Behandlingen av Dokument 8:21 (2002-2003)

Jeg viser til brev av 30. januar 2003. Skipsfartsspørsmål har vært oppe til behandling i Stortinget en rekke ganger de senere år, men da hovedsakelig tilknyttet støtteordninger for sjøfolk. Det er nå ca syv år siden Stortinget fikk forelagt en egen stortingsmelding om skipsfart, og jeg mener vi har behov for en bred gjennomgang av næringens utfordringer og de veivalg vi står overfor.

Skipsfart og de maritime næringer utgjør en viktig del av norsk næringsliv, og har også en viktig rolle i verdenshandelen som et miljøvennlig transportalternativ. I tillegg til at skipsfarten møter en økende etterspørsel fra verdenshandelen, ser stadig flere regioner at nærskipsfart demper presset på annen infrastruktur. Både EU og USA er i gang med å etablere særlige programmer for å vri større deler av transporten fra land til sjø.

Den norskkontrollerte flåten er verdens tredje største, noe som gir norske myndigheter en særlig rolle i det internasjonale arbeidet med miljø og sikkerhet til sjøs. Det er videre et mål at de pågående WTO-forhandlinger skal resultere i åpnere markeder for norsk skipsfart. Norsk skipsfartspolitikk er derfor forankret i arbeidet for felles og forpliktende internasjonale rammebetingelser, med særlig vekt på FNs organer (IMO, ILO mfl.).

Gjennom 2002 har arbeidet for bedre beskyttelse mot terror hatt særlig oppmerksomhet, og IMO vedtok i desember en rekke nye tiltak for skip, last og havner. ILO forventes å følge opp dette arbeidet i 2003. I EU har arbeidet med bedre sikkerhet til sjøs som følge av Erika-ulykken, fått ny oppmerksomhet etter Prestige-ulykken. Dette har resultert i en rekke nye forslag, særlig knyttet til tankfart. Dette arbeidet har stor relevans for Norge både gjennom betydning for den norske flåten, så vel som sikkerhet langs kysten.

Som andre deler av norsk næringsliv møter skipsfarten en økende konkurranse også innen for EØS-området, både om arbeidskraft, kompetanse og kapital. EU har videre åpnet for at medlemsland kan etablere særlige støtteordninger for skipsfarten gjennom egne skatte- og avgiftsordninger, så vel som ulike støtteordninger for sjøfolk. For norske rederier gjelder bla en egen tonnasjeskatteordning. For norske sjøfolk gjelder en egen refusjonsordning, i tillegg til en nettolønnsordning for fergerederiene i utenriksfart. I forhold til fremtidig behov for maritim kompetanse kan det være grunnlag for å gjennomgå både maritim utdanning, tilgang på lærlingplasser med mer. Vedrørende de forhold som omtales i Dokument 8:21 (2002-2003) om norske sjøfolks konkurranseevne, vil meldingen gi en bred omtale av disse spørsmål.

Strukturen i fraktefartøyflåten er fragmentert og med gjennomgående lav inntjening, og innen offshorenæringen skaper et lavere aktivitetsnivå på norsk sokkel nye utfordringer. Begge disse sektorene er utsatt for en økende konkurranse, hovedsakelig innen EØS-området. Den planlagte utvidelsen av EØS-området vil også kunne påvirke konkurransesituasjonen for norsk skipsfart.

I forhold til arbeidsforhold for sjøfolk har Stortinget tidligere bedt om at Regjeringen gjennomgår virkeområdet for sjømannsloven i forhold til arbeidsmiljøloven, for de sjøfolkene som skattemessig ikke hører inn under sjømannsfradraget. Videre har representanter for fiskeriflåten vært opptatt av konkurranseforholdene mellom fiskeriflåten og handelsflåten når det gjelder maritim kompetanse.

Et overordnet spørsmål innen skipsfart og relaterte næringer er hvordan verdiskaping i denne konkurranseutsatte næringen vil utvikle seg over tid. Gitt et høyt norsk kostnadsnivå for faglært arbeidskraft er det viktig at kunnskapsinnholdet i produkter og tjenester økes, ut fra en forventning om at dette også øker produktiviteten per arbeidstime. Høy forsknings- og utviklingsinnsats, sammen med svært god markedskunnskap, er avgjørende faktorer for å oppnå dette. I dette perspektivet er en tilrettelegging for kunnskapsdrevet næringsutvikling og innovasjon viktig for å sikre skipsfartsnæringens konkurranseevne over tid.

I arbeidet med stortingsmeldingen onn skipsfart ønsker jeg å involvere næringens organisasjoner, så vel som andre relevante fagmiljøer. Jeg legger opp til at meldingen fremmes for Stortinget våren 2004.