2003) om etablering av statlig garanti for driftskreditt til fiskerinæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at krisen i fiskerinæringen viser at dagens politikk overfor fiskerinæringen inneholder store mangler. Den krisen som nå er innen fiskeriindustrien må påkalle oppmerksomhet fra politisk hold og fremkalle nye politiske løsninger som fører til at Norge kan beholde noe av fiskeriindustrien som fortsatt er igjen. Etter disse medlemmers oppfatning bidrar dagens regime med råfisklov og deltakerlov til å svekke råvaretilgangen til industrien. Disse medlemmer mener derfor at både råfiskloven og deltakerloven må liberaliseres. Det må derfor vurderes om industrien bør få tilgang på konsesjoner, slik at den enkelte bedrift får kontroll på egen råvaretilgang. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om å vurdere dette under behandlingen av den pågående krisen og under gjennomgang av lovgivningen på fiskeriområdet.